Opplæring i ADL-ferdigheter

Presentasjon om: "Opplæring i ADL-ferdigheter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Opplæring i ADL-ferdigheter
Hafjell november 2009 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

2 Innhold ADL Kartlegging Målvalg Metodikk Praktiske øvelser
Positiv forsterkning Strukturering Handlingskjeder Regelstyring Shaping Prompt / prompt fading Praktiske øvelser SI Habiliteringstjenesten i Oppland

3 ADL (Activities of Daily Life)
Samlebetegnelse på en rekke ulike, hverdagslige, praktiske aktiviteter Dreier seg hovedsakelig om oppgaver som: Påkledning Renslighet Hygiene Måltider Mobilitet Husstell Sosiale ferdigheter Svaktfungerende multifunksjonshemmede Hodekontrol Motorikk SI Habiliteringstjenesten i Oppland

4 ADL Mestring av ADL innebærer personlig uavhengighet.
”Både selvstendighet og mestring er viktige mål, men målet om deltakelse er overordnet. Det må aldri bli slik at man ikke får delta fordi man ikke mestrer et eller noen gjøremål i en aktivitet ”(Tellevik & Elmerskog, 2001; Elmerskog et al., 2006). SI Habiliteringstjenesten i Oppland

5 Målrettet miljøarbeid
Observasjon og kartlegging Målvalg Metode Registrering Evaluering SI Habiliteringstjenesten i Oppland

6 Kartlegging Hva kan eleven – hvor mye hjelp er nødvendig?
Hvor, når, alltid? Opprasjonalisere – hvilke delhandlinger mestres/mestres ikke? Basisregistrering trykk SI Habiliteringstjenesten i Oppland

7 Trening vs. bistand/tilrettelegging
Særtrening eller i naturlige situasjoner.. Tidsavgrenset eller varig.. Hvor, når, hvem, osv.. SI Habiliteringstjenesten i Oppland

8 Målvalg Hvem setter målene?
Brukermedvirkning Empowerment Hvilke kriterier skal en prioritere ut fra? …. SI Habiliteringstjenesten i Oppland

9 Tips når mål skal prioriteres
Bryt ned hvert mål i delkomponenter Velg meningsfylte (funksjonelle) ferdigheter Prioriter ferdigheter som personen kan mestre fort Velg ferdigheter som vil føre til positive endringer for personen SI Habiliteringstjenesten i Oppland

10 Operasjonalisering - særlig vesentlig ved
Etablering av ferdigheter Planlagt bistandsformidling Vurdering av kvalitet- hva er et ryddig kjøkken ? Definering av rekkefølger – hva er en funksjonell rekkefølge på ferdigheten å dusje ? SI Habiliteringstjenesten i Oppland

11 Målvalg 2 Spesifikke mål er mer effektive enn uklare mål
Mål til bestemte ferdigheter bør inneholde ett mestringskriterium Målene bør inneholde en beskrivelse av situasjonen ferdigheten skal brukes i Realistiske, utfordrende mål er bedre enn «gjør så godt du kan« mål Offentliggjøring av målene er bedre enn å holde dem privat Mål er mer effektive hvis de inneholder tidsfrister Mål er mest effektive om de involverte forplikter seg til målene SI Habiliteringstjenesten i Oppland

12 Operasjonalisering En sentral side ved det å skape en forenlig praksis er å bryte store og omfattende atferd/ ferdighetsområder ned til mindre separate atferdsenheter Dette for å gjøre atferd: Gjenkjennelig Målbår Håndterlig SI Habiliteringstjenesten i Oppland

13 Definert selvhjelpsferdighet
Ferdigheten må beskrives i detalj fra A til Å På hvilket punkt starter og slutter ferdigheten Hvilken rekkefølge/ kvalitet er ”korrekt” Det må foretas observasjoner av hvilke delhandlinger klienten har et bistands- / opplæringsbehov på SI Habiliteringstjenesten i Oppland

14 Ulike registreringsmetoder
Selvhjelpsferdigheter Bistandsnivå/ prompt formidling måles Etablering av ”ny” atferd Mestring/ ikke mestring Prosent mestring av antall forsøk SI Habiliteringstjenesten i Oppland

15 Strukturering Kommunikasjonsferdigheter Lik praksis Forutsigbarhet
Talespråk Tekst Bilder Lik praksis Forutsigbarhet Målbetingelser SI Habiliteringstjenesten i Oppland

16 Forsterkning Hva er en forsterker..
en hvilket som helst hendelse som øker sannsynligheten for at lignende responser (R) opptrer under lignende betingelser (Sd) SI Habiliteringstjenesten i Oppland

17 Differensiel Forsterkning
Presentasjon av forsterkere bare etter bestemte responser og eventuelt bare i nærvær av bestemte stimuli Anvendes både ved styrking av atferd og ved reduksjon av atferd Prosedyren anvendes ofte når en ønsker å fremme bestemte kvaliteter ved en atferd og svekke andre SI Habiliteringstjenesten i Oppland

18 Forsterkningsskjema Kontinuerlig forsterkning
Forsterker formidles hver gang en bestemt respons forekommer Intermitterende forsterkning Forsterker formidles av og til når en bestemt respons forekommer Svært effektivt for å opprettholde atferd Lotto, fisking o.l er responser i dagliglivet som kan sies å være under intermitterende forsterkning SI Habiliteringstjenesten i Oppland

19 Prompt En hjelpebetingelse som anvendes på atferd i den hensikt å bistå eleven til korrekt fremføring Planlagt fjernet (til forskjell fra bistand?) Må formidles mellom Sd og R eller sagt på en annen måte, før eleven har rukket å utføre feil bevegelse/ atferd. I motsatt fall må det regnes som korreksjon og ikke prompt SI Habiliteringstjenesten i Oppland

20 Prompt Typer prompts – deles gjerne inn i verbale, visuelle, manuelle og arrangering av fysiske betingelser Instruks Peking/tegn/gester Modell Delvis håndledelse Håndledelse Plassering, posisjonering, osv. SI Habiliteringstjenesten i Oppland

21 Prompt fading Systematisk bruk av gradert prompt og avtrapping av denne Anvendes mye i innlæring av praktiske ferdigheter kan beskrives som å “balansere” på individets mestringsnivå Ikke for mye hjelp, ikke for lite, men tilstrekkelig til suksess SI Habiliteringstjenesten i Oppland

22 Shaping Betyr å forme en atferd
Forsterker presenteres ved atferdspresentasjoner som gradvis endrer seg i ønsket retning Lar samtidig være å forsterke atferd som tidligere har blitt forsterket, disse vil dermed forekomme sjeldnere Shaping brukes mye i språktrening Er en forsterkerteknikk Mest anvendbar ifht høyfrekvent atferd eller i særtrening SI Habiliteringstjenesten i Oppland

23 Shaping - eksempler Mål å rekke opp handa Øke volum på tale
Starte med å forsterke antydning til løft  kreve høyere løft, osv. Øke volum på tale Forsterke bare de høyeste forekomstene  gradvis øke kriteriet for forsterkerformidling Redusere latenstid Forsterke gradvis raskere respons… SI Habiliteringstjenesten i Oppland

24 Kjeding Det meste av menneskelig atferd henger ofte sammen i lange kjeder Morgenstell, måltider, spille en plate, m.m. Kjennetegn Alle leddene opprettholdes av den samme sluttforsterker Fullførelse av et ledd er betingelsen for å utføre neste ledd SI Habiliteringstjenesten i Oppland

25 Kjeding Forlengs kjeding Baklengs kjeding
Første ledd i kjeden betraktes som treningsmål, osv Baklengs kjeding Siste ledd treningsmål Fordel at en er nærme sluttforsterker SI Habiliteringstjenesten i Oppland

26 Baklengs kjeding, eksempel
Mål: Lære elev å spise med skje. Kjeden: Håndtaket på skjea plasseres i elevens hånd og trener holder sin høyre hånd over elevens hånd Trener leder elevens hånd slik at skjea føres ned i maten, og så løftes opp Skjea løftes opp mot elevens munn av treneren Fører skjea inn i munnen Trekker skjea ut av munnen s Håndledelsen fjernes først på det siste leddet. Når dette mestres , for eksempel 3 ganger på rad, fjernes hjelpen på ett ledd til. Ved manglende mestring går en et skritt tilbake, osv. SI Habiliteringstjenesten i Oppland

27 Handlingskjeder Overganger – sosial atferd Målvalg
Treningsprotokoll ankomst Treningsprotokoll overganger SI Habiliteringstjenesten i Oppland

28 Flere ”kjeder” Regelstyring av klesvask presentasjon hafjell\Regelstyring av klesvask.docx Handlingskjede morgenvsak morgenvask SI Habiliteringstjenesten i Oppland

29 Gulvvask med bildeperm
SI Habiliteringstjenesten i Oppland

30 Gulvvask med bildeperm
SI Habiliteringstjenesten i Oppland

31 Gulvvask med bildeperm
SI Habiliteringstjenesten i Oppland

32 Gulvvask med bildeperm
SI Habiliteringstjenesten i Oppland

33 Gulvvask med bildeperm
SI Habiliteringstjenesten i Oppland

34 Dypt utviklingshemming, multifunksjonshemmet
Dårligst utvalg av dokumentert effektiv metodikk Ofte vanskelig å finne gode forsterkere Kan mangle grunnleggende ”ferdigheter” som hodekontroll, viljestyrt bevegelighet i armer og ben, osv. SI Habiliteringstjenesten i Oppland

35 ADL målvalg Ikke i samme grad selvhjelp og selvstendighet, men:
Oppøve hodekontroll Forbedre motorikk Ernæring Redusere kontrakturer, feilstillinger, m.m Øke bevegelighet og elastisitet SI Habiliteringstjenesten i Oppland

36 Metode Forsterke ønsket atferd Struktur Utnytte tyngdekraft
Bryterstyrte leker, musikk, visuelle stimuli, osv Struktur Utnytte tyngdekraft For eksempel sette i posisjoner som øker sjansen for bevegelse Bevisst plassering/posisjonering slik at en fremmer de stillinger en ønsker mer av SI Habiliteringstjenesten i Oppland

37 Evaluering Ta utgangspunkt i innhentede data (registreringene) …som gjerne kan være bearbeidet til grafiske fremstillinger Disse vurderes opp mot målsetting Eventuelle endringer i tiltak gjøres på bakgrunn av disse vurderingene SI Habiliteringstjenesten i Oppland