Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Målgruppen for samtaleverktøyet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Målgruppen for samtaleverktøyet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Målgruppen for samtaleverktøyet er barn 2-9 år og deres familier/foresatte. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig at både skole og hjem bidrar til at barn får en oppvekst som fremmer god helse. Vi lever i en tid hvor det er enkelt å være i lite aktivitet og mange sitter stille. Samtidig er usunn mat og drikke i mye større grad mer tilgjengelig enn tidligere. Regelmessig fysisk aktivitet, et sunt kosthold og normal vektutvikling er viktig med tanke på å forebygge kreft og andre livsstilssykdommer.

2 SAMTALEVERKTØYET Innholdet i verktøyet bygger på offisielle anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet. Når man snakker om samtaleverktøyet kan det være fint å vise frem plansjene (bildene) i verktøyet for å illustrere. Målgruppe for illustrasjoner og innhold er barn i alderen 2-9 år, samt deres foresatte. Det kan også egne seg for eldre barn; undervisning i grupper og på foreldremøter. Samtaleverktøyet består av en oversiktsplansje, 15 temaplansjer og to veiledere for helsesøster og annet fagpersonell. Bildene i verktøyet har lite tekst for å gjøre språk og leseferdigheter til en liten barriere. Er utviklet til bruk på 2 og 4- års kontrollen og skolestartundersøkelsen (6 åringer) som helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennomfører.

3 UTELEK Bevegelse og lek er viktig for barn.
Når voksne er tilstede skaper det trygghet og mestring hos barn. Ute kan barna boltre seg fritt, leken blir mer kreativ, samtidig som motorikken utvikles gjennom lek i natur og variert terreng. Lek er en viktig del av det å være barn. Bildet viser en voksen sammen med flere barn på en lekeplass. Å mestre egen kropp gir økt velvære og økt selvtillit, og i barneårene skjer mye læring gjennom aktiv bruk av kroppen. Den beste garantien for at barn er i aktivitet er at de er ute. Tips: Utforsk nærmiljøet sammen. Ved å sette av tid til dette kan det bidra til at både voksne og barn blir kjent med aktivitetstilbudene i nærmiljøet. Mange aktiviteter er gratis og krever lite utstyr. Lek sammen med barna og stimuler barnet til å utforske motorikken. Det at foreldre eller andre voksne er til stede skaper trygghet og mestring hos barnet. Delta i leken med barna. Sørg derfor for at kvalitetstiden ute med barna ikke blir forstyrret av telefonen.

4 TRANSPORT Aktiv transport bør være en viktig del av
hverdagsaktiviteten, så lenge veien er trygg. Samarbeid om følgeordninger gjør at barna kan være i aktivitet i stedet for å kjøres. Transport er en hverdagsaktivitet: Bildet viser en familie som går og bruker sparkesykkel til og fra barnehagen eller butikken. Tema: • Å gå/sparke/sykle til og fra barnehage/butikk ulike eksempler. Foreldre og andre voksne kan samarbeide om følgeordninger • Foreldre er viktige rollemodeller, og bør hjelpe barna til å være regelmessig aktive hver dag. • Tips: – La bilen stå. Ta heller sykkelen eller gå.

5 MATLAGING Å lage mat sammen er en sosial aktivitet for barn og voksne.
Når barn er med på å lage maten og får lukte og smake underveis, blir de mer positive til ny mat. Husk at det er viktig med håndvask og god kjøkkenhygiene. Bildet viser barn og voksne som lager mat sammen, og gir anledning til å snakke om hvordan barn kan delta i matlagingen. Tema: • Matlaging er en sosial aktivitet hvor barn og voksne kan samarbeide. Det gir en god opplevelse for både voksne og barn. • Barn er ofte nysgjerrige på ny mat, men kan også være skeptiske til det de ikke har smakt tidligere. Smakssansen er hele tiden under utvikling, og barn kan ha behov for å prøve nye matvarer opp til ti ganger før de liker det. • At barn er med på å lage maten og får lukte og smake underveis, gjør at de blir mer positive til å smake på nye matvarer. • Det er viktig med håndvask og god kjøkkenhygiene. • Barn og unge som får være med på å lage sine egne matretter er ofte stolte over det de selv har laget og synes også det smaker godt. • Tips: – La barna være med på handletur, i valg av matvarer og i matlagingen. – La barna smake på nye matvarer flere ganger.

6 MÅLTID Det er viktig at voksne spiser sammen med barna og legger til rette for et hyggelig måltid. Måltidet er en fin læringsarena for gode kostholdsvaner og måltidsrutiner. Hvor mye mat et barn trenger er varierende, men god måltidsrytme er viktig for alle. Middagen er et viktig måltid i løpet av dagen. Bildet viser gode matvarevalg, og middagen som sosialt samlingspunkt. Tema: • Det er viktig at foreldre og/eller andre voksne spiser sammen med barna og legger til rette for et hyggelig måltid • Voksne er forbilder for barn, så kostholdsvaner og måltidsrutiner er viktige, og middagen er en fin læringsarena. – La ikke måltidet bli forstyrret av mobilbruk. – La barnet spise med eget bestikk og drikke fra kopp. – Ta dere god tid ved måltidene slik at barna får tilstrekkelig tid til å spise. Det er anbefalt å sette av minimum 30 minutter til hvert måltid. • Hvor mye mat et barn trenger varierer etter aktivitetsnivå og alder, men en god måltidsrytme er viktig for alle. Barn spiser mindre porsjoner enn voksne, og trenger derfor mat ofte. • For barn i førskolealder kan 5-6 måltider per dag være passe, for større barn kan 4-5 måltider være nok. Middagen kan settes sammen på mange ulike måter, og med utgangspunkt i tallerkenmodellen sikres et fullverdig måltid. Vann fra springen er den beste tørstedrikken og passer også til middagsmåltidet. – Fisk anbefales som middag minst to dager i uka. – Server frukt, bær eller grønnsaker som forfriskning etter middag. – Saft og brus inneholder mye sukker og bør derfor spares til spesielle anledninger.

7 Døgnrytme Det er de voksnes ansvar å legge til rette for en god døgnrytme. Barn trenger: regelmessige måltider lek og bevegelse hvile i løpet av et døgn. mer søvn enn voksne. Det er viktig med leggerutiner Bildet illustrerer et barns døgnrytme og gir eksempler på hvordan døgnet kan deles inn i måltider, aktivitet, hvile og søvn. Dette kan være en god innledning til å snakke om familiens mat- og aktivitetsvaner. En gjennomgang av døgnrytmen kan brukes til å snakke om hvordan familien organiserer både hverdager og helger med hensyn til søvn, mat og fysisk aktivitet. Det kan være et utgangspunkt for å finne ut hva som fungerer bra og hva som eventuelt er utfordrende. Voksne er viktige rollemodeller.

8 TALLERKENMODELLEN Tallerkenmodellen viser hvordan et måltid kan settes sammen av ulike matvaregrupper Velger du mat fra alle de tre matvaregruppene til hver måltid så får kroppen det den trenger av energi og næring Bruk modellen så sikrer du fullverdige måltider Variasjon og balanse Tallerkenmodellen kan hjelpe deg sette sammen sunne måltider. Se for deg at du deler en middagstallerken i tre like deler: 1/3 inneholder grønnsaker 1/3 poteter, ris eller fullkornspasta 1/3 inneholder fisk, kjøtt eller belgfrukter Ref. Helsedirektoratet.

9 FEM OM DAGEN Helsemyndighetene anbefaler fem porsjoner frukt eller grønnsaker om dagen. Frukt og grønnsaker har betydning for elevenes helse og bør være et daglig innslag i skoledagen Hvordan spise mer frukt, bær og grønnsaker? 1 porsjon=et lite eple, en gulrot eller en håndfull blåbær grønnsaker som er enkle å ta med; gulrot, kålrot, sukkererter, små tomater eller paprika. oppskåret frukt og grønnsaker i plast virker mer fristende skolefrukt Barn og unge spiser mye mindre frukt og grønnsaker enn den anbefalte mengden 5 om dagen. Å spise mye frukt og grønnsaker er viktig for å ha et sunt kosthold. Et sunt og variert kosthold forebygger overvekt og reduserer risikoen for enkelte kreftformer, hjerte-karsykdommer og type 2 diabetes. Å spise frukt i løpet av en skoledag har derfor betydning for elevenes helse på kort og lang sikt. Det gir også elevene ny energi og øker elevenes konsentrasjon og lærelyst. Skolefrukt: Nå det gjelder frukt og grønnsaker er det jo en anledning til å nevne skolefrukt-ordning dersom den aktuelle skolen har det, eller å oppfordre foreldre å sende med frukt eller grønnsaker, om det ikke er en ordning på skolen din. Frukt og grønnsaker bør være et innslag i barnas skoledag.

10 SKOLEMAT Skolemåltidet er et viktig måltid midt på dagen
Et sunt skolemåltid med gode rammer har betydning for elevenes Helse, trivsel, konsentrasjon og læringsevne Skolematen kan settes sammen på mange ulike måter: Variasjon av ulikt pålegg på brød. Salater eller middagsrester. Vann er den beste tørstedrikken gjennom hele dagen. Til mat så anbefales også melk som drikke. Tilrettelegging for gode måltider og et sunt mat- og drikketilbud på skolen vil bidra til at barn og unge får gode muligheter til å etablere et helsefremmende og godt kosthold.

11 Mellommåltid Mellommåltider skal gi ny energi, og ikke ødelegge appetitten for neste hovedmåltid. Grønnsaker og frukt er gode mellommåltider, fordi de gir mye næring og fiber. Det er enklere å begrense mengden sjokolade, søtsaker og snacks hvis det ikke spises hver dag. Både barn og voksne kan trenge noe å spise mellom hovedmåltidene for å holde energien oppe. Dette bildet gir anledning til å snakke om hvordan det som er tilgjengelig hjemme påvirker hva vi blir fristet til å velge når vi er sultne. Gode alternativer i kjøleskapet og på kjøkkenbenken er viktig for å sikre at mellommåltidene blir sunne og gir overskudd til lek og aktivitet.

12 Drikke Kroppen trenger jevnlig tilførsel av væske gjennom dagen.
Vann er den beste tørstedrikken Saft og brus bør begrenses til spesielle anledninger. Kroppen trenger jevnlig tilførsel av væske gjennom dagen. Dette bildet gir anledning til å snakke om hva som er bra å drikke til måltidene og mellom måltidene. God væskebalanse bidrar til å holde oppe energien i lek og læring. I sommervarmen og ved høy fysisk aktivitet er det særlig viktig å passe på at barn får i seg nok væske. Begrensning av søte drikker er et viktig tema. Høyt sukkerinntak gjennom drikke øker faren for overvekt, fordi søte drikker ikke gir samme metthetsfølelse som fast føde.

13 I BUTIKKEN Kostholdet vårt påvirkes av de valgene vi tar i butikken
Om barna er med i butikken kan de være med på handlingen- en naturlig arena for læring Avtaler med barna om hva som skal handles i forkant kan være lurt Tips: Handleliste Sulten i butikken? Kjøp frukt eller grønnsaker som snacks på vei hjem Se etter Nøkkelhullet og Brødskala’n for hjelp til å ta sunne valg Butikken kan være en fin læringsarena for barn. Å bli kjent med merkene «Brødskala’n» og nøkkelhullet er viktig lærdom. Brødskalaen: Merkeordningen “Brødskalaen” er utviklet for å gjøre det lettere å fastslå grovheten på brød. Den viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet. Grovhetsmerkingen er blant annet å finne på et utvalg av brødposer og melblandinger. Brød regnes for grovt når minst 50 prosent eller mer av melmengden er sammalt mel, hele korn eller kli. Fint brød: 0-25% sammalt mel eller hele korn Halvgrovt brød: 25-50% sammalt mel eller hele korn Grovt brød: 50-75% sammalt mel eller hele korn Ekstra grovt brød: % sammalt mel eller hele korn Nøkkelhullsmerket Nøkkelhullet er et viktig verktøy for å kunne følge kostrådene i praksis. Nøkkelhullet gjør det enkelt å velge sunnere. Nøkkelhullmerkede varer inneholder mindre fett, salt, sukker og mer fiber sammenlignet med matvarer av samme type. Nøkkelhullsmerket finner du på ferdigpakkede matvarer, fersk fisk og skalldyr i tillegg til frukt, grønnsaker og poteter. Ref: Opplysningskontoret for brød og korn og Helsedirektoratet.

14 FYSISK AKTIVITET Helsemyndighetene anbefaler minst 60 minutter fysisk aktivitet hver dag for barn. Fysisk aktivitet fremmer konsentrasjon og læring Aktiviteten bør være allsidig Er viktig for å forebygge eller redusere overvekt Skolen skal legge til rette for fysisk aktivitet. Barn trenger å være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag, slik at de blir varme, andpustne og får økt puls. Mye av den fysiske aktiviteten får barn gjennom lek/organiserte aktiviteter/idrett. Barn trenger å utvikle kondisjon, styrke, bevegelighet, balanse og koordinasjon. Aktiviteten bør derfor være allsidig. Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet. Stillesitting bør reduseres. Barn og unge utvikler seg og lærer gjennom bevegelse. Det er en positiv sammenheng mellom daglig fysisk aktivitet og skolepresentasjoner. Fysisk aktivitet har også positiv betydning for utvikling av identitet og evne til sosial samhandling. Nyere undersøkelser i Norge viser at om lag 1 av 6 åtteåringer eller ca 16% av tredjeklassinger er overvektige. Omlag 50 % av 15 åringer er mindre fysisk aktive enn anbefalingen om minimum 60 minutter aktivitet hver dag. Overvekt og fedme er ikke bare et problem her i Norge, men er også et globalt problem – antallet overvektige er nå høyere enn antall underernærte i verden. Overvekt og inaktivitet er forbundet med risikoen for å få flere sykdommer som type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft. Gode helsevaner etableres tidlig. Barn og unge må derfor stimuleres til fysisk aktivitet tidlig. Skolen har et ansvar her, og skal tilrettelegge for fysisk aktivitet i skoletiden.

15 LEK OG FRILUFTSLIV Barn har et naturlig aktivitetsbehov
Hva finnes av muligheter til aktivitet i nærmiljøet ditt? Planlegg aktiviteter og turer – gjerne sammen med barna. Lek og bevegelse har positiv effekt på barns læring, mestringsevne og sosiale utvikling. Positive opplevelser med fysisk aktivitet som barn øker sannsynligheten for å være regelmessig fysisk aktiv som voksen. Bruk aktivt nærmiljøet, god kjennskap til hvilke muligheter som finnes i nærmiljøet, kan hjelpe familiene til en mer aktiv hverdag - mange aktiviteter er gratis og krever lite utstyr. I en slitsom hverdag kan det være vanskelig å prioritere fysisk aktivitet, men husk at lek og bevegelse gir ny energi, også når vi føler oss trøtte og slitne. Vær aktive sammen! Barn liker at foreldre og andre voksne deltar i lek og moro.

16 ORGANISERT FYSISK AKTIVITET
Er aktiviteter som ofte er organisert gjennom klubber, foreninger og organisasjoner. Kan være en viktig sosial arena Barnets behov og interesser endrer seg over tid. Deltakelse i organisert aktivitet skal være en kilde til glede og mestring. Finn god balanse mellom antall fritidsaktiviteter og tid til uorganisert aktivitet og hvile. Organisert fysisk aktivitet er en del av mange barn og unges liv. Enten det er fotball, håndball eller andre populære aktiviteter, gir dette barna ofte stor mestringsevne og bevegelsesglede. Ikke minst kan dette være en viktig sosial arena, hvor vennskap blir etablert. Mange foreldre merker at barnets behov og interesser endrer seg over tid – dette er en naturlig utvikling. Stimuler gjerne barnet til å prøve nye ting, det tar ofte tid før de finner seg til rette og føler seg trygge på nye arenaer. Det viktigste å tenke på er at deltakelse i organisert aktivitet skal være en kilde til glede mestring. For stort press på prestasjoner og konkurranse kan virke motsatt. Det gjelder å finne en god balanse mellom organiserte fritidsaktiviteter og lek i det «fri» – hvor barn selv kan utfordre seg selv til spennende eventyr i trygge omgivelser i nærmiljøet. Samtidig trenger barn hvile, for å få en god døgnrytme.

17 SKJERMAKTIVITET Hvor mye tid brukes på skjermaktiviteter (data, tv titting, digitale spill) hjemme hos dere? Gjør avtaler med barna Stillesittende aktiviteter foran TV og PC reduserer tiden barn bruker til fysisk aktivitet Det er de voksnes ansvar å følge med på hvor mye og hvordan barna bruker digitale medier, og det er de voksnes ansvar å begrense tiden barna sitter stille. Har dere tenkt over hvor mye tid barna deres bruker foran PC, TV, eller spiller dataspill? Slike skjermaktiviteter er ofte noe mange gjør alene, men det kan også være en sosial aktivitet - for eksempel kan en del spill være kilde til fysisk aktivitet. Gjør gjerne avtaler med barna om hvor mye tid som kan brukes på dataspill og tv- titting, og utfordre de til å være kreative med å finne andre aktiviteter som gir de fysisk bevegelse.

18 Motivene på plansjene i samtaleverktøyet treffer barn og unge, og kan være en god hjelp til å innføre gode kostvaner og regelmessig fysisk aktivitet. Et godt samarbeid med hjem er avgjørende for å gjennomføre eventuelle endringer som vil gi barna en bedre og sunnere hverdag. «En god barndom varer livet ut». Gode vaner for et friskere liv!


Laste ned ppt "Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Målgruppen for samtaleverktøyet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google