Made4net/ Handelshøyskolen BI

Presentasjon om: "Made4net/ Handelshøyskolen BI"— Utskrift av presentasjonen:

1 Made4net/ Handelshøyskolen BI
Elektroniske markedsplasser - norske bedrifters nye konkurransearena - utfordringer og trusler Anders Hellebust Made4net/ Handelshøyskolen BI Høyskolen i Molde 26. april 2001

2 Hva jeg vil snakke om Litt om ehandelsrevolusjonen og betraktninger om ehandel og ebusiness Generelt om BtB med påstand: Det er den bransjevise utviklingen av markedsplasser som særlig bidrar til global og regional omforming En markedsplass viktigste funksjoner Markedsplasser: status og trender Eksemplet Covisint - nasjonale utfordringer Statlige satsninger på ebusiness Status og utfordringer innen satsningsområdene Norsk sjømat Norsk olje og gass Nordisk rivalisering om markedsplassbygging – diskusjon Konklusjoner

3 Viktige aktørers vurdering av e-handel
”Handel på Internett kan slå ut alle andre globale handelsformer i løpet av en årsperiode” Bill Clinton under presentasjon av USAs program for Electronic Commerce juli 1997 “Elektronisk handel er informasjonssamfunnet i praksis”. Kommisjonens presentasjon av EUs program for Electronic Commerce, april 1997

4 Status og prognoser for e-handel Forrester okt 1998
USA hadde i % av den globale e-handelsaktivitet, EU 10 og Asia 5 % USAs andel antas å minske til 2/3 i år (2001) BtB-handel lå i 1999 på trolig på minst 80 % av total e- handel. Andelen vil trolig øke de nærmeste år

5 Kritisk masse og ”hypervekst” i bransje etter bransje i USA Forrester- rapport 1999
1999: Kritisk masse for elektronikk og datautstyr 2000: Følgende bransjer vil nå kritisk masse Fly- og forsvarsindustri produksjon av utstyr innen elektronikk- og oljeindustrien bilindustrien Fra 2001 til 2003 petrokjemisk industri, innen shippingindustrien farmasøytisk industri I år 2003 vil de fleste industriområder i USA ha oppnådd kritisk masse I følge Forrester vil salg av datamaskiner og elektronikk representere mer enn 45 % av all amerikansk online BtB-handel innen år Det er Cisco og Dell som har ført an i denne utviklingen. Sammen med et stort antall aktører - Microsoft, Intel, Sun, IBM, Ingram Micro og Tech Data - har de flyttet fra tradisjonelle samhandlingsprosesser til prosesser online. Kritisk masse er således nådd for dette BtB-området med start av hva Forrester kaller hypervekst (“hypergrowth”) Forrester hevder at fly- og forsvarsindustrien vil oppnå kritisk masse i år Aktører innen dette området har lenge operert med proprietære EDI-nett, men satser nå på å benytte store Ekstranett. Her er det særlig Boeing som har ledet an. Også produksjon av utstyr innen elektronikk- og oljeindustrien og bilindustrien vil nå kritisk masse i år 2000 i følge Forrester. Fra 2001 til 2003 vil kritisk masse bli oppnådt i USA når det gjelder petrokjemisk industri, innen shippingindustrien og farmasøytisk industri. I år 2003 vil de fleste industriområder i USA ha oppnådd kritisk masse. Blant annet vil kjøp og salg av landbruksprodukter som korn og sojabønner bli gjennomført online ved sanntidskjøp og auksjoner på nettet. Det samme vil finne sted for tungindustrien, hvor handlesteder som Metalsite vil benyttes til å knytte kjøpere og selgere sammen og til å gjennomføre auksjoner. svs

6 Antatt vekst i BtB-markedsplasser

7 Hva er ehandel og ebusiness?
”Alle former for kommersielle transaksjoner og forretningsvirksomhet over elektroniske nett.” (Stortingsmeldingen om ehandel) Ehandel finner sted innen elektroniske markedsplasser og omhandler aktører produkter prosesser Det er forståelsen av e-handel som en samhandlingsprosess i sann tid og i en etter hvert global sømløs web med fjerning av dagens “flaskehalser” som er viktigst for forståelsen av e-handelsrevolusjonen Ebusiness – når bedrifter digitaliserer egne forretningsprosesser og transaksjonsprosesser med markedsplasser og andre aktører Det forhold som klarest skiller EH fra tradisjonell handel, er de samhandlingsprosesser som finner sted mellom aktørene, fra "råvarer" til ferdige produkter til kunden, ikke gjennom forskjellige stadier, men i sann tid, ved å integrere alle komponenter som inngår i prosessen gjennom Internett i et sømløst hele. Denne elektroniske samhandlingsprosessen finner sted innen elektronisk markedsplasser (MP) som er den elektroniske versjonen av et fysisk marked, basert på Internett og består av aktører, produkter og prosesser. Det er forståelsen av EH som en samhandlingsprosess i sann tid og i en etter hvert global sømløs web med suksessiv fjerning og regulering av dagens “flaskehalser” som er viktigst for forståelsen av dynamikken og omformingen som finner sted. For å analysere hva elektronisk handel omfatter, klassifiserer vi først former for slik handel, ut fra et kjerneområde, deretter får vi frem den betydningen som samhandlingsprosessene antas å ha og til slutt beskriver vi viktige aktører, prosesser og reguleringer for samhandlingsprosessene.

8 Kjerneområdet for elektronisk handel
kjøp og salg av (digitale) tjenester gjennom digitale prosesser Fysiske aktører (agent) Både varer og tjenester Fysiske leveringer varer Digitale leveringer tjenester Både fysiske (agenter og digitale aktører ) Digitale aktører (agenter) Fysiske Både fysiske og digitale Digitale 3 1 2 PRODUKTER PROSESSER Den vannrette x-aksen viser kategorier aktører: en fysisk aktør er en aktør med en tradisjonell fysisk butikk, f eks en landhandel. En digital (virtuell) aktør er en aktør som har opprettet et virtuelt (nettbasert) handlested og baserer seg kun på det, og i midten har vi aktører som både opererer med fysiske og virtuelle handlesteder. Den loddrette aksen, y-aksen, viser kategorier produkter, som består av varer og tjenester. Produkter som bestilles online og overføres som fysiske leveringer er varer. Produkter som bestilles online og overføres som digitale leveringer gjennom nettet i form av bits, er tjenester. Det vil i praksis si at musikk og video som leveres i form av bits over nettet til en mottaker er tjeneste, mens musikk og video i digital form på CD-ROM er varer på samme linje som biler og PC-er. Immaterielle produkter i form av konsulenttjenester, kjøp og salg av aksjer på nett, banktjenester, telemedisin og fjernundervisning kommer også også inn under benevnelsen tjenester. (EU- definisjoner) Den tredje aksen, z-aksen, viser former for prosesser for å levere produkter, fra tradisjonell bestilling (oppmøte i fysisk butikk, eller ved brev, faks og telefon, til bestilling online på nettet. I midten kommer produkter som leveres både ved fysiske prosesser og digitalt av samme aktør, som f eks Rema 1000. Ut fra dette er kjerneområdet for ehandel kjøp og salg av (digitale) tjenester gjennom digitale prosesser. Ang produkter (varer og tjenester) Steve Ballmer, MS: ”Microsoft forandrer hele sin forretningsmodell fra å være en pakkeleverandør til en tjenesteleverandør. I løpet av ti år vil all industri endre seg i denne retningen. I fremtiden vil alle abonnere på programvare” ( Oslo ) I boka ”Living on the Fault Line” av Geoffrey A. Moore, hevder forfatteren som læresetning at ”Varer har mindre verdi enn tjenester. Det er ofte mer penger i å selge en tjeneste og de fleste varer kan forvandles til tjenester. F eks har Fords CEO J. Nasser uttalt at bilfirmaet Ford skal utvikles til å bli et tjenestefirma (BN s. 12.) Hvorfor? Hver gang en kunde bruker en dollar på å kjøpe en ny bil, så omsettes det for fire dollar i serviceindustrier som finansiering, forsikring, reparasjon og bensinforsyning. Fysiske og digitale prosesser: Mobiltelefoner som skanner aviser med annonser som har strekkoder for produkter og som ved hjelp av søkemotorer/agenter kan finne frem til og kjøpe det billigste og beste produkt på internett. AKTØRER

9 Produkt- leverandører Digitale mellomledd Endebrukere
Aktørene Produkt- leverandører Digitale mellomledd Endebrukere Tjeneste- leverandør Produkt- integrator Portal Digitale koblere / kundeagenter Terminaler Mobiltlf, TV mv Konsument Markedsplass BtB Vareleverandør Foretak Markedsplassbyggere (infrastrukturleverandører) Løsningsleverandører (e-handelsløsninger) - DS/TTPer Betalingssystemer - fysiske og digitale leverandører -System- integratorer Støtte- leverandør Distributører

10 Ronald Coase og transaksjonskostnader
Coase fikk nobelprisen i 1991 på rapporten ”The Nature of the Firm” (1937), basert på en forelesning han holdt som 22-åring (i 1932) Han forklarte hvorfor bedrifter oppfører seg som de gjør, f eks at de velger å produsere noen produkter selv, mens avtaler at andre bedrifter sørger for resten. (NYT E-commerce report: Divining the Nature of Business”) Hyperaktuell i dagens ehandelsrevolusjon, med alliansebygging, fusjonering og outsourcing. Han hjelper oss i å svare på spørsmålet: ”Hvilke grenser skal vår bedrift ha til andre bedrifter?” Begrepet transaksjonskostnader står her sentralt.

11 Coase ”The Nature of the Firm” 1937
Kjernepunktet i teorien til Coase: Når en bedrift vil bestemme om den skal lage produkter selv istedenfor å la andre produsere dem, er ikke markedsprisen den eneste faktor.” Det viktigste er transaksjonskostnadene – kostnadene ved å handle i et marked. (søkekostnader, avtaleinngåelse mv). En bedrift bør overlate til andre bedrifter å gjennomføre transaksjoner som disse kan gjøre rimeligere innenfor et forretningskonsept. Dvs det er viktig å finne de riktige bedrifter å samarbeide og gjøre avtaler med. Transaksjonskostnadene i dag er enormt lavere enn før og fører til at bedrifter må tenke kjerneområde, outsourcing og allianser/nettverk (case Ford) Med lavere transkasjonskostnader er bedrifter i stand til å fokusere på produktnisjer og overlate til andre å gjøre resten                                   Da Coase presenterte sine teser var transaksjonskostnadene langt høyere enn i dag. F eks kjøpte Ford heller en gummiplantasje enn å outsource denne delen av produksjonen til andre. I dag – seksti år seinere - har transaksjonskostnadene gjennom internett sunket dramatisk. I den nye økonomien er informasjonen selv det typiske produkt - og informasjon flyttes med lysets hastighet. Som et resultat av dette kan bedrifter få tilstrekkelig informasjon om potensielle leverandører og forretningspartnere med bare noen få klikk, og kan derfor sette opp leverandøravtaler og etablere allianser med andre bedrifter for en brøkdel av de utgifter det ville ha kostet bare et ti-år tilbake. Transaksjonskostnadene har altså sunket dramatisk pga internett og i flg Coases teori: med lavere transaksjonskostnader vil flere allianser være uunngåelig. I følge David Ernst i McKinsey: ”Med lavere transaksjonskostnader er bedrifter i stand til å fokusere på produktnisjer og overlate til andre å gjøre resten. Følgene er at ”det blir et langt større antall store vinnere – og store tapere” (NYT, : E-commerce report ”Divining the Nature of Business” (Av Bod Tedeschi). For å overleve er det i følge dette viktig at SMBs inngår i allianser med andre og blir flinke på nisjeområder.

12 Coases transaksjonskostnader
Coase var ikke veldig presis i beskrivelsen av transaksjonskostnadene i markedet, men viste til Søkekostnader Informasjonskostnader Forhandlingskostnader Beslutningskostnader Tvangskostnader Reklamasjonskostnader

13 Samhandlingene/transaksjonene
Transaksjonskostnader Markedskommunikasjon Mot et friksjonsløst og gjennomsiktig marked? Besparelse i penger: % Besparelse i tid: % Cisco: 57 % av ordrene gjennomført uten innblanding av mennesker Forhandlings- og avtaleinngåelse Betalingstransaksjoner Besparelser inntil 95 % Lagerkostnader - 20 % Distribusjonskostnader digitale leveringer inntil 99 % Selvbetjeningssystemer skaper store besparelser McKinsey hevder at transaksjonskostnadene kan reduseres til en femtedel ved innføring av e-handel og antar at de samlede transaksjonskostnader i USA utgjør ca 1/3 del av landets BNP (McKinsey Quarterly, 1/97 “A revolution in interaction”). I tillegg til minskende transaksjonskostnader vil samhandlingsprosessene også bidra til såkalt nettverkseksternalitet, eller netteffekt, som innebærer at verdien av å samhandle øker for deltakerne for hver ny deltaker som blir med. Markedskommunikasjon: Hvordan få oppmerksomhet i det elektroniske rom blant millioner av websider, med en tilvekst på 1,5 mill websider pr dag. Kataloger, søkemotorer, kundeagenter, portaler og andre digitale mellomledd. Mot en eller få markedsplasser innen hver bransje for BtB. Katalogers betydning. (Katalogkompabilitet). Forhandlings- og avtaleinngåelse: Åpne EDI-løsninger (og etter hvert når programmeringsspråket XML (Extensible Markup Language) overtar (etter EDIFact og HTML) vil bedrifter kunne oppnå drastiske feilreduksjoner, og øke tempoet i forhandlings- og avtaleprosessen. Gartner Group forutser gjennombrudd på XML og antar at mot slutten av dette året vil 80 % av all www-teknologi bruke XML til datautveksling. XML gjør dokumenter lesbare for datamaskiner, ved at hvert felt blir identifisert: Dette er fakturanr, dette er bestillingsdato, adresse, mv Standardiseringsprosesser er avgjørende. Denne utviklingen går nå meget raskt. Ifølge en OECD-rapport er det gjort beregninger på besparelser i penger fra 10 til 50 prosent, skjønt i mange tilfeller er tidsreduksjoner vel så viktige som pengeinnsparing. Her uttaler foretak at de har lykkes å kutte tiden til å behandle kjøpeordrer med 50 til 96 prosent ifølge OECD-rapporten.[1] General Electric (GE) og CISCO hevder at en fjerdedel av deres ordrer (for GE representerer det 1,25 millioner) må omarbeides på grunn av feil. Ifølge Cisco har ehandel redusert deres feilprosent fra 25 til 2 prosent. Disse undersøkelsene er fra I dag er dette sikkert forbedret vesentlig, men jeg har ikke funnet nye data her. Betalingstransaksjonen: En studie utarbeidet av American Express og Ernst & Young Management Consulting estimerer at et avansert smartkort brukt i forbindelse med et e-handels kjøpesystem, kan bidra til å strømlinjeforme betalingstransaksjonene med besparelser inntil 95 % sammenlignet med manuelle kjøpeordrer. Distribusjon: Lagerkostnader kan sikkert i dag reduserer vesentlig mer (tall som er et par år gamle). Ved å gi intelligens ved at absolutt alle varer utstyres med nesten gratis brikker, vil det skje en enorm utvikling. Produkter vil kunne være på riktig plass hele tiden. Geografiske lokasjons-portaler hvor varer som skal transporteres knyttes til ledig transportkapasitet I nesten helautomatiserte prosesser. Eksempler fra sementindustrien. Cemex.com hevder at det trengs 35 % færre lastebiler til å levere den samme mengde sement (system for sporing og oversikt gjennom bl a GPS) Lagerbeholdning to g. salg i dag, tre g salg for 20 år siden grunnet just-in-time (BW s 53.) Kundeassistanse: CRM også av stor betydning innen BtB (forskningsprosjekt Telenor FoU Tromsø). Distribusjon Kundeassistanse (CRM)

14 Ebusiness gir dramatisk reduksjon av transaksjonskostnader
Transaksjonskostnader – kostnader ved å gjennomføre en handel Kan reduseres til 1/5 i USA. Utgjør ca 1/3 av USAs BNP (McKinsey) Transaksjonskostnader = halvparten av en bedrifts lønnsutgifter. Digitalisering vil redusere disse dramatisk: ansatte kan frigjøres fra rutinepregede oppgaver (“ting som tenker”, “robotisering” og “webifisering”) Det skjer en revolusjon innen disse områder som reduserer transaksjonskostnadene dramatisk Markedsplassene vil bli arenaer for denne revolusjonen og vil føre til dramatiske omforminger i de enkelte bransjer

15 Trend Time 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Markedseffektivitet B S B S S
S = Supplier/Seller B = Buyer M = Marketplace Hub Collaborative Hubs Networks of linked Hubs B2B eCommerce enabling commerce through aggregation many-to-many commerce B S B S Brochure-ware publicize on-line, sell off-line Basic eCommerce one-to-one selling from website S B B S M M S B B EDI Networks Expensive, closed Non-scalable B S M M B S S B S B M S B B S S B B B S B S Everyone-from industry leaders, to industry and financial analysts, to the business press-is recognizing the importance of supply chain management in the e-business age. Laura Lederman of William Blair & Company L.L.C. noted that  "B2B is about much more than matching buyers and sellers... it is about connecting the shared business and information processes of the extended trading networks, including: multi-party product design, manufacturing planning, strategic sourcing, shipping and logistics, inventory management and customer management, to name a few." Bruce Bond ved Gartner Inc hevder at muligheten til å dele forsyningskjedeinformasjon med forretningspartnere vil føre til 20 % raskere vekst for bedrifter i Men han advarte samtidig at bedrifter sannsynligvis ikke vil se raske resultater av investeringer i interoperative IT baksystemer. Det som mangler i dag er teknologiske standarder for esamarbeid på et globalt nivå. Leverandørene har enda ikke klart å skaffe standarder som kan brukes universelt. Han beskyldte særlig ERP-leverandører for å være "monolittiske" og ikke villige til å "dele" " Is E-Collaboration IT's Friend or Foe?"By (April 09, 2001) New York htm Leverandører har også blandede følelser om utvikling av standarder. "Vi må få en slags felles standard som vi kan stole på" sier Wolfgang Kemna., CEO i SAP USA. Jom Mackay i i2 Technologies hevdet at standarder vil trolig bare utvikles etter at bedrifter har installert samarbeidende teknologi, dvs de facto-løsninger er tingen. Det blir derfor atvart mot å satse for tidlig på dyr teknologi. "Mange bedrifter vil finne at de har investert tonn av penger i gal teknologi", som Michelle DeRoo, direktør i Bloomingdale uttalte det. Men samtidig er det farlig å ikke satse på denne utviklingen i følge andre. Status per i dag er at teknologien er ennå ikke i stand til fullstendig å åpne opp hele forsyningskjeder mellom partnere. Det som skjer er at bedrifter utvikler "personifiserte" systemer med individuelle leverandører. Det som vil skje er trolig at utviklingen innen de bransjer som er kommet lengst, vil tvinge frem løsninger som andre må velge. Vi ser denne utviklingen innen elektronikk-bransjen, innen kjemisk industri, innen flybransjen, og innen bilbransjen. Vis eksempler på dette. S B B S S B B B Sann tids integrasjon mellom kjøpere og selgeres systemer Forsyningskjedeintegrasjon S Markedseffektivitet S S Time Source: Morgan Stanley Internet Research

16 Kategorisering av markedsplasser
Hovedkategorier Horisontale Vertikale Kjøperbaserte, selgerbaserte og nøytrale Produkter Indirekte Direkte Eierskap Markedsaktører er dominerende eiere Dot.com-selskaper er eiere Kategorier markedsplasser mht stadium Kjøp og salg og utvikling av felles tjenester Ecollaboration Det er de vertikale markedsplasser som omhandler hele bransjers verdikjede som er viktigst mht omforming

17 Utvikling av markedsplasser
En – tre (vertikale) markedsplasser vil dominere innen hver bransje (integrert med horisontale MP) Markedsplassene vil bli dominert og eid av tunge industriaktører innen de enkelte bransjer Utvikling mot helhetsløsninger (ende-til-endeløsninger) gjennom strategiske allianser mellom markedsplassbyggere Markedsplassene vil etter hvert utvikle samarbeidsformer som omformer bransjenes verdikjeder Gartner Group: Antallet Mper vil øke til 4000 i 2005 og vil benyttes av inntil 16 mill bedrifter. Deretter vil det komme en konsolidering og antallet vil skrumpe inn. De store etablerte virksomheter vil gå inn og dominere nettet på deres forretningsområder – kun de største og sterkeste vil overleve. (Business Week s 69.) Det er en vanlig oppfatning at bare 2 – 3 innen hver bransje vil overleve. Foster Finley, partner i A.T. Kearnly tror at de ”færreste industrier vil ende opp med å ha bare en markedsplass. Jeg tror at det vil være plass til to og kanskje til nød tre” (Business Week, s 69.) Vi ser nå at den samme ”constructive destruction” som til nå har funnet sted innen BtC, har startet for BtB. Etter å ha hatt en markert oppgang i første kvartal, ser vi nå at typiske BtB markedsplasser er redusert med 70 – 90 % og ventureselskapene reduserer nå sterkt sin kapitalinnsprøytning på dette området. Innen kjemisk industri er det mer enn 15 MP som nå legges ned. Det samme finner nå sted innen en rekke andre bransjer som flyindustrien, elektronikk og medisinsk industri. Allikevel er langtidsperspektivet i følge BW enormt. Innen 2002 vil alle bedrifter (større) bruke markedsplasser for innkjøp (Forrester Report ”Buying Infrastructur Online, mars 2000) NSC nettforsyningskjede: Et nettverk av forsyningskjedehandlinger mellom bedrifter gjennom en markedsplass. Her gis forsyningskjedehandlinger en meget bred definisjon; med forsyningskjede, menes materiellkjede (produktkjede). I forsyningskjedehandlinger inngår alle beslutninger som skal til får å utvikle,designe, planlegge, produsere, administrere, styre og levere produkter; dvs CAD, CAE, CAM, ERP, CRM, mv. Forsyningskjeden blir således det samme som verdikjende

18 MP reduserer inneffektivitet og transaksjonskostnader
Inneffektivitet/transaksjons-kostnader innen Markedsplassens funksjon Markedskommunikasjon Katalog, søkeagenter, standardutvikling. Katalogutvikling Forhandlings- og avtaleinngåelse E-handelsprosedyrer. XML felles språk for internett og alle applikasjoner. Prisfastsettelse Auksjon (eller børs), omvendte auksjoner, rammekontrakter Tillit og sikkerhet Tiltrodde tredjeparter og digitale signaturer Forsyningskjeden Hva det hele dreier seg om Fra MP til nettforsyningskjede (NSC) og informasjonshub for alle forretningsprosesser og transaksjoner Ad katalog/søkeagenter Et amerikansk foretak, Corner Inc, brukte gjennomsnittlig 140 $ for å anskaffe deler for å lage et enkelt produkt. Ved bruk av et nettbasert katalogsystem ble disse anskaffelseskostnadene redusert til en tjuendedel av dette beløpet. Ariba, IBM og Microsoft sammen om å utvikle en standard for varekataloger – UDDI – Universal Description, Discovery and Integration”. Mot den store globale katalog, katalogenes mor… Ad e-handelsprosedyrer. (((Extensible Markup Language) XML gjør dokumenter lesbare for datamaskiner, ved at hvert felt blir identifisert: Dette er fakturanr, detter er bestillingsdato, adresse, mv. Standardiseringsprosesser er avgjørende. Gartner Group forutser gjennombrudd på XML og at bruke XML til datautveksling. Denne utvikling vil få enorm betydning for BtB. (Peter Hidas i Computerworld ) mot slutten av dette året vil 80 % av all www-teknologi Steve Ballmer, MS: XML vil bli internetts og dataverdenes fellesspråk og forene alle applikasjoner; dvs mobiltlf, PC, digiTV mv får felles språk, de vil alle kunne tolke datastrømmene på samme måte og forstå. Ad forsyningskjeden Nettforsyningskjede (NSC Net Supply Chain) er et nett av forsyningskjedehandlinger mellom bedrifter som er linket til en markedsplass. Forsyningskjeden = verdikjeden.

19 XML – avgjørende for BtB
XML gjør dokumenter lesbare for datamaskiner, ved at hvert felt blir identifisert: Dette er fakturanr., bestillingsdato, adresse, mv. XML vil bli internetts og dataverdenes fellesspråk og forene alle applikasjoner; dvs mobiltlf, PC, digiTV. Datastrømmer tolkes på samme måte og forstås. (Steve Ballmer, Microsoft) Standardiseringsløsninger er avgjørende og vil bli tvunget frem på ledende markedsplasser Gjennombrudd på bruk av XML til datautveksling. Innen 2002 er 80 % av all www-teknologi basert på XML (Gartner Group)

20 PricewaterhouseCoopers
Tre hovedtrender for bedrifters utvikling mot ”ebusiness suite” – (total) ebusiness Applikasjonsintegrering hvor bedrifter integrerer sine viktigste applikasjoner, særlig Administrative styringssystemer (ERP) Forsyningskjedeledelse(SCM) Kundebehandling, (CRM)   ”Webifisering” av disse bedriftsinterne applikasjoner ”Webifisering av interne produksjonsutviklingssystemer CAD (Computor Aided Desigh CAM (computor Aided Management) CAE (Computor Aided Engineering) Ebusiness og neste generasjon ERP Teknologi har i de siste årene representert et område av stor strategisk betydning for virksomheters muligheter. Denne betydningen vil kun øke i fremtiden, ettersom det handler om å nå nye, grensesprengende mål i markeder preget av e-business revolusjonen. PricewaterhouseCoopers Technology Centre i California presenterer i publikasjonen "Technology Forecast" tre hovedtrender som etter hvert vil gi bedriftene helt nye verktøy for utvikling av ebusiness: For det første applikasjonsintegrasjon hvor bedrifter integrerer og samordner sine viktigste applikasjoner. Dette gjelder særlig -         Administrative styringssystemer eller ERP (Enterprice Resource planning) -         forsyningskjedestyring, SCM (supply chain management), -         salgsautomatisering, SFA (sales force automation), -         og kundebehandling, CRM (Customer Relationship Management) For det andre webifisering av disse tradisjonelle bedriftsinterne applikasjoner (særlig ERP, SCM, og CRM), slik at de kan bli tilgjengelig for samarbeidende bedrifter på internett gjennom såkalt e-collaboration, eller webbasert samarbeid. For det tredje webifisering av tradisjonelle interne produksjonsutviklingssystemer som CAD (computor-aided design), CAM (computor-aided management) og CAE (Computor-aided Engineering.) Dette gjør det mulig for bedrifter som deltar på elektroniske markedsplasser å samarbeide over internett med sine leverandører, partnere og kunder i design- og produksjonsutvikling. Utviklingen innen disse tre områder berører kjerneområdet i ebusiness, eller ehandel mellom bedrifter. PWC kaller dette neste generasjon ERP eller ERP II. PricewaterhouseCoopers

21 Tre hovedtrender for bedrifters utvikling mot ”ebusiness suite” – (total) ebusiness
Når alle prosesser er digitalisert og ”webifisert” kan bedrifter samhandle med andre bedrifter gjennom markedsplasser (ecollaboration) Markedsplassen blir informasjonshub for alle forretningsprosesser og forsyningskjedeledelse (SCM) blir det sentrale

22 Oppsummering – trender for MP
MP utvikles fra (kjøp og salg-)markedsplass til nettforsyningskjede (NSC) MP blir samarbeidsprosesstilrettelegger og outsourcer (husk Coase) MP blir informasjonshub for alle forretningsprosesser MP integrerer informasjon fra start til slutt, gjennom alle stadier i forsyningskjeden – verdikjeden blir integrerte informasjonsprosesser Det hele dreier seg om prosesser!

23 Besparelser ved BtB i forhold til tradisjonelle forretningstransaksjoner
Flyindustrien Kjemikalier Kommunikasjoner Elektroniske komponenter Maskinindustrien Skogprodukter Olje- og gass Stål Kull 11 % 10 % 5 – 15 % 29 – 39 % 22 % 15 – 25 % 2 % Kilde: Goldman Sachs i Business Week

24 Investeringsbanken Bear Sterns prognoser for besparelser
Transaksjonskostnadene ved innkjøp vil minske med 25 % Innkjøperne vil få redusert priser fra delleverandørene med gjennomsnitt 10 % Leverandørene vil få reduserte transaksjonskostnader

25 Bilindustriens Covisint
Joint venture mellom de største bilprodusentene: Ford, GM, Daimler/Chrysler, Renault, Nissan og etter hvert Toyota, m fl. markedsplassbyggerne Commerce One og Oracle Kjøperbasert vertikal markedsplass som vil bli modell for vertikale markedsplasser Børsens NyhedsmagasinNr / : Auktioner på nettet er ikke nok for at overleve i den hårde konkurrence mellem business-to-business markedspladser på internettet, mener Stuart Grief, vicedirektør i den amerikanske del af konsulentvirksomheden Boston Consulting Group. Han er med til at opbygge e-markedspladsen for de store bilfabrikanter, Ford, General Motors, Daimler- Chrysler, Renault/Nissan og deres underleverandører. Stuart Grief henviser til en analyse fra Goldman Sachs, der forudsiger, at e-markedspladser som Covisint på langt sigt vil skære mere end kr. af omkostningerne pr. bil på de 17 millioner biler, der bliver solgt i USA. Det svarer til op mod 400 mia. kr. Auktioner presser underleverandørerne på prisen, men de store besparelser bliver først og fremmest hentet hjem ved, at de store bilfabrikanter arbejder meget tættere sammen med deres underleverandører om eksempelvis udvikling af nye produkter. Det giver Covisint en fornuftig forretningsmodel, fordi den rækker ud over kun at afholde auktioner, hvor bedste bud får ordrerne. Stuart Grief henviser til, at de priser, markedspladserne kan tage pr. handel, er faldet dramatisk. Derfor skal e-markedpladserne tilbyde brugerne noget andet og mere end auktioner og elektroniske indkøb, hvis de vil overleve. “Sidste gang jeg tjekkede, var der groft talt 1500 annoncerede e-markedspladser, og kun få procent af dem vil overleve,” siger Stuart Grief. Og det vil være dem, der formår at bygge et sæt af services oven på det rene elektroniske køb og salg.

26 Covisint.com ”Bilindustrien står overfor en enestående mulighet. Internetteknologien vil speede opp materiellstrømmene gjennom forsyningskjeden, korte ned reaksjonstiden på bestilte produkter og levere nye produkter til markedet fortere enn noen gang før.” Covisint vil utnytte internetteknologien til å skape gjennomsiktighet innen en bedrifts forsyningskjede – omforme den lineære kjeden til en langt mer produktiv og effektiv nettverksmodell.

27 Konsekvenser så langt Forrester Research hevder at Covisint vil omforme bilindustrien og har iverksatt studie av utviklingen Omvendte auksjoner (den leverandør som gir lavest bud vinner) - ofte med få timers varighet - presser prisene ned Leverandørene den tapende part? Mottiltak fra enkelte leverandører Amerikanske konkurransemyndigheter vurderer utviklingen Danske delleverandørers reaksjoner Hva med norske?

28 Hvordan takler norske bedrifter utfordringene fra Covisint?
Kongsberg Automotive deltar og vil kunne flytte produksjon til lavkostland som reaksjon på utviklingen Hydros Automotive Structures danske datterselskap: ”Vi går altså vekk fra det frie marked” (dir Ann Møller Jacobsen) Hydro Automative Structures Raufoss – ingen problemer for oss enda

29 Vil omvendte auksjoner også gjelde mer avanserte produkter?
Vanlig holdning blant leverandører at deres produkter er så avanserte at de ikke vil bli gjenstand for omvendte auksjoner (samarbeid med produsent, kvalitetskrav, tjeneste- og vedlikeholdsavtaler, mv). Dvs langsiktige rammeavtaler. Annonse fra KIA: ”Produksjonsteknologier er felles.Vitale bildeler er identiske for ulike bilmerker. Og bilkonseptene – modellplattformene – utvikles som regel i samarbeid mellom flere produsenter” Hydro Agri – pilotprosjekt på omvendte auksjoner på til dels store kontrakter Ebusiness tvinger frem standardløsninger og flere og flere produkter blir ”commodities” (”råvarer”)

30 Norske myndigheters og bedrifters satsning på markedsplasser
Betydning for norske bedrifter Hvor er vi sterke? SNDs BIT-, FRAM- og veRDI-program Utfordringer og nasjonal politikk Status og utvikling i to nøkkelbransjer Olje og gass Sjømat

31 Markedsplassenes betydning for norsk industri
Delta i den globale konkurranse på lik linje med deres mest ressurssterke konkurrenter – slippe kostnader ved fysisk representasjon Får de samme fordelene som sine sterkeste konkurrenter i å bruke avanserte verktøy og kunnskapsgrunnlag på markedsplassen som informasjonshub for alle forretningsprosesser (e-collaboration, dvs produksjonsplanlegging, designutvikling forsyningskjedeledelse, markedsanalyser, mv. ( Mulighet til konsentrasjon om kjernekompetanse, alliansebygging og outsourcing (Coase)) Markedsplassene blir bedriftenes nye konkurransearena

32 Kan norsk industri påvirke utviklingen av ebusiness?
Forrester Research hevder at norsk industri kan være med på å sette standarden for fremtidens ebusiness. Dette begrunnes med at Norge er en av verdens store eksportører av råvarer og at 18 % av denne form for eksport vil foregå på BtB - markedsplasser i 2004. Fra Norge antas at hele 28 % vil finne sted online om noen år. Dette gjelder særlig olje- og gassprodukter, skog, papir og fiskeri. Forrester Report "Sizing global Online Exports”, november,

33 I hvilke bransjer er Norge sterke mht innovasjon?
Innovasjon: ”skape nye spill og nye spilleregler, ikke kun å gjøre godt bedre”* Norske bedrifter satser mindre på innovasjon enn de landene vi konkurrerer i. Allikevel mener globale aktører (innen bransjene) at Norge er ledende for innovasjon innen : Fisk: 71 % Maritim: 65 % Olje og gass: 49% (51%) ”Hvordan skape et innovasjonsdrevet næringsliv i Norge?” Forskningsrapport nr 7/2000 Handelshøyskolen BI Innovasjon innebærer å skape nye spill og nye spilleregler, ikke kun å ”gjøre godt bedre”” Knut Haanær: ”Hvordan skape et innovasjonsdrevet næringsliv i Norge”: Forskningsrapport nr 7/2000. Handelshøyskolen BI.

34 SNDs BIT- og FRAM- program
BIT-programmet er i dag operativ i 21 bransjer og omfatter Utvikling av integrerte IT-løsninger tilpasset bedriftenes behov i den enkelte bransje Effektiv anvendelse av nye IT-løsninger gjennom kompetanse og organisasjonsutvikling Utvikling av integrerte forretningsprosesser gjennom e-handel Behov for videreutvikling og samordning med andre tiltak – samarbeid med Eforum Fra ERP til ebusiness SNDs FRAM-program: ledelses- og strategiutviklingsprogram for de minste bedrifter Nær 2400 bedrifter har deltatt i FRAM. 87 % oppnådde lønnsomhetsforbedringer på 5 % eller mer i 1999 pga programmet.( Dagens Næringsliv )

35 Regjeringens mål for e-handel
Regjeringens overordnede mål: Å bringe Norge i forkant av utviklingen av elektronisk handel og forretningsdrift … Vil føre til ”omforming av næringslivet” …”Handel over elektroniske nett skal bli en like vanlig handelsform som tradisjonell handel” (Stortingsmelding nr 41(1999) om elektronisk handel og forretningsdrift”

36 Statens arbeid med etablering av markedsplass
Markedsplass for offentlige innkjøp på statlig, fylkes- og kommunalt nivå Skal i løpet av et par år omfatte 50 % av alle offentlige kjøpetransaksjoner og mer enn 40 mia kr. De fleste norske bedrifter vil bli berørt Staten vil bruke markedsplassen som virkemiddel for standardisering og utvikling Storstilt anbudskonkurranse skrinlagt Telenor/Posten/DnB/AC sammen i anbudskonkurransen (Newco). Gjenstående anbyder: IBM. Januar 2001: Myndighetene inngår allianse med Statoil, Hydro, Norske Skog og Orkla om utvikling av markedsplass – operativ våren 2002 Fra den offentlige utredning om olje og gassindustrien, levert OED, : Arbeids- og administrasjonsdepartementet, ved Statskjøp, arbeider med å utvikle en elektronisk markedsplass for offentlig innkjøp. Bruk av elektronisk handel i det offentlige skal bidra til at kostnadene ved anskaffelser synker betraktelig og at kvaliteten i de offentlige anskaffelsesprosesser heves. Den offentlige markedsplassen skal være tilgjengelig for alle offentlige innkjøp, innbefattet stat, fylkeskommuner, kommuner, offentlige etater og direktorater. Markedsplassen skal videre være et hjelpemiddel for den enkelte offentlig virksomhet til å implementere egen elektronisk innkjøpsstrategi med de besparelser det vil gi. En offentlig markedsplass vil påse at det offentlige stiller ensartede krav mot sine leverandører og at det offentliges funksjonelle og formelle krav ivaretas. I første fase vil markedsplassen gi anledning til avrop på brukernes rammeavtaler og inneholde et leverandørregister. I en senere fase vil det også åpnes for adhoc-kjøp og prosjektkjøp. Det skal være mulig for brukerne av markedsplassen å bruke kommunikasjonsform og nivå for integrasjon som er uavhengig av handelspartneren. Markedsplassen skal være internettbasert. Etter planen skulle en kontrakt på etablering og drift av den offentlige markedsplassen tildeles høsten På grunn av endringer i tilbyderlisten valgte AAD å kansellere anbudskonkurransen og vil gå ut på nytt anbud på et senere tidspunkt. I etterkant av kanselleringen har Statoil, Hydro, Orkla og Norske Skog i fellesskap henvendt seg til Statskjøp med forslag om å opprette en horisontal markedsplass for både offentlige og private aktører. Det er per begynnelsen av mars enighet mellom Statskjøp og disse fire selskapene at det er behov for etablering av en elektronisk markedsplass for forbruksmateriell og tjenester i Norge. Partene har arbeidet seg fram til prinsippene og kravene til en slik etablering og er nå inne i en beslutningsprosess om det videre løp. Beslutning om videreføring forventes i mars/april 2001. .... En så stor markedsplass vil, hvis den fungerer, kunne være et lokomotiv for bruken av elektronisk handel og kanskje også etablere standarder. Det bør også utredes om den horisontale markedsplassen bør kobles opp mot ulike vertikale markedsplasser, slik at mindre bedrifter kan nå flere markeder gjennom ett grensesnitt. ..... Staten bør delta direkte i å etablere en horisontal MP for Norge med bredt industrielt eierskap. Den bør knyttes til ulike vertikale portaler. SMB vil da kunne forholde seg til en markedsplass og gjennom den nå andre MP For innkjøp av mer lokal karakter i Norge vil det være naturlig at en vertikal og internasjonal portal som Trade Ranger blir kombinert med en horisontal lokal portal. Initiativ til en slik portal er gjort av Statoil, Hydro, Orkla , Norske Skog i samarbeid med staten. Prosjektleder Andrè Hoddevik i Statskjøp tror ikke det er plass til mer enn en eller to horisontale markedsplasser i Norge. Til det er stordriftsfordelene for store. - Rådgiver Morten Johannesen i Statoil: ”Det sier seg selv, at man ikke ønsker mange markedsplasser. Du ønsker ikke å være koblet til 20 markedsplaser og lure på hvem som har godt utvalgt av vernesko”

37 VeRDI: Nasjonalt program for elektronisk handel og forretningsdrift
Styrke norske SMBers konkurransekraft og lønnsomhet gjennom å stimulere til og fremskynde bruk av ehandel og forretningsdrift Heve kompetansenivået hos bedriftenes nøkkelmedarbeidere Gjennomføre forretnings-/eStrategier i et stort antall virksomheter (”sertifiserte konsulenter”) Spre resultater og erfaringer fra strategiprosessene ”best practice” - viktig portal

38 Programmets faser og styring
Fase I: sep 2000 – mars 2001 (etablere programorg, metoder, verktøy, opplæringsprogrammer) Fase II: 2001 – 2004: konkrete tiltak mot utvalgte virksomheter. Utvalgte virksomheter og klynger Virksomheter med ”tilhørighet” (bransjer, geografisk/ ”verdinettverksmessig”) Alle virksomheter Vil gjelde inntil 1325 strategiprosesser (bedrifter) (alt 675) inkl prosjekter innen Statens markedsplass. SND skal drive programmet basert på erfaringer fra BIT og FRAM, som innordnes Styringsgruppe: NHD, SND, NHO, HSH og NFR

39 Svakheter i programmet
Styringsstrukturen gjør at det er vanskelig å prioritere Programmet bør ta mer utgangspunkt i hva vi er gode på

40 Hvor bør Norge satse? Vi bør satse på de bransjer hvor vi allerede er sterke Sjømat Olje/gass Shipping* I disse bransjer er også ledende norske aktører i teten mht utvikling av markedsplasser, Sjømat: To norske markedsplasser blir ledende med fotfeste blant markedsaktørene Olje/gass: Statoil har vært pådriver i utviklingen av E-oil Shipping: Viktige norske initiativ med forankring i verdikjeden De to første har størst nasjonaløkonomisk virkning. Her bør myndighetene kraftsamle, bl a i VeRDI-programmet Forrester: Norske bedrifter kan sette standarder innen ebusiness (råvarebaserte produkter) *Kilde: ”Hvordan skape et innovasjonsdrevet næringsliv i Norge?” Forskningsrapport nr 7/2000 handelshøyskolen BI Innovasjon innebærer å skape nye spill og nye spilleregler, ikke kun å ”gjøre godt bedre”” Knut Haanær: ”Hvordan skape et innovasjonsdrevet næringsliv i Norge”: Forskningsrapport nr 7/2000. Handelshøyskolen BI.

41 Status for norske bedrifter*
Stor spredning mht “eModenhet” (mange har laget hjemmeside, men har ikke strategi eller plan for videreutvikling) Noen har vanskelig for å se hvordan e-handel angår dem - hvilke muligheter/ trusler “e” representerer - “skal vi være med”? Lite grunnleggende forståelse blant ledelsen i SMBer - liten kompetanse i bransjer/ bedrifter til å gjennomføre rette vurderinger mht løsninger/ teknologi/ gjennomføring Mange er bekymret for kostnader forbundet med portaler/ markedsplasser Fokus på e-handel er langt større på konsern-nivå enn på grasrot-nivå - og er større i store bedrifter/ konsern (100+), enn i SMB’er Mange bedrifter venter på at bransjen tar initiativ og veileder i denne prosessen. Kilde: veRDI-programmet

42 Sjømatnæringens betydning for norsk næringsliv
Sjømat er Norges viktigste vekstnæring Norge er i dag verdens største eksportnasjon av oppdrettslaks og ørret og har nærmere halvparten av produksjonen i Canada, USA, Skottland og på Færøyene og 15 % i Chile. Eksport av fisk vil øke fra ca 30 milliarder i 1999 til mellom 100 og 150 milliarder de neste tjue år Vil kunne kompensere for en framtidig nedbygging av olje-aktiviteten på norsk sokkel Utvikling av norsk programvare innen oppdrettsbransjen kan bli viktig eksportartikkel (Tre mm - prosjektoppgaver om norske bedrifter og ebusiness) ”Norge er verdens største og ledende oppdrettsnasjon foran Chile, Canada og Skottland når det gjelder rødfisk. Havbruksnæringen i Norge synes klart å være en av landets fremtidsnæringer for eksport og verdiskaping sammen med olje- og gassektoren.”… ”1999 produserte Norge over 50% av det totale produksjonsvolum på verdensbasis av rød oppdrettsfisk. Chile hadde samme år om lag 1/5-del av verdensproduksjonen, mens Canada og Skottland begge hadde et sted mellom 10-15% av den samlede produksjonen av rød oppdrettsfisk”. I Norge var produksjonen av oppdrettslaks og ørret i 1999 om lag tonn. Det forventes en jevn vekst i tiden som kommer. (St.prp nr 4 nov 2000.) Kontali Analyse viser at Norge har 50 % av produksjonsvolumet av oppdrettsørret i Canada og USA, 45 % i Skottland og Færøyene og 15 % i Chile. (Aftenposten ) Eksporten i 1999 var på 30 milliarder kr og utgjorde 6 % av den globale eksport (500 Milliarder n kr) I følge Handelshøyskolen BIs studie ”Et verdiskapende Norge” er sjømatproduksjon Norges viktigste vekstnæring. Utenriksminister Thorbjørn Jagland: ” I fiskeri- havbrukssektoren tyder ulike anslag på at verdien av Norges eksport vil kunne øke fra dagens nivå på 30 mia NK til mellom 100 og 150 mia kr i løpet av de neste 20 årene. Den vil dermed på en avgjørende måte kunne bidra til å kompensere for en framtidig nedbygging av olje-aktiviteten på norsk sokkel og gi sterke impulser til vekst og sysselsetting i Norges mange og små kystsamfunn.” (Aftenposten, kronikk )

43 Hva er norske myndigheters policy mht sjømat?
SNDs BIT-program Fire bransjeløsninger innen havbruk. Av disse har en hatt stor suksess (Superior) Alle har ERP som mål, dvs å forbedre produksjonsprosesser innen verdikjeden SND vil nå satse mer på ebusiness og samordne BIT med det nasjonale e-handelsprogram Havbruk er et nasjonalt satsningsområde NHD lager NOU om ehandel og havbruk/fiske.

44 Utviklingen av markedsaktørene
Utvikling mot noen få store globale aktører innen oppdrettsnæringen. Dette skyldes Utvikling mot færre og større enheter blant super- markedskjedene, som er lakseindustrienes største og viktigste kunder og Ønske om å kontrollere størst mulig del av verdikjeden for å sikre stabil drift Programvareleverandører må følge opp Små oppdrettere står i dag for vel halvparten av den norske lakseproduksjonen, men fusjoner og oppkjøp endrer dette bildet. ”For ti år siden var det 1000 norske bedrifter som arbeidet innen matproduksjon av fisk. Snart vil det gå mot et tjuetalls større bedrifter og på lang sikt, kanskje mot tre eller fire.” Olav Jamtøy, daglig leder Superior. Norway Royal Salmon eies av små og mellomstore oppdrettere langs hele kysten. Oppgaven er å gjøre fordelaktige innkjøp, ikke minst fiskefòr. Omsetning 1999, 1,2 milliarder kr. Mister nå medlemmer.

45 Norske oppdrettsselskaper er verdensledende
Norge har fire av de fem største globale selskaper: Nutreco (Hydro Seafood) (Nederland) Panfish Stolt Sea farm Fjord Seafood Statkorn ”I 2010 vil fire- fem fiskebedrifter være blant de største i landet, og de vil ha en omsetning på milliarder kr.” * *Kredittkassens fiskeriavdeling: Aftenposten

46 Norske programvareleverandører innen havbruk/fiske
De viktigste norske programvareleverandører Superior Maritech MTS international Hands Merkantildata Programleverandørene har nå startet samarbeidsbestrebelser (allianser, fusjoner, oppkjøp) for å matche markedsaktørene Programvare vil bli viktig nasjonalt eksportprodukt Utvikling og innføring av norsk ledende teknologi i oppdrettsselskap i utlandet synes som et uutnyttet potensiale. (St.prp. Nr 4 nov 2000 om Statkorn.

47 Norske programvareleverandører innen havbruk/fiske
Programleverandørene må tilpasse seg de kommende storaktører – dvs fusjonere De viktigste norske Superior Maritech MTS international Hands Merkantildata Programleverandørene har nå startet samarbeidsbestrebelser (allianser, fusjoner, oppkjøp) for å matche markedsaktørene Vil bli viktig nasjonalt eksportprodukt Utvikling og innføring av norsk ledende teknologi i oppdrettsselskap i utlandet synes som et uutnyttet potensiale. (St.prp. Nr 4 nov 2000 om Statkorn.

48 Superior har over 70% av det norske markedet
Superior Systems AS Superior utvikler programvare for produksjon frem til slakt av oppdrettsfisk (produksjonsstyring, produksjonsplanlegging, budsjettering og analyse) Superior har over 70% av det norske markedet Bl a med bidrag fra BIT-programmet er Superior blitt verdensleder innen havbruk og leverer produkter i 12 land Satser på å bli verdens største programvareselskap innen foringssystemer med datterselskaper i bl a Chile, Canada og Skottland ”Gjennom dette samarbeidsprosjektet (BIT) har norske Superior Systems vunnet store deler av verdensmarkedet for programvare knyttet til oppdrettsanlegg, samtidig som oppdrettsnæringen har fått det verktøy som de selv etterlyser” (Tom Scharning, leder IKT Forum, Kronikk i Aftenposten ) Daglig leder Superioer er Olav Jamtøy, tlf

49 Geografisk plassering av markedsplasser
                                           

50 Fishmarket Selgerbasert markedsplass som eies av en rekke bedrifter (bl a Nutreco, Fjord Seafood/Domstein, Austevoll Havfiske, Uniprawns, Aalesundfisk ,Stolt? Representerer 50 % av norsk eksport? Mål: bli den ledende markedsplass i Europa Investoreiere The Growth Factory, Møller Investor og SND Invest Kapital 30 mill per sep 2000 Markedsplassbyggere: Icon Medialab har laget web-løsning. Forhandler med markedsplassbyggere (GE, IBM m fl) Samarbeider med DnB om løsninger Daglig leder i Fishmarket er Are Herrem. Ansvarlig for forretningsutvikling er Bjørn Staalesen. (fiskeribiolog) Tlf Mobil Styreformann: Helge Møgster, Austevoll Havfiske Adm direktør: Tarald Sivertsen, Folla Laks Holding Viseadm. Direktør Keith Elliot i Domstein (Fjord Seafood) sterk person i SNDs BIT-program i Bergen. Øvrige styremedlemmer: Helge Gåsøy i Terra Seafood, Alexander Woxen, nestleder, inkubatorselskapet The Growth Factory, Jon Pran, Møller Investor, Atle Søvik, SND Invest, Andre medarbeidere i selskapet: Henry t. Olsen

51 Leveranser på Fishmarket
Katalog – liste over tilgjengelig produkter for salg fra leverandørene Auksjon – produkter til salgs innen bestemte tidsfrister Omvendt auksjon – store kjøpere anmoder om anbud fra leverandører Kontraktinngåelser – en elektronisk transaksjonsløsning for langtidskontrakter (under utvikling)

52 Betydning for produsenter og eksportører
Hjelper til å sikre en fair pris Muliggjør differensierte prisstrukturer for selskaper og regioner Speede opp forhandlinger Redusere transaksjonskostnader Etablere relasjoner med kjøpere på MP

53 Verdi for kjøpere Sikre at kjøpere finner det riktige produkt til riktig til og pris med minimal anstrengelse Speede opp forhandlinger Støtte forhandlinger mellom flere Redusere transaksjonskostnader Gi tilgang til flere leverandører I tillegg over tid My Fishmarket, Integrated Fishmarket og Contracts

54 Utviklingsplan Fishmarket
Market Platform Services Collaboration platform Value-Added Services Branded Storefronts Integration Platform Autumn 2000 Autumn 2001 Spring 2002 Later 2002

55 Intrafish BtB markedsplass
Markedsplass for salg av indirekte varer med utgangspunkt i innholdsleverandøren ”Intrafish” Er i allianse med Fishmarket og etablerer felles teknologiske løsninger Selgere: leverandører av utstyr for fiske og fangst, arbeidsklær, kontorutstyr mv Kjøpere: oppdretts- og eksportbedrifter Pilotprosjekter i gang Prosjektoppgave MM - programmet

56

57 En global markedsplass for olje og gassindustrien
Statoils pådriverrolle for etablering av global markedsplass skrinlagt våren 2000 (e-Oil/SAP) TradeRanger - avtale mellom de største olje- og gassaktører om global markedsplass Markedsplassbyggere: Commerce One, SAP, i2 Status – de viktigste norske aktører E-Oils katalogsamarbeid viktig komponent i TradeRanger Andre nasjonale initiativ Kongsberg Gruppen og Aentera Network Holdninger innen bransjen

58 TradeRanger Eiere: 15 store globale operatørselskaper inkludert Statoil (Esso og Chevron/Texaco ikke med) (petrocosm.com) Hovedmålet for TradeRanger er å gi kjøpere og selgere vesentlige besparelser i tid og penger ved å forenkle transaksjonsprosessene og fjerne ineffektiviteter i verdikjeden”(utvikle ecollanboration) ”At present, the value chain in the energy and petrochemical industry is highly fragmented and complex. Each business has its own cataloguing or ordering system, making goods and services provisioning a burdensome and costly task. The exchange will bring its members together within a single trading community, where planning is optimised through greater visibility of the end-to-end value chain. Members will have open access to a standardized environment and a portal to obtain goods, technical data and services” What services does Trade-Ranger plan to offer? Members will benefit from an ongoing program to extend the range of services offered. These will initially include: A neutral, secure and standardised mechanism for electronic transactions and payment Electronic tendering and bidding capability Hosted applications for members without the added cost of owning their own trading software

59 Access to Trade-Ranger
PC + Browser Buyers PC + Browser Other e-Procurement Buying Tools* Trade-Ranger Hosted Buysite MarketSite Via Supply Order Sellers Integrated Supplier ERP / Back Office System C1/SAP buysites * Netscape, Oracle, Ariba, others Source: Trade-Ranger

60 Hvilken verdiøkning vil Traderanger gi sine medlemmer?
Salg- og kjøpeprosessen vil bli langt mindre kompleks enn i dag Tilgang til nye ende-til-ende handelsmuligheter og til nye produkter Transaksjonskostnader vil bli reduserte Innholdskostnader redusert ved å organisere kataloger for medlemmene What are the main sources of value for Trade-Ranger members? The buying and selling process will be far less complex than it is today. Members of Trade-Ranger will find planning easier in a less volatile, more efficient marketplace. Access to new end-to-end trading opportunities and to new products and services will be more open than ever before. Procurement, sales and marketing, and transaction costs will be reduced. Trade-Ranger also cuts content management costs by hosting catalogs for its members.

61 Hvordan vil TradeRanger få inntekter?
Transaksjonsavgifter Medlemskontingenter Salg av data, annonser og tjenester How will Trade-Ranger generate revenues for itself? Income will be generated from transaction fees, membership fees, sale of data, co-marketing and services.

62 Utviklingen av TradeRanger
       Phase 1 - Q3, 2000            Future direction   Core transactions   Exchange portal       Auction services       Integrated services       Hosted Buysite       Hosted supplier order       Content management       Member information       News/Information feeds                   Advanced transactions       Logistics services       Planning services       Asset management       Financial services     Utviklingen av TradeRanger i to faser: Fase 1 til utgangen av 2000: Utføre kjernetransaksjoner Innkjøpsportal Auksjonstjenester Katalogtjeneste Medlemsinformasjon Nyhetstjeneste Fase 2: Avanserte transaksjoner Logistikktjenester Planlegging Finansielle tjenester

63 Hva er status for TradeRanger og viktige norske aktører
”T i n g t a r t i d” Statoil bruker foreløpig ikke TradeRanger – har utviklet bedre løsninger selv for innkjøp (pilotprosjekt med syv leverandører) ”Sersjantene” i venteposisjon - bruker ikke TradeRanger enda ABB ruller ut Ariba på konsernnivå, men er med i pilot på TradeRanger Hydro utvikler innkjøpsportal i regi av SAP Aker har ikke bestemt seg (ShipyardExchange) ”Sersjantene” vil trolig utvikle egne markedsplasser og ”tvinge” sine delleverandører (korporaler og menige) til å delta Disse vil etter hvert inngå i TradeRanger

64 Katalogutvikling er det viktigste og vanskeligste
Samarbeid mellom operatører på norsk sokkel for å opprette en felles produktkatalog (Esso ikke med) Grensesnitt mot selskapenes interne systemer, som SAP E-oil er formelt gravlagt, men prosjektledelsen er overført til TradeRanger Stor vekt på utvikling av standardløsninger for indirekte og direkte produkter og for transaksjoner Katalogarbeidet vil ta veldig lang tid - sommeren 2001? Statoil var ett av ti selskaper som initierte samarbeidet om å utvikle eOil, en felles elektronisk produktkatalog for aktørene på norsk sokkel. Katalogen skulle inneholde informasjon om leverandørselskapene og hvilke varer og tjenester disse tilbyr operatørselskapene. "Arbeidet med eOil har vist at den norske leverandørindustrien er godt posisjonert til å møte utfordringene med e-handel," sier Hausken. Han legger til at Statoil vil legge opp til et utstrakt samarbeid med andre oljeselskap og leverandører for at satsingen på elektronisk handel skal lykkes Målet med eOil var å bidra til å skape et tettere samarbeid mellom aktørene på norsk sokkel. Samtidig skulle katalogen tilgjengeliggjøres for oljebransjen på verdensbasis. Dette ville åpnet for betydelige muligheter for den norske leverandørindustrien. De sju operatørselskapene som samarbeidet om produktkatalogen er Norsk Hydro, BP Amoco Norge, ElfTotalfina, ExxonMobil, Norske Shell, Phillips Petroleum og Statoil. Dessuten var Umoe og ABB og Aker Maritime med i arbeidsfellesskapet.

65 Statoils pilotprosjekt med syv delleverandører
Utvikle felles elektronisk produktkatalog basert på eksisterende rammeavtaler for å minske transaksjonskostnader Deltakere: syv bedrifter som leverer indirekte varer; Stormdal, Strålfors, Litografen og s-gruppen (kontorutstyr) Tess (engrosfirma slanger og tilhørende armatur) Kebolab (laboratieutstyr) Kansas Wenaas (arbeidsklær) Status per mars 2001 Koster penger og tar tid.. Forventninger om store besparelser i transaksjonskostnader Vil tvinge frem e-businessløsninger hos delleverandører Flere av de samme leverandører er med i Gjensidige NORs innkjøpssystem Prosjektoppgave MM-programmet BI Bergen

66 Kongsberg Gruppen - Aentera Network
Kongsberg offshore (KOS) FMC Kongsberg Subsea og Kongsberg Protech. Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) Aentera – nystiftet selskap som skal utvikle ebusiness-løsninger. Kongsberg gruppen er største eier Prosjektoppgave i managementprogram i ehandel (LINK) KOS bruker SAP Protech bruker Baan KB eier hoveddelen av Aentera, de to gründerne eier resten. Kapital per i dag: 3,8 mill kr. I tillegg kommer SND og LINK (søknad LINK på 12 millioner, derav 5 til Aentera).

67 Mål for Aentera Network
Offshoreindustrien må ta i bruk nettverksbasert elektronisk kommunikasjon mellom kunde og leverandør for å kunne konkurrere Kjerneområde: industriell ordrestyrt produksjon Redusere transaksjonskostnader Redusere innkjøpskostnader Forbedring av logistikkrutiner Effektivisering av varelagre Etablert pilotprosjekt for Kongsberggruppens delleverandører Ambisjoner om å levere markedsplassløsninger nasjonalt og internasjonalt innen mekanisk industri og offshore

68 home | contact | members | news | Partners | aboutus | register me
                                                                                                                                                                                      Velkommen til Aentera Network! Aentera er et selskap som tilbyr en digital løsning av handelsprosessen mellom industribedrifter. Aentera's vertikale portal er laget av industrien for industrien og vil utgjøre broen mellom kjøper og selger uavhengig av hvordan forretningssystem brukeren har i dag.  Velkommen som bruker av aentera.com. home | contact | members | news | Partners | aboutus | register me

69 Fra ”trygge” rammeavtaler til omvendte auksjoner?
Hvordan takler norske bedrifter utfordringene fra en global oljemarkedsplass? Siviloppgave ved NMH/Handelshøyskolen BI: Mange bedrifter helt uforberedte TradeRanger, sersjanter og andre aktører vil tvinge norsk offshoreindustri til å delta, og de enkelte bedrifter vil måtte vurdere egne transaksjonsprosesser i et e-businessperspektiv Fra ”trygge” rammeavtaler til omvendte auksjoner? Betydningen av standardisering Foreløpige reaksjoner fra norsk offshoreindustri – vi vil være med å utforme spillereglene! Wenaas deltar i Statoils pilotprosjekt og

70 OEDs rapport om elektronisk handel og forretningsdrift i olje- og gassindustrien
Petroleumsbransjen forventes å være blant de ledende til å ta i bruk eHandel, og vi vil raskt se en endring i en lang rekke av de arbeidsprosesser som preger virksomheten. Norge er blant de ledende internasjonalt med hensyn til å introdusere datateknologi og internett. Dette bør kunne gi norsk oljeindustri en betydelig konkurransefordel. Vil medføre rask og dyptgripende endring i måten industrien samhandler på og vil påvirke hele oljebransjens verdikjede Standardisering av dataformater og produktkoder er de største barrierer for ebusiness (katalogarbeid) Dersom ikke norske bedrifter vil delta, vil de gradvis møte sterkere internasjonal konkurranse – også på hjemmemarkedet eHandel vil gi store gevinster innen samhandling i petroleumsindustrien Olje- og energiminister Olav Akselsen mottok i dag en rapport fra et offentlig oppnevnt utvalg som har utredet konsekvenser og muligheter av elektronisk handel og forretningsdrift i olje- og gassindustrien. Utvalget har vært ledet av Kristian Hausken i Statoil. Utvalgets konklusjoner og anbefalinger: Utvalget baserer sine konklusjoner på egne erfaringer, en omfattende intervjurunde, samt en spørreundersøkelse som gikk ut til 960 offshore-leverandørbedrifter. Elektronisk handel og forretningsdrift vil etter utvalgets mening medføre en rask og dyptgripende endring i måten industrien samhandler på. Petroleumsbransjen forventes å være blant de ledende til å ta i bruk eHandel, og vi vil raskt se en endring i en lang rekke av de arbeidsprosesser som preger virksomheten. Utvalget tror at det er innen samhandling de største gevinstene innen elektronisk handel og forretningsdrift på sikt vil komme. Innenfor kjøp og salg vil markedsplasser bli viktige, men ikke enerådende. På kort og mellomlang sikt mener utvalget at markedsplassene vil spille en sentral rolle for å bringe fram handel på nettet. Det er startet opp en rekke initiativ for å etablere markedsplasser også innen olje- og gassvirksomheten. Utvalget er av den oppfatning at det vil bli en betydelig konsolidering blant disse selskapene. Standardisering av dataformater og produktkoder er i dag etter utvalgets mening de største barrierene for bruk av elektronisk handel. Arbeid med standardisering er følgelig viktig for å kunne utnytte eHandelens muligheter. Utvalget tror at Internett gradvis vil overta for intranett og ekstranett og at dagens interne kommunikasjonsplattformer vil gradvis bli erstattet av Internett. Sikring vil da stå sentralt. Denne utviklingen vil stille store krav til sikkerhet av data og brukernes opptreden i nett. Spørreundersøkelsen som ble foretatt i forbindelse med rapporten, identifiserer sikring som den mest sentrale utfordring i forbindelse med eHandel. Det er viktig at norsk oljevirksomhet ligger i forkant for å kunne utnytte de muligheter den teknologiske utviklingen innebærer. Utnytter ikke norske bedrifter de muligheter eHandel gir, vil gradvis møte sterkere internasjonal konkurranse, også på hjemmemarkedet. Utvalget anbefaler sterkt at "e" blir en viktig del av bedriftenes strategier og handlingsplaner. Det vil være essensielt for norske små og mellomstore bedrifter (SMB) å være bevisst de konsekvenser og muligheter elektronisk handel og forretningsdrift vil gi. 63 prosent av bedriftene som var med i spørreundersøkelsen har enda ikke kommet i lærefasen når det gjelder elektronisk handel. Utvalget vil sterkt anbefale alle bedrifter å bygge opp sin kompetanse på området, overvåke sitt eget marked i forhold til eHandel og ikke minst være i nær dialog med sine viktigste kunder i forhold til deres krav og forventninger. Samtidig finner utvalget det viktig å advare mot å foreta betydelige investeringer innen eHandel uten at det er foretatt grundige analyser i forkant. Det vil være ressurskrevende og lite kostnadseffektivt for SMBer å forholde seg til mange markedsplasser med ulike grensesnitt. Utvalget er av den oppfatning at bransjen bør tilstrebe en forenkling og samordning. Det bør legges til rette for at oljerelaterte markedsplasser og en horisontal regional markedsplass enkelt kan benyttes i et samspill. Utvalget støtter de tiltak og initiativ det offentlige har igangsatt for å tilrettelegge for utnyttelse av internett. Det offentlige har også bevilget penger til kompetanse-oppbygging av norske SMBer innen eHandel (40 mill. kroner via SND). Utvalget finner det naturlig med økt satsing fra det offentlige spesielt rettet mot SMB-sektoren. Utvalget finner det viktig at staten deltar direkte i å etablere en horisontal markedsplass for Norge, med bredt industrielt eierskap. Det bør arbeides for at en slik horisontal portal også blir knyttet opp mot ulike vertikale portaler. Små og mellomstore bedrifter vil da kunne forholde seg til en markedsplass og gjennom den nå andre markedsplasser.

71 Anbefalinger 63 % av de norske bedriftene som var med i spørreundersøkelsen har ikke startet lærefasen mht ebusines. Anbefaler sterkt at alle bedrifter bygger opp kompetanse på området, overvåker eget market og er i nær dialog med viktige kunder mht krav og forventninger Bør ikke investere i ebusiness før grundige analyser er gjort Viktig å utbygge bredbånd som kan erstatte geografisk nærhet For innkjøp av mer lokal karakter i Norge vil det være naturlig at en vertikal og internasjonal portal som Trade Ranger blir kombinert med en horisontal lokal portal Initiativ til en slik portal er gjort av Statoil, Hydro, Orkla, Norske Skog i samarbeid med staten

72 Anbefalinger Alle bedrifter bør bygge opp kompetanse, overvåke eget market og ha dialog med viktige kunder mht krav og forventninger (63 % av de norske bedriftene som var med i spørreundersøkelsen har ikke startet lærefasen mht ebusiness.) Bør ikke investere i ebusiness før grundige analyser er gjort Viktig å utbygge bredbånd som kan erstatte geografisk nærhet For innkjøp av mer lokal karakter i Norge vil det være naturlig at en vertikal og internasjonal portal som Trade Ranger blir kombinert med en horisontal lokal portal. Initiativ til en slik portal er gjort av Statoil, Hydro, Orkla, Norske Skog i samarbeid med staten

73 En nasjonal horisontal markedsplass som inngangsportal til de globale vertikale markedsplasser?
Hausken-utvalget finner det viktig at ”staten deltar direkte i å etablere en horisontal markedsplass for Norge, med bredt industrielt eierskap. Det bør arbeides for at en slik horisontal portal også blir knyttet opp mot ulike vertikale portaler. Små og mellomstore bedrifter vil da kunne forholde seg til en markedsplass og gjennom den nå andre markedsplasser.” ”En så stor markedsplass vil, hvis den fungerer, kunne være et lokomotiv for bruken av elektronisk handel og kanskje også etablere standarder. Det bør også utredes om den horisontale markedsplassen bør kobles opp mot ulike vertikale markedsplasser, slik at mindre bedrifter kan nå flere markeder gjennom ett grensesnitt.” Egen kommentar: Dette er en riktig utvikling Utvalget finner det viktig at staten deltar direkte i å etablere en horisontal markedsplass for Norge, med bredt industrielt eierskap. Det bør arbeides for at en slik horisontal portal også blir knyttet opp mot ulike vertikale portaler. Små og mellomstore bedrifter vil da kunne forholde seg til en markedsplass og gjennom den nå andre markedsplasser. En så stor markedsplass vil, hvis den fungerer, kunne være et lokomotiv for bruken av elektronisk handel og kanskje også etablere standarder. Det bør også utredes om den horisontale markedsplassen bør kobles opp mot ulike vertikale markedsplasser, slik at mindre bedrifter kan nå flere markeder gjennom ett grensesnitt. Prosjektleder Andrè Hoddevik i Statskjøp tror ikke det er plass til mer enn en eller to horisontale markedsplasser i Norge. Til det er stordriftsfordelene for store. Rådgiver Morten Johannesen i Statoil: ”Det sier seg selv, at man ikke ønsker mange markedsplasser. Du ønsker ikke å være koblet til 20 markedsplasser og lure på hvem som har godt utvalgt av vernesko”

74 Nordiske markedsplassutfordrere
Alliansen DnB/Posten/Telenor/AC (NewCo) Alliansen Danske Bank/Post Danmark/ Tele Danmark Mærsk Data (Gatetrade.net) Svenske IBX (Integrated Business Exchange ) (eiere innen svensk storindustri og SEB Swedbank), Commerce One og SAP) (ibx.com) Alliansen Statskjøp/Norsk Hydro/Orkla/Norske Skog/Statoil Danskernes Gatetrade kommer til at dø, fordi den er bundet op omkring mellemmændene - en bank, et postvæsen, et teleselskab og en computervirksomhed. Alle fire virksomheder følger i hælene på erhvervslivets pengestrømme, der i stigende grad vil bevæge sig hen over de elektroniske markedspladser på internettet. De har samtidig ikke den fulde forståelse for industriens behov, så som at optimere forsyningskæder eller integrere forskning og udvikling af nye produkter sammen med underleverandører. “Fænomenet Gatetrade opstår, fordi de gamle klassiske institutioner vil sikre deres fremtid. Det sker som et led i en defensiv strategi. Vi kommer af industriens behov,” siger Hans Ahlinder. Den amerikanske softwarevirksomhed CommerceOne skal sammen med den tyske ERP-leverandør SAP levere den teknologiske platform til IBX. Kontrakten blev endeligt underskrevet 16. november i år. Ved at tage CommerceOne under armen bliver IBX også en del af The Global Trading Web, som er et netværk af Commerce One markedspladser, som blandt andet inkluderer partnere som Deutsche Telecom, Energy Exchange med partnere som Shell og Statoil plus amerikanske Citibank. Gatetrade er for dansk: “Ser vi på hele Norden, så udgør svensk industri 60 til 65 procent af de store internationale virksomheder, så vi har vores base i Sverige, og kan vi få succes med den platform, så er det svært for en anden med et dansk, finsk eller norsk perspektiv at tage en dominerende position,” siger Hans Ahlinder. Den svenske direktør mener, at IBX har et andet forspring i forhold til Gatetrade og andre nordiske initiativer, der stadig mangler at få organisationerne helt på plads. Kapløbet handler i bund og grund om at komme først med en dominerende markedsposition i Norden. Lige nu står konkurrencen mellem IBX, Gatetrade, Nordeas (tidligere MeritaNordbanken) Solo Torget og norske Telenors nye initiativ. Mærsk Data er en del af A.P. Møller gruppen, hvis industriaktiviteter rækker langt ud i dansk erhvervsliv, så mener han også, at IBX kan tiltrække virksomheder fra den koncern. . “Det ville være en god bid at få,” smiler Hans Ahlander. Han ser ikke Mærsk Datas deltagelse i Gatetrade som nogen hindring for at trække andre A.P. Møller-selskaber med i IBX. Hvor Gatetrades ejerkreds er lukket, søger IBX industrivirksomheder i de andre nordiske lande, der som strategiske partnere vil være aktionærer i IBX. Hans Ahlinder mener, at forudsætningen for at IBX får succes er, at markedspladsen spreder sit ejerskab ud over sit nordiske hjemmemarked. (Det vil si at alliansen Hydro/Orkla/Norske Skog/Statoil er meget interessant!!! Planen er, at IBX skal børsnoteres om tre år, hvorefter ejerkredsen åbnes for flere end de strategiske partnervirksomheder som den svenske bank SEB, der 17. november bandt sin egen internet markedsplads for små og mellemstore virksomheder sammen med IBX for på den måde at give IBX mere volumen. “Vi hjælper vores partnere med at oprette markedspladser for elektroniske indkøb,” siger Hans Ahlinder. Fremtiden for danske Gatetrade kan være den samme. Nemlig at koble sig sammen med IBX som en kalv til den svenske tyr. ( Børsens Nyhedsmagasiin Nr / )

75 Flere horisontale markedsplasser i Norge?
Prosjektleder Andrè Hoddevik i Statskjøp tror ikke det er plass til mer enn en eller to horisontale markedsplasser i Norge. Til det er stordriftsfordelene for store. Rådgiver Morten Johannesen i Statoil: ”Det sier seg selv, at man ikke ønsker mange markedsplasser. Du ønsker ikke å være koblet til 20 markedsplasser og lure på hvem som har godt utvalgt av vernesko” Hva med NewCo (alliansen DnB, Telenor, Ergo, Accenture?) Utvalget finner det viktig at staten deltar direkte i å etablere en horisontal markedsplass for Norge, med bredt industrielt eierskap. Det bør arbeides for at en slik horisontal portal også blir knyttet opp mot ulike vertikale portaler. Små og mellomstore bedrifter vil da kunne forholde seg til en markedsplass og gjennom den nå andre markedsplasser. En så stor markedsplass vil, hvis den fungerer, kunne være et lokomotiv for bruken av elektronisk handel og kanskje også etablere standarder. Det bør også utredes om den horisontale markedsplassen bør kobles opp mot ulike vertikale markedsplasser, slik at mindre bedrifter kan nå flere markeder gjennom ett grensesnitt.

76 Hva kan vi lære av MP-utviklingen så langt - generelt?
Utviklingen går mot en til tre globale markedsplasser innen hver bransje To – tre store globale markedsplassbygger-allianser utvikler ende-til-ende-løsninger Markedsaktørene (de store produsentene i bransjen) vil ha eierskap i markedsplassene Fra MP til nettforsyningskjede (NSC) og informasjonshub for alle forretningsprosesser og transaksjoner

77 Hva kan vi lære av markedsplassutviklingen så langt - olje/gass og sjømat
Ting tar tid..TradeRanger er ennå ikke operativ for norske aktører De viktigste norske drivere vil være Statoil og sersjantene, som vil tvinge sine delleverandører med Norske bedrifter, særlig SMB, er uforberedte Sjømat Norske aktører kan bli trolig drivere i utvikling av europeisk markedsplass Stor betydning for norske bedrifter og programvareleverandører

78 Markedsplassenes betydning for norsk industri
Delta i den globale konkurranse på lik linje med deres mest ressurssterke konkurrenter – slippe kostnader ved fysisk representasjon Får de samme fordelene som sine sterkeste konkurrenter i å bruke avanserte verktøy og kunnskapsgrunnlag som vil finnes på markedsplassen som informasjonshub for alle forretningsprosesser (e-collaboration, dvs produksjonsplanlegging, designutvikling forsyningskjedeledelse, markedsanalyser, mv. (Altså outsourcing og konsentrasjon om kjernekompetanse (Coase). Markedsplasser blir norske bedrifters nye konkurransearenaer