Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fylkesmannen i Telemark Situasjonen for anadrom laksefisk i Telemark Silje Kittilsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fylkesmannen i Telemark Situasjonen for anadrom laksefisk i Telemark Silje Kittilsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fylkesmannen i Telemark Situasjonen for anadrom laksefisk i Telemark Silje Kittilsen

2 Laks og sjøørret i Telemark Skiensvassdraget Herreelva Kammerfossvassdraget (?) Et antall sjøørretbekker – viktige gytebekker, ikke åpnet for fiske

3 Skiensvassdraget Langstrakt vassdrag med store innsjøer km anadrom strekning Anadrom fisk vandrer til: Omnesfossen i Heddøla Tinfos kraftverk i Tinåa Oterholtfossen(?) i Bøelva Røyevannet (Svartufs) i Falkumelva/Bliva Ulefoss i Eidselva Lokal fiskeforskrift; følger strenge reguleringer for fiske i anadrome vassdrag men likevel godt tilrettelagt for fiske etter innlandsfisk gjennom utvida fiskesesong for innlandsfiske (1 januar – 30 sept.) og ved at Nordsjø og Heddalsvann er definert som innlandsvassdrag i fiskeforskriften. Leirkup/Lilleelva

4 Problemstillinger for anadrom fisk i Skiensvassdraget Kraftproduksjon Helhetlig forvaltning (organisering av rettighetshavere, fangstrapportering, oppsyn mm.) Fremmede arter; gjedde, ørekyte

5 Problemstillinger for anadrom fisk i Skiensvassdraget forts. Kraftproduksjon Klosterfoss og Skotfoss; Akershus energi Mølla (Eidet 1 og 2); Flere eiere Kraftproduksjon øvre deler; Hjartdøla/Heddøla og Sundsbarm (Skagerak), Tokke-Vinje (Statkraft), Tinfoss (ØTB) Skaper problemer for opp- og nedvandring anadrom fisk og tilgang til viktige gyteområder i Bøelva, Heddøla og Tinåa Påvirker vannføring, vanntemperatur og naturlige prosesser i vassdraget Kan føre til utvasking strandsoner, pakking masser, redusert produksjon av bunndyr og endret artssammensetning Reduserer vassdragets potensiale som produksjonsområde for laks og sjøørret

6 Kraftproduksjon - Skotfoss Bildet er hentet fra Skiensvassdraget.no

7 Kraftproduksjon - Vandring laks og sjøørret Fisketrapper med tellere Klosterfossen (oppgang; 2104 stk i år) Mølla (ingen teller) Skotfoss (oppgang; 955 stk i år) Per i dag ingen utvandringsløsninger for smolt/utgytt fisk (noe går over flomluker) Estimert dødelighet for smolt som går gjennom turbin på Skotfoss er 20-25% (Skåre et. al, 2006). For voksen laks og ål kan dødeligheten være opp mot 100%

8 Kraftproduksjon – konsesjoner og naturforvaltningsvilkår Skotfoss og Klosterfossen; eldre kraftverk uten konsesjon! Mye frivillig arbeid fra sportsfiskere (GS) og grunneierlag i samarbeid med regulant for eksempel med trapper og fisketellere Utbygging på Klosterfossen foregår nå – har fått konsesjon! NVE/FM har satt krav til og følger opp utvandringsløsninger for laks og ål FM har sendt anmodning om innkalling til konsesjonering på Skotfoss

9 Kraftproduksjon - Utsettingspålegg og frivillig utsetting av fisk Satt ut til dels store mengder laks og ørret fra 1980 og frem til i dag Pålegg gitt til kraftprodusenter i øvre deler Dagens utsetting; Heddøla – somrig laks Bøelva – yngel laks Nordsjø/Heddalsvann – ørret Klosterfoss (frivillig – grunneierlag og GS, tilskudd fra FM) – laksesmolt pr år siden 2012 Skagerak kraft(61%), ØTB (24%), Statkraft (15%)

10 Problemstillinger for anadrom fisk i Skiensvassdraget forts. Helhetlig forvaltning av laksestammen Skienselva elveeierlag (fra sjøen til Skotfoss) Telemarkvassdragets fiskeriadministrasjon (TFA, øvre deler) - består av mange lokallag - svært lite aktivitet de siste åra - leverer ikke fangstrapporter, utfordringer i forhold til oppsyn og informasjon Ny forskrift om pliktig organisering for grunneiere langs lakseførende vassdrag – behov for helhetlig forvaltning av vassdraget.

11 Problemstillinger for anadrom fisk i Skiensvassdraget forts. Fremmede arter Konkurranse, predasjon, parasitter og sykdommer Ny handlingsplan for fremmede arter fiskearter i ferskvann kommer Svært utfordrende når arter allerede er spredd Rotenon det eneste som er effektivt, kostbart, store konsekvenser for annet naturmangfold Forebyggende arbeid og informasjon er svært viktig for å hindre at mennesker sprer arter til nye områder 1. Forebygge 2. Utrydde 3. Begrense spredning og skade, overvåke

12 Potensiale? Gytebestandsmål 1496 kg hofisk – smolt hvert år… Fisk som kvalitetselement i vannforvaltningsarbeidet Ungfisktetthet 2010 – Laks – gyteelver Fangst 2014; 1049 kg laks, 13,5 kg sjøørret Tetthet lakseunger 0+ pr 100m2 Tetthet lakseunger ≥ 1+ pr. 100m2 Bøelva 18,258 Heddøla 106,75 Tinåa 11 Bliva/Falkum 39,7540,25

13 Regional vannforvaltningsplan på høring – viktige områder for anadrom fisk i Skiensvassdraget Bedre vandringsveier for fisk forbi Klosterfossen, Skotfoss og Mølla – innkalling til konsesjonering.. Kraftproduksjon i øvre deler påvirker også vassdraget. Trenger mer kunnskap. På sikt er det ønskelig å gjøre andre tiltak og tilrettelegge for naturlig rekrutering fremfor å sette ut fisk. Vannføring – Bøelva, Hjartdøla/Heddøla – revisjon konsesjon Tinfos – behov for konsesjon med naturforvaltningsvilkår.. Oterholdt nye kraftverk – høring i forbindelse med konsesjonsbehandling nå. Svært viktig at interesser knyttet til anadrom fisk, elvemusling og friluftsliv blir hørt og tatt hensyn til. Høringsfrist i februar. Bevare Falkumelva/Bliva som en god gyteelv (elvekraft, fremmede arter) Bevare/istandsette Leirkup/Lilleelva (erosjonsikring, avrenning jordbruk) Fremmede arter – overvåke, tiltak?, hindre videre spredning

14 Herreelva GBM; 80kg Fangst 2014; 89 kg laks, 2,7 kg sjøørret Vandringshinder; eldre tømmerfløtingsdam og dam ved Siljantjenna Ikke kraftproduksjon, verna vassdrag Befaring i høst med fokus på å bedre vandringsmuligheter – videre utredning.

15 Kragerøvassdraget Laksen utestengt fra vassdraget i 400 år (sagbruk og dammer, kraftproduksjon) 5 elvekraftverk Prosjekt siden 2005: Reetablering av laks i Kragerøvassdraget – Kragerøvassdragets grunneierlag Grunneierlaget har bedt Miljødirektoratet om å pålegge regulant å tilrettelegge for fiskevandring ~ 32 millioner

16 Sjøørret Kartlegging NJFF Telemark og andre Sjøørret registrert i 41 av 72 kartlagte bekker/elver Kategorisert etter Produksjon Vannføring Oppvekst og gyteforhold Trusselfaktorer 2 svært god kvalitet 13 god kvalitet 15 middels kvalitet 11 dårlig kvalitet Vanligste påvirkninger; uttørring, avrenning landbruk og forsøpling Enkelte vandringshinder registrert

17 Sjøørret Vann-ID Vassdragsnummer Anadrom areal (m2) UTM-koordinaterøstnord Anadrom lengde (m)100Utløp Undersøkt Vandringshinder KildeNJFF - Telemark Kort anadrom strekning. Vandringshinder: Bekken forsvinner i bakken, grunnet gjengroing over lenger tid. Noe yngel registrert. Bør følges opp. Bunnsubstrat (anadrom strekning) Fin gytegrus flere plasser. Noe kort anadrom sone. Kantvegetasjon SjøørretNoe yngel, ikke gytefisk LaksIkke registrert Trusselfaktor

18 Fria vatten – ny film om fiskevandring og kraftproduksjon i Sverige

19 Takk for oppmerksomheten! Foto Silje Kittilsen


Laste ned ppt "Fylkesmannen i Telemark Situasjonen for anadrom laksefisk i Telemark Silje Kittilsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google