- Vegen fra ”Etisk refleksjon og palliasjon” til implementering av etiske refleksjonsgrupper Etikkprosjekt, Ottestad sykehjem våren 2009 – høsten.

Presentasjon om: "  - Vegen fra ”Etisk refleksjon og palliasjon” til implementering av etiske refleksjonsgrupper Etikkprosjekt, Ottestad sykehjem våren 2009 – høsten."— Utskrift av presentasjonen:

1   Vegen fra ”Etisk refleksjon og palliasjon” til implementering av etiske refleksjonsgrupper Etikkprosjekt, Ottestad sykehjem våren 2009 – høsten 2010  - Hvilken betydning har systematisk etikkarbeid?  Hanne N Hollekim

2 Starten: ”Implementering av palliativ standard ved Ottestad sykehjem”
Ottestad sykehjem deltar i pulje 2 på vegne av Stange kommune, og vi knytter dette prosjektet tett sammen med prosjektet ”Implementering av palliativ standard ved Ottestad sykehjem” Prosjektperiode: vår 2009 – høst 2010 Begge prosjektene har vi også under paraplyen ”undervisningssykehjemmet i Hedmark, med den forventning om spredning av erfaringer med andre kommuner i Hedmark fylke. Første del av prosjektet vårt kaller vi derfor ”etisk refleksjon og palliasjon” Etisk refleksjon og palliasjon Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark Hanne N Hollekim Hanne N Hollekim

3 Målsetting: Hanne N Hollekim

4 Målsetting: Hanne N Hollekim

5 Organisering: Egen ressursgruppe i etisk refleksjon
5 ressurspersoner Satt sammen på tvers av avdelingene 1 avdelingssykepleier i gruppa 3 av ressurspersonene vært på 3 dagers veilederkurs Nordpå Alle deltar i samlinger Prosjektleder vært modell/støtte/veileder etter behov Hanne N Hollekim

6 Kompetansehevende tiltak:
KICK OFF/ FAGDAG i forbindelse med prosjektet og Ottestad sykehjems 10 års jubileum Etisk fagseminar for ansatte i Stange kommune, høsten 2010/ våren 2011 er under planlegging Internundervisning i etikk og etisk refleksjon Videreutdanning: 1 ansatt har tatt videreutdanning i etisk refleksjonsveiledning ved Diakonhjemmet Høyskole (30 sp) ”Med fokus på etisk refleksjonsveiledere” Kompetansehevende tiltak for sykehjemmets etisk refleksjonsveiledere i perioden februar-april 2010  Veilederkurs i etisk refleksjon:  I forbindelse med dette prosjektet reiste 4 av prosjektgruppens medlemmer på veilederkurs i etisk refleksjon august 2009, på kursstedet Nordpå i Holtålen i Sør-Trøndelag. UnniK AS var arrangør av kurset Disse 4 har et særskilt ansvar for spredning og opplæring av øvrige ansatte ved Ottestad sykehjem i metodene for etisk refleksjon, i tillegg til å lede refleksjonsgruppene. Hanne N Hollekim Hanne N Hollekim

7 I desember måned: etikkkalenderne ute på avdelingsvaktrommene – et for hver dag.

8 Metoder / verktøy Refleksjonskort Fra KS Fra UnniK
”Det finnes ingen håpløse situasjoner. Håpløshet er forutsetningen for håp” Etisk refleksjon og palliasjon Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark Fra KS Fra UnniK Ottestad sykehjems egne kort (ligger også ute på KS’s nettside) Hanne N Hollekim

9 Hvor er vi i dag? Februar – april 2010:
Sykepleierstudentene i sykehjemspraksis innlemmet i refleksjonsgruppene Stort sett alle ansatte ved sykehjemmet deltar i refleksjonsgrupper. Gjennomført refleksjonsstunder tilnærmet hver uke siden oktober 2009 Alltid ansatte som kommer. Tendens til at de som ”brenner” for det etiske aspektet i sitt arbeid møter hyppigst på refleksjonsstunder, men flere ”hekter seg på ” Hvordan få etternølerne ordentlig med? Krever planlegging og org fra avd.spl ’s side – hvem går i dag? Hanne N Hollekim Hanne N Hollekim

10 Hvilken betydning kan etisk refleksjonsveiledning ha for opplevelse ev egen kompetanse i etiske spørsmål? En gruppe med 4 sykepleiere ble bedt om å reflektere over hvilken betydning etisk refleksjonsveiledning hadde hatt for deres opplevelse av egen kompetanse i etiske spørsmål i arbeidshverdagen. De hadde i nærmere et år utgjort en ressursgruppe i etisk refleksjon på arbeidsplassen, og hadde i løpet av denne tiden tilegnet seg ferdigheter og erfaring innen både etisk refleksjon og etisk refleksjonsveiledning. Hanne N Hollekim

11 Kompetanse ”Samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål” (Lai, L m.fl, 1997, s. 32). Kunnskapskomponenten inneholder det personen vet, - en type data- / informasjonsbase. Ferdigheter refererer til utførelse, og er den mest synbare komponenten for omgivelsene. Evner er den mest stabile komponenten, Evnene er grunnleggende for en persons kompetanse, og kan betegnes som et potensial et menneske har til å tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger. Slik sett påvirker evner de andre kompetansekomponentene, men kan ikke påvirkes særlig andre veien. Evner kan også forstås som talent. Holdninger anses som viktig i forhold til kompetanse, da de påvirker hvordan vi utfører våre oppgaver gjennom meninger, verdier og oppfatninger. Likeledes er holdninger styrende for måten vi tilegner oss og nyttiggjør oss ny kunnskap og ferdigheter. Holdninger betraktes ikke alltid som en hovedkomponent i kompetansebegrepet, men som et veldig viktig forhold som påvirker kompetanse. Inkludering av holdninger som en hovedkomponent er særlig aktuelt når det snakkes om mellommenneskelige arbeidsoppgaver (Lai, L m.fl, 1997). Fagermoens sykepleiekompetanse Hanne N Hollekim

12 Personlig kompetanse Hvem vi er som person
Hvem vi lar andre få være i møte med oss Erfaringsbasert, og dermed unik for det enkelte menneske Utvikles vekselvis i samhandling med andre og gjennom egen refleksjon over erfaringer fra samhandling (Skaug, 2005) Skaug, G.M. (2005). Gode fagfolk vokser - Personlig kompetanse i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Skaug deler det profesjonelle kompetansebegrepet inn i 3 aspekter: Teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse (Skaug, 2005). Teoretisk kunnskap kjennetegnes ved fagkunnskap som knyttes til vårt arbeid, samt kunnskap knyttet til selve yrkesutførelsen. Dette er upersonlig og allmenn kunnskap. Yrkesspesifikke ferdigheter er praktisk kunnskap, - ferdigheter til å utføre de yrkesrettede handlingene. Personlig kompetanse er knyttet til hvem vi er som person. Den er ikke yrkesspesifikk, men særlig i omsorgsyrker bruker vi i stor grad oss selv som person i yrkesutførelsen. Vi tilpasser våre personlige egenskaper til vår yrkesutøvelse. Empati, selvstendighet, å uttrykke seg forståelig, fleksibilitet og respekt er eksempler på sider av personlig kompetanse som er viktig i slike yrker. Hvem vi lar andre være få være i møte med oss er vel så viktig som hvem vi er som person. Dette handler blant annet om respekt for det andre mennesket som skal motta hjelp. Å se mennesket, ikke bare oppgaven. Personlige kompetanse er erfaringsbasert, og dermed unik for det enkelte menneske. Dette betyr imidlertid ikke at den ikke påvirker andre, men derimot har en overføringsverdi. Personlig kompetanse utvikles vekselvis i samhandling med andre og gjennom egen refleksjon over erfaringer fra samhandling (ibid). Hanne N Hollekim

13 Veiledning ”Veiledning er en systematisk faglig og personlig læringsprosess hvor kunnskap, erfaring, visdom og klokhet er hjelpemidler til reflektert erkjennelse. I den anerkjennende dialogen mellom veileder og veiledningskandidat legges grunnlaget for å innfri kandidatens ønske om å få flere og bedre handlingsalternativ i sin praksis” (Teslo, Anne-Lise (red), 2000) Veiledningen kan legge til rette for dypere refleksjon over utfordrende situasjoner i praksis. Hanne N Hollekim

14 Refleksjonens betydning
Hanne N Hollekim

15 Etikkens betydning Hanne N Hollekim

16 Veiledningens betydning
Hanne N Hollekim

17 ”Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring. Læreren som med sitt følge går inn i tempelets skygge, gir ikke så mye av sin visdom som av sin tro og kjærlighet. Hvis han virkelig er vis, ber han deg ikke komme inn i sin visdoms hus, men leder deg til din egen forstands dørterskel”. Kahlil Gibran