Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen 26.09.121 PECS Picture Exchange Communication System.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen 26.09.121 PECS Picture Exchange Communication System."— Utskrift av presentasjonen:

1 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen PECS Picture Exchange Communication System

2 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Historikk PECS – utviklet ved Delaware Autistic Program av Lori A. Frost og Andrew S. Bondy i 1994 Som en reaksjon på mangeårige utfordringer, hvor det var forsøkt en rekke programmer for å lære barn kommunikasjonsferdigheter. Via PECS læres spontan kommunikasjon Førskolebarn-voksne innen autismespekteret, og andre sosial-kommunikative forstyrrelser

3 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Hva er spesielt med PECS? Fokus på barnets spontane kommunikasjon Systematikken gjør innsatsen utviklingsorientert PECS legger opp til ”gjensidig” kommunikasjon av barnets meddelelser til oss som lyttere. Basert på den tidlige sosiale utveksling også kalt ”gi og ta” funksjonen. Barnet får en konkret opplevelse av å være den aktive part i en frem og tilbake rettet handling - en gjensidighet som gir mening Barnet lærer å ”bruke” kommunikasjonen, og før barnet nødvendigvis har tilegnet seg en begrepsforståelse

4 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen PECS: Hvorfor og hvordan Hvorfor? - Begynner med sosial tilnærming - Begynner med å trene på hvordan kommunisere - En parallell til den ”typiske” språkutviklingen - Utvikler kommunikasjonsferdigheter i nærvær av en lytter Hvordan? - Vi har behov for høyt foretrukket forsterkere - Første ferdighet er spontant å ”be om ” - Utvidede kommunikasjonsferdigheter - Setninger, egenskaper, svare på spørsmål og kommentering

5 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Kartlegging av attraktive ting Vi må finne ut hva barnet liker aller best. Spør nærpersoner som kjenner barnet aller best Observer: Hva er barnet opptatt av hvis det får være alene (leker, gjenstander..) Tilby barnet ulike ting – strekker barnet seg etter tingene? Kontinuerlig kartlegging – ha et stort repertoar av attraktive ting

6 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Ideliste til ulike ting som kan være attraktive Leker Ting som kiler Ting som lyser Ting som lager lyd Ting som har lukt Mat Drikke Sosiale aktiviteter Ting barnet selvstimulerer med

7 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Systematisk kartlegging av attraktive ting Eks. PECS:- Høyt foretrukket - Foretrukket - Ikke Foretrukket Kontinuerlig vurdering

8 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Husk at: Tilgangen til den attraktive gjenstanden skal være umiddelbar, innen 1 sek, etter at barnet har utført oppgaven riktig Små mengder ofte bedre enn store mengder Det er lurt å bruke flest mulig forskjellige gjenstander

9 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Forberedelser Kartlegge hvilke ting barnet har interesse for. Deretter lages det bilder av objektene og en perm til å ha bildene i (A5 størrelse) Når treningen begynner vil det være nødvendig med to voksne Barnet blir ikke spurt om hva det vil ha Barnet blir ikke bedt om å ta opp bildet Barnet blir ikke håndledet til å ta opp bildet hvis det ikke strekker hånden mot forsterkeren Den voksne sier ingenting før barnet legger bildet i den åpne hånden

10 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Eksempel på bilder fra PCS

11 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Eks på bilder fra Rema reklame

12 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen FASE 1: HVORDAN KOMMUNISERE Ved at barnet ser et ”høyt foretrukket” objekt, vil barnet ta opp bildet av objektet, strekke seg mot trener og slippe bildet i hånden til trener. MÅL: Ta opp bildet  Strekke bildet mot trener  Slippe bildet i hånden til trener

13 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen trenere Fase 1 krever 2 trenere, pga at hjelpen må komme utenfor den sosiale interaksjonen mellom barnet og trener. Hjelpen må komme bakfra.

14 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Treners ansvar :  Arrangere treningen effektivt – bildene er lett tilgjengelig, trenernes posisjon, kontroll på de attraktive tingene.  Ikke verbal hjelp  Friste barnet med de attraktive tingene.  Hjelpen ”åpen hånd” brukes effektivt – riktig timing  Gi barnet attraktiv ting innen ½ sekund etter at barnet har vekslet inn bildet.  Presentere ros samtidig med den attraktive tingen  Får tilbake bildet når barnet leker/spiser ift den attraktive tingen

15 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Hjelperens ansvar:  Vente på selvinitiativ fra barnet (strekker seg etter attraktiv ting)  Fysisk hjelpe barnet til å ta opp, strekke seg til trener og gi fra seg bildet til trener.  Avtrapp hjelpen  Avleder/hindrer atferd som forstyrrer trening

16 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen

17 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen FASE 2:AVSTAND MÅL: Barnet går til kommunikasjonspermen, Tar av et bilde, Går til nærperson, Får nærpersons oppmerksomhet, Legger bildet i hånden til nærperson.

18 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Treningssetting: Sett ett bilde av en høyt foretrukket ting på framsiden av kommunikasjonspermen (borrelås). Barnet og trener sitter ved bordet/evt gulvet som i fase 1. De har ulike objekter og bilder lett tilgjengelig.

19 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Gradvis økning av avstand Trener flytter seg gradvis vekk fra treningsposisjonen hvor barnet sitter  Ca 0,5 meter per riktig respons fra barnet Permen med bildene ligger i fast posisjon

20 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Forts.. Treningssetting 1. Ikke verbal hjelp i denne fasen 2. Varier bildene – bruk kun ett bilde av gangen 3. Varier de attraktive tingene 4. Bruk ulike trenere 5. I tillegg til strukturerte treningssettinger, bruk naturlige situasjoner for å fremme at barnet spontant ber om ting. 6. Det er kun den nye ferdigheten, å gå til trener, som skal ha attraktive ting. 7. Arranger treningssettinger som er mest mulig naturlige. (eks når avstanden økes ytterligere, bør ikke trener sitte rolig på en stol og vente på at barnet skal veksle inn bildet, men være i aktivitet som det gjør til vanlig.)

21 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen

22 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Erfaringer fra fase 2 Motstand mot å bevege seg vekk fra stolen og bordet. Ved motstand: fysisk hjelp vs effektive attraktive ting Enkelte barn oppsøker den som står nærmest

23 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen FASE 3:DISKRIMINASJON (Skille mellom bilder) MÅL: Velger mellom mange ulike bilder i permen, finner nærperson og veksler inn bildet.

24 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Framgangsmåte Fase 3A Skille mellom en høyt foretrukket ting vs ikke foretrukket ting: Fase 3B Skille mellom 2 bilder av ting som er ”høyt foretrukket” m/korrespondansesjekk:

25 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Treningssetting fase 3: Barnet og trener sitter mot hverandre ved et bord. Ha klart en del attraktive ting + bilder av tingene som er høyt foretrukket Ha klart en del ting + bilder av ting som ikke er foretrukket Bildene settes på framsiden av permen

26 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Treningsstrategier fase 3: Ikke verbal hjelp i denne fasen Varier de attraktive tingene Varier trenerne I tillegg til strukturerte treningssettinger, prøv å arrangere muligheter for barnet til å spontant kunne be om noe i aktiviteter som skjer på avdeling eller i klasserom. Skift posisjon på bildene i/på permen inntil barnet mestrer å skiller mellom bildene.

27 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Fase 3A: Skille mellom høyt foretrukket vs ikke foretrukket ting Trenerens presentasjon: setter 2 bilder på kommunikasjonspermen og frister barnet med den attraktive tingen. Barnets respons: Barnet velger ett bilde, og gir det til trener. Konsekvens: Barnet får den tingen det ber om Kort pause før neste presentasjon av bilder – barnet får tid til å leke med tingen eller spise opp. Hvis barnet gjør feil, vil pkt 3 også involvere en korrigering av feil (peke på bildet, åpen hånd, evt fysisk hjelp).

28 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen PECS: korrigering av feil Fase 3A StegTrenerBarn Frister med 2 tingGir feil bilde Gir feil tingReagerer negativt Modeller eller vis Vis eller pek på riktig bilde Hjelp/promptHold hånden åpen nærmest riktig bilde, håndledelse, gester Gir riktig bilde Verbal ros Skifte”Gjør sånn” pauseGjør skifte RepeterFrist med 2 tingGir riktig bilde Gir riktig ting og rosReagerer positivt

29 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen eks på tilrettelegging av pedagogisk materiale ift vansker med å skille mellom bilder

30 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Fase 3B Skille mellom 2 bilder som er høyt foretrukket Korrespondansesjekk: For å sjekke at barnet velger ”riktig” bilde av det barnet ønsker å få, lar vi barnet velge mellom de to attraktive tingene når barnet veksler inn bildet. De attraktive tingene ligger på et brett, og barnet blir presentert brettet når det veksler inn bildet. Her får vi svar på om barnet valgte riktig bilde ift den tingen barnet ønsket å få. Hvis barnet strekker seg etter feil ting; - blokker barnet slik at det ikke får tilgang til tingen - deretter hjelp barnet til å ta riktig attraktiv ting ift valgt bilde - vår justering: hjelp barnet til å ta riktig bilde ift ønsket ting

31 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen

32 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen

33 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Erfaringer fra fase 3 Noen barn mestret å skille mellom bilder med en gang Et stort forsterkerutvalg i fase 1, kan være en prerekvisitt for rask progresjon i fase 3 Når alle bildene ble satt i permen, opplevde vi at enkelte barn ble mer utholdende

34 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Overføring av kommunikasjonsperm til andre arenaer Når barnet klarer å skille mellom bildene, må permen introduseres på andre arenaer som hjemmet og avlastning. Når permen skal etableres på en ny arena, bør det først og fremst være bilder av attraktive ting i den. Barnet bør i en overføringsfase få alt det ber om på den nye arenaen, slik at det får en forståelse av det også kan påvirke omgivelsene sine her.

35 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Hva gjør vi når en annen arena ikke har tilgang til de tingene barnet har bilder av Spørsmål vi får er: Kan vi ta bildene ut av permen? Bildene bør ikke tas ut av permen Hva gjør vi da hvis en arena ikke har tingen barnet ber om?

36 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen En løsning kan være å sette bildene på en side i permen som ligger i en plastlomme med rødt kryss over. Dette skal illustrere at bildene ikke er tilgjengelig En annen løsning kan være å bruke et tegn for ”nei” eller ikke tilgjengelig som settes oppå bildene.

37 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Fase 4 – Setnings struktur Kan deles inn i 6 trinn MÅL: Gå til perm Velge bilde/symbol for ”kan jeg få” Setter ”kan jeg få” på setningsstripe Velger bilder for attraktiv ting fra permen Setter bilde på setningsstripe Tar vekk setningsstripe fra perm Går til nærperson, og gir setningsstripen til han/hun. Peke på bildene/evt ”leser” setningsstripen Opplæringsstrategi:- Baklengs kjeding

38 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Setningsstripe

39 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Fase 4 – Trinn 1 Utgangspunkt for trening: - Ikonet [Kan jeg få] står på setningsstripen som er festet på perm - Bildet av attraktiv ting står på permen Framgangsmåte: Barnet setter bilde av attraktiv ting på setningsstripe Barnet tar av setningsstripen fra permen og leverer den til trener Trener tar i mot setningsstripen og snur den mot barnet Trener peker på ikon [Kan jeg få] + sier ”Kan jeg få” Trener peker på bilde av attraktiv ting + sier ”eple” Gi umiddelbart eple til barnet + ros

40 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Eks Fase 4 - Trinn 1

41 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Fase 4 – Trinn 2 Utgangspunkt for trening: - S etningsstripen er festet nederst på permen - Ikonet [Kan jeg få] og b ildet av attraktive ting står på permen Framgangsmåte: Barnet setter Ikonet [Kan jeg få] og bildet av attraktive ting på setningsstripe (nb! Riktig setningsstruktur) Barnet tar av setningsstripen fra permen og leverer den til trener Trener tar i mot setningsstripen og snur den mot barnet Trener peker på ikon [Kan jeg få] + sier ”Kan jeg få” Trener peker på bilde av attraktiv ting + sier ”eple” Gi umiddelbart eple til barnet + ros

42 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Eks Fase 4 – Trinn 2

43 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Fase 4 – Trinn 3 Utgangspunkt for trening: - Setningsstripen er festet nederst på permen - Ikonet [Kan jeg få] og bildet av attraktiv ting står på permen Framgangsmåte: Barnet setter bilde av ikon + attraktiv gjenstand på setningsstripe Barnet tar av setningsstripen fra permen og leverer den til trener Trener tar i mot setningsstripen og snur den mot barnet Trener peker på ikon [Kan jeg få] + sier ”Kan jeg få” Barnet peker på bilde av attraktiv ting +Trener sier ”eple” Gi umiddelbart eple til barnet + ros

44 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen  Eks Fase 4 - Trinn 3 Trener peker på ikon [kan jeg få] Nytt mål: Barnet peker på bilde av attraktiv ting

45 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Fase 4 – Trinn 4 Utgangspunkt for trening: - Setningsstripen er festet nederst på permen - Ikonet [Kan jeg få] og bildet av attraktiv ting står på permen Framgangsmåte: Barnet setter bilde av ikon + attraktiv ting på setningsstripe Barnet tar av setningsstripen fra permen og leverer den til trener Trener tar i mot setningsstripen og snur den mot barnet Barnet peker på ikon [Kan jeg få] + Trener sier ”Kan jeg få” Barnet peker på bilde av attraktiv ting +Trener sier ”eple” Gi umiddelbart eple til barnet + ros

46 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen   Eks Fase 4 - Trinn 3 Nytt mål: Barnet peker på ikon [kan jeg få] Barnet peker på bilde av attraktiv ting

47 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Fase 4 – Trinn 5 ” Delayed verbal modeling” på bilde av attraktiv ting Utgangspunkt for trening: - Setningsstripen er festet nederst på permen - Ikonet [Kan jeg få] og bildet av attraktiv ting står på permen Framgangsmåte: Barnet setter bilde av ikon + attraktiv ting på setningsstripe Barnet tar av setningsstripen fra permen og leverer den til trener Trener tar i mot setningsstripen og snur den mot barnet Barnet peker på ikon [Kan jeg få] + Trener sier ”Kan jeg få” Barnet peker på bilde av attraktiv ting +Trener venter ca 3-8 sek (delayed verbal modeling) før trener sier ”eple” Gi umiddelbart eple til barnet + ros NB! IKKE KRAV TIL TALE

48 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen   123 Barnet leverer setningsstripe og peker på ikonet Trener tar imot setningsstripe + trener sier ”Kan jeg få” Trener teller til ca 9 inni seg  Trener sier navnet på bildet.  Her vil en antakelig oppleve at barnet peker hektisk på bildet mens trener teller til 9 inni seg 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 ”eple”

49 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Fase 4 – Trinn 6 Delayed verbal modeling på ikonet [Kan jeg få] Utgangspunkt for trening: - Setningsstripen er festet nederst på permen - Ikonet [Kan jeg få] og bildet av attraktiv ting står på permen Framgangsmåte: Barnet setter bilde av ikon + attraktiv ting på setningsstripe Barnet tar av setningsstripen fra permen og leverer den til trener Trener tar i mot setningsstripen og snur den mot barnet Barnet peker på ikon [Kan jeg få] + Trener venter ca 3-8 sek (delayed verbal modeling) før trener sier ”Kan jeg få” Barnet peker på bilde av attraktiv ting +Barnet sier ”eple” Gi umiddelbart eple til barnet + ros NB! IKKE KRAV TIL TALE

50 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen   1234 Barnet leverer setningsstripe og peker på ikonet Trener tar imot setningsstripe + teller til 9 inni seg  Trener sier ”Kan jeg få  Trener teller til ca 9 inni seg  Trener sier navnet på bildet.  Her vil en antakelig oppleve at barnet peker hektisk på bildet mens trener teller til 9 inni seg 1,2,3,4,5, 6,7,8,9 ”Kan jeg få” 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 ”eple”

51 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Forts.. Fase 4 På slutten av fase 4, skal barnet ha ca 20 bilder eller flere i permen og kunne kommunisere med flere nærpersoner

52 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen

53 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Erfaringer fase 4 Raskere progresjon av talespråk på fase 4, ved bruk delayed verbal modeling på ca 6-9 sekunder, sammenliknet med ca 3-5 sekunder. Noen barn med ekkolali, hadde stort utbytte og rask progresjon ved ”delayd verbal modeling” ift utvikling av talespråk. Økning av ekkolali i både barnehage og hjemme, for enkelte barn som responderte med talespråk ift ”delayd verbal modeling” For de barna som utviklet tale, begynte noen å skille på det de kan si (sies spontant) og det de ikke kan si (henter bilder i perm). Enkelte barn begynte å peke på ikoner og bilder der de var plassert i permen, i stedet for å sette de på setningsstripen.

54 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Fase 5 – Svare på ”Hva vil du ha?” Mål: Spontan ”be om” /Svare på ”Hva vil du ha?” Strukturerte og ustrukturerte settinger Svare i setninger Barnet skal lære å svare så raskt som mulig ”Hva vil du ha?”

55 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Steg i fase 5 Steg 1: - Peke på ikon (setningsstarter), samtidig som du stiller spørsmål ”hva vil du ha?” Steg 2: - øke tidsintervall mellom spørsmål og peking på ikon Steg 3: - miks mellom spontan ”be om” og svare på spørsmål

56 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Erfaringer fase 5 Fase 5 ble introdusert med litt betenkeligheter for enkelte barn: - barn med ekkolali, med fare for gjentakelse av treners spørsmål - barn som var hjelpavhengig for å snakke/kommunisere, i form av spørsmål fra nærpersoner Fase 5 ble avsluttet da enkelte barn begynte å imitere trenerens spørsmål. Eks ”Hva vil du ha jeg vil ha eple” For de barna som PECS ble brukt som et verktøy for å fremme spontanitet i språket/kommunikasjonen, ble fase 5 hoppet over I forhold til ett barn, hvor PECS ble brukt som et verktøy for å fremme initiativ ift tale, innførte vi ”tid uten perm”, i stedet for fase 5. ”Tid uten perm” var et definert antall minutter (ca 3-5 min i starten), hvor permen ble lagt vekk. Attraktive ting lå synlig i rommet. Målet var at barnet spontant skulle be om attraktive ting.

57 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Fase 6 - Kommentering Mål: Spontant og på spørsmål be om og kommentere ting ved å bruke setninger Hva ser du, hva hører du, hva lukter du Jeg ser.., jeg hører.., jeg lukter.. Kun ros, her får ikke barnet attraktiv ting

58 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Forskjellen mellom kommentering og ”be om” Får attraktiv tingEt ønske eller behov ”Be om” Ros Som en følge på noe interessant som skjer i omgivelsene Kommentering KonsekvensEn respons ift

59 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen PECS: 4 steg på fase 6 Steg 1: Svare på spørsmål (ift kommentering) Steg 2: Diskriminasjon mellom ulike ikon (setningsstartere) Steg 3: Opprettholde spontan ”be om” Steg 4: Spontan kommentering ”Hva ser du?” ”Hva hører du?” ”Hva lukter du?”

60 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Treningssetting Tilgjengelig; perm, ulike ikoner, ulike bilder Hjelp (pek/evt håndled) samtidig som du stiller spørsmål Treners respons; ”Ja, det er ball”. Ikke gi objekt til barnet. Kun ros. Arranger minst 30 muligheter for barnet til å ”be om” eller/og kommentere hver dag Delayed verbal modeling mellom spørsmål og peking, deretter fade spørsmål

61 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen

62 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen PECS: Fading av spørsmål Trener drar dramatisk fram et objekt fra boksen ”Jeg ser bok””Å!!!” Trener drar dramatisk fram et objekt fra boksen ”Jeg ser ball””Å!!!Hva?” Trener drar dramatisk fram et objekt fra boksen ”Jeg ser ku””Å!!!Hva ser du?” Trener drar dramatisk fram et objekt fra boksen PECS setningTrener sierHendelse i omgivelsene

63 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Vår justering av fase 6 med fokus på spontan kommentering (Samme framgangsmåte som på fase 4) Velg et start ikon (Jeg ser, jeg hører...) Sett ikon på setningsstripa. Sett ca 3-4 bilder på permen Trekk fram et objekt, barnet velger samsvarende bilde, setter det på setningsstripa og leverer denne. Gjennomfør peking, evt delayed verbal modeling. NB! Ikke krav om tale. Skille mellom ulike start ikon.

64 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Fase 6 – trenes inn på samme måte som fase 4 Ikon [Jeg ser] står på setningsstripen, barnet skal sette bilde av det barnet ser (katt) på stripen. Deretter levere setningsstripen til trener Jeg ser   katt

65 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Skille mellom eks [Jeg ser] og [Jeg hører]  katt Jeg ser  Jeg hører  telefon  musikk  fly 

66 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen

67 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Erfaringer fase 6 Vi stilte spørsmål ved PECS sin framgangsmåte ved innlæring av fase 6 – ”Hvorfor gå gjennom spørsmål fra trener ved innlæring, når målet er spontan kommentering?” Vi gjorde justeringer ift innlæring av fase 6, hvor vi brukte samme strategi som i fase 4. Effekten var bra for de barna som har trent inn fase 6. Vanskelig å etablere fase 6 uten bruk av tegnøkonomi, da barna kun får ros. Vi gjorde også justeringer på registreringsskjema for fase 6, for å få fram data på de barna som utviklet tale. ”Jeg hører” opplevde vi ift ett barn, ble en ”be om funksjon” for barnet. Vil det være lettere for barnet å etablere ”jeg hører..” – responser sammenliknet med ”jeg ser..” – responser?

68 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Ulike setningsstartere Kan jeg få Jeg har bursdag Været i dag er Jeg heter Per Anne Tommy 3 mai 8 juli 11 mars regn sol ostepopp bil love hearts

69 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Aktivitets valgtavle Kan vi synge Kan jeg få alle fugler kua mi julestjerne nonstop klosser

70 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Egenskaper Farger Størrelser Form Preposisjoner Kroppsdeler Varm/kald Fart Antall m.m

71 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Eks på egenskaper Kan jeg få rød Kan jeg få nonstop

72 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen

73 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Viktige kommunikasjonsferdigheter Ja og nei – riste og nikke på hodet Hjelp Pause Vent Følge en plan Lage avtaler Hvordan si nei til barnet STOPP!

74 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Eks på ”hjelp” Kan jeg få hjelp Kan jeg få hjelp åpne juice boks

75 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Eks på vente vente = 15 sek Hver brikke får definert tid, og det settes på en brikke på vente- kortet når det eks har gått 15 sek. Tiden per brikke økes gradvis, når barnet har fått en forståelse for at det faktisk får forsterkeren når alle brikkene er på plass Baklengs kjeding

76 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen vente Når vente-kortet er etablert, kan en teste ut om barnet har forståelse av at det må vente, uten bruk av token som illustrerer tid. Barnet kan gjøre flere valg før det får tilgang til hva barnet har valgt i utgangspunktet. Da kan også disse bildene settes på vente-kortet.

77 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Eks på pause pause Under trening vil vi oppleve at barnet kanskje ønsker å forlate treningen, og da kan det være lurt å prøve å etablere et pausekort. Når barnet evt prøver å gå ned fra stolen, vis barnet pause kortet og lær barnet å levere dette på samme måte som den øvrige innlæring av PECS. Når pausekortet er etablert, og barnet ber om dette under trening, kan pausekortet evt settes på ventekortet.

78 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Eks på hvordan si ”nei” til barnet vente Gi barnet alternativer Gjøre en avtale DAGSPLAN Sett bildet på dagsplan Tomt fat/tom pose osv Visuelt symbol for nei

79 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Tegnøkonomi Tegnøkonomi er en prosedyre som bygger på operant forsterkningsteori, der eleven har mulighet til å tjene opp tokens (tegn/ symboler/poeng) som kan veksles inn i sluttforsterker.

80 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Eks på tegnøkonomi (lage avtale)

81 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Eks på trinnvis innlæring av tegnøkonomi

82 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Case presentasjoner Av seks ulike barn Video

83 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 1 (R) Gutt 5 år, BA Traktorer med henger, båter, sjokolade, alt med hjul på. Stor grad av selvstimuleri ng, er opptatt av symmetri Svært begrenset blikkontakt, skal ha bekreftelse på ord han uttrykker på en repeterende måte. Svært aktiv Bruker voksne som ”håndtlange re”. 3 T-timer pr uke med spes ped Assistent i 60% stilling Har fra mars 2004 hatt spes ped i 100% stilling og ass i 50% stiling. Tospråklig Kan ord på sitt morsmål men brukes sjelden funksjonelt. Utrykker ca 5-10 ord på norsk. Interessert i, utfordringe r Oppmerks omhet, imitasjon Initiativ/pas sivitet Tidligere tiltak Språk

84 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 1 Svært begrenset atferdsrepertoar Må aktiviseres og stimuleres for å utføre funksjonelle ferdigheter Uttagerer mot andre barn og voksne (lugger,dytter og slår) Sannsynligvis opprettholdt av skrikingen fra andre ev konsekvenser fra voksne i form av grensesetting (”nei”) Må ”tvinges” til å utføre enkle lekekjeder Blir han overlatt til seg selv, ender det med selvstimulering med pinner, hårstrå og traktorer

85 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 1 Har søvnvansker (våkner opp midt på natta) Har ikke interesse for andre barn (med mindre de har en t-skjorte med bilde av ”Gråtass”) Kan til tider leke siden av andre barn Skal ha ”bestemte” traktorer eller leker

86 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 1 Oppstart PECS, september 2004 Fase 1, 2 og 3

87 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Historie Barn 2 (D) Gutt 5 ½ år, AA Togbane Klosser Tunneler Ikke blikkontakt Vanskelig å få med på ting/felles fokus Ikke grovmot imitasjon Lite verbal imitasjon Sjelden initiativ, av og til ved attraktive aktiviteter Vil være alene Trening i gruppe med 2- 3 barn Trent på imitasjon av dyrelyder og ord Lekeferdighete r, hvor det ble lagt til rette for at han skulle leke med andre barn Lite ord – 26 ord/ytringer kartlagt 1/9-03. Brukes ikke kommunikativt Babler mye Bruker nei til ting han ikke vil Generelt passiv til å kommunisere egne behov/ønsker Har dunket hode i veggen, samt hylte når noen sa ”nei” Interesse rt i Oppmerk Imitasjon Initiativ/ passivitet Tidligere tiltak Språk

88 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 2 (D) Startet målrettet og intensiv opplæring og etablering av PECS i slutten av oktober 2003, 4 ½ år gammel Hovedfokus på PECS, som også gjorde det lettere å starte den øvrige treningen Mål 1 med PECS: gi han en alternativ kommunikasjonsform, hvor han lærer å påvirke omgivelsene med bilder Mål 2: positiv bieffekt, hvor PECS fremmer tale.

89 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Progresjon ift PECS Fase 1: 23/ Fase 2: 28/ Fase 3: 5/ (A og B) Fase 4: 15/ Egenskaper:9/ Fase 5: 10/ (måtte avsluttes) Fase 6:1/9 2004

90 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Effekt på fase 4 Fase – fikk positiv bieffekt, hvor PECS fremmet tale. Han begynte å bruke ”Eg vil ha” spontant dagen etter at det var blitt etablert ift fase 4. Økt ekkolali av det de sier både hjemme og i barnehagen Barnehagen opplevde mindre frustrasjon og irritasjon, spesielt i overgangssituasjoner Overføring av perm til hjemmet

91 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 2 forts.. Januar 2004: - Foreldre og barnehage opplever at han snakker hele tiden. Han bruker heller språket spontant, enn å snakke gjennom bildene på det han kan. - Når han spør om noe de ikke har, går dette greit, og han spør om noe annet i stedet. Egenskaper, stor/liten introdusert Fant fort ut at han ville ha stor gjenstand

92 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 2 forts..... Februar 2004; - skiller mellom det han kan si (sies spontant) og det han ikke kan si (henter bilder i perm) Det tar for lang tid å bruke bilder på alt - Permen oppdateres med bilder på ting han ikke kan si - Fase 5 ble introdusert, med litt betenkeligheter. Måtte avsluttes da han imiterte spørsmålet til trener, før han svarte hva han ville ha ”Hva vil du ha eg vil ha eple” - Begynte å bruke permen som en timeplan, samt forberede overgangssituasjoner - PECS variant ift utelek, låne ting, måltid - Innføre ja/nei, vent, stopp

93 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 2 forts… Mars liten spontanitet, og permen måtte re introduseres, og bygge opp setningsstruktur igjen - Permen brukes lite hjemme - Påkledning og utelek var ikke lenger et problem, etter at bilder av aktiviteter ble satt på framsiden av permen. - Prøve å etablere ”vil du leke med meg” via bilder. - Bruker setningsstripe som hjelp i opplæringsprogrammet ”utsagn-utsagn” sammen med andre barn ”Eg har” + bilde av objekt

94 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 2 forts... April 2004: - bruker språket spontant uten bilder, men bruker permen daglig - Etablert tegnøkonomi - Ordbilder overført til opplæringsprogrammet ”Benevne 2 objekter” - Påske: ikke samme struktur, forandringer, ble frustrert, permen ble ikke brukt – skallet hodet i veggen, slag mot hodet. Brukte tid etter påske for å komme inn i rutiner igjen. - Utfordringer ift bruk av perm hjemme, permen ligger tilgjengelig Juni 2004: - Etablert ”Kan jeg låne” + bilde på treningsrommet. Generalisering til naturlige situasjoner vanskelig. Utfordring å skille mellom ”eg vil ha” vs ”Kan eg låne”. Samt på avdeling var tilgangen til alternative leker stor.

95 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 2 forts... August 2004: - Låne med andre barn på treningsrom går bra, også på avdeling ift fargeblyanter - Videre skal låne forsøkes etableres i disse - Ved frustrasjon – gi han permen, la han prøve å kommunisere det han vil, uten at en voksen gir hjelp verbalt. - Alle bilder/ikon han har lært må stå i permen. September 2004: - Introduserte fase 6 – direkte på spontan kommentering - Fokus på visualisering hjemme ift turgåing, måltidet - Måltid hjemme; peker bare på det han vil ha. Her bletbilder introduseres, slik at han snakker med bilder ”Kan du sende meg” - Tur hjemme: Remse med bilder som illustrerer hvor turen skal gå, dette for at foreldrene bedre skal kontrollere situasjonen. Han springer bare av sted. Dette var etablert i barnehagen før det ble overført til hjemmet

96 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen

97 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen

98 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Historie barn 3 (T) Jente 4 år, BA Interesser: - Opptatt av sansestimuli ved syn og sensorisk; stryke fingre og hår mot kinn, armene opp og riste de, føre obj til munn - Favoritt obj; ball, røde gjenstander, obj m/lyd, myke ting Utfordringer: Generaliseringsvanske r Avvikende blikkontakt Svært liten evne til imitasjon både verbalt og motorisk Initierer ikke kontakt Protesterer (skriker) ved innblanding av andre barn Passiv – kan bli sittende/ståen de uten ”tilstedeværel se” i rommet 15 t/u sosped 3 t/u spesped Faste rutiner Områder: Imitasjon motorikk, kommunikasjo n, lek, rutinesit., selvstendighet Manglende talespråk uten kompensasjon av mimikk eller gester Noe bablelyder Lite reaksjon på tiltale, reagerer ikke på kommentarer Interessert i /Utfordring Oppmerk Imitasjon Initiativ/ passivitet Tidligere tiltak Språk

99 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Progresjon ift PECS Mai 2004 begynte vi på fase 1, men pga ressurssituasjon i bhg måtte vi avslutte. Fase 1:19/ viser liten interesse (trøtt?). Etter en del repetisjoner, begynner det å løsne. (kartlegge flere forsterkere) Fase 2: 24/ Fase 3: 26/ (A og B) Fase 4: 26/ (avventet videre trening til det var etablert flere bilder på fase 3. Startet skikkelig 2/9. Tok det for så vidt raskt, men da vi byttet bilde, opplevde vi store generaliseringsvansker. Vi måtte etablere alle stegene i fase 4 på nytt ift det nye bilde.

100 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 3 forts... August Ser ut som hun kan bli avhengig av hjelp - Vente henne ut litt lengre på fase 1, ca 4 sek, før vi gir hjelp - Fase 2, ble personalet på avdeling informert slik at de visste hva de skulle gjøre hvis hun henvendte seg til dem.

101 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 3 forts... September 2004: - Hun henvender seg til andre voksne nå på avdeling - Hun kan 8 bilder på fase 3, fortsetter å kartlegge forsterkere og etablere nye bilder - 2/9 delayed verbal modeling på objektet (7 sek). Hun begynte å si ”kjeks” - Foreldre deltatt i trening i barnehagen, deretter overføres perm til hjemmet

102 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen

103 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Historie barn 4 (TBH) Gutt 5 år, PUH,AA, ADHD Interesser: - Opptatt av: Videoer, Game Boy, Nintendo, Data, Fjernsyn. Utfordringer: Generaliseringsvanske r Flyktig i oppmerkso mheten. Kort oppmerkso mhetsspen n og begrenset felles fokus. Liten evne til å imitere. Kan ta voksne i armen for å uttrykke egne behov. Varierer ut ifra egne preferanser. Kan bli tydelig frustrert uten at omgivelsene vet årsaken. 5 t/u spesped Faste rutiner Områder: Etablering av alternativ kommunikasjo n, utføring av oppgaver knyttet til matching, puslespill, instrumenter. selvstendighet Manglende talespråk og vansker med å forstå talespråk uten tilstedeværels e av visuelle hjelpemidler. Interessert i /Utfordring Oppmerk Imitasjon Initiativ/ passivitet Tidligere tiltak Språk

104 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 4 Fikk trippeldiagnose i 2003 (PUH, AA, ADHD) Hadde bablelyder ved 2,5 års alder Hermet etter dyrelyder, men også andre lyder. Kunne hyle svært høyt i perioder Reagerte ikke på navnet sitt Leste situasjonene godt Kunne til tider imitere folk på fjernsyn Trekker seg vekk hvis det blir for mange rundt ham Godtok håndledning, men imiterte ikke tegn spontant

105 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 4 Første tegnet som ble etablert var ”ferdig” og ”buss” Svært varierende dagsform, vanskelig å komme i posisjon Ble raskt mettet på forsterkere som ble presentert Hadde svært liten utholdenhet og evne til konsentrasjon, vedvarenhet Satt sjelden rolig på stolen Var mer urolig i settinger preget av lite struktur Bruker ikke leker til det de er designet for å brukes til

106 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 4 Miljøterapeut ansatt i 70% stilling fra november 2003, i tillegg til assistent i 80% stilling. Trener på: Reseptivt språk Imitasjon Lyd diskriminasjon Matching Lekferdigheter ved hjelp av aktivitetsplan Lese og skrive opplæring (matching av bilder/ordbilder) Data

107 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 4 Ble tidlig opptatt av bilder spesielt ift ”buss”, ”data” og ”gymsal” (les:motivasjon) Oppstart av PECS i februar PECS ble brukt som en alternativ kommunikasjonsform og som velgetavle ift aktiviteter Oppstart ved måltidet, da dette var den settingen som var best egnet ift etablering Mobil aktivitetsplan til bruk ved uteaktiviteter

108 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 4 Spontan bedring etter bedre ressurstilgang og økt mengde med 1:1 trening Sterk ift visuelle stimuli Fortsatt store vansker med reseptivt språk, uten at visuelle stimuli er presentert Kommer sjelden med spontane ytringer Kan fortsatt forsøke å unngå oppgaver som krever opprettholdende oppmerksomhet.

109 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 4 Kan uttrykke dyrelyder hvis bilde el objekt presenteres samtidig Har ca ord, sjelden noe kommer spontant. Kan reseptivt identifisere handlinger vist på bilde Mestrer innpasningspill, lydlotto, bygger med klosser ved hjelp av aktivitetsplan, legger togskinner og lignende

110 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 4 PECS ble vinteren 2004 også tilgjengelig hjemme og på avlastning. Spontane responser ble observert hjemme etter at permen ble tilgjengelig for ham Har ikke 1:1 dekning på avlastning, derved færre initiativ knyttet til bruken av PECS og færre aktiviteter å velge mellom

111 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Historie barn 5 (J) Jente 4 år, BA Interesser: - Små detaljer - Musikk - Se i bok - Legge i rekker Utfordring: - Overgangssit - ønsker kontroll - Sensitiv for krav Gir seg uttrykk i hyling og legger seg ned, samt slag Imitere fin/grov mot bevegelser Imiterer lyder og ord Imiterer enkle lekesekvenser Vanskelig å få oppmerksomh et. Blikkontakt flyktig Velger leker selv Generelt lite initiativ Trening i grupper 2-3 barn 1:1 trening 4 t/u Områder: språk/begrep Sosialt samspill Lek Selvhjelpsferdig heter Nonverbal kognisjon aldersskår ca 15 mnd. Får sjelden med seg verbale beskjeder Språket er en blanding av private ord, lyder og noen imiterte fraser og sanger. Språket oppleves som lite kommunikativt Interessert i /utfordring Oppmerk Imitasjon Initiativ/ passivite t Tidligere tiltak Språk

112 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Progresjon ift PECS Fase 1:16/ Fase 2:31/ – vurdert hoppet over Fase 3:26/ (A og B) Fase 4:27/8 2004

113 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 5 forts... ”Lav intensiv” opplæring (ca 2 økter à 30 min) per dag Ikke ressurser til å starte PECS, men pga hjerneoperasjon i juni 2004, valgte vi å starte opplæring. Vi måtte låne folk (studenter) fra en annen barnehage. Progresjonen gikk seint da hver ny fase ble introdusert når autismeteamet var tilstede. Vi fikk etablert fase 3 til operasjonen i midten av juni, slik at hun hadde et kommunikasjonssystem for å kunne komme med ønsker (tørst, sulten, leker)

114 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 5 forts... Mars/Mai 2004: - Begynte å etablere fase 1 med leker som forsterkere - Kamp om å få lekene tilbake, la seg ned og hylet + ble overgiret over enkelte leker - Liker ikke å bli håndledet, ting skal skje på hennes premisser - Dag 3 med fase 1, begynte hun å benevne objektet på bildet - Prøvde fase 2, men avsluttet pga at hun nektet å gå ned fra stolen og vekk fra bordet. - Knall forsterker – såpeboblepistol – fikk henne til å springe til trener i ulike rom

115 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 5 forts... Slutten av mai/juni 2004: - Fase 3, diskriminasjon, tok hun både steg A og B på første forsøk. - Blir fort lei, kun 1-3 forsøk før hun gir seg. - Alle bildene ble satt i permen, ble mer utholden når det ble flere bilder (kontroll?) - Sier ordet før hun leverer bildet - Mindre protester når hun skal trene, og hyler ikke når hun må levere forsterker tilbake til trener.

116 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 5 forts... August/september 2004: - Begynte fase 4, tok det relativt raskt, fra ca 1 – 9 forsøk på stegene 1-5 innen fase 4 - På delayed verbal modeling på objekt, sier hun hva som er på bildet. - Dag 2 med fase 4, skulle delayed verbal modeling på ikon etableres. Her var hun i forkant av trener, og sa hele setningsstripa ”Kan jeg få rosin”, før det var trent på. - Stor mestringsglede - Ser hun trenger stor variasjon, det virker som det fort kan bli kjedelig. - Fase 5 ble hoppet over

117 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen

118 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 6 (JK) 12 år, (TS,BA, PUH,Epilepsi) Gitar, varm mat. Liten evne til imitasjon, sjelden at han tar kontakt med andre, påfallende når han tar kontakt, går helt opp i ansiktet på andre Svært varierende i dagsform, avhengig av epilepsianfall, kan være svært aktiv, men også svært passiv. Har fått opplæring i tegn til tale, vanskelig å komme i posisjon, mange ”private” tegn. Har ingen funskjonelle ord. Begrenset språklig forståelse, forståelsen er sannsynligvis situasjonsbeti nget. Interessert i, utfordringer Oppmerkso mhet, imitasjon Initiativ/pass ivitet Tidligere tiltak Språk

119 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 6 Har blitt presentert for ulike kommunikasjonssystemer/tilnærminger (VMK, Tegnstøttet tale, Verbal imitasjon) Liten effekt av intervensjon Mange ”private” tegn, og som sjelden inntreffer spontant. Peker på det han vil ha under måltid Meget variabel ift konsenstrajon /oppmerksomhet Mye uttagering, spesielt i kravsituasjoner

120 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 6 Kan uttrykke behov og ønsker ved å peke på konkreter og foto Flere tilfeller hvor han peker på feks pålegg og når han får dette, ikke ønsker det. Har variert voldsomt ift atferdssymptomer Vanskelig regulerbar epilepsi

121 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 6 Oppstart av PECS i desember 2002 Det ble benyttet ift noen få spiselige forsterkere Progresjonen gikk noe sent, men adekvate responser forekom Noe uenighet mellom fagfolk og pårørende knyttet til valg av kommunikasjonsform, tegn til tale eller billedbasert. Det ble kun trent ift fase 1 i PECS Barnet ble i løpet av våren 2003, gradvis dårligere. Allmenntilstanden ble stadig svekket Videre opplæring i PECS ble stoppet pga forverringen i tilstanden. Søknad om utredning ved SSE (Statens Senter for Epilepsi) ble sendt

122 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 6 Økning av epilepsianfall høsten 2003 Symptomer fra å være fullstendig passiv til å være svært uttagerende (spytting, slag,skalling,biting,hyling osv) Holder seg ofte til hodet, en eller to hender over tinningene Ble innlagt på SSE i januar Resultat: Det ble registrert epileptisk aktivitet i hjernen med EEG og Embla. Registreringene viste at han har kontinuerlig epileptisk aktivitet i hjernebarken, aktiviteten er uregelmessig og han får kun 2-3 sekunder ”fri”. Ingen forskjell på aktiviteten dag og natt. Legene mente at han ”ikke var mottakelig for læring” Han er nå stabilisert på nye medikamenter, men samtidig svekket og lite istand til å motta læring.

123 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Historie barn 7 (E) Jente 5 år, BA + puh Vippe med pinner Ligge å rugge i sofa Lytte til musikk Selvstimulere rmed sand Flyktig mht oppmerk./kon sentrasjon Sjelden blikkontakt Oppnår sjelden/ikke felles fokus Liten evne til imitasjon Sjelden initiativ Viser initiativ ved å håndlede mor når hun evt vil ha drikke Trening i gruppe med 1-3 barn. Noe 1:1 trening 1-2 ganger i uken Treningsoråder: ta kontakt, utv lekeevne, delta språklig i lek, overbegreper, to ords ytringer og kommunikasjon, motorikk mm En hel del språklige begreper Navnsetter mange ting, samt svare og fortelle på oppfordring fra voksen Benytter sjelden/ikke språket kommunikativt Interessert iOppmerk Imitasjon Initiativ/ passivite t Tidligere tiltak Språk

124 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 7 Ved oppstart av sak var noen av målene å fremme talespråket, hvor hun skulle bruke de ordene hun kunne kommunikativt (lære å påvirke omgivelsene), samt motivere henne til å lære nye ferdigheter. Det ble vurdert om hun kunne ha behov for visuell støtte, evt PECS, men pga at PECS var et alternativt kommunikasjonssystem, ønsket man å prøve å videreutvikle de ferdighetene hun allerede hadde. Vi begynte med manding og verbal imitasjon.

125 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 7 forts… Startet intensiv opplæring i slutten av mars 2003 basert på O.I Lovaas sine opplæringsprogrammer. Hun har vært gjennom ca opplæringsprogrammer ift oppmerksomhet, imitasjon, reseptivt språk, ekspressivt språk, skoleferdigheter, selvhjelpsferdigheter og lek. Hun har hatt god progresjon, men vi savnet det spontane språket. Personalet i bhg ble bedt om å registrere hvis dette forekom, og i hvilke situasjoner, høsten 2003.

126 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 7 forts… Nov 2003 ble det satt fokus på spontaniteten i språket, da registreringene viste at hun snakket mest på oppfordring fra voksen, og det var sjelden hun ba om noe hun ville ha. Autismeteamet ønsket en ny vurdering ang bruk av bilder som støtte, og metodikken og opplæringsstrategiene i PECS ble presentert PECS skulle ikke brukes som et alternativt kommunikasjonssystem, men som et verktøy til å fremme spontanitet. Bhg hadde ikke ressurser til å starte PECS opplæring, så vi måtte vente til bhg fikk student

127 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 7 forts… Etter kartlegging av forsterkere, lage materiell (bilder, perm) og opplæring av personalet i bhg, startet vi med PECS i februar Fase 1 17/ Fase 2 17/ Fase 3 19/ Fase 4 26/ Fase 5 10/ (med og uten perm) Egenskaper 10/ Fase 6 /9 2004

128 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 7 forts... Økning av bruk av bilder, og ikke tale, foreldre skeptisk til om vi burde fortsette Bildebruk avtar, spontan tale overtar – det tar for lang tid å bruke bilder Frustrasjon ift egenskaper stor/liten Introduksjon av tegnøkonomi Fase 5 vurdert kuttet ut, innførte tid uten perm

129 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Barn 7 forts... September Introdusert fase 6, direkte på spontan kommentering. - Ikke attraktivt - Bruk av tegnøkonomi på fase 6 - Midten av september; begynner å kommentere spontant med bilder på perm, kommenterer mer av det som skjer rundt henne, svarer lettere på spørsmål, mer initiativ og større variasjon i lek på avdeling, samt kan kommenterer det hun gjør

130 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen

131 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen

132 Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen Litteratur knyttet til PECS PECS, The Training Manual, Second Edition, ISBN: Web site: Web site: Boardmaker for Windows, PCS symboler) el


Laste ned ppt "Leif Olav Ringeli og Svein Johnsen 26.09.121 PECS Picture Exchange Communication System."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google