Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Modul 4 2015 Norsk utdanningspolitikk i internasjonalt perspektiv.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Modul 4 2015 Norsk utdanningspolitikk i internasjonalt perspektiv."— Utskrift av presentasjonen:

1 Modul Norsk utdanningspolitikk i internasjonalt perspektiv

2 Økonomisk krise Økonomisk krise er bakteppet i alle diskusjoner, på alle nivåer og på alle politikkområder Den økonomiske krisen har dramatiske konsekvenser på utdanningsområdet, på grunnleggende fagforeningsrettigheter, på den sosiale dialogen og på fagforeningers virkemåte Krisen blir brukt til økt privatisering på utdanningsområdet s2

3 Hvorfor er kjennskap til resultatene fra internasjonale undersøkelser viktige for oss? De får stor oppmerksomhet i media og noen ganger framstilt som en autorativ dom over kvalitet på norsk utdanning De er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet De utgjør sentrale elementer i myndighetenes kunnskapsgrunnlag De setter dagsorden, er med og styrer oppmerksomhet, vinkling av problemstilling og innramming De kan være med å legitimere utdanningsreformer Å se norsk utdanning utenfra Lære av andres erfaringer, kanskje spesielt av de land som skårer høyest på de internasjonale undersøkelsene

4 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende. Dette har endret seg s4

5 Norge er ikke med i EU, men………….. Norske politikere og byråkrater ser til EU og sitter i ulike grupper som behandler utdanningspolitiske spørsmål Norge deltar i mange av Eus programmer, slutter opp om indikatorer og målsettinger, og deltar i ulike tester og undersøkelser Når det gjelder utdanningsområdet gir ikke EU direktiver, men benytter seg av det som blir kalt « den åpne koordineringsmedtoden» s5

6 Eksempel på mål, standarder og indikatorer: Bedre og relevante kvalifikasjoner i samsvar med arbeidsmarkedets behov Flere med utdanning i naturfag, teknologi, ingeniørfag og matematikk Utarbeiding av lærerprofiler Nye måter å finansiere utdanning på Minst 95% av dem mellom 4-6 skal gå i barnehage Minst 40 % av dem mellom skal ha høyere utdanning s6

7 Hva ser vi igjen i vår egen utdanningspolitikk Større vekt på resultater enn på struktur og innsatsfaktorer Sterkere vekt på dokumentasjon av læringsutbytte Kompetansebaserte læreplaner Grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver og offentliggjøring av resultater Accountability-tenkning s7

8 EI – politisk dokument om utdanning Utdanning som en menneskerett og et offentlig gode Forbedring av kvaliteten i utdanning Kvalitet er verken endimensjonal eller enkelt definert. Kvalitet defineres av rammevilkår, av utdanningsprosessen og av forventede resultater. En kontekstuell tilnærming til kvalitet. Fremme likhet gjennom inkluderende utdanning Fremme læreryrket som en profesjon Styrke lærerorganisasjonene som sentrale partnere i det sivile samfunn Fremme solidaritet i utdanning på internasjonalt nivå Bruk av IKT for utdanning av høy kvalitet s8

9 Internasjonale undersøkelser PISA- (program for international student assessment) TALIS- (teaching and learning international survey) TIMSS- ( Trends in International Mathematics ans Science Study) PIRLS -Progress in international reading literacy study) s9

10 TALIS 2013 Offentliggjort 2014 Lærere og skoleledere på barne- og ungdomstrinnet besvart spørreskjemaer Lærernes grunnutdanning og kompetanseutvikling Hvordan ser lærerne på vurdering og tilbakemelding de får på sin jobb Skoleklima, klasseromsklima og tilfredshet i yrket Hva slags undervisning mener lærere er best og hvordan underviser de s10

11 Signaler fra OECD – kjennetegn ved land som lykkes med sin utdanningspolitikk De har en fellesskole, og skiller ikke elevene i grupper, klasser eller skoler etter adferd, prestasjonsnivå eller sosial bakgrunn. Jo tidligere elevene deles inn etter evner, desto dårligere er resultatene i PISA og desto større utslag får sosioøkonomisk bakgrunn Jo høyere grad av autonomi skolene har i bruk av læreplaner og etablering av interne vurderingssystemer, desto bedre resultater Utdanningssystemer som prioriterer lærerlønn oppnår bedre resultater Positiv sammenheng mellom andel som går i barnehage og resultater i PISA s11

12 «Rethinking education» - anbefalte tiltak nasjonalt Utarbeidelse av en «lærerprofil» der kompetanse og kvalifikasjon blir spesifikt definert Rekrutteringen av lærere skal reorganiseres slik at de beste kandidatene blir valgt ut Sikre systematisk veiledning av nyutdannede lærere Nåværende tiltak om kompetanseutvikling skal evalueres, slik at alle lærere deltar. Teknologien åpner nye muligheter Løpende tilbakemelding på lærernes yrkesutøvelse skal sikres s12

13 OECDs rapport om vurdering - anbefalinger Være oppmerksom på farene for at det kan bli lagt mer vekt på nasjonale prøver Utvikle klarere standarder for god undervisning Etableres en felles karrierestruktur, som knyttes opp mot formell lærervurdering på ulike stadier i yrkeskarrieren Lage flere kompetansemål i læreplanene samt å veilede tydeligere på hva som er god progresjon og vurderingskriterier i fag Tilbud om kompetanseutvikling i elevvurdering bør styrkes Lage et sett med nasjonale kvalitetsindikatorer for skolevurdering Integrere lærervurdering i kvalitetssystem s13

14 Utdanningsforbundets muligheter for påvirkning Gjennom Trade Union Advisory Committee (TUAC) som er knyttet opp mot OECD. Møtes 2 ganger i året. Kan gi innspill på et tidlig stadium Kontakt med Utdanningsdirektoratet som administrerer den norske deltagelsen. Gi synspunkter på temavalg, valg av og språklig formulering av spørsmål, norsk oversettelse Delta i referansegruppe for alle undersøkelser

15 Internasjonale trender Sterkere arbeidslivsorientering Privatisering Konkretisering av hva som er høy kvalitet Åpne læringsressurser Handel med utdanning Nye styringssignaler Utfordrer fagforeningenes muligheter s15


Laste ned ppt "Modul 4 2015 Norsk utdanningspolitikk i internasjonalt perspektiv."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google