BIR.Vaagan JBI/HiO1 Jeng & Powell (2000) ”The Visible College. Trends and Issues in Academic Libraries” JELIS 2000:42#1 Viktige argumenter mht BI (bibliographic.

Presentasjon om: "BIR.Vaagan JBI/HiO1 Jeng & Powell (2000) ”The Visible College. Trends and Issues in Academic Libraries” JELIS 2000:42#1 Viktige argumenter mht BI (bibliographic."— Utskrift av presentasjonen:

1 BIR.Vaagan JBI/HiO1 Jeng & Powell (2000) ”The Visible College. Trends and Issues in Academic Libraries” JELIS 2000:42#1 Viktige argumenter mht BI (bibliographic instruction) BI/information literacy programmer av stor betydning; særlig vevbasert undervisning De fleste referansebibliotekarer hadde også ansvar for BI og samlingsutvikling Fjernundervisning får økt betydning Bibliotekene også mer involverte i institusjonens undervisning, publisering

2 BIR.Vaagan JBI/HiO2 Bargellini & Bordoni (2001) ”The Role of The Library in A New Learning Scenario” EL 2001: 19#3 Fjernundervisning (< korrespondansekurs, hjemmestudier) Ny teknologi både øker brukergrunnlaget og fjerner avstandene dramatisk Bibliotekenes sentrale rolle i utdanning, læring og yrkesopplæring > utviklingen fra informasjons- til kunnskapssamfunn Innen elektronisk læring bidrar rask info- og kommunikasjonsteknologisk utvikling til å omdefinere bibliotekenes rolle

3 BIR.Vaagan JBI/HiO3 Endringer innen IKT –AVC, e-mail, LAN,WAN,WWW, en- og toveis kommunikasjonsteknologier osv Den aktive borger i informasjonssamfunnet –European Task Force, Socrates, Leonardo, Youth, Culture 2000, Connect osv Livslang læring, voksenopplæring, EVU 3.generasjons fjernundervisning (online utdanning) Fremtvinger ”re-engineering” av bibliotekene og utvidete arbeidsroller for bibliotekarene

4 BIR.Vaagan JBI/HiO4 Bibliotekarer kan nå arbeide mer direkte i samarbeid med instruktører og studenter Fjernundervisning kommer inn her på 2 måter: konkrete verktøy som intelligente læringsmiljøer, multimedia applikasjoner og avanserte metoder for søk og fremskaffing av relevant informasjon Bibliotekene har vokst fra dokumentasjons- oppgaver til informasjonsforvaltning Digitale bibliotek: satsing av NASA, DARPA, NSF Kunstig intelligens, kunnskapsbaser, neuro- nettverk, case-basert logikk, intelligente agenter sov og disses rolle i fjernundervisning

5 BIR.Vaagan JBI/HiO5 Konklusjon: Vi lever i en teknologisk overgangstid Viktig for bibliotekene å bevare ”ansikt-til- ansikt” kommunikasjon Bibliotekaren oppmuntrer brukerne, hjelper og rettleder dem i å formulere info-søk Bidrar således til overgangen fra informasjons- til kunnskapssamfunnet

6 BIR.Vaagan JBI/HiO6 Haraldstad et al (1999) Det undervisende fagbibliotek. Fra brukeropplæring til bibliotekardidaktikk Livslang læring, kompetansereformen BOL todelt: bibliotek-orientering (library orientation) og litteratur- og informasjonssøking (bibliographic instruction og user education) Tidl. var bibliotekaren aktiv, deltakerne passive, men nå er dette snudd BOL ikke prioritert i fagbib-budsjetter, få bibliotek har avsatt personale for BOL, formelle målsetninger mangler ofte, evalueringen ofte uformell.

7 BIR.Vaagan JBI/HiO7 Læringstyper: behaviorisme, kognitivsime (læring som psykisk prosess: persepsjon, tenkning, språk, hukommelse) og situert/ kontekstuell læring Voksnes læring: andragogikk Autonom læring; ofte motivert ut fra ønsket om å mestre virkelige situasjoner; betyr at prosessen er mer i fokus enn innholdet Motivasjonsteori: firefeltsskjema utfoldelse/ prestasjonsangst: gruppen lav utfoldelse+lav prestasjonsangst vanskeligst å motivere

8 BIR.Vaagan JBI/HiO8 Bibliotekundervisning: stimulering av kognitiv prosess og/eller trening i praktisk ferdighet? Undervisningens kjennetegn: –Målrettet tilrettelegging for andres læring –Faglig relevans som skaper motivasjon –Dialog/kommunikasjon som fremmer læring og refleksjon –1:1 relasjon som minimum, mest vanlig 1:flere –Tilbakemelding som gir læreren mulighet for..

9 BIR.Vaagan JBI/HiO9 –Veiledning av den enkelte –Evaluering av læringsprosessen og stoffet Didaktikk: del av pedagogikken som behandler de alm. prinsipper for god/planmessig undervisning Allmenn/spesiell didaktikk Didaktisk relasjonsmodell: praktisk planleggingsmodell som passer godt i fagbibliotek Undervisningens innhold: –Information literacy: –Gjenkjenne et behov for informasjon

10 BIR.Vaagan JBI/HiO10 –Identifisere/finne frem til passende info- ressurser –Vite hvordan en kan skaffe tilgang til info som ressursene inneholder –Evaluere kvaliteten på fremskaffet info –Organisere informasjonen –Bruke informasjonen effektivt Begrepet omfatter tradisjonell bibliotek- opplæring, men også mye mer Åpner for arbeidsdeling mellom tradisjonelt undervisningspersonale og bibliotek personale, jf. tabell

11 BIR.Vaagan JBI/HiO11 Undervisningens arbeidsmåter –Forelesning –Bikube/summegruppe –Praktiske øvelser –Demonstrasjon –Klasseundervisning –Oppdagende læring, prosjekt, PBL –Skriftlig undervisningsmateriell –Nettbasert undervisning

12 BIR.Vaagan JBI/HiO12 Rammefaktorer: –Tid til disposisjon –Lokaler –Økonomi –Utstyr og læremidler (jf. læringspyramiden) –Undervisers faglige/pedagogiske kunnskaper Brukerforutsetninger (differensiert behov) Undervisningens evaluering (intuitiv og målrettet)

13 BIR.Vaagan JBI/HiO13 Konklusjon: Bibliotekundervisning er tilrettelegging for kognitiv læring Det spesifikke ved voksnes læring Didaktisk relasjonsmodell er egnet for planlegging av undervisning i fagbibliotek Undervisning bør være naturlig del av bibliotekarrollen Bibliotekarer ofte ”barfotpedagoger” Må bevisstgjøres i voksenpedagogikk