Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Psykiatri. Psykiatri: historikk Medisinen overtok de psykiatriske pasientene først på 1800-tallet Asylbygging i Norge i årene 1850 frem mot 1900. Moral.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Psykiatri. Psykiatri: historikk Medisinen overtok de psykiatriske pasientene først på 1800-tallet Asylbygging i Norge i årene 1850 frem mot 1900. Moral."— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykiatri

2 Psykiatri: historikk Medisinen overtok de psykiatriske pasientene først på 1800-tallet Asylbygging i Norge i årene 1850 frem mot Moral treatment – vennlighet og begeistret optimisme Gradvis mer sosial kontroll og undertrykking – asylene ble fengselaktige Terapeutisk pessimisme – tro på arvelig degenerasjon rundt 1900 – frem mot årene: Arbeidsterapi og nye somatiske behandlingsmetoder

3 Historikk forts. Psykodynamisk psykiatri – psykoanalyse – stor motstand i Europa, mer akseptert i USA. (Freud ). Høydepunkt i USA i årene. Psykiatriske problemer fremstod som samfunnsproblemer etter annen verdenskrig årene: Psykofarmaka, nevroleptika og sosialpsykiatri Fra årene: Omvandling av de psykiatriske institusjonene. Mer helhetlig tilbud med poliklinikker og ettervern. Større optimisme Fra 1970-årene: Nedbygging av institusjonene og stor økning i antallet yrkesgrupper  Kliniske psykologer, sosionomer, psykiatriske sykepleiere og hjelpepleiere, arbeidsterapeuter, miljøterapeuter

4 Dagens situasjon I Flere personer med psykiske lidelser?  Ja, man antar en økning siste år Økning i følgende lidelser:  Stoff-, alkohol- og medikamentmisbruk, depresjoner og selvmord blant yngre, borderline-tilstander, senil demens, spiseforstyrrelser. Dvs. at flere yngre mennesker rammes. Nedgang i følgende lidelser:  organiske psykoser betinget i syfilis og andre infeksjoner De alvorlige lidelsene (schizofreni og manisk depressiv lidelse) antagelig som før. Vanligste psykiske lidelser er:  Angst, fobier, depresjon, alkoholisme og ukarakteristiske smertetilstander. Symptombildet ved flere tilstander har endret seg.

5 Dagens situasjon II Ca. 20% av befolkningen har til enhver tid klare tegn på psykisk lidelse – (et av de) viktigste helseproblem? I løpet av livet vil over 40% av befolkningen rammes av en psykisk lidelse. Depresjoner og nevroser hyppigere hos kvinner enn menn. Menn diagnostiseres oftere med alvorlige personlighetsforstyrrelser, som psykopatier og som alkoholisme.

6 Dagens situasjon III Færre institusjonsplasser. Er poliklinikktilbudet bygget ut tilsvarende? Eller er det totale tilbudet redusert? Relativt mer poliklinisk behandling og mer ansvar for kommunehelsetjenesten. Men har de (hatt) kompetanse og ressurser? Handlingsplaner og øremerkede tilskudd for å styrke psykiatrien. Mer biologisk psykiatri – og dermed også mer bruk av medikamentell behandling Behandling ved kombinasjon av medikamenter og kortvarig psykoterapi

7 Psykose versus nevrose Psykose Realitetsbrist, forstyrret virkelighetssans og vurderingsevne.  Tankeforstyrrelser, hallusinose, paranoide ideer, uklarhet.  Grensen mellom jeget og omgivelsene er utvisket.  Klarer ikke skille mellom subjektive indre og objektive ytre stimuli.  Fordreier virkeligheten ved illusjoner, vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Nevrose Ingen (alvorlig) realitetsbrist. Preges istedet av følgende symptomer:  Angst  Tvangsfenomener  Smerter av psykisk opprinnelse.

8 Psykose versus nevrose Psykose: Oppfattes som gal. Har avvikende atferd. Fungerer dårlig sosialt Forandrer seg i takt med psykosens utvikling. Forstår ikke at han er syk Trekker seg bort fra andre mennesker Nevrose Oppfattes som hemmet, sjenert, følsom, men ikke gal. Fungerer i perioder dårlig, men jevnt over ganske bra. Kan allikevel være svært invalidert. Er den samme over tid. Lider og søker hjelp Lever et ”normalt” liv.

9 Psykiske forsvarsmekanismer Fortrengning Holde uakseptable ideer, hendelser og impulser borte fra bevisstheten Benektelse Benekter aspekter ved ytre virkelighet (for eksempel at noen er død) Projeksjon Når følelser og tanker hos en selv oppleves som de kommer fra andre (du er sint på meg…) Forskyvning Følelser rettet mot en person forskyves i tid og sted (rettes mot en annen) Rasjonalisering Rettferdiggjøring av uakseptable motiver Reaksjonsdanning Gir uttrykk for det motsatte av (de uakseptable) følelsene tilsider Regresjon Løper fra ansvaret som er forbundet med bestemt alder og stilling

10 Psykiske symptomer Kognitive forstyrrelser Kontrollforstyrrelser Kontaktforstyrrelser Bevissthetsforstyrrelser Forstyrrelse av hukommelse og orientering Taleforstyrrelser Affektforstyrrelser Oppfatningsforstyrrelser Forstyrrelser av selvoppfatningen

11 Affektforstyrrelser Skam (ofte pga. angst overfor andres reaksjon, og ofte kombinert med frykt for å rødme) Skyld/ dårlig samvittighet Nedsatt stemningsleie = depresjon – melankoli Oppstemthet = eufori, hypomani, mani Dysfori – å ofte være trist og irritabel Aggresjon Smile og le ved sørgelige temaer Affektive utbrudd (latteranfall) ved nøytrale opplevelser.

12 Oppfatningsforstyrrelser Kan påvirke alle fem sansene Illusjoner  Feilaktig fortolkning av sanseinntrykk  Kan forklares ut fra innstilling og forventning Hallusinasjoner  Forestillinger eller opplevelser uten tilsvarende ytre sanseinntrykk; hører stemmer, ser ting.  Pseudohallusinose: Pasienten forstår at hallusinasjonene kommer fra eget sinn og er uttrykk for sykdom.  Kan ha fysiske årsaker (øre-, øyelidelser osv), men er oftest av psykisk årsak

13 Tankeforstyrrelser Formell tankeforstyrrelse = uklar kommunikasjon Vaghet, ullen tale, goddag-mann-økseskaft-svar, uvanlig ordbruk, neologismer, stadige gjentagelser av samme setning, uvanlig språk, usammenhengende tale (inkoherens) Innholdsmessig tankeforstyrrelse = vrangforestilling En uriktig eller utrolig påstand, en overbevisning som ikke harmonerer med pasientens sosiale og kulturelle bakgrunn. Omgivelsen oppfatter det som pasienten tolker alt ut fra visse forvrengte grunnsynspunkter.

14 Typer vrangforestillinger Forfølgelsesforestillinger (fra lett selvhenføring til forfølgelsesforestillinger) Sjalusiforestillinger (fra lette til groteske) Tankekontrollforstyrrelser  Passivitetsbevissthet Pasienten føler seg uten kontroll over egne tanker  Influenssymptomer Føler seg påvirket av andre, hypnotisert, andre kan lese hans tanker, påføre ham nye tanker eller stjele tankene hans.  Tankeblokk Føler at tankene plutselig kan bli borte

15 Forstyrrelser av selvoppfatningen Jeg er forandret (depersonalisasjon) Verden er forandret/ uvirkelighetsfølelse (derealisasjon)

16 Nevroser I Dagens inndeling:  Symptomnevroser – pasienten har symptomer han føler som sykelige, fremmede, plagsomme og hemmende  Personlighetsforstyrrelser Karakternevroser – pasienten har karaktertrekk som de selv ikke oppfatter som sykelige og fremmede, men som omgivelsene merker. Psykopati (sosiopati, antisosial atferd) – Personer preget av manglende kontroll, kulde eller ekstrem aggresivitet.

17 Nevroser II Tidligere inndeling:  Symptomnevroser – pasienten har symptomer han føler som sykelige, fremmede, plagsomme og hemmende  Karakternevroser – pasienten har karaktertrekk som de selv ikke oppfatter som sykelige og fremmede, men som omgivelsene merker. Disse har det felles at de har hemmet atferd med skyldfølelse, manglende utfoldelse, noe som hindrer dem i å realisere seg selv  Psykopati (sosiopati, antisosial atferd) – Personer preget av manglende kontroll, kulde eller ekstrem aggresivitet.

18 Personlighetsforstyrrelser 1.Paranoid personlighetsforstyrrelser Mistillit, mistenksom, på vakt, lett krenkbar, nærtagen, sårbar 2.Schizoid personlighetsforstyrrelser Svært innadvendt, sky, isolert, fjern, kald. 3.Hysterisk personlighetsforstyrrelser Emosjonell, teatralsk, dramatisk, ekshibisjonistisk, egosentrisk, utadvendt og kommer lett i kontakt med andre, gjør inntrykk, manipulerende. Seksuelt provoserende. Følelsesmessige utbrudd 4.Emosjonell, ustabil personlighetsforstyrrelser Impulsiv med sterke følelsesutbrudd (aggresiv), ustabile forhold til andre (fra idealisering til nedvurdering), ustabilt selvbilde, selvdestruktiv atferd (alkohol og stoff)

19 Personlighetsforstyrrelser 5.Antisosial personlighetsforstyrrelser Impulsivitet, egosentrisk, følelseskald, fientlighet, mangler skyldfølelse, begrenset evne til varige forhold, ofte aggressiv og voldelig. (Psykopaten – inn her. Stor selvtillit, hensynsløs, fri for angst, skyld, skam). 6.Tvangspreget personlighetsforstyrrelser Ordenssans, pedanteri, formalisme, intellektualisme, egenrådig, affektfattig, overkontrollert, sta, stiv, anspent. Pliktmennesker som er strenge mot seg selv og andre. 7.Unnvikende personlighetsforstyrrelser Trekker seg tilbake fra sosial kontakt (ønsker kontakt, men tør ikke). Overfølsomme for avvisning. 8.Avhengig personlighetsforstyrrelser Ekstremt usikre, uselvstendige, hjelpeløse. Ofte passive.

20 Symptomnevroser Kjennetegn på nevrotikeren:  Har symptomer som angst, tvangstanker, somatiske plager eller karaktertrekk som hemmer utfoldelsen (aggresjonshemmet, overfølsom, rigid).  Personen lider.  Føler seg utilstrekkelig, mindreverdig, engstelig, svak.  Klynger seg til andre, men er også egosentrisk, steil og streber etter sekundærgevinst.  Ofte kontaktproblemer.  Reaksjonene kan virke umodne  Opplever en indre tvang. Ser selv at det de føler er irrasjonelt. På tross av lidelsen nevrosen fører til, antar man at den skaffer pasienten utløp for konflikter av ubevisst art.

21 Inndeling - symptomnevroser Angstnevroser  De egentlige angstnevroser Panikkangst Generalisert angst Blandet angst og depressiv lidelse  De fobiske angstlidelsene Agarofobi Sosial fobi Andre spesifikke fobier Tvangsnevroser Tvangstanker, tvangshandlinger, tvangsfobier Somatoforme lidelser NB: Forekommer sjelden i rene former

22 Egentlige angstnevroser Akutte angstanfall/ panikkanfall:  Indre uro, evt. dødsangst, hurtig puls, hjertebank, kvalme, diaré, dyspné, parestesier, svimmelhet.  Tror det feiler dem noe fysisk (astma, angina el)  Fører til engstelse for nye anfall, og da oftest de situasjoner der anfallet oppsto. Generalisert angst  Angsten er diffus og frittflytende, indre uro, usikker, hjelpesløs, vet ikke hva pasienten er redd for, irritabel, deprimert. Konsentrasjonsvansker, mareritt.  Ofte kombinert med depresjon. De fleste med angst har fobier, er anspente og har innsovningsproblemer.

23 Fobier Enkle fobier: Hyppig. Redd for å fly, ta t- banen, heisen, gå over broer, skip, slanger osv. Sosial fobi: Engstelig for oppmerksomhet fra andre, fremfor alt øyekontakt. Agarofobi: Angst for å gå ut, særlig der det er mye folk, redd for åpne plasser, for å være alene, for lukkede rom.

24 Tvangslidelser Tvangstanker, tvangshandlinger, tvangsfobier/ tvangsfrykt. Person med tvangsfrykt har ofte også tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangsnevrotikere har gjerne også andre symptomer, som angst, hypokondri, søvnvansker, somatiske plager, depresjon, seksuelle forstyrrelser, konsentrasjonsvansker. Tvangstanker er ofte av seksuell eller aggressiv karakter som av personen oppfattes som absurde og meningsløse. Tvangsnevrotikeren skjemmes ofte sterkt. Mange har en tvangspreget premorbid personlighet.

25 Somatoforme lidelser Vanligste former: Hypokondrisk lidelse, somatiseringslidelse. Typisk er gjentatte og mangfoldige somatiske undersøkelser uten organiske funn. Av og til iblandet somatisk lidelse. (Lokaliserer plagene til et organ de har hatt en sykdom i).

26 Schizofreni I I Norge diagnostiseres ca. 600 nye tilfeller hvert år og ca lever med den. Typisk pasient: Innadvendt, følsom og ”nervøs” som barn. Vanskelig for å etablere kontakt. Utvikler i års alder nevroseliknende symptomer; tvangssymptomer, hypokondri, depresjon. Deretter kommer gradvis eller akutt en schizofren psykose. Tidlig psykose Identiteskrise, autisme, lettere paranoide symptomer, panikktilstand, fiksert på en spesiell ide. NB: Blitt mer bevisst på at det er viktig å fange opp pasientene i denne prodromalfasen. Det gir bedre prognose.

27 Schizofreni II – den schizofrene psykosen Redd, mistenksom. Angst og rådvillhet som kan gi panikk. Katastrofefølelse. Følelse av å gå i oppløsning, følelse av å bli gal. Følelse av å forandre seg (kroppshallusinose), hodet vil sprenges. Føler ordene fremmede. Uvirkelighetsfølelse. Finner ingen mening. Deretter faller pasienten mer til ro i et psykotisk mønster – (psykotisk innsikt) - med tankeforstyrrelser: illusjoner, hallusinasjoner (oftest hørsel), vrangforestillinger og emosjonelle forstyrrelser. Prognose: 10-15% forblir i psykiatrisk pleie, 60% får tilbakefall, 20-30% kommer aldri tilbake. Årsaker: Arv og miljø (både sosialt og organisk)

28 Manisk- depressive lidelser Psykisk forstyrrelse preget av stemningssvingninger, forandret psykomotorisk tempo ofte ledsaget av somatiske symptomer. Unipolar form – tilbakevendende depresjoner  I vesentlig grad miljøbetinget  Oftest usikre, følsomme og innadvendte personer Bipolar form – periodevis depresjon og mani.  Betydelig arvelig betinget  Oftest utadvendte, samvittighetsfulle personer. Sirkulær form – kombinasjon av depresjon og mani. Maniske tilstander hyppigst hos yngre Alvorlige depresjoner helst middelaldrende og eldre.

29 Manisk- depressive lidelser - Depresjon En depresjon kan bli av psykotisk natur – kalles da melankoli. Symptomer: Nedsatt stemningsleie, pessimisme, tristhet, mindreverdighetsfølselse, hjelpesløshet Den depressive grunnstemningen preger det totale tankeinnhold Paranoide forestillinger Illusjonert, sjelden hallusinose. Tvangstanker Motorisk hemning, alt går tregt, vekttap, søvnvansker. Stor suicidalfare – mest på vei inn i depresjonen og på vei ut.

30 Manisk- depressive lidelser - Mani Lykkefølelse, optimisme, selvtilfreds, nedsatt selvkritikk, føler seg omnipotent, mangel på skam og skyldfølelse. Flyktig tankegang, innfallsrik, kritikkløs. Søvnproblemer, rastløs Sjelden hallusinert. Kan sette over styr store pengesummer og vikle seg inn i ukritiske seksuelle forhold.

31 Reaktive psykoser Akutt psykose som ikke kan klassifiseres som schizofreni eller manisk-depressiv lidelse, og som er utløst av en påkjenning de fleste ville reagere på. Prognosen er god. Kan ta form av en paranoid reaksjon eller en akutt forvirringstilstand. Tror årsaken er samspill mellom en sårbar personlighet og et psykogent eller somatisk traume.

32 Selvmord og selvmordsforsøk I Selvmord:  Forekomst varierer mellom land  Flere i byene enn på landsbygda.  I vesten 2-3 ganger så hyppig hos menn som hos kvinner  Oftest menn mellom år eller over 80 år, eller kvinner mellom år.  Det har skjedd en betydelig økning i de yngre aldersgrupper (15-30 år).  Oftere ugifte enn gifte, barnløse enn de med barn, hyppigere hos skilte, separerte, enker og enkemenn

33 Selvmord og selvmordsforsøk II Selvmordsforsøk:  10 stk for hvert selvmord  Dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn  Hyppigst års alder  Hyppigst i byer  Utløsende årsak oftest samlivskonflikter.  Vanligste metode er forgiftning med beroligende og smertestillende tabletter.

34 Selvmord og selvmordsforsøk III Ser dette som komplikasjoner til annen alvorlig psykisk lidelse Risikofaktorer for suicid:  Alvorlig depresjon, alvorlig søvnløshet, alvorlig hypokondri, tidligere suicidalforsøk, suicid i familien, alkohol- og stoffmisbruk, alvorlig somatisk sykdom. Ved depresjoner er faren størst i begynnelsen og slutten Fare i begynnelsen av en schizofren utvikling Alkohol ofte koblet sammen med selvmord Alkoholikere og stoffmisbrukere er særlig utsatt

35 Psykoterapi Betyr behandling med psykiske midler som tar sikte på å lindre, bedre eller helbrede lidende menneskers plager. Individuell terapi eller gruppeterapi (herunder familieterapi og parterapi), terapeutiske samfunn.

36 Psykoterapi – individuell terapi Psykoanalytisk orientert psykoterapi Støtteterapi Suggesjons- og avslapningsterapi (herunder autogen trening) Atferdsterapi Kognitiv psykoterapi

37 Medikamentell behandling Nevroleptika (ikke narkotiske stoffer)  Uspesifikk sedativ-hypnotisk virkning (kommer først), spesifikk dempende virkning, antipsykotisk virkning. Anksiolytika (benzodiazepiner)  Hovedvirkningen er dempning av indre uro, angst og spenning av ikke-psykotisk natur. Antidepressiva  Psykostimulerende virkning (kommer først – NB: suicidrisiko), antidepressiv stemningshevende effekt (etter 1-2 uker), uspesifikk sedativ effekt (bra ved søvnproblemer) Litium

38 Tvangsbehandling etter lov

39


Laste ned ppt "Psykiatri. Psykiatri: historikk Medisinen overtok de psykiatriske pasientene først på 1800-tallet Asylbygging i Norge i årene 1850 frem mot 1900. Moral."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google