Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utredning av strømskader. Kurs O-027021 Arbeidsbetingede nevrologiske sykdommer. OUS, Rikshospitalet, 11-12 Mars 2013 kl. 1100-1145 Tirsdag 12.mars Bo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utredning av strømskader. Kurs O-027021 Arbeidsbetingede nevrologiske sykdommer. OUS, Rikshospitalet, 11-12 Mars 2013 kl. 1100-1145 Tirsdag 12.mars Bo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utredning av strømskader. Kurs O Arbeidsbetingede nevrologiske sykdommer. OUS, Rikshospitalet, Mars 2013 kl Tirsdag 12.mars Bo Veiersted, overlegeLars Ole Goffeng, forsker/psykolog Statens arbeidsmiljøinstitutt

2 Disposisjon Forekomst Strømulykker – hva er det? –Eksponeringsbeskrivelse? Akutte helseffekter Skademekanismer –Kjente og mulige Helseffekter, senfølger Kort om utredning –oppfølging

3 Rapporterte og beregnede elulykker i Norden Rapportert –Sverige 245 * (2004) –Norge142 (2004) –Danmark143*** (2004) Beregnet -19%** (2005) (2003) (2004) * “ El, brand, explosion ” ** lysbue eller ”ström gjennom kroppen” *** 89 Arbejdsulykker og 54 fritidsulykker

4 Eksponering ved strømulykker: Kroppen er en strømleder! Typer –Strømgjennomgang –Lysbueulykke Skade avhenger av: –Strømtype –Strømvei –Varighet –Strømstyrke (I=U/R) –Vevsmotstand Nerver Blodkar Muskel Hud (stigende motstand) Sener Fettvev Ben Spenningsnivå –Lavspent <1000 Volt –Høyspent >1000 Volt

5 Motstand i kroppen ved strømgjennomgang Lee RC, Dougherty W. Electrical injury: Mechanisms, manifestations, and therapy. IEEE Transactions on Dielectrics and Electrical Insulation 2003;10(5):

6 Hvordan bør eksponering karakteriseres? Strøm i kroppen ved aktuell ulykke Strøm i kroppen ved alvorligste ulykke noensinne Mest traumatiske opplevelse

7 Kjente og mulige: Skademekanismer ved strømulykker Forstyrrelse av kroppens egne elektriske signaler (hjerte, hjerne og nerver) Temperaturstigning (eks. hud og ben) Blodpropper i kar (eks. til sener/muskler) Ikke-termisk celleskade, ”elektroporering” Hypoksi (oksygenmangel) Overbelastning av organ (nyre) Annet (Fallskader mm.)

8 479-1 ⓒ IEC: Note – As regards ventricular fibrillation, this figure relates to the effects of current which flows in the path left hand to both feet. For other current paths, see 3.6 and table 5. The threshold values for durations of current flow below 0.2 s apply only to current flowing during the vulnerable period of the cardiac cycle. Figure 14 – Time/current zones of effects of a.c. currents 15 Hz to 100 Hz (For explanations, see table 4) U=R x I 220V=1200 Ω x I I=0.183A =183mA

9 Faresoner ved strømstøt, spes for hjerte: (se figur 14 fra 479-1, IEC: 1994) AC-1Ingen fysiologisk effekt AC-2Stort sett ingen effekt AC-3Normalt ingen organisk skade. Evt muskelkrampe og rytmeforstyrrelser AC-4Rytmeforstyrrelser, “pustestopp”, brannskade, “hjertestopp” ellers som AC-3 AC-4.1Ventrikkelflimmer < 5% risiko AC-4.2-//- < 50% risiko AC-4.3-//- > 50% risiko

10 Oversikt over mulig hjertesykdom knyttet til strømulykke Hjerteinfarkt (iskemisk hjertesykdom) Rytmeforstyrrelser –Asystoli –Ventrikkelflimmer –Atrieflimmer –Hjerteblokk/grenblokk

11 Oversikt over mulig hjertesykdom knyttet til strømulykke Hjerteinfarkt (iskemisk hjertesykdom) Rytmeforstyrrelser –Asystoli –Ventrikkelflimmer –Atrieflimmer –Hjerteblokk/grenblokk

12 Bransjen har vært innstilt på 24 timers overvåking, enkelte har fore- slått 4 timer (Cunningham 1991, Fish 2000) og mange sykehus tar ev. bare EKG og skriver ut pasienten (Arrowsmith 1997) … … MEN… UlykkeRytmeforstyrrelseLatenstidReferanse Mann (1 av 67) LavspentAtrieflimmer og nodal tachycardi 6 tEgstrup, 1983 Mann, 43 årHøyspentVentrikulære arrytmier 12 tJensen, 1987 Mann, 34 årLavspentdo12 tdo Kvinne, 45 årLavspentdo8 tdo DERFOR FORESLÅR VI OPPFØLGING MINIMUM 12 TIMER – MED JUSTERING I FORHOLD TIL VURDERT KLINISK SITUASJON

13 Hvor lenge hjerteovervåking? Referanser Arrowsmith J, Usgaocar RP, Dickson WA. Electrical injury and the frequency of cardiac complications. Burns 1997;23(7/8):576-8 Cunningham PA. The need for cardiac monitoring after electrical injury. Med J Aust 1991;154:765-6 Egstrup K, Møller M. «Elektricitetsulykker. Er cardial monitorering nødvendig?» Ugeskrift for læger, 1983, 11. juli, Fish RM. Electric injury, Part III: Cardiac monitoring indications, the pregnant patient, and lightning. J Emerg Med 2000;18(2): Jensen PJ, Thomsen PEB, Bagger JP, Nørgaard A, Baandrup U. Electrical injury causing ventricular arrhythmias. Br Heart J 1987;57(3):

14

15 Computer tomografi (CT) av skulder og arm…

16 Daniel RK, et al 1988 Spänning arm till arm: 3525 V - 4,5 A i 2.5 sekunder

17 Exempel: Olycksfall 1 Elskada efter 220 V, okänd varighet 34-årig arbetsman, olycksdagen Achauer 1994 Scintigrafi efter 2 veckor Achauer B, Applebaum R, Vanderkam VM. Electrical burn injury to the upper extremity. Br J Plastic Surg, 1994, 47, Hadde to første uker feber og økte leukocytter

18 Man hittade vävsdöd av senor och nervskada Achauer 1994

19 Hunt et al, 1976

20 F IG. 5. Arteriogram immediately postshock. Note complete absence of vascularity in the distal half of injured limb (arrow). Opposite limb was the control. Hunt et al, 1976

21 ”Elektroporering” Høye elektriske felt på tvers av cellemembraner –Kan ødelegge spes. lange slanke celler (eks. muskelceller) –Ikke termisk effekt, spes høy strøm, kort varighet Kan forårsake poredannelse i membranene. –Kan bli stabile og forsegles –Kan forstørres, bli ustabile og forårsake revning –Irreversibel vevsødeleggelse -> amputasjon Ikke begrenset til bestemt styrke, strømvei, varighet

22 Akutte helseeffekter av strømulykker Brannskader Hemmet respirasjon Hjertestans Bevisstløshet, kramper Andre (eks nerver, kar) “Subakutte” –muskelskader –nyreskader

23 NEK IEC :2005 Nå i norsk oversettelse Viktig dokumentasjon på akutte helseeffekter Omtaler ikke mulighet for kroniske-/senfølger eller terskelverdier for slike

24 Anbefalinger for oppfølging av personulykker i.f.m strøm. Forulykket som oppfyller minst et av følgende kriterier skal til sykehus umiddelbart etter nødvendig førstehjelp: Har vært utsatt for høyspent Har vært utsatt for lynnedslag Har vært utsatt for lavspent strømgjennomgang med sannsynlig strømvei gjennom kroppen Har vært bevisstløs eller omtåket rett etter ulykken Har brannskader Har tegn på nerveskader (for eksempel lammelser)

25 Mulige senfølger av strømulykker Muskelskjelettlidelser Hørselsskader Nerveskader Psykiske (PTSD) Mulige senfølger –Grå stær –Forsinket nerveskade (måneder/år?)

26 Rapporterte muskelplager hos 57 elektrikere (%) NoensinneSiste år Siste uke Klinisk us. Nakke 61,4 42,122,821,1 Skulder 50,9 38,621,1 Albu 12,3 3,5 Hender 8,8 3,5 Øvre del av rygg 17,5 12,3 Korsrygg 45,617,5 Hofte 10,5 0,0 Knær 28,1 8,8 Føtter 14,0 3,5

27 Besvär i rörelsesapparatet sista år bland 57 yrkesaktiva elyrkesmän (%) :42,1% Elolyckor: 10,4% : 44,4% : 75,0% 36,7% Ej elolyckor:

28 Besvär i rörelsesapparatet sista år bland 57 yrkesaktiva elyrkesmän (%) :38,6% Elolyckor: : 75,0% 32,7% Ej elolyckor:

29 Skulderskade

30 Hørsel og strømgjennomgang Veiersted, Goffeng & Tynes (1997) Kasuistikk (N=3) Alder: 28, 52, 61 år. Ensartet eksponering –Strømvei arm-arm –220 eller 340V strømulykker –Varighet 1-3 sek. Audiometri opp til 8KHz. Konklusjon: Arm til arm strømulykker kan påvirke frekvenser over 3kHz

31 Økt risiko for nerveskade? 31 ”For få tilfeller til å kunne konkludere mht. annen sykdom i sentralnervesystemet (eks Alzheimer og ALS) og strømulykker.” ”Assosiasjon mellom strømgjennomgang og perifere nerveskader, migrene, svimmelhet og epilepsi ” Bioelectromagnetics 2012; 33 (6):

32 Nevrologiske senfølger etter strømulykker (Bailey et al. Neurological…American Journal of Emergency Medicine (2008) 26, 413–418) Multisenterstudie i USA (21 akutt- medisinske enheter, for pop. på ca ) som år inkluderte 134 pasienter etter risikofaktorer (tabell 2) Lavspent 85%

33 Nevrologiske senfølger etter strømulykker (Bailey et al. Neurological…American Journal of Emergency Medicine (2008) 26, 413–418) 24 av 86 hadde symptomer etter 1 år. Halvparten av disse hadde ikke plager ved 1’ oppfølging (etter median 52 dager)

34 Psykiske reaksjoner Dødsangst, raseri, lettelse, apati akutt. Frykt for å jobbe med strøm efterpå Økt respekt for strøm, økt årvåkenhet Vender seg bort før man åpner skap Unngår visse arbeidsoppgaver, bytter jobb Mestringsproblemer privat Trøtthet/søvnproblem, energiløs Nedtrykt/depressiv Kroppslige symptom: Hodepine, magesmerte Vansker med å mestre problemer i hverdagen Vansker med å fatte beslutninger

35 Kelley et al, 1999 TABLE 1. Relationship between reporting a no-let-go experience and the development of PTSD a _____________________________________________________________ Had no-let-go Did not have experience no-let-go experience Significance (N = 32) (N = 28) (p value) ____ Diagnosed with PTSD (N/%)17 (53%) 7 (25%) a Thirteen patients did not know whether they had an NLG, mostly due to amnesia for the accident.

36 Oppsummering I Kroppsvev (eks. øyne, muskler/hjerte, knokler) kan påvirkes via ulike mekanismer ved strømgjennomgang Muskelplager, hørselspåvirkning eller plager fra nervesystemet kan oppstå Senfølger kan oppstå etter en latenstid (Elektrikere som gruppe har ikke høyere dødelighet enn andre yrkesaktive) (Ingen sikker sammenheng mellom strømgjennomgang og progredierende sykdommer i sentralnervesystemet)

37 Oppsummering II Etter strømgjennomgang gjennom kroppen skal det foretas en helseundersøkelse –Umiddelbart, for å: Avdekke/behandle evt. akutte skader Dokumentere evt. akutte/subakutte effekter, i tilfelle senfølger utvikles –Oppfølgende konsultasjon etter 2-3 dager –Ny oppfølging etter ca. 1/2 år Vektlegg orienterende nevrologisk us., og muskel- og skjelettus.. EKG/relevante blodprøver ved første us., i hht. anbefalingene. –Hjerteovervåking minst 12 timer, ”over natten” anbefales som føre-var-prinsipp ved strømgjennomgang gjennom kroppen

38 Oppsummering III Ved undersøkelse i akuttfasen –Sørg for god dokumentasjon –Bidra gjerne til at eksponering blir beskrevet av kompetent elektrofagpersonell! Helsesektoren vet lite om beskrivelse av strømeksponering. Ved henvisning til nevrologisk us./nevrografi –Vær oppmerksom på problemstillingen som skal belyses! Differensialdiagnostikk? Beskrive evt. målbare helseeffekter? –Strømgjennomgang avhenger av strømvei! ”Bestilling”/ undersøkelse må tilpasses dette

39 Stami-hjemmesider Informasjon til alle målgrupper

40 De arbeidsmedisinske veiledningene! 2012 Akuttvurdering og håndtering av pasienter som har vært utsatt for strømulykker (6.16) Sist revidert: Utredning av personer utsatt for strømulykker (1.9) Sist revidert: Vedlegg 1 Definisjoner Sist revidert: Vedlegg 2 Eksponering, skademekanismer, akutte-, subakutte- og kroniske skader Sist revidert: Elektriker. Mulig eksponering, mulige arbeidsrelaterte sykdommer, helseovervåking Sist revidert: Google-søkeord: arbeidsmedisinske veiledninger

41 Ramazzini – pdf-filer 2005 – d.d. Hvert nr. er et temanummer! Ramazzini årgangen Nr.2 –Temanummer: Strømskader 2012 Bjørn Helge Ulland, elektroingeniør, Statoil

42 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Utredning av strømskader. Kurs O-027021 Arbeidsbetingede nevrologiske sykdommer. OUS, Rikshospitalet, 11-12 Mars 2013 kl. 1100-1145 Tirsdag 12.mars Bo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google