Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

PANDORAS IPOD: Musikk og moral i informasjonssamfunnet Hendrik Storstein Spilker STS/ KULT, NTNU 26.5.2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "PANDORAS IPOD: Musikk og moral i informasjonssamfunnet Hendrik Storstein Spilker STS/ KULT, NTNU 26.5.2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 PANDORAS IPOD: Musikk og moral i informasjonssamfunnet Hendrik Storstein Spilker STS/ KULT, NTNU 26.5.2005

2 Kort prosjektintroduksjon Er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for tverrfaglige kulturstudier/ Senter for teknologi og samfunn og Institutt for medievitenskap ved NTNU Har et omfang på seks årsverk, fordelt på en post doc og en stipendiat. I tillegg tilknyttede masterstudenter Er utformet som en bredt anlagt studie av musikkdistribusjon på Internett og i andre digitale medier Har blikk på både produsenter- og brukere av musikk, samt reguleringsinstanser og andre involverte industrier Tar utgangspunkt i norske forhold Er metodisk basert på kvalitativ casestudiemetodikk, kombinerer teknologisosiologiske og mediesosiologiske perspektiver

3 Pandoras jukebox ”The interesting paradox is that while the six transnationals have the money and the technology to continue to dominate the production and distribution of popular music for many years to come, the digitalization of music could give them even more control and larger profits, or it could open a Pandora’s box that could ultimately destroy their own control of popular music” (Burnett, 1996).

4 Slutten på kulturindustrien slik vi kjenner den? Kulturindustrien har tradisjonelt har relativt god kontroll med produksjonen og distribusjonen av kulturelle produkter Nye elektroniske medier – så langt i første rekke Internett – utfordrer dette kontrollregimet Grunnleggende fordi de ved hjelp av forholdsvis enkle midler muliggjør en i prinsippet tilnærmet kostnadsfri reproduksjon og redistribusjon av digitaliserbare kulturprodukter Når produksjons- og distribusjonstekniske forhold ikke lenger kan bidra til å regulere markedet for kulturelle produkter, må kulturindustrien utvikle alternative reguleringsmekanismer eller nye forretningsmodeller for å overleve

5 Begynnelsen til Internetts død? Tømming –Etablering av alternativer Mobiltelefoni, digital-tv –Begrense sirkulasjon DRM i form av kopisperrer e.l. –Sabotasje Støy –Forvitring Råtne på rot Inngjerding og overtakelse –Endre Internetts arkitektur: Klient-server-hierarkier, brannmurer, dynamiske IP-adresser, intranettverk, asymmetrisk båndbredde –Fusjoner og strategiske oppkjøp Napster, mp3.com –Kommodifisering

6 Hva vil det si å være deltager og forbruker i informasjonssamfunnet? Utfallet av turbulensen rundt digital musikkdistribusjon vil få betydning for hva det vil si å være deltager og forbruker i informasjonssamfunnet Aktualiserer en rekke problemstillinger knyttet til: –betingelser for utfoldelse og innovasjon –tilgang til kulturprodukter –forholdet mellom privat eie og felleseie –overvåkningsspørsmål

7 Prosjektdesign PANDORAS iPOD BRANSJESTUDIE DEN BREDE BRANSJESTUDIEN Musikkindustri IT, tele, elektronikk- bransje Rettssakene (Johnsen) STANDARISERING AV LYD: ESTETIKK OG POLITIKK (Tiller) Ved/ nær NTNU I industrien Innovasjon i produksjon og markedsføring (Bøthun) BRUKERSTUDIE STUDIE AV ”ORDINÆR” UNGDOM Ungdomsskole Videregående Universitet/ høyskole STUDIE AV ”SPESIELLE” BRUKERE Åpen kildekode vs. fildelingsmiljøer Musikkmotkulturer (Solbu) Profesjonelle brukere (Tiller) Med mer

8 Case 1 (Solbu): Musikkmotkulturer Empiri: –Dybdeintervjuer/ gruppeintervjuer med personer tilknyttet UFFA, TUR og Trondheim Hardcore, altså representanter for en tradisjonelt politisk bevisst, musikkinteressert motkultur Subkultur/ postsubkulturdiskursen, St. John (2003): Fremveksten av en ny type gjør-det-selv-kultur, ”counter-tribalism [som er] interconnected in an alternative technocultural network” Castells (2003): ”An interesting connection between some of the social subcultures of the post-1960s period and the hacker culture” Vi spør blant annet: Omfatter motkulturidentiteten til våre informanter også et ”undergrunnsforhold” til elektroniske medier? Bruker folk som identifiserer seg med denne motkulturen alternative nettjenester, og er de opptatt av politiske aspekter ved informasjons- og kommunikasjonsteknologiers innvirkning på samfunnet? Foreløpige svar: Bruker elektroniske medier aktivt til å utvikle alternative nettverk for politisk mobilisering og distribusjon av musikk (i forlengelsen av disse miljøenes tidligere utviklete nettverk) Men: Gjør-det-selv-ideologien strekker seg i (forbausende) liten grad til valg av alternative teknologiske løsninger – liten bevissthet om og få forbindelser til hacker-/ åpen kildekodemiljøer

9 Case 2 (Bøthun): Innovasjon i produksjon og markedsføring Empiri: –Intervjuer med representanter fra produksjonsstudioer, plateselskaper og musikkforhandlere Internettutviklingsdiskurs, av typen Hannemyr (2003): Den etablerte kulturindustrien har satt all sin tyngde inn på å kontrollere Internett – og kun en håndfull rebeller har foreløpig satt seg til motverge på forbrukernes vegne Eller Spilker (2004): Anarkiet lever i beste velgående – i Internetts midte Vår forventning: Musikkbransjen tenker ikke på annet enn Internett, alt de driver med kan knyttes direkte til trusselen derfra Foreløpige funn: Det har funnet sted en god del interessante endringer de seneste ti årene i hvordan musikk produseres (Stargate), pakkes inn (coverdesign, bonusmateriale), presenteres (innovasjon i markedsføring) og selges (Platekompaniets ekspertise og events) Men: Våre informanter ser i forbausende liten grad forbindelse mellom disse endringene og ”trusselen fra Internett”. Endringene har for all del vært økonomisk motivert, i tillegg til at de har skjedd ut fra teknologisk fascinasjon, artistiske vurderinger med mer. Men altså lite Internett. Tjener som en påminner om at det er et liv på siden av Internett, der ting utvikler seg til en viss grad upåvirket av ”den store striden”

10 Case 3: Fildelerne og åpen kildekode-folka (I) Empiri: –En serie intervjuer med ”tunge” fildelere, et par intervjuer med representanter for og analyse av dokumenter fra en organisasjon med utspring i åpen kildekode-miljøet Foreløpige observasjoner fildelerne: –”Bruk peer guardian så slipper du å bli busta” –Opplever at de driver en subversiv virksomhet, opplever moralske dilemmaer, har angst for ”å bli busta”; samtidig en enorm fascinasjon over mulighetene ved fildeling som grenser til besettelse; har et bredt register av legitimeringsstrategier, men mine fildelere engasjerer seg (enda?) i liten grad direkte politisk Foreløpige observasjoner åpen kildekode-folka: –”Man skal ikke blande fri programvare, fildeling og slikt sammen. Det er to separate emner” –Opplever at de er engasjert i en viktig (men underkjent) kamp som har stor betydning for både demokratisk utvikling og økonomisk vekst, er radikale, kritiske, høylytte – innretter seg politisk (og mer privat?) i forhold til en legal diskurs, avslører også i glimt at de (fremdeles) elsker å tukle med datamaskiner, har tatt et – om enn litt utydelig – standpunkt mot uregulert fildeling av beskyttet materiale (men samtidig også mot kopisperrer mm)

11 Case 3: Fildelerne og åpen kildekode-folka (II) Hvordan kan vi analysere disse forskjellene? 1.Som sekterisk uenighet (i marginene av politikken)? For banalt, for mikro, for sidelinjegjørende 2.Som to ulike subkulturer/ postsubkulturer? Risikerer å tilsløre den politiske betydningen av aktivitetene 3.Plassere inn i diskusjonen om allmenninger og inngjerdinger? En dikotomisert diskurs som gir få redskaper til å håndtere denne typen forskjeller 4.Som forsøk på å etablere ulike ”ordningsregimer”/ ”reguleringsregimer”? Deskriptivt grep, fange inn politikken, komme utenom dikotomiene

12 Avrunding Fra makrospørsmål til mikroundersøkelser til…? Detaljer, ikke dikotomier Ordningsregimer som stikkord Hardt arbeid Konferanse


Laste ned ppt "PANDORAS IPOD: Musikk og moral i informasjonssamfunnet Hendrik Storstein Spilker STS/ KULT, NTNU 26.5.2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google