Kerry Agustsson Finnmark fylkeskommune/Vannregionmyndighet

Presentasjon om: "Kerry Agustsson Finnmark fylkeskommune/Vannregionmyndighet"— Utskrift av presentasjonen:

1 03.12.2014 Kerry Agustsson Finnmark fylkeskommune/Vannregionmyndighet
Forvaltningsplanen for vannregion Finnmark og grensevassdragene ( ) Kerry Agustsson Finnmark fylkeskommune/Vannregionmyndighet

2 Disposisjon Regional prosess Regional vannforvaltningsplan
Tiltaksprogram Handlingsprogram Roof Report – samarbeid med Finland Kort gjennomgang av innhold i den regionale vannforvaltningsplanen og det regionale tiltaksprogrammet Oppsummering av tiltak og problemstillinger Samarbeid med Finland – ny vannregion Høringsperioden – hva vi ønsker å oppnå

3 Vannregionene – Finnmark og Norsk-finsk
Samarbeidsavtale mellom Norge og Finland ble underskrevet høsten 2013 – ny vannregion skilt ut i tråd med vannforskriften og EUs vanndirektiv Norsk-finsk består av Tana, Neiden, Pasvik på norsk og finsk side. Russland er ikke formelt involvert i samarbeidet. Angående planen: gjelder for hele Finnmark fylke, altså er vannregionen samlet i ett dokument. Det er ønskelig å skille mellom de to, så etter høringsperioden vil det vurderes å splitte de opp. Ambisjonene i samarbeidsavtalen er å ha en felles plan for den norsk-finske vannregionen, men vår del vil jo selvfølgelig kun gjelde for norsk territorium.

4 Prosessen fram mot planen
Startet i 2010: Planprogram Viktigste utfordringene/påvirkningene utpekt i vesentlige vannforvaltningsspørsmål Sektorbidrag Lokalt arbeid Arbeidet koordinert regionalt av vannregionmyndigheten, vannregionutvalget Utfordringer: sen veiledning fra nasjonalt hold Planperioden startet i 2010, Jobbet fram et planprogram Utpekte viktigste utfordringene i vesentlige vannforvaltningsspørsmål, som var på høring i 2012 Basert på dette jobbet man videre med de viktigste problemstillingene Vannregionutvalget ble enig om at arbeidet skulle koordineres regionalt. De lokale vannområdene ved PL gikk gjennom vannforekomstene i sine områder, og identifiserte behov for tiltak. Sendte anmodning om tiltak til vannregionmyndighet, som koordinerte ut til sektormyndigheten. Fikk på denne måten dekket hele fylket, også der det ikke var PL. Utfordringer: sen veiledning på flere tema fra nasjonale myndigheter- gjorde det vanskelig å veilede i planprosessen og førte til tidspress

5 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål
Gruvedrift Avløp Forurensning fra diffuse kilder (bl.a. kommunale søppelfyllinger) Beredskap mot akutt forurensning Forurensning fra metallurgisk industri i Russland Fremmede arter (pukkellaks, ørekyt, lagesild), kongekrabbe* Vannkraftreguleringer Fiskevandringshindre Utslipp fra oppdrettsanlegg Forurensning i havnene Spredning av Gyrodactylus salaris Overbeskatning av anadrom laksefisk, påvirkning fra fiskeoppdrett på anadrom laksefisk* Det er disse område som bel utpekt i Vesentlige vannforvaltningsspørsmål, og som dannet grunnlaget for det videre arbeidet men tiltak De med * - tatt ut av dokumentet og er til nasjonal avklaring Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt for enkelte av disse påvirkningene, Fylkesmannen kommer gjerne til det etterpå.

6 Regionalt arbeid Arbeidet med tiltak startet i 2013
Sektormyndigheter utredet tiltak Vannområdene utarbeidet lokale tiltaksanalyser Innspill til et regionalt tiltaksprogram Forslag til miljømål gjennomgått i vannregionutvalget (VRU) Utkast til plan og tiltaksprogram godkjent i VRU, sendt til politisk behandling Høringsperiode: 1. juli – 31. desember 2014 Oversatt til finsk og samisk Sektormyndigheter utredet tiltak, befarte sammen med prosjektledere – basert på vesentlige vannforvaltningsspm og påvirkninger registrert i vann-nett (karakteriseringen) Noen sektormyndigheter leverte etter fristen, så ikke alle opplysninger i den regionale planen er tilstede i de lokale tiltaksanalysene – derfor er det viktig å gi innspill regionalt, ikke bare lokalt!! Miljømål ble satt etter prinsippene i vannforskriften, gjennomgått i VRU (kun laget oversikt over unntak i planen, ikke oversikt over alt). Sier mer om dette litt senere. Høringsutkastet ble godkjent i VRU, sendt på høring av FU. Oversatt til finsk og samisk (kun planen)

7 Regional vannforvaltningsplan - Innhold
Plandel Tiltaksprogram Tiltakstabell Handlingsprogram Roof Report Ikke på høring: Regional overvåkingsprogram, lokale tiltaksanalyser Inndeling av regional vannforvaltningsplan OBS – tiltaksprogram er vedlegg til planen. Ved endelig godkjenning av kongen i statsråd skal ikke tiltaksprogrammet godkjennes av kongen i statsråd. Dette for å ikke begrense handlingsrommet til sektormyndighetene som skal avgjøre om tiltak skal gjennomføres etter en nærmere kost-nytte vurdering. Men miljømål er bindende. Skal legges til grunn for handlingene til regionale organ og for kommunal og statlig planlegging og handling i regionen. Overvåkingsprogrammet er ikke på høring, kreves ikke i vannforskriften. Fylkesmannen kan gjerne si noe om dette etterpå. Foreløpig kun forslag med bakgrunn i behovet, ingen avklaring på hva som er realistisk og hva det vil koste.

8 1. Plandelen Generell planbeskrivelse
Eventuelle uenigheter om planforslaget Presentasjon av vannregionen og internasjonal vannregion Organisering av arbeidet, prosess fram mot utarbeidelse av planen Hvilke prioritertinger man har gjort Presentasjon av vannets tilstand, risikovurdering Miljømål: strengere miljømål, miljømål for regulerte vassdrag, unntak fra miljømål, tidsutsettelser og begrunnelse Oppsummering av overvåkingsforslag Oppsummering av tiltak (avbøtende og forebyggende) Planens formål – sette miljømål, forhold til andre regionale og statlige planer og retningslinjer, vurderingen i henhold til naturmangfoldloven Uenigheter – kongekrabbe. Andre uenigheter må beskrives her. Vannregionen – ok Organiseringen – hvem deltar i vannregionutvalget, hvor det er prosjektledere og interkommunalt samarbeid, hvordan medvirkning har vært organisert Prioriteringer – hvilke prioritering har vannregionutvalget gjort? Enten innenfor tema eller geografiske områder Presentasjon av påvirkninger, hvor mye som er i risiko for å ikke oppnå målet om god økologisk tilstand – viser hvor mye som må gjøres Miljømål og unntak fra miljømål

9 Prioriteringer Lite data på økologisk og kjemisk tilstand i Finnmark
Stort behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget, prioritert regionalt av vannregionutvalget Prioriteringer gjort innen vannkraft Adamselv (prioritert av NVE), Mattiselv, Lafjord/Repvåg – minstevannføring? Standard miljøvilkår ønskes for en rekke andre kraftverk med/uten konsesjon – gir anledning til problemkartlegging og miljøforbedrende tiltak Ingen prioritering av vannområder eller enkelte påvirkninger Alle tiltak må i utgangspunktet gjennomføres for å oppnå miljømål Ikke nok informasjon til å kunne prioritere mellom tiltak basert på kostnader/effekt Prioriteringer blant påvirkninger er allerede gjort i Vesentlige spørsmål Enkelte tema nedprioritert etter vurdering av påvirkning – f.eks. landbruk, og nå avløp. For å nå miljømålene er det slik at alle tiltakene som er foreslått må gjennomføres, men her må det påpekes at de fleste er problemkartlegging – da vi mangler mye data på økologisk tilstand. På denne måten er problemkartleggingen foreslått både for å avdekke påvirkningsgrad, og for å bekrefte økologisk tilstand

10 Miljømål Prinsipper for miljømål:
Generelt: Alle vannforekomster skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. Vannforekomster som har god eller svært god tilstand skal beskyttes mot forringelse Ulike miljømål for påvirkninger fra vannkraft (sterkt modifiserte vannforekomster: godt økologisk potensiale - GØP Definisjon: dagens tilstand/ fungerende økosystem? Vanskelig å beskrive når man ikke kjenner til tilstanden Unntak: tidsutsettelse (oppnår miljømålet i 2027), mindre strenge miljømål Må begrunnes: tekniske årsaker, naturlige forhold, høye kostnader Strengere miljømål: svært god økologisk tilstand Utfordringen er at økologisk tilstand ikke er kjent, kjemisk tilstand er ikke satt for de aller fleste vannforekomster – dette påvirker hvilke tiltak som kan foreslås!!! Medfører mye problemkartlegging som tiltak… SMVF har egne miljømål, ettersom de ikke vil kunne oppnå best mulig tilstand grunnet endringer. Men vanskelig å beskrive når vi ikke kjenner til tilstanden. Enkelte vannforekomster er utpekt som SMVF i planen, skal ha en ny gjennomgang av dette. Alle vannforekomster som ikke utpekes som SMVF blir naturlige vannforekomster og får standard miljømål (GØT). Unntak som kan foreslås er tidsutsettelse, grunnet lite data, for høye kostnader, naturlige årsaker. Det er et par vannforekomster som har fått dette forslått. Strengere miljømål har blitt foreslått for alle vannforekomster som inngår i nasjonale lakseelver av Miljødirektoratet . Ikke uttømmende

11 Miljømål Noe av det viktigste i planen er miljømål.
Når planen godkjennes i 2015 blir disse juridisk bindende for sektormyndighetene. Tiltak er forslag til hvordan miljømålet skal oppnås, men er ikke bindende Viktig at vi har riktig informasjon om påvirkningene, og tiltakene er kostnadseffektive og fører til miljømåloppnåelse. Høringsinnspill spiller en viktig rolle Miljømål er bindende Tiltak er forslag fra sektor – ikke garantert at alt blir utført – kommer an på videre prosjektering av kostnader ikke minst Viktig med riktig informasjon om påvirkning – derfor er det også så viktig med problemkartlegging her hos oss, kunnskapsinnhenting. Dette medfører at det er viktig med en diskusjon av oppveiing av samfunnsskostnader – hva synes folk det er viktig å utbedre, hvilke kostnader kan tåles? Viktig med samarbeid og kommunikasjon med ansvarlig sektormyndighet, kommune og interessenter – her kan alle bidra. Må først få kostnader da…

12 Forventes å nå GØT innen 2021 Utsatt frist GØT 2027 Forventes å nå GØP
Vannområde Forventes å nå GØT innen 2021 Utsatt frist GØT 2027 Forventes å nå GØP Strengere miljømål (svært god økologisk tilstand) (NLV) Innen 2015 Innen 2021 Innen 2027 Alta/Kautokeino/ Loppa/Stjernøya 41 2 7 4 Indre Varangerfjord 3 Laksefjorden/ Nordkinnhalvøya 18 10 1 Lakselvvassdraget/ Porsangerfjorden 5 9 Måsøy/ Magerøya 12 Neiden 17 Pasvik 35 Sørøya/Seiland/ Kvalsund med innland 11 Tana 34 Varangerhalvøya 22 6 SUM 174 20 62 OBS!Baserer seg kun på vannforekomstene i tiltakstabellen – ikke alle vannforekomster! Og det er sikkert noen mangler der i forhold til hvor mange som er i risiko. Men det er dette vi har per dags dato OBS! kan komme endringer fra høringsinnspill fra sektormyndighetene, etter gjennomgang av SMVF med NVE og FMFI – gjerne definisjon på hva GØP innebærer, og nærmere beskrivelse av tiltakene. Miljømål og tiltak blir også gjennomgått av prosjektleder – kan bli små endringer. F.eks. at påvirkningen ikke er så stor som man har trodd, vannforekomsten ikke skal være i risiko. For å oppsummere kort så er det få unntak fra målet om god økologisk tilstand – 11 utsettelse pga manglende informasjon, høye kostnader. En rekke har fått strengere miljømål, men den listen er ikke uttømmende (baserer seg kun på det som er i tiltakstabellen, ikke alle vannforekomster i fylket). En rekke som har blitt utpekt som sterkt modifiserte og skal ha egne miljømål, men den listen må det også jobbes mer med. Det står mer om dette i planen. Alt i alt er det mye vann i Finnmark som har god økologisk status. Over 70 % har antatt svært god tilstand, over 10 % har antatt god tilstand. Over 86 % er ikke i risiko.

13 2. Tiltaksprogrammet Lokale tiltaksanalyser legger grunnlag for tiltaksprogrammet Regionale og nasjonale føringer Klimatilpasninger Tiltak og påvirkningstyper Forurensning Biologiske påvirkninger Fysiske inngrep Andre påvirkninger Beredskap og forebyggende tiltak Kostnader, kost-nytte vurderinger, samfunnsøkonomi Behov for nye virkemidler Må ta hensyn til føringer – spesielt i form av brev fra departementene og direktoratene nasjonalt. Spesielt om lakselus, rømt fisk, vannkraft, flomsikring, osv. Skal forsøke å ta hensyn til klimatilpasninger, men det fleste tiltak har en kortere tidshorisont, det mangler dessuten data og informasjon til å ta denne vurderingen. Man forsøker å diskutere økonomi, uten at man kommer så veldig langt. Få sektorer har oppgitt kostnader, det er vanskelig å beskrive verdi, generelt poengteres økt samfunnsverdi av bedre vannkvalitet både i forhold til næringsinteresser, rekreasjon, egenverdi osv. Få tiltak er utsatt grunnet høye kostnader. Stor behov for nye virkemidler for å få gjennomført tiltak – gjelder bla. Fiskevandringshindre, spesielt hos private grunneiere, økonomisk støtte til utbygging av avløpshåndtering, og innføring av standard miljøvilkår i vannkraftverk

14 Tiltak Mesteparten av påvirkningene i Finnmark er knyttet til forurensning Omtrent halvparten av tiltakene er problemkartlegging For å fastslå påvirkningsgrad og økologisk tilstand Gjelder mange vannforekomster påvirket av vannkraft (SMVF) I liten grad tilstrekkelig kunnskap om påvirkning, miljøtilstand og konkrete tiltak til å vurdere kostnader Ingen informasjon om fordelingsvirkninger – hvem må gjøre mest? Lite grunnlag for å foreta prioritering mellom tiltak Stor behov for økt kunnskapsgrunnlag – prioritert regionalt Forurensning: Avløp, søppelfyllinger, avrenning fra industrier og gruvevirksomhet, forurenset sjøbunn, langtransportert forurensning fra Russland, osv. Problemkartlegging er foreslått for en rekke ulike påvirkninger For å fastslå om påvirkningen er så stor som antatt For å fastslå økologisk status Dermed kan man vurdere hvilke tiltak vil være riktige for påvirkningen, og om og når miljømål kan oppnås Også viktig for å bekrefte antakelse om status i vann hvor det ikke er risiko Veldig lite informasjon om kostnader - ikke nok grunnlag til å foreta prioritering basert på kostnadseffektivitet. Skal bare ha overslag. Må jobbes mer med. Understreker et stort behov for kunnskapsinnhenting. Dette er også noe som VRU har uttrykket som prioritet, men i utgangspunktet er alle tiltak prioritert

15 Tiltak Tiltak knyttet til forurensning
Søppelfyllinger - problemkartlegging Avløp – sanering og oppgradering av avløpsnett, tilsyn og kontroll Avrenning fra industrier, miljøgifter, havner Forsøpling: krigsmateriell (f.eks. Karasjok) Tiltak knyttet til fysiske inngrep Fiskevandringshindre – utbedre kulverter Kongsfjordreguleringen – problemkartlegging, vurdere biotoptiltak Flomverk – fjerne og ombygge anlegg, åpne gamle elveløp Vannkraftverk og regulerte vassdrag – biotoptiltak, problemkartlegging Sterkt modifiserte vannforekomster i kystvann – er nå fjernet Tiltak innen forurensning – går ikke inn på detaljer her. I PoM er det oppsummerende tabeller per påvirkning, tiltakstabellen har detalje-nivået, selv om den kan være tung å forholde seg til. Søppelfyllinger - problemkartlegging OBS! Avløp – ikke alltid at vannforekomsten er i risiko etter vannforskriftens krav, men tiltaket utføres gjerne som en del av kommunal planlegging og vedlikehold uansett – her er det gjerne tiltak som utføres uten at det er krevet av vannforskriften! Havner: noen mudringstiltak, problemkartlegging Mye problemkartlegging for å avdekke påvirkningsgrad. Fiskevandringshindre: Utbedre kulverter for å gjenskape fiskevandring, vurdere å fjerne tidligere vannforsyningsanlegg Flomverk: (Julelva i Tana)

16 Tiltak Tiltak knyttet til biologiske påvirkninger
Fremmede arter: Hvitfinnet steinulke og pukkellaks Problemkartlegging/overvåking, uttak etter behov Fiske: Miljødirektoratet har meldt inn opprettelsen av Nasjonale Laksevassdrag og –Fjorder – vurderes som et forebyggende tiltak Bilaterale forhandlinger med Finland Bestandsregulerende tiltak Vedlikehold av fisketrapp (f.eks. Langfjordelva) Forebyggende tiltak: Gyrodactylus salaris og ballastvann Mattilsynet, Sjøfartsdirektoratet Overvåking av fremmede arter/problemkartlegging er viktig for å fastslå omfang før tiltak kan foreslås – medfører at tiltak blir mer effektive. Uttak av pukkellaks foregår allerede, FM styrer dette i samarbeid med lokale fiskeforeninger. Antall tiltak på dette i tiltakstabellen kan bli redusert hvis man vurderer at påvirkningen ikke er reell – bør heller stå i overvåkingsprogrammet Kongekrabbe er ikke med, heller ikke påvirkning fra rømt fisk og lakselus Tiltak mot fiske i Tana gjelder reforhandling av bilaterale avtaler med Finland om Tanafiske – går ikke mer inn i dette her da avtalen er ikke reforhandlet ferdig. Forebyggende tiltak skal Marthe snakke mer om

17 3. Tiltakstabell Vedlegg til tiltaksprogrammet og forvaltningsplanen
Utfyllende informasjon om tiltakene Behov for mer informasjon kostnader, juridisk/administrativ virkemiddel, effekt av tiltak, osv. Viktig for å kunne ta en prioritering av tiltak ved senere anledning Tiltakene skal registreres i databasen vann-nett Skal være mulig å se hvor langt tiltakene er kommet i planleggingen/gjennomføring Alle tiltak skal være på plass i vann-nett etter 1. desember Unntak: regulerte vassdrag, forebyggende tiltak og generelle tiltak for hele vassdrag og vannområder (blir kun beskrevet i planen) Utfyllende informasjon: hvor, hvilken påvirkning, hvilke tiltak er foreslått, hvem er ansvarlig, hvem skal utføre tiltaket og når, hvem som skal betale... Det må nok tas en kvalitetssikring av tiltaksmodulen i vann-nett, men da skal informasjonen være tilgjengelig for alle. Man skal kunne hente ut oversikter via vann-nett. Ta kontakt ved behov.

18 4. Handlingsprogram Krav etter plan- og bygningsloven
Oversikt over behov for ressurser og oppfølging fra 2016 og utover Oversikt over oppgaver og aktiviteter i neste planperiode, samt hvem som har ansvar for disse Rapportering av tiltak Plan- og bygningsloven gir ingen nærmere regler om hva handlingsprogrammet skal inneholde. Dette betyr at de enkelte planmyndigheter selv velger hvilket omfang handlingsprogrammet skal ha. Som et utgangspunkt kan det være nyttig å se på handlingsprogrammet til Nordland for 2014, dette kan være et fornuftig nivå både hva innhold og omfang angår.

19 5. Roof Report Norsk-finsk vannregion: Tana, Pasvik og Neiden
Samarbeidsavtale mellom Norge og Finland inngått i 2013, trådte i kraft i 2014 Krav om harmonisering av metodikk, organisering og planarbeid Grunnet ulike arbeidsmetoder og organisering har man valgt å lage et overordnet kapittel – Roof Report Oppsummerer forskjeller, samarbeid, veien videre Hovedutfordringer: inndeling av vannforekomster, karakterisering, organisering På høring fra 1. oktober 2014 – 31. mars 2015 Følger Finsk høringsperiode Plan for finsk del av Tana, Pasvik og Neiden er tilgjengelig på vannportalen Overordnet kapittel kom på høring 1. oktober 2014 Kan være interessant å få med seg – oppsummerer hva som er gjort, sammenligner organisering og metodikk, belyser veien videre. Finsk: planen gjelder for Finnmark og norsk side av den norsk-finske vannregionen. Det jobbes mot å lage en egen plan for Finnmark og en for den norsk-finske vannregionen i Norge innen 2015 – Innholdet vil bli det samme, kun referanser til andre vannområder fjernes. Det samme gjelder tiltaksprogrammet. Vi har også fått den finske delen av planen på høring, tilgjengelig på vannportalen. Høringsperiode fra 1. okt. – 31. mars 2015, samme som Roof Report. Innspill kan leveres direkte til finske myndigheter, eller til Finnmark fylkeskommune

20 Oppsummering Mange utfordringer… Men mange muligheter…
Mangelfullt kunnskapsgrunnlag Komplisert å vurdere samfunnsnytte i kroner Sektorisert forvaltning, lite ressurser Men mange muligheter… Økt kunnskap, synergieffekter, lokal og regional vannpolitikk Regional plan blir instrument for samordning Verdiskaping Vi har mange utfordringer… Men dette er en kjempemulighet til å øke kunnskapen, løfte fram lokale og regionale behov, etablere nye arenaer og få felles problemforståelse

21 Takk for oppmerksomheten

22 Spørsmål som må besvares i høringsperioden
Har vi riktig informasjon? Mangler det opplysninger? Er noen tema glemt/ikke godt nok belyst? Hvilke tiltak bør prioriteres? Er man enig i prioriteringen som er foreslått i planen? Hva med miljømålene? Til ettertanke: hvordan kan man bidra i dette arbeidet? Hvordan styrke medvirkning? Sektormyndigheter må svare på: Hvordan arbeidet med å utpeke SMVF skal foregå Mangler kunnskap om tilstand, ingen forslag til tiltak Kan vannforekomster beholde kSMVF-status etter 2015? Oversikt over vannforekomster med strengere miljømål (Miljødirektoratet) Mer informasjon om miljømål, kostnader, osv. Bør miljømål endres? Har vi riktig informasjon om tiltakene? (riktig tiltak, kostnader, effekt, bør noen tiltak fjernes grunnet endret påvirkningsbilde, er det tiltak som mangler?) Er det noen annet som bør prioriteres utover det som er nevnt i planen? Husk at man må begrunne dette godt! Hvordan ønsker man å bidra, forslag til å styrke medvirkning? Vi venter også på svar fra sektormyndighetene – vannkraft og SMVF/GØP (delvis besvart muntlig, men savner skriftlig redegjørelse) Samme for strengere miljømål fra Miljødirektoratet Generelt ønsker vi mer informasjon om miljømål og kostnader på tiltak fra sektorene (noen har vært flinke allerede!)

23 Fremdriftsplan Høringsperioden varer til 31. desember 2014
Overordnet kapittel med Finland er på høring fra oktober 2014 til mars 2015 Alle tiltak registreres i vann-nett Innspill og annen informasjon på vannportalen.no/finnmark Behandling av innspill, evt. endringer i planen og tiltaksprogrammet foretas våren 2015 Endringene skal behandles og godkjennes i vannregionutvalget Møte i regional referansegruppe Politisk behandling i fylkestinget Må sendes til nasjonale godkjennelse senest 1. juli 2015 Blir ikke 2. høringsrunde!!! Vis til slide fra første presentasjon – hva vi ønsker svar på. Oppmuntrer alle til å levere skriftlige innspill Ved spørsmål er det bare å ta kontakt!

24 3 planperioder: Vi har nettopp startet – det virkelige arbeidet begynner nå. Rullering i 2021, 2027, så ser vi hva vi har oppnådd i 2033!