Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

« Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ » - SKOLENS RÅDGIVING I M ØRE OG R OMSDAL, S ØR - T RØNDELAG OG N ORD -T RØNDELAG Trond Buland,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "« Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ » - SKOLENS RÅDGIVING I M ØRE OG R OMSDAL, S ØR - T RØNDELAG OG N ORD -T RØNDELAG Trond Buland,"— Utskrift av presentasjonen:

1 « Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ » - SKOLENS RÅDGIVING I M ØRE OG R OMSDAL, S ØR - T RØNDELAG OG N ORD -T RØNDELAG Trond Buland, NTNU Program for lærerutdanning (PLU) Samling for rådgiverkoordinatorer, Bodø 28. januar ns%20rådgiving.pdf

2 Utgangspunktet: Utfordringer for skolens rådgivning i dagens skole  Høyt frafall i videregående opplæring  Ca 30 % fullfører ikkje i løpet av 5 år – feilvalg en viktig forklaring  Høyt frafall i høyere utdanning – feilvalg en del av forklaringen?  Mye omvalg i videregående skole, også pga av feilvalg  Kunnskapsgap; både elver og lærere har begrensede kunnskaper om et komplekst arbeidsliv  Dårlig samsvar mellom arbeidslivets behov og unges valg  For få velger fag- og yrkesopplæring – noen bransjer og fag savner søkere  Mangler nasjonal kompetanse i mange fag  Kjønnsdelt arbeidsmarked – mye tradisjonelle valg  Heterogen elevgruppe – ulike utfordringer; «Sorteringsskolen» er borte/ Økende andel unge med psyko-sosiale problemer, flere ”tunge” diagnoser/mobbing etc  Kritikk mot rådgivningen fra ulike hold: Næringsliv, elever, presse – elendighetsbeskrivelse? 2

3  Samarbeid mellom NTNU, IRIS og SINTEF  Forskerlaget: Ida Holth Mathisen (IRIS), Siri Mordal (SINTEF) og Trond Buland (NTNU) i samarbeid med Christin Tønseth (NTNU), Kathrine Skoland (IRIS)og Randi Austnes-Underhaug (IRIS)  Oppdrag fra fylkeskommunene Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag og Vox  Forskningsbasert evaluering med hovedvekt på struktur og prosess i skolenes rådgivning Prosjektet

4  Kvalitative data:  Dokumenter, intervjuer, observasjon av elevsamtaler  Casestudier ved 3 us og 3 vgs i alle tre fylker (til sammen 18 skoler)  Intervjuer: Semistrukturerte gruppeintervju/individuelle intervjuer med elever, foresatte, lærere, rådgivere, skoleledere, skoleeier og eksterne aktører  Kvantitative data:  Spørreundersøkelse til ansatte i fylkene og kommunene i de tre fylkene (N=2914, svarprosent 42%)  Elevundersøkelsen 2013 (N=24657, svarprosent 88% på landsbasis)  Metodetriangulering: Belyse alle forskningsspørsmål i størst mulig grad gjennom ulike metodiske innfallsvinkler Datainnsamling og metode 4

5  Prosjekt høsten 2014  Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet  Få et bilde av rådgivers egen opplevelse av rolle og arbeidsoppgaver  Intervju med rådgivere i ungdomsskole og videregående skole  4 fylker  36 informanter fordelt på 14 intervjuer  Reanalyse av rådgiverintervjuer fra evalueringen 5 Rådgivers rolle 2014

6  Hvor god er kvaliteten på skolens rådgiving i de tre fylkene i dag?  Få best mulig innsyn i hvordan det står til med rådgivingen i grunnopplæringen i de tre fylkene.  Prosjektet skal gi grunnlag for handling/utvikling  Det tredelte kvalitetsbegrepet  Strukturkvalitet: skolens ytre forutsetninger som organisasjon og ressurser forstått i bred forstand  Prosesskvalitet: skolens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen, og kvaliteten i relasjoner og prosesser  Resultatkvalitet: det man ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet Problemstillinger – et handlingsrettet prosjekt 6

7  Det blir stadig bedre:  Kompetanse  Nettverk/samarbeidsrelasjoner  Ledelseforankring bedre  Utdanningsvalg (og PtF) er på plass i skolene  Arbeidsdeling/involvering i skolene bedre – på vei mot «hele skolens oppgave»  … men kan fortsatt bli bedre!  US trenger et kompetanseløft  Kompetanse for flere enn rådgivere  Mer bevisst arbeidsdeling  Sterkere skoleeier-rolle  Flere møteplasser, mer stabile nettverk  Utdanningsvalg trenger et kollektivt løft  Må bli tydeligere på at det er hele skolens oppgave  Store forskjeller mellom skoler – elever får ulikt tilbud – «strekk i laget»? Ikke så ille som noen vil ha det til? Hovedfunn 7

8  Skolene har i hovedsak det tilbudet forskriften pålegger dem å ha  De fleste skolene har planfestet arbeidet (men ikke alle vet hvor planen er?)  Ledelsesforankret de fleste steder  Tilgjengeligheten oppleves som god  Rådgivere kjenner lov og forskrift (eller vet i alle fall hvor de finner den?)  Skoleleder og skoleeier er i ulik grad involvert i arbeidet  Primært rådgivers domene  Flere er aktive  Kontaktlærer viktig: førstelinjeaktøren  Faglærere på yrkesfag er viktige – noen steder for viktig?  Rådgiver utfører både individrettet og systemrettet arbeid  Delt rådgivingstjeneste er den vanligste modell for organisering  Rådgiverressursen begrenser muligheten til å følge opp alle forskriftens presiseringer av elevers rettigheter og rådgiver rolle og oppgaver. Ansvars- og oppgavefordeling Hvordan operasjonaliserer og etterlever skoler lov og forskrift i praksis gjennom måten de organiserer og gjennomfører rådgivningen på? 8

9 9 Mellom individ og system: En ny rådgiverrolle?  Skolens ”rådgivningsleder”:  Systemrettet arbeid  Lede og koordinere skolens aktivitet på feltet  Nøkkelen til ”Hele skolens ansvar”  Nettverksbyggeren:  Den som bygger og vedlikeholder nettverk med andre aktører  Næringsliv  Nav  Univ. og høgskoler  Andre skoler  Elevens støtte:  ”Informasjonsmekler” – den som hjelper eleven å finne info  ”Ekspert på valg” – den bidrar til å utvikle eleven valgkompetanse, den som hjelper eleven i hans og hennes valg – den som stiller de gode spørsmålene  God ledelsesforankring en forutsetning

10  Utdanningsvalg er på plass i alle skoler ... men praktiseres og vurderes forskjellig  Fra nyttig og utviklende til «tullefag» eller «da hadde vi norsk»  Tendens til at faget taper i konkurranse med «viktige fag»  Utfordring at lærere uten kompetanse underviser i faget  Prosjekt til fordypning fungerer bra, men ikke nødvendigvis som valgforberedende  Elever på stud.spes: «Vi vil også ha PTF!»  Rådgivere: Vi må ha Utdanningsvalg i vgs også»  Valg og yrke i liten grad tema i andre fag  Unntatt yrkesfag; integrert del av undervisningen Rådgiving i undervisningen I hvilken grad inngår faget Utdanningsvalg, Prosjekt til fordypning og andre fag som en integrert del i skolens rådgivning? 10

11 Er rådgivning relevant… … eller på siden av det som egentlig er viktig? - Som tidstyv? - Hvor blir det av karriereveiledning i en skole preget av timetelling og sterkt fokus på grunnleggende ferdigheter? 11

12  Rådgivning eksisterer i mange skoler fortsatt som en aktivitet på siden av det som «egentlig er viktig»  Tilgang til elever en sentral barriere for arbeidet  Lærere gir nødig fra seg tid (og bruker gjerne Utdanningsvalg til «viktigere ting»)  Rådgiver/rådgivning oppleves som en tidstyv  Rådgivning må inn i skolens hovedspor, som en læringsaktivitet på linje med andre fag  Skal gi elever grunnleggende kompetanse i et livslangt perspektiv 12 Sidespor eller hovedspor

13  Er det å hjelpe elevene med Det Ene Gode Valget, eller er det å gi elevene en Grunnleggende valgkompetanse?  CMS –delvis kjent begrep for rådgivere  En sett grunnleggende ferdigheter i det å gjøre valg, som elevene vil ha nytte av i livslangt perspektiv ”Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp… Opplæringa må både gi tilgjenge til dagens arbeids- og samfunnsliv og kompetanse til å meistre skiftande omgivnader og ei ukjend framtid. Ho må derfor tilføre haldningar og kunnskapar som kan vare livet ut, og leggje fundamentet for den nye dugleik som trengst når samfunnet endrar seg raskt. Ho må lære dei unge å sjå framover og øve evna til å velje med fornuft. ” 13 Hva er målet – ”hva er god rådgivning”?

14  Rådgiverkompetanse i framgang  De tre fylkene har alle satset på kompetanseutvikling for sine rådgivere  Rådgiverkompetanse varierer fortsatt, men et flertall i vgs har de anbefalte 30 sp  Betydelig mer variert i ungdomsskolen  Kontakt- og faglærere etterlyser mer kompetanse Kompetanse Hvilken kompetanse har de som utfører rådgivningen, og hvordan står dette i forhold til veiledende kompetansekriterier for rådgivere? 14

15  Skoler har relativt etablerte og klare nettverk mot andre aktører  Næringslivsnettverket relativt godt til stede ved de fleste skoler  Rådgivers personlige nettverk, men mange steder også formelle partnerskapsavtaler  Nettverk med bedrifter oppleves som nyttige ressurser  Lokalt næringsliv er interessert i samarbeid med skolen  Opplæringskontor viktige samarbeidspartnere  Noen trenger hjelp til å etablere flere og bedre nettverk  Skoler klager over at det er vanskelig å få kontakt med bedrifter, samtidig som bedrifter klager på at de ikke får innpass i skolen.  Behov for flere og bedre møteplasser mellom skole og næringsliv Relasjoner til andre aktører Hva slags relasjoner har skoleeier og skoler til kommuner/grunnskoler, karrieresentre, arbeidslivets parter, NAV m.fl. i forhold til yrkes- og utdanningsveiledning / karriereveiledning? 15

16  I evalueringen: Viktig samarbeidspartner for de som har det  Bare ett av de tre fylkene hadde operativt senter  Særlig ungdomsskolene fornøyd med støtte Noen steder aktiv medspiller for skolenes rådgiving – partnere i rådgivers kompetanseutvikling. – Særlig i ungdomsskolene: tilføre praktisk kunnskap og teknikker/redskaper i arbeidet. – Karrieresentrene kan holde seg oppdatert på nyheter på feltet, og kanalisere det inn not skolene. Stort sett god arbeidsdeling mellom skolen og sentrene – Karrieresenters målgruppe er voksne, og ungdom over rettighetsalderen – Tar unntaksvis imot skoleelever til konsultasjon eller samtale. Sentrene fungerer overfor skolens rådgiving som andrelinjetjeneste. Fortsatt noe skepsis: Noen rådgivere i videregående skole har gitt uttrykk for at de har vært kompetansepartnere for karrieresentrene ”Kunne ressursene vært brukt annerledes?” 16 Karrieresenter – støtte eller tidstyv?

17  Ingen grove avvik i skolens rådgivning i forhold til gjeldende lov og forskrift  … men praksis i skolehverdagen når ikke alltid opp til forskriftens signaler.  ressurser og kapasitet, man er nødt til å velge bort eller nedprioritere noen deler av oppgaven  Forskriften gir rom for lokale fortolkninger som gjerne gjøres av rådgiver  Rådgiver velger bevisst eller ubevisst, hvilke deler av nasjonale styringssignaler de vil prioritere  Kjønn; fortsatt tungt, mange opplever at dette ikke tematiseres  Behov for klarere rammer for hva som er «god rådgivning»? Spesielle utfordringer Studien skal kartlegge og drøfte om det er spesielle utfordringer med dagens rådgivning sett i lys av lov, forskrift og prinsippet om rådgivning som hele skolens ansvar. 17

18 Generelt: Større forskjeller mellom skoler og skoleslag enn mellom fylkene, men: M&RS-TN-T Kompetanse, minst 30 sp US: 38 % VGS: 47 % US: 61 % VGS: 68 % US: 69 % VGS: 79 % Oppgave- fordeling, god eller meget god VGS: 65 %VGS: 81 %VGS: 82 % Overordnet planUS: 51 % VGS: 44 % US: 61 % VGS: 69 % US: 69 % VGS: 59 % KarrieresenterNei Ja DRTIkke klare signaler, praksis varierer VGS: Anbefalt US: Varierer VGS: Vedtatt US: Varierer Forskjeller mellom fylkene Er det forskjeller i hvordan rådgivningen i skolene i de tre fylkene utøves og hvorfor? 18

19  Både elev og rådgiver framstår som trygge i situasjonen  Makter å etablere en så symmetrisk situasjon som situasjonen muliggjør  Rådgiver har i liten grad benyttet IKT-redskaper under samtalene, men bruk av slike redskaper har ofte inngått i bakgrunnen for samtalen.  Veiledningssamtalene kan ta mange former, avhengig av bakgrunn og problemstillinger i det enkelte tilfelle  Kombinasjon av informasjonsoverføring, veiledning og refleksjon  Refleksjon har ofte skapt behov for informasjonsinnhenting og overføring, som igjen har gitt grunnlag for ny refleksjon. Direkte rådgivning har vi ikke observert.  De individuelle veiledningssamtalene en integrert del av skolens innsats  en forutsetning for at samtalene skal kunne spille den rollen de skal spille Den gode samtalen Observasjonsstudie av veiledningssamtaler mellom utdannings- og yrkesrådgiver og elever 19

20  Eleven kjenner (til) rådgiver, og opplever det som naturlig å prate med rådgiver – relasjonslæring trenger gode relasjoner  Begge parter i samtalen har en relativt omforent forståelse av hva man ønsker å oppnå  Samtalene preges av FELLES refleksjon  holder ikke at man oppfordrer elevene til å reflektere selv over egne valg  Samskapt læring må være målet  Samtalene blir holdt på korrekt tidspunkt ift valg  på et punkt i elevens valgprosess der samtalene kan tilføre nye elementer/nye tanker, både når det gjelder videregående og ungdomsskole.  Rådgiver trenger bakgrunnskunnskap om eleven for å kunne ha en god veiledningssamtale  Samtalene inngår i et større system for rådgivning, som ledd i en tiltakskjede og en lengre refleksjonsprosess Forutsetninger for et godt møte 20

21  Elever og foreldre opplever valget som er viktig  Kjenner til og er glade for skolens bistand, forventer skolens støtte i valget  Elevens vurdering er delt; en gruppe godt fornøyd, en omtrent like stor grupper mindre fornøyd (og en betydelig gruppe har ikke benyttet rådgivning) – elever i VGS i M&R mest fornøyd  Opplever rådgiver som tilgjengelig  Relasjon til rådgiver viktig  Ønsker opplevelser; prøve - ikke bare høre  Ønsker tid til refleksjon  Vil møte rollemodeller Elever og foresattes erfaringer og forventninger Hva slags forventninger og erfaringer elever og foresatte til skolens rådgivning? 21

22 Gjennomsnittskarakter (β=0,062) Utfordret til å tenke over kjønnsrollemønster (β=0,151) Prioriterer skolearbeid (β=0,131) Kvalitet på valgprosess i ungdomsskolen (β=0,300) Kjennskap gjennom Utdanningsvalg (β=0,275) Positiv effekt Rådgivningskvalitet i ungdomsskolen Hva påvirker elevenes vurdering av kvalitet på rådgivingen i ungdomsskolen? 22

23 Gjennomsnittskarakter (β=0,049) De hjemme oppmuntrer i skolearbeidet (β=0,063) Opplever at lærerne bryr seg (β=0,117) Utfordret til å tenke over kjønnsrollemønster (β=0,032) Prioriterer skolearbeid (β=0,060) Kvalitet på valgprosess i videregående skole (β=0,399) Positiv effekt Rådgivningskvalitet i videregående skole Gutt * (β=0,035) Veiledningssamtale i gruppe * (β=0,346) Hva påvirker elevenes vurdering av kvalitet på rådgivingen i videregående skole? 23

24  Elevene opplever generelt at valg av videre skolegang/utdanning er både viktig og vanskelig  Spesielt valget av VGS oppleves som avgjørende  Studiespesialisering  Blir sett på som en god løsning  For å holde mulighetene åpne?  For å slippe å velge?  Blir anbefalt i samfunnet?  Fordommer mot yrkesfag? Det å velge 24

25 Det ensomme valget?  Rådgivere, elever og foreldre er enige om at det er viktig at eleven gjør sitt eget valg; «velge sjøl» er idealet!  Det er konsensus om at valgmulighetene er mange; «alt er mulig, det er opp til deg»  Det sjølstendige valget kan lett bli et ensomt valg? «Du velger sjøl» blir lett til «du velger alene»  Hvordan kan dette i stedet bli til «velge sammen»; der de individuelle valgene settes inn i en kontekts – dialogbaserte valg?

26 «Alt er mulig» - Postindustriell eller tradisjonell?  Rådgivningen og ungdommen i spennet mellom ideologien om de frie valg, de fritt velgende individer som selvstendig «konstruerer sin biografi», følger sin drøm og realiserer seg sjøl, og en virkelighet der mange velger som man har valgt før? «I come from down in the valley, Where mister when you’re young They bring you up to do like your Daddy done» Bruce Springsteen: The River  Mellom Giddens og Bourdieu? 26

27  «Verken elevene eller rådgiverne har nødvendig kompetanse til å se helheten i elvenes egenskaper og evner. Og det er nok noen fordommer mot yrkesfag her også… ‘Du har så svake karaterer at du må gå på TIP’, det er det verste vi hører… og det skjer nok litt for ofte i skolene her også?» Bedriftsrep.  «Jeg fikk høre det at jeg hadde gode karakterer og da var det lurt av meg å ta studiespesialisering, så jeg følte ikke at jeg ble introdusert til helse og sosial for eksempel, fordi det kunne jeg bare overse, fordi jeg måtte utnytte potensialet mitt. Da fikk jeg høre at jeg fikk studiekompetanse slik at jeg kunne gå på universitetet. Jeg synes at det var veldig greit, jeg angrer ikke på at jeg tok studiespesialiserende, men jeg synes det var litt synd at jeg ikke ble introdusert for andre linjer, bare på grunnlag av karakterer.» Elev vgs  «Men da sa de jo til oss, at hvis du er usikker så bare gå studiespesialisering. Men for meg så ble det jo veldig, veldig vanskelig. For jeg var kjempelei av skole siste året på ungdomsskolen, så for meg så fungerte ikke det så veldig bra da. Så det å begynne på for eksempel helse og oppvekstfag, som det heter nå. Det var jo mye, mye lettere. Det var ikke så mye tung teori og det handlet litt mer om det som jeg interesserte meg for da.» Elev vgs 27 Studieforberedende – Normalvalget?

28 Følg drømmen, for enhver pris?  «Alt er mulig, det er ditt valg!»  Alltid støtte elevens valg, eller hjelpe eleven å velge bedre?  Det sjølstendige valg, blir lett til et ensomt valg?  Velge alene eller velge sammen? 28

29 Interesse – alltid et godt utgangspunkt for valg?  Er en glødende interesse alltid det beste grunnlaget for et valg?  Er hobby det samme som framtidig yrke?  Forene realisme og interesse? 29

30 Hvor frie er de frie valg? 30 Elevens fri valg Interesser Privat økonomi Lokalt arbeids- marked Fysisk og psykisk helse Opplevelse av mestring i skolen Venners valg Foreldres yrke og utdanning Karakterer Råd fra foreldre Venners valg Trender og moter Medias påvirkning Global og nasjonal økonomisk utvikling Kjennskap til arbeidslivet Reisetid til skoler Lokal- samfunnets forvent- ninger Tro på egne muligheter Skolens rådgivere Råd fra lærere Tradisjoner

31 Redsel for å gi råd som blir hørt?  Både elever og rådgivere har internalisert en ideologi om frie valg, og at alt er mulig – konstruksjon av egen biografi, uavhengig av tradisjoner og bånd?  Valg ikke lenger motivert av tradisjon og/eller materielle hensyn  Å gjøre frie valg har blitt en sentral del av unges selvforståelse; «jeg velger uavhengig av andre»  Den komplekse virkelighet som ligger bak individets frie valg blir ikke synlig, føringene blir usynlige?  Blir noen rådgivere redd for å utfordre, for gi realistiske råd? Redd for å påvirke, redd for å rote med individets fri valg? 31

32 Rett til å utfordre de frie valg?  Rådgiverne definerer sin egen rolle innenfor dette ideologiske paradigmet  De som skal støtte elevenes frie, egne valg, i samsvar med deres egne interesser – ”Vi skal ikke gi råd!”  Samtidig bidrar samfunn og skole til å reprodusere sosiale ulikheter, også m.h.t. valg av utdanning og yrke?  Og skaper frustrerte unge som ikke klarer å leve opp til sine egne urealistiske(?) valg? 32

33  Elevene har behov for:  Informasjon om de ulike alternativene  Informasjon spredt utover hele ungdomsskole-tiden, slik at man får anledning til å bearbeide den  Å prøve ut de ulike alternativene  Rollemodeller  Utdanningsvalg – et godt virkemiddel om faget brukes riktig Hjelp til å velge 33

34 La ungdom informere ungdom  Finn gode rollemodeller  Lær av realfag-satsingen; rollemodellbank?  La ungdom som nettopp sjøl har valgt fortelle om valg og erfaringer  elever i videregående  lærlinger  ungdom i ulike yrker  Tenk utradisjonelt; nye møter kan åpne nye muligheter  Rollemodellbank?

35 Ingen velger noe man aldri har sett

36  Lov- og forskrift samt anbefalte kompetansekriterier gir rammer, som er rimelig godt kjent - dette definerer ”god rådgivning”  Rammene er fortsatt relativt åpne  Finnes ikke noe entydig kvalitetsrammeverk, ikke klare parametere  «Fortolkningsmessig fleksibilitet»  Praksis et resultat av lokal tilpasning – ”god rådgivning konstrueres» lokalt? Operasjonalisering av skolens rådgivning 36

37  Global teori: Politiske styringssignaler og teorier om hva som er «god rådgivning»  Lokal teori: «Kollektive forestillinger hos mennesker som arbeider på samme arbeidsplass» (Sørensen og Sætnan 1984). «Referanserammer som gir hendelser og tilstander en meningsfull fortolkning hos de som har teorien» (Finne 1995).  Setter betingelser for hvordan nye elementer blir forstått og operasjonalisert i skolen.  Tolker sin egen oppgave på grunnlag av en felles forståelse – trenger tolkningsfellesskap i skolen «God rådgivning»: Mellom lokal og global teori 37

38 Rådgivningens trekantforhold – rollekonflikt?  Elev, skole, næringsliv, samfunn og politikere har legitime forventninger  Eleven i sentrum for rådgivers oppmerksomhet  Elevens støttespiller  … men umulig å se bort fra helheten  Hvordan forene de ulike behov og interesser? 38

39  «Vi er vel den skolen i fylket som har vært foregangsskole (…) vi har jo hatt mange typer utdanninger, som direkte er samarbeid mellom skole og næringsliv. I tillegg har vi hatt ganske mange internasjonale prosjekt i samarbeid med næringslivet(…). Så det at vi er en skole som er veldig orientert mot næringslivet og samfunnet vil jeg absolutt si at stemmer ja.»  «Det er jo ofte snakk om yrkesvilledning i dag. Vi mener at det må være en prioritert oppgave å lede flere inn mot de behov regionen har. Vi må hjelpe flere å gjøre realistiske valg også med hensyn til å få jobb i regionen, og fylle de behov regionen har.» Bedrift  «I møtet med eleven hadde jeg tre agendaer; 1) fristen og det praktiske, 2) skolen mister hvis linjen legges ned 3) elevens egen utvikling og situasjon…". «Nå blir jeg irritert, for akkurat nå var det en 10. klassing her med foreldrene sine fordi han var usikker på hva han skulle velge… så stod det mellom elektro og musikk, og her på skolen har vi oversøking til elektro mens musikk er truet av nedleggelse… Så ble han rådet til å velge elektro, men jeg mener, da må vi jo få han på musikk! Jeg mener, når det likevel er noe han tenker på…  «Jeg tror presset blir for stort for dem … de skal være pen og slank og flink på skolen og flink i sport, så skal de ha økonomi til å være med på kjøpekjøret og da må de gjerne ha en jobb… så det er så mye press fra alle kanter.»  "Det er nesten sånn at den yrkesveiledninga må bare vente litt, vi må ta liv og helse først … [Jeg] skjønner ikke hvor all denne sosiale angsten kommer fra!". 39 Noen stemmer om mangfoldet

40 Rådgiverrollen- en kompleks hverdag under krysspress? RådgiverElevene Forelde/ foresatte Kollegiet på egen skole Lokalt næringsliv Andre skoler Offentlig sektor Nasjonalt næringsli v NAV Helseves en Karriere- senter Andre skoleslag Skoleeier Nasjonale myndig- heter Lærerorg Rådgiver- forum Forskning Utdannin g Internasj onalt arbeid VoxELGPN  Mange interessenter  Presset rolle  Krav, tid og penger  Krysspress?  Ensom rolle?  Fortolkningsmessig fleksibilitet - Lokal tilpasning  Behov for bedre og bredere tolkningsfelleskap  Valgkompetanse – rådgiving må inn i hovedsporet

41 Operasjonaliseringen av «god rådgivning»  Praksis er et resultat av lokal fortolkning av sentralt gitte signaler og føringer, og signaler og krav fra lokal kontekst  «God rådgivning»: «Global teori» møter lokal kontekst og blir til «lokal teori» som blir til lokal praksis 41

42  Interorganisatorisk kompleksitet oppstår når flere organisasjoner er involvert i utvikling og leveranse av produkter/tjenester  hvor det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom de involverte aktørene  Samarbeidsutfordringer kan oppstå på grunn av faktorer som skaper distanse mellom aktører  Skolens rådgiving er et godt eksempel på et interorganisatorisk komplekst samarbeid, mellom ulike aktører og institusjoner  Verden er ikke den samme for ulike involverte aktører Interorganisatorisk kompleksitet som et utgangspunkt for å forstå utfordringer i samarbeid i rådgivingsfeltet 42

43  Utfordringer i samarbeidet kan knyttes til ulikheter mellom organisasjonene/aktørene  Geografisk distanse: Ulike lokasjoner  Kognitiv distanse: Ulikheter i perspektiver, kunnskap, kultur osv.  Organisatorisk distanse: Ulikheter i organisering, prosesser, hierarki  Strukturell distanse: Asymmetri og maktforskjeller Ulike distanser mellom aktører 43

44  Samarbeid mellom fylkeskommune og kommune  Fylkeskommunen mente at ungdomsskolene gjorde en for dårlig jobb med rådgiving, mens kommunen mente at de gjorde en god nok jobb.  Fylkeskommunen som skoleeier  Fylkeskommunen mener de er en aktiv skoleeier, mens skolen opplever dem som passive og fjerne.  Fylkeskommunen og eksterne aktører  Eksterne aktører mente at fylkeskommunen snakket for mye og gjorde for lite, mens fylkeskommunen mente at de gjorde mye.  Bedrifters opplevelse av skolen og skolens opplevelse av bedrifter  Bedriftene opplever at de ikke får komme inn i skolen, mens skolene ikke opplever at bedriftene vil komme inn. Observerte distanser I 44

45  Rådgiveres opplevelse av elevers tilgjengelighet  Rådgiverne ved en videregående skole opplevde at det var vanskelig få å komme inn i klasser, lærerne og ledelsen mente at det var helt uproblematisk.  Forståelse av rådgiverkompetansen  Rådgiverne på ungdomsskolen mente de hadde god kompetanse, mens rådgiverne i videregående mente at ungdomsskolerådgivernes kompetanse var mangelfull.  Rådgiverne som satellitt eller integrert del  Skoleledelse mente de hadde god inngripen med rådgivingen ved skolen, mens rådgiverne mente de sto alene om å utforme skolens rådgivingsaktiviteter og system.  Kvalitetsvurdering av skolens rådgiving  Ledelsen mener at kvaliteten på rådgivingen i skolen er god, mens rådgiverne selv er langt mer kritiske. Observerte distanser II 45

46  Bli kjent med hverandres virkelighetsforståelser  Avklar roller og forventninger  Begrens ad-hoc-løsninger, uformelle samarbeid og personavhengigheten i arbeidet  Oppmuntre til mer aktiv ledelse  i skolen og fra skoleeier  Arbeid mer strategisk og systematisk med skolens rådgiving  Bruk planer og strategier aktivt for å tydeliggjøre intensjoner både internt i skolene, og mellom skoler og andre aktører Samarbeid sett gjennom interorganisatorisk kompleksitet – hva kan vi lære? 46

47  Kompetanseutvikling for flere: Start skolebasert kompetanseutvikling rundt rådgivning/karriereveiledning, som omfatter alle grupper i skolen, ikke bare rådgiver.  Øk rådgiverressursen: I påvente av en nasjonal økning, anbefaler vi at man går inn med ekstra midler lokalt og regionalt.  Praksisnær læring: Stimuler ungdomskolene til i større grad å benyttet praksisbaserte læringsformer og læringsarenaer.  Sats på yrkesfag: Start en samordnet satsing på rekruttering til yrkesfag. Bevisstgjør alle om mulighetene som ligger i å velge yrkesfag. Anbefalinger og gode grep – skoleeier 47

48  Bevar og styrk skolens rådgivning: Vi tror det er en ubetinget fordel at rådgiving er en funksjon i den enkelte skole. Dette gir en nærhet til alle elevene som ingen andre modeller kan oppnå.  Gjøre, ikke bare høre: Utvid muligheten for hospiteringer, i skole og bedrift. Elever lærer mer ved egne erfaringer, enn ved teoretisk informasjon.  Prosjekt til fordypning – også for studieforberedende: Utvikle ordninger som gir elever på studieforberedende flere muligheter for hospiteringer og andre praksisopplevelser i utdanningsinstitusjoner eller bedrifter.  Bevisste utdanningsvalg: Blås liv i satsingen på kjønnsutradisjonelle valg. Bruk gode rollemodeller, og samarbeid med partnere i næringslivet.  Utvikle bedre arbeidsfordeling i skolen: Rådgiver skal arbeide på individ og systemnivå, men det er mange oppgaver som like godt kan utføres av andre.  Sikkerhetsnett: Utvikle bedre systemer for å fange opp elever som trenger et møte med rådgiver, men som av ulike grunner ikke selv tar initiativ til det. Anbefalinger og gode grep – skole 48

49  Kompetansekrav: Still krav om formell kompetanse ved alle nyansettelser som rådgiver, i begge skoleslag.  Utdanningsvalg: Formaliser kortere skolering for lærere som skal undervise i faget Utdanningsvalg. På sikt; utvikle formelle kompetansekrav til lærere i Utdanningsvalg.  Kompetanse: Gi flere rådgivere og lærer/ledere tilbud om og incitamenter til deltakelse i etter- og videreutdanning på området karriereveiledning.  Kompetanse: Legg press på utdanningsinstitusjonene for å utvikle arbeidslivskunnskap som en del av lærerutdanningen. Anbefalinger og gode grep – kompetanse 49

50  Møteplasser: Lage flere faste møteplasser for bedrifter, skoler og andre.  Skoleeier må på banen: Stimuler skoleeier til i større grad å ta en aktiv rolle i skolenes karriereveiledning. Skolene har ofte behov for en støttespiller og pådriver utenfor egen skoleport, og skoleeier har et lovpålagt ansvar for dette.  Avklar forventninger: Avklar forventninger mellom samarbeidende aktører, for bedre samarbeidet og kommunikasjon.  Lokal læreplanutvikling: Nedsett regionale arbeidsgrupper med deltakelse fra ungdomsskole, videregående skole, skoleeier, bedrifter – for å utvikle lokale læreplaner for faget Utdanningsvalg.  Dugnad for karriereveiledning: Invitert til dugnad med deltakelse fra alle relevante partnere for å etablere varige samarbeidsstrukturer og bærekraftige tiltak for bedre karriereveiledning  Samarbeidsmodeller: Koble ungdomsskoler og videregående skoler mer forpliktende. Alle videregående skoler skal være kjernen i et partnerskap med en eller flere ungdomsskoler – for forpliktende samarbeid om kompetanseutvikling og gjennomføring av rådgivning. Anbefalinger og gode grep – samarbeid 50

51 Takk for oppmerksomheten! Trond Buland NTNU Program for lærerutdanning (PLU) Epost: Tlf.:  Buland, T., I.H. Mathiesen & S. Mordal: «Æ skjønne itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nå nytt æ» – Skolens rådgivning i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, NTNU PLU 2014  Mordal, S., T. Buland & I.H. Mathiesen: Rådgiverrollen - mellom tidstyv og grunnleggende ferdighet, SINTEF 2015  Mathiesen, I.H., S. Mordal og T: Buland: «En rådgiverrolle i krysspress? Lokal variasjon og konsekvenser for rådgivningen i skolen» i Sosiologi i dag nr. 4/2014


Laste ned ppt "« Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ » - SKOLENS RÅDGIVING I M ØRE OG R OMSDAL, S ØR - T RØNDELAG OG N ORD -T RØNDELAG Trond Buland,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google