Iran 1900-1970: Fra middelalder til moderniseringsdiktatur.

Presentasjon om: "Iran 1900-1970: Fra middelalder til moderniseringsdiktatur."— Utskrift av presentasjonen:

1 Iran 1900-1970: Fra middelalder til moderniseringsdiktatur

2 Den islamske republikken mot Hollywood Mohammad-Hossein Saffar-Harandi Minister for kultur og islamsk rettledning ”Production of the film is an obvious insult to all Iranians and is considered a shame in Hollywood's record.... making a film to take revenge from Iranian people and challenge their glorious history and reputation.” ”300”

3 Bitre historiske erfaringer 1907: Russland og Storbritannia deler landet i innflytelsessfærer

4 Bitre historiske erfaringer 1911: Russiske tropper okkuperer Teheran 1919: Britene presser fram ”lydrike”avtale 1941: Storbritannia og Sovjet okkuperer Iran og avsetter sjahen 1953: Militærkupp mot Folkefronten organisert av CIA og MI6

5 Qajar-styret i oppløsning 1906: konstitusjonell revolusjon etablerte parlament, begrenset kongens makt, men uten å skape alternativ sterk sentralmakt 1920: britiske tropper i sør, sovjetiske i nord Sovjet-republikken Gilan 1920-1921 Mange provinser utenfor Teherans kontroll Et land uten moderne kommunikasjoner

6 Irans etniske mosaikk Persisk 58% Tyrkisk 26% Kurdisk 9% Andre 7% (arabisk, baluchi og flere)

7 Religion i Iran Shia 90% Sunni 8% Andre 7% (kristne, jøder, zoroastrianere, baha’ier)

8 Pahlavi-dynastiet Reza Sjah (eg. Reza Khan) konge 1925-41, reell hersker fra 1921 Etablerte sentral kontroll over landet Kemalisme som monarki: autoritær politikk for vestliggjøring Rask modernisering, jernbaner, veier, industri diktatorisk styre 1925-41 Tvunget til å abdisere 1941

9 Parlamentarisk mellomspill 1945-53 1949-1953: kampen for nasjonalisering av iransk oljevirksomhet Mohammed Mosaddegh (1882-1967) leder for Folkefronten (jebhe-ye melli) statsminister 1951-53 Fremmet de folkevalgtes makt 1953: CIA-støttet militærkupp feller Mosaddegh

10 Moderniserende diktatur Mohammad Reza Sjah (1941-1979) styrer diktatorisk fra 1953 Sosial og økonomisk framgang Hard undertrykkelse av enhver opposisjon ”Hvit revolusjon” 1963: jordreform, alfabetisering, industrialisering

11 Moderniseringens pris Store sosiale ubalanser Jordbruk neglisjert til fordel for industri Importerte vestlige metoder og maskineri: store deler av jordbruk og etablert industri kom i forfall Ekstremt rask urbanisering Omfattende korrupsjon Nye samfunnsklasser vokser fram og krever representasjon

12 Geistlig motstand tidlig sekstitall 1961: Ayatollah Hosein Borujerdis død gir friere rom for radikal opposisjon Qom 1963-1964 demonstrasjoner mot regimet, Khomeini utfordrer sjahen, sendes i eksil Parallelt: Khomeinis elever starter geistlig reformbevegelse Morteza Motahhhari Mohammad Beheshti Seyyed Hosein Borujerdi

13 Ny opposisjon tar form 1960 Folkefronten reorganiseres 1961 den religiøse fløyen danner Irans frihetsbevegelse (Nehzat-e Azadi) Midten av sekstitallet: radikalisering, geriljabevegelser dannes - Folkets Mojahedin (religiøse, utbrytere fra Nehzat-e Azadi) - Folkets Fedaiyan (marxister) Mehdi BazarganMahmud Taleghani

14 Front mot ”kopiering av vesten” Jalal Al-e Ahmad (1923-69) Mot gharbzadegi: ”vest-besettelse”

15 Motstandsideologi vokser fram Ali Shariati (1933-77) Bazgasht be khish: å vende tilbake til seg selv Tawhid-samfunnet: islam som klasseløs utopi Shia-tradisjoner snudd på hodet: - Husayns martyrium som kall til opprør - Handle, ikke vente og lide Krass kritikk av geistligheten: inn for ”islamsk reformasjon”

16 Velayet-e faqih Ruhollah Khomeini (1902-1989) Khomeinis nye teori: Den fremste rettslærde skal styre staten