Tanker om veien mot havbrukets «Horisont 2050» En pamflett med innspill til ny havbrukspolitikk. Mai 2014, Lars Liabø og Jostein Albert Refsnes.

Presentasjon om: "Tanker om veien mot havbrukets «Horisont 2050» En pamflett med innspill til ny havbrukspolitikk. Mai 2014, Lars Liabø og Jostein Albert Refsnes."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tanker om veien mot havbrukets «Horisont 2050» En pamflett med innspill til ny havbrukspolitikk. Mai 2014, Lars Liabø og Jostein Albert Refsnes

2 Modell Skomaker eller Askeladd? Innlegg i Seniortankens innspill til nytenkning i norsk havbruksnæring. Jostein Albert Refsnes, Fish Link. Nettverk Fjord- og Kystkommuner NFKK Park Inn Hotell, Gardermoen, 12. mars 2015

3 Spørsmål : Ville vi blåkopiert dagens system dersom vi sto på startstreken for å utvikle et moderne havbruk – gitt at vi hadde dagens 50-årige erfaring?

4 Industriell modenhet GründerfaseModenhetVekstAldring Utvikle generisk marked Ta risiko Utvikle teknologi Rask respons Utvikle markedsposisjon Bli markedsleder Etablere distribusjon Etablere teknologi Etablere produksjon Investere for fremtiden Investere for kostnadsreduksjon Forbedre driftseffektivitet Opprettholde markedsandel Rasjonalisere Øke lønnsomhet Maksimere ROCE Forvalte investeringen Maksimere ROCE

5 Dagens modell: Skomaker STATEN i førersetet (tildeler, selger, utvider konsesjoner, setter produksjonstak, lite rom for individuelle tilpasninger, bestemmer det miljømessige fotavtrykk) Uforutsigbar tildelingsfrekvens og innhold (historisk i rykk og napp) Ulike priser, ulike krav (4 forskjellige max lusnivå!) Kjøper rettighet billig, selger til markedspris i morgen Auksjon - favorisering av de rike selskapene Konsesjonen (havbruksrettigheten) varer evig Høy new entrance terskel

6 Holder Skomakermodellen i et 2050 perspektiv? Starten 50 år siden – en ”attåtnæring” for lærere, småbrukere og eventyrere. I dag – en profesjonell norsk industrisektor. I morgen – en industriell bærebjelke i den norske velferdsstaten.

7 Norges 3 viktigste naturressurser OLJE VANNKRAFT HAVBRUK

8 Hva slags næring har vi i norske naturressurser? Fossefall og oljereservoarene er våre naturgitte energikilder Hav og fjorder er Norges nye blå åker Vi høster av ressurser som tilhører oss alle! Olje og gass, vannkraft og havbruk = grunnrentenæringer Grunnrenten av norske naturressurser skal bidra mest til vår velstand

9 Spørsmål : Vil omdefinering av havbruket til en grunnrentenæring gi oss nye og interessante løsninger på hvordan vi skal nå 2050 visjonen?

10 Statens nye rolle en Askeladdmodell Betaling av en rettighet (havbruksrettighet eller havbruksautorisasjon) til å høste fra naturressursen havet avløser dagens salg/tildeling av konsesjon! Erstatte begrepet konsesjon med begrepet Havbruksrettighet eller Havbruksautorisasjon Autorisasjonen utstedes av Staten Betales til Staten årlig Staten definerer innholdet i autorisasjonen (betingelser, varighet)

11 Kystkommunens nye rolle i en Askeladdmodell Kommunen eier/disponerer den blå åkeren Lokaliteten (produksjonsområdet) er en sjøtomt! Sjøtomtene verdi ligger i kommunens havbrukstillatelse til oppdrettsselskapet Næringsutvikling på land vil samsvare med næringsutvikling i kysthavet Kommunens nye aktiva er verdifulle sjøtomter som skaper forutsigbare inntekter fra kommunens havbrukstillatelser Kystkommunen må «legge til rette» for næringsutvikling i kysthavet som på land God sjøtomt – dårlig sjøtomt ? God infrastruktur – svak infrastruktur ?

12 Leie ikke eie! Selskapene leier havbrukstillatelser for å høste av sjøtomter Leien går direkte fra havbruksselskapet til kystkommunen Leiekontraktens innhold kan variere fra kommune til kommune Markedsprising av leien Miljøkriteriene er viktigst og klart retningsgivende for mulig vekst og utvikling Fylkeskommunen og kystkommunene finner en arbeidsdeling

13 Miljømessig bærekraft er styrende for havbrukets utvikling ogvekst Miljøkriteriene de viktigste i kommunens havbrukstillatelse Staten definerer minimum – kystkommunen kan forlange et maximum – altså være strengene enn Staten Vekstfaktoren bestemmes av sjøtomtenes miljømessige bærekraft – ikke av Staten Staten fratrer sin funksjon som produksjonssjef! Miljøbetinget «frislepp» Men cowboyene er temmet til å drive miljømessig bærekraftig! Commodity næringer må ikke ha Staten som produksjonssjef!

14 Havbruksselskapenes nye handlingsrom Marked for gode sjøtomter Konkurranse kommunene i mellom for å tiltrekke seg realiseringen av nye havbruksrettigheter (kfr. NRS’s grønne konsesjoner i Finnmark) Leiekontraktene kan forhandles Ulike driftssystmer kan etableres langs kysten (og til havs!) Forutsigbart mht. inntekter og utgifter Selskapenes frihetsgrad til å lage egne strategier øker

15 «Mangel på areal» ?! Kommunenes utleie av havbrukstillatelser vil snu opp ned på stemningen i mange kystkommuner Havbruket blir allmengjort (dvs. mindre sær i forhold til annen industri) Inntektsstrømmen fra utleie av havbrukstillatelser blir for kystkommunen viktigere enn eiendomsskatt!

16 Spørsmål : Spørsmål : Vil et farvel til konsesjonssystemet i havbruket og introduksjon av kombinasjonen grunnrente på havbruksrettigheter og leie av havbrukstillatelser virkeliggjøre ønsket om allmengjøring av havbruksnæringen?

17 Institusjonell bærekraft – grunnmuren!

18 Dagens forvaltning og tilsyn knaker! Norsk oppdrettsforvaltning bygget opp gjennom en rekke usammenhengende lovvedtak  Akvakulturloven  Matloven  Forurensningsloven  Havne-og farvannsloven  Plan og – bygningsloven  Dyrevelferdsloven  Naturmangfoldsloven  Pluss, pluss, pluss (inkl. alle forskriftene og veilederne!) Perspektivet: I dag 1, 3 mill. tonn. I morgen 6 millioner tonn laks og ørret, pluss alger, skjell, rensefisk, plankton, tang m.m.m.

19 Institusjonell bærekraft må forbedres! Strategisk retning for nye løsninger: Outsource oppgaver eksternt (VERITAS Havbruk) Satse på informasjonsteknologi Ansvarliggjøre selskapenes internkontroll (strenge økonomiske sanksjoner) Forenkle regelverk og forvaltningssystem

20 5 viktige spørsmål på veien mot Horisont 2050 1.Bør vi ta en kritisk gjennomgang av dagens konsesjonssystem? 2.Er havbruk en norsk grunnrentenæring? 3.Er leiekontrakter bedre alternativ enn eiekontrakter? 4.Hva må gjøres for å forbedre havbrukets institusjonelle bærekraft? 5.Forlate prinsippet om næringsnøytral utvikling og prioritere næringer som høster i havet?

21 Askeladdens ønske: Maktskifte fra Stat til Kystkommune Større frihetsgrad for selskapenes strategivalg (allmengjøring) Miljømessig bærekraft som eneste vekstpremiss Leie havbruksrettighet av Staten (grunnrentebetaling) Leie havbrukstillatelser av Kystkommunen

22 Seniortankens beskjedne ønske Den varslete Stortingsmelding om havbruket skal adressere spørsmålene knyttet til hvilket system norsk havbruk skal drives med for å nå vekstvisjonen Horisont 2050. Meldingen skal foreslå: En ny NOU (Norsk Offentlig Utredning) som tar for seg Seniortankens spørsmål, drøfter disse, konkluderer og tilrår.

23 Takk for oppmerksomheten !