Anders M. Fjell Psykologisk Institutt Universitetet i Oslo

Anders M. Fjell Psykologisk Institutt Universitetet i Oslo
Oppmerksomhet psykofysikk – førbevisst oppmerksomhet – selektiv oppmerksomhet – kapasitetsmodellen – delt oppmerksomhet Anders M. Fjell Psykologisk Institutt Universitetet i Oslo

Attention, chapter 3 in Sternberg (2003), Cognitive psychology, 3rd ed
Attention, chapter 3 in Sternberg (2003), Cognitive psychology, 3rd ed., p

Attention is the means by which we actively process a limited amount of information from the enormous amount of information available through our senses, our stored memories, and our other cognitive processes. (p 66)

Les: Oppmerksomhet er prosessen der vi velger ut fra hukommelsen og sanseinntrykk hva vi vil være bevisste på Det psykologiske fenomenet oppmerksomhet gjør at vi kan bruke våre begrensede kognitive ressurser effektivt for å velge ut fra en ubegrenset informasjonsmengde.

Minner Sanseinntrykk (1) Eksterne stimuli (2) Indre fornemmelser

Minner Bevisstheten Sanseinntrykk Oppmerksomhet (1) Eksterne stimuli
(2) Indre fornemmelser

Hvor mye legger vi egentlig merke til når vi ikke konsentrerer oss
Hvor mye legger vi egentlig merke til når vi ikke konsentrerer oss? - inattentional blindness

Mack & Rock (1998): studerte persepsjon når oppmerksomheten er rettet bort
Oppgave: Avgjør om den horisontale eller vertikale linjen i + er lengst (200 ms presentasjonstid) Under den 4. trial ble et uventet objekt presentert samtidig, men på et annet sted på skjermen Hvis + ble presentert i fikseringspunktet og det uventede objektet ble presentert utenfor, la 25% av deltagerne ikke merke til det uventede objektet Hvis + ble presentert utenfor fikseringspunktet og det uventede objektet ble presentert på fikseringspunktet, var det nesten 75% av deltagerne som ikke la merke til det Hvis det uventede objektet var meningsfullt (f. eks. Et smileansikt, forsøkspersonens navn) var det mye mer sannsynlig at man oppdaget det Konklusjon: “without attention, nothing is consciously perceived.”

Deltagerne klarte ofte ikke å se den uventede hendelsen
Studiene demonstrerer at oppmerksomhet er rettet mot objekter og hendelser, ikke spatielle lokalisasjoner

Flere eksempler … finn én feil

Funksjoner for bevisst oppmerksomhet
Overvåke våre interaksjoner med miljøet, som gjør oss bevisste om hvor godt vi adapterer til situasjonen vi befinner oss i Forbinde fortiden (minner) og nåtiden (sanseoppfatninger) for å gi oss en følelse av kontinuitet i opplevelsene (kan være basis for personlig identitet) Å kontrollere og planlegge fremtidige handlinger, basert på informasjonen fra overvåkningen og fra forbindelsene mellom minner og sanseinntrykk

Oppmerksomheten styrer hva som blir bevisst og hva som forblir ubevisst.
Men er bevissthet vs. ubevissthet en dikotomi?

Prebevisst prosessering
En del informasjon som er utenfor bevisstheten kan likevel være tilgjengelig for bevisstheten eller i det minste for kognitive prosesser (lagrede minner, en god del sanseinformasjon etc.) Denne informasjonen sies å eksistere på et prebevisst nivå.

Priming – en type prebevisst prosessering
Priming beskriver det fenomen at prosessering av visse stimuli fasiliteres av tidligere presentasjon av det samme eller tilsvarende stimuli (baker  boller). Priming kan eksistere på et prebevisst nivå, (kort eksponeringstid, lav intensitet, mye signalstøy som trekker oppmerksomheten bort etc.)

Marcels studier (1983): Et ord ble presentert i så kort tid ( millisek) at det ikke nådde bevisstheten, fulgt av en visuell maske som hindret bildet av ordet å forbli på retina Deltagerne klarte ikke å tippe hvilket ord de hadde sett (sjansenivå) I en studie brukte han tvetydige ord (f. eks. rein – dyr eller rent)

Marcels studier (1983): Betingelse 1: Deltagerne var bevisst at de hadde sett et priming-ord med to betydninger. For disse deltagerne så det ut til å være bare den mentale stien for én av meningene som ble aktivert; bare én av de to meningene viste priming effekt ved å fasilitere (speede opp) klassifikasjonen av et etterfølgende ord. Den andre av de to meningene viste en type negativ priming effekt, og inhiberte (forsinket) klassifikasjonen av et etterfølgende urelatert ord.

Marcels studier (1983): VIDDE Priming 1 REIN

Marcels studier (1983): VIDDE Priming 1 REIN SÅPE

Marcels studier (1983): REIN SÅPE Priming 2

Marcels studier (1983): VIDDE REIN SÅPE Priming 2

Marcels studier (1983): Betingelse 2: Priming-ordet ble presentert så hurtig deltagerne ikke var klar over at de hadde sett ordet. Det førte til at ble begge meningene ble aktivert, dvs at begge ordmeningene ble primet.

Marcels studier (1983): Prebevisst priming VIDDE REIN SÅPE - Begge de mentale stiene ble aktivert ved subliminal presentasjon av prime-ordet!

Implikasjoner Oppmerksomhetsprosessene hadde ikke kommet inn og hjulpet til med å ta et valg mht det tvetydige ordet  begge betydninger var fortsatt aktivert, og ingen ble inhibert

Bowers et al. (1990): dyads of triads Presenterte deltagerne for dyader av triader, dvs to par av tre ord.

Bowers et al. (1990): dyads of triads Triade 1 Triade 2 VEV FISK MAKER BRØD MINISTER EGG

Bowers et al. (1990): dyads of triads En av triadene av ord innen hver dyade var potensielt koherent mens den andre ikke var det. Deltagerne ble gitt ulike kandidatord for et 4. ord relatert til den koherente triaden.

Bowers et al. (1990): dyads of triads Dyade 1 Dyade 2 VEV FISK MAKER BRØD MINISTER EGG Kandidatord: bil – ku – pølse

Bowers et al. (1990): dyads of triads Oppgaven var: (1) Hvilken av dyadene var koherent og relatert til et 4. ord? (2) Hvilket 4. ord forbandt den koherente triaden?

Bowers et al. (1990): dyads of triads Dyade 1 Dyade 2 VEV FISK MAKER BRØD MINISTER EGG Kandidatord: bil – ku – pølse

Bowers et al. (1990): dyads of triads Funn: Selv om deltagerne ikke klarte å finne det forenende ordet (pølse), var de likevel i stand til å identifisere den koherente dyaden (godt over sjansenivå) Deltagerne så ut til å bruke en type prebevisst informasjon som gjorde at de valgte én triade over en annen, selv om de ikke bevisst visste hvilket ord det var som forente triaden.

Implikasjoner Dommer og avgjørelser kan tas uten at vi er klar over det, men likevel påvirke våre tanker og handlinger. Dette betyr at vi ikke alltid er klar over hvorfor vi tenker og velger som vi gjør. Hume (1776): Følelsen for et argument er avgjørende, ikke bare rasjonaliteten

Noen ganger er det vanskelig å trekke prebevisst informasjon inn i bevisstheten (”har det på tungen”)

R. Brown and McNeill (1966): Deltagerne ble gitt en ”ordbokdefinisjon” av et ord, og skulle komme på ordet. F. eks. ”A frankfurter, especially one served hot in a long soft roll.”

I de tilfellene deltagerne ikke kom på ordet, men mente at de egentlig kunne det, ble de stilt en rekke spørsmål (identifiser den første bokstaven, antall stavelser, den omtrentlige ordlyden osv.) Ofte klarte deltagerne å svare riktig på disse spørsmålene.

Disse resultatene indikerer at spesiell prebevisst informasjon, selv om den ikke er fullt tilgjengelig for bevisst tenkning, fortsatt er tilgjengelig for bevisst prosessering.

Blindsight – en type prebevisst prosessering

VISUELL ASSOSIASJONS C ØYET NGL PVC VISUELL ASSOSIASJONS C Retinotopisk organisering

Retinotopisk organisering av PVC

Skader i primær visuell synscortex (area striata) vil istedenfor blindhet kunne gi spesielle perseptuelle problemer Blindsight: skader i visse områder av visuell cortex. Typisk vil pasienten være blind i visse områder av det visuelle feltet som korresponderer til det skadede området i cortex

Larry Weiscrantz and Alan Cowey ved Oxford – en pasient som hadde mistet halve synsfeltet
Etter 100 forsøk viste det seg at pasienten kunne peke nøyaktig på 99% av trials, selv om han nektet for å kunne se noe som helst, og bare gjettet.

Enkelte av disse pasientene viser blindsight; spor av visuell perseptuelle evner i de blinde områdene (gjetter f. eks. over sjansenivå hvor stimuli er presentert) Når de tvinges til å gripe etter objekter i det blinde området, kan kortikalt blinde pasienter likevel på forhånd justere hendene slik at de er tilpasset størrelsen, formen, orienteringen og 3-D lokalisasjonen av objektet i det blinde feltet.

Nervebaner utenfor striate cortex kan mediere frivillige responser om stimuloi presentert i det blinde feltet Superior colliculus, lateral geniculate nucleus, og pulvinar og ekstrastriate visuell cortex ser ut til å spille viktige roller i ”se”-aspektet ved blindsight

Mest sannsynlig et fenomen som ikke bare deier seg om hjerneskadepasienter Blinsight kan være en viktig del av en rekke aktiviteter der man ønsker hurtige handlinger uten for mye tenkning

Disse eksemplene viser at i det minste noen kognitive funksjoner kan forekomme utenfor bevisstheten. ”We appear to sense, perceive, and even respond to many stimuli that never enter our conscious awareness” (Marcel, 1983).

Spørsmål: Hvor mange personer er vi?
Thomas Nagel (1979): Mortal questions - En kommentar til Sperrys eksperimenter (Brain bisection and the unity of consciousness)

”… the mentalist idea of human being may resist the sort of coordination with an understanding of humans as physical systems, that would be necessary to yield anything describable as an understanding of the physical basis of mind.” ”The feature of the mentalist conception of persons which may be recalcitrant to integration with these data is not a trivial or periphral one (…) It is the idea of a single person, a single subject of experience and action, that is in difficulties.” Nagel (1979, page 147

Mind-body problemet Fysisk substans Mental substans

} Nagel: uproblematisk
Mind-body problemet Fysisk substans Mental substans oppmerksomhet Hjerneprosesser Bevissthet } Nagel: utfordringer Hjerneprosesser } Nagel: uproblematisk Mentale prosesser

Mentalt, men ikke-bevisst?
Mind-body problemet Fysisk substans Mental substans oppmerksomhet Hjerneprosesser Bevissthet Mentalt, men ikke-bevisst?

Det motsatte av blindsight: neglekt
Skader i høyre parietallapp  kan gi neglekt for venstre del av synsfeltet Kan se, men ikke spontant rette oppmerksomheten mot venstre del av synsfeltet Looking glass syndrome

Kontrollerte vs. automatiske prosesser
Mange kognitive prosesser skiller seg fra hverandre i termer av hvorvidt de krever bevisst kontroll eller ikke.

krever ingen bevisst kontroll (mrk. Stroop-eksperimentet fra begynnelsen av semesteret) utføres stort sett uten at man bevisst er klar over det (men ikke alltid) krever liten eller ingen innsats eller intensjon utføres som parallelle prosesser (mange operasjoner kan forekomme samtidig, eller i det minste uten noen spesiell sekvensiell rekkefølge) er relativt raske

Kontrollerte prosesser: ikke bare tilgjengelige for bevisst kontroll men vil også kreve det utføres sekvensielt (en av gangen) krever en del innsats og kapasitet tar relativt lang tid å utføre (sammenlignet med automatiske prosesser)

Posner og Snyder (1975): 3 karaktertrekk ved automatiske prosesser (1) pre-/u-bevisste (2) Uunngåelige (uintensjonelle) (3) Krever få eller ingen oppmerksomhetsressurser

Et alternativt syn på oppmerksomhet foreslår et kontinuum av prosesser mellom fullt automatiske og fullt kontrollerte. Fullt automatiske Fullt kontrollerte (Lese ord) (Åpne en dør) (Skrive oppgaver)

Rekkevidden av kontrollerte prosesser er så stor at det ville være vanskelig å karakterisere alle kontrollerte prosesser på samme måte Noen automatiske prosesser kan ikke enkelt gjøres bevisste (f. eks. prebevisst prosessering eller priming), mens andre (å knytte skoene) kan gjøres kontrollerte ved intensjon, selv om de sjelden håndteres på den måten.

Automatiske prosesser blir gjerne automatiske ved trening.

Et vidt akseptert syn (LaBerge og Samuels, 1974) er at automatisitet oppnås når del-prosesser som i begynnelsen er oppmerksomhetskrevende gjennom trening blir slått sammen til integrerte komponenter, som blir videre integrerte, til hele prosessen til slutt er en enkelt integrert prosedyre.

LaBerge og Samuels (1974) “ (1) Criss Cross and (2) go under the bridge Then you got to (3) pull it tight. (4) Make a loop but keep a long tail That is how to do it right Then you (5) take the other string and you (6) wrap it 'round the loop (7) Pull it through the hole (8) Now you got the scoop”

Alternativt syn: instance theory (Logan, 1988): Automatisitet oppstår fordi vi gradvis akkumulerer kunnskap om spesifikke responser til spesifikke stimuli (F. eks. et barn som lærer å regne)

Det kan se ut som om Logans instance-teori best forklarer spesifikke responser til spesifikke stimuli (f. eks. regne aritmetiske kombinasjoner) mens det vidt aksepterte synet bedre forklarer mer generelle responser som involverer automatisitet.

Bevisstgjøring?

Når kontrollerte prosesser slår feil, kaller vi det mistakes (feil, feiltagelser) Når automatiske prosesser slår feil, kaller vi det slips (glipp)

Habituering: gradvis å slutte å være klar over en stimulus Dishabituering: gradvis å bli klar over en stimulus Begge prosesser skjer automatisk, uten bevisst innsats

Selv om man vanligvis ikke kontrollerer habituering, er det mulig å gjøre det. På denne måten er habituering et oppmerksomhetsfenomen som skiller seg fra det fysiologiske fenomenet sensorisk adaptasjon (foregår direkte i sanseorganet, ikke i hjernen) Uten habituering, ville kostnadene på oppmerksomhetssystemet vårt vært mye større.

Signal deteksjons teori (SDT)
Bevisst oppmerksomhet har 3 hovedfunksjoner (1) signaldeteksjon (f. eks. søke etter et spesielt stimuli i omgivelsene) (2) selektiv oppmerksomhet (konsentrasjon om noen stimuli og ignorering av andre) (3) delt oppmerksomhet (allokerer tilgjengelige oppmerksomhetsressurser til å koordinere og utføre mer enn én oppgave av gangen)

Signal deteksjons teori
Hovedspørsmål: Hvilke faktorer bidrar til vår evne til å detektere viktige hendelser i verden? Viktig innen alle disipliner som er opptatt med diagnostisering og behandling

I henhold til SDT vil et forsøk på å detektere et signal gi et av 4 mulige resultater (SD matrise): Signal Detekter signal Ikke detekter signal Til stede Ikke til stede

I henhold til SDT vil et forsøk på å detektere et signal gi et av 4 mulige resultater (SD matrise): Signal Detekter signal Ikke detekter signal Til stede Treff Ikke til stede

I henhold til SDT vil et forsøk på å detektere et signal gi et av 4 mulige resultater (SD matrise): Signal Detekter signal Ikke detekter signal Til stede Treff Miss Ikke til stede

I henhold til SDT vil et forsøk på å detektere et signal gi et av 4 mulige resultater (SD matrise): Signal Detekter signal Ikke detekter signal Til stede Treff Miss Ikke til stede Falsk alarm

I henhold til SDT vil et forsøk på å detektere et signal gi et av 4 mulige resultater (SD matrise): Signal Detekter signal Ikke detekter signal Til stede Treff Miss Ikke til stede Falsk alarm Korrekt avvisning

Antallet hits er avhengig av hvor man plasserer kriteriet for å kalle noe et hit, og hvor villige man er til å godta falske positive (false alarms) Dette må vurderes i forhold til testens sensitivitet og spesifisitet, og konsekvensene av hver av de fire feltene i tabellen

Er det et atomangrep? Signal Detekter signal Ikke detekter signal Til stede Treff Miss Ikke til stede Falsk alarm Korrekt avvisning

Er det en kreftsvulst? Signal Detekter signal Ikke detekter signal Til stede Treff Miss Ikke til stede Falsk alarm Korrekt avvisning

Er pasienten suicidal? Signal Detekter signal Ikke detekter signal Til stede Treff Miss Ikke til stede Falsk alarm Korrekt avvisning

Vigilans betegner en persons evne til å være oppmerksom på et felt av stimulering over en lengre tidsperiode, med det formål å detektere et spesielt target stimulus. Typisk kreves vigilans i en setting der et gitt stimulus oppstår sjelden, men krever øyeblikkelig handling.

Vigilans er viktig for f. eks. overvåkning med tanke på atomangrep kontrollrommet på kjernekraftverk Nevrotikere

Eysenck’s (1992) teori tar som utgangspunkt at angstens viktigste funksjon er å fasilitere tidlig deteksjon av umiddelbar fare Personer med høy grad av trekk-angst har en bias i sin oppmerksomhet fordi de har hypervigilante oppmerksomhetsprosesseringssystemer Det betyr at disse personene har oppmerksomhetssystemer som er tilbøyelige til å scanne miljøet og plukke opp alle mulige faresignaler. Generell hypervigilans er karakterisert ved en tendens til å rette oppmerksomheten mot ethvert oppgave-irrelevant stimuli.

Antallet targets og distraktorer påvirker hvor vanskelig en søke-oppgave er. The display-size effect betegner i hvilken grad antallet items i et display hindrer søkeprosessen.

Finn T’en L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L T L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L T L

L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L T L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L T L

Når man ser etter distinkte trekk ved target, kan man gjøre et trekk-søk (feature search), der man scanner miljøet for det aktuelle trekket. Her spiller distraktorer liten rolle, fordi søkingen foregår parallelt og nesten simultant i et større søkeområde. Singletons, som er items med distinkte trekk, vil stå ut. Ledd uten slike distinkte trekk vil man måtte finne ved å undersøke hvert enkelt item i displayet sekvensielt, og det tar dermed mye lenger tid (conjunction search).

L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L T L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L T L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L

L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L T L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L O L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L LL L L L L L L L

Den eneste forskjellen mellom L og T er hvordan elementene er satt sammen (conjunction) Forskjellen mellom L og O er distinkte trekk

Farge Orientering Form

Å søke etter et enkelt target blant distraktorer Til stede Fraværende Parallelt søk (prebevisst) Serielt søk (fokusert oppmerksomhet) Reaksjonstid Antall distraktorer

Trekk-integrasjons-teori (Anne Treisman) Alle har et mentalt kart for å representere et gitt trekk i det visuelle feltet, f. eks. for hver farge, størrelse, form, orientering av hver stimulus i det visuelle feltet.

Trekk-integrasjons-teori (Anne Treisman) Trekkene til ethvert stimulus representeres i trekk-kartene umiddelbart (uten at det kreves ekstra tid for ytterligere kognitiv prosessering) simultant (alle trekkene på en gang) preattentive (utren behov for å bruke fokuserte oppmerksomhets-ressurser). Det betyr at under søken etter trekk trenger vi bare å sjekke det relevante trekk-kartet for om det finnes aktivering et eller annet sted i det visuelle feltet.

Under conjection-søk, må vi imidlertid bruke oppmerksomhetsressurser som et slags ”mentalt lim” for å binde to eller flere trekk til en objektrepresentasjon på et gitt sted, og denne prosessen kan bare gjøres sekvensielt.

Det finnes noe nevropsykologisk evidens for Anne Treismans modell: F. eks. Hubel og Wiesels spesifikke nevrale trekkdetektorer, som er kortikale nevroner som responderer differensielt til visuelle stimuli av ulike orientering.

Hubel and Wiesels trekk-spesifikke celler

The binding problem: Visual Neuroscience: Hvordan integrerer alle de tusner av anatomisk separerte nevroner som responderer på forskjellige deler eller trekk ved samme stimulus aktiviteten sin til en nevral representasjon av et enkelt objekt? Cognitive science: Hvordan blir informasjonen som i utgangspunktet blir prosessert av en mengde ulike modulære systemer integrert til en koherent representasjon for peresepsjon, hukommelse og handling.

Vi kan ikke være oppmerksomme på alt på en gang
Selektiv oppmerksomhet er å være oppmerksom på visse deler av miljøet og ignorere andre

Tidlig forskning på oppmerksomhet
Cocktail party fenomenet (Cherry 1953) Man kan konsentrere seg om én konversasjon selv om det er mange mennesker som snakker

Cocktail parties Tre faktorer hjelper en å holde fokus i et cocktail-party: (1) distinkte sensoriske karaktertrekk (2) lydens intensitet (3) lokalisasjon av lydkilden

Metoder for å studere selektiv oppmerksomhet
Fp presenteres for to eller flere stimuli på samme tid Dette kalles dual-task oppgaver I oppgaver med selektiv oppmerksomhet blir Fp instruert om å være oppmerksom på bare én input kanal

Dikotiske lytteoppgaver
2 beskjeder spilles samtidig En i hvert øre Fp skal skygge beskjeden som spilles i det ene øret

Hva fant Cherry? Hvis beskjedene spille simultant i begge ører er det nesten umulig å få med seg innholdet Fp er gode til å følge én beskjed hvis beskjedene spilles i hvert sitt øre (dikotisk lytting) Fp kunne legge merke til en del fysiske og sensoriske endringer i den ikke-skyggede beskjeden (f. eks. stemmekvalitet). Fp var ikke i stand til å legge merke til semantiske endringer, eller f. eks. om språket skiftet fra engelsk til tysk, eller ble spilt baklengs.

Så hva legger vi merke til i den ikke-skyggede kanalen?
Når vi hører er vi gode til å avdekke fysisk informasjon Fp kunne fortelle om stemmen i den ikke-skyggede kanalen var … Mann eller kvinne Tale eller tilfeldig støy Når vi hører er vi dårlige til å avdekke meningsinformasjon Kan ikke identifisere ord og uttrykk Kan ikke fortelle om beskjeden i den ikke-skyggede kanalen var … Forover eller bakover Engelsk eller tysk

Så hva legger vi merke til i den ikke-skyggede kanalen?
Oppmerksomhet er Sensitiv til fysiske egenskaper Insensitiv til mening

Broadbents Filter Model for selektiv oppmerksomhet
Sensorisk informasjon (tale) mottas i kanaler Kanal = øre Informasjon går først til en buffer (et midlertidig lager) Såp vil et filter velge 1 av kanalene basert på fysiske karakteristikker ved beskjeden (f. eks. stemmeleie) Denne enkle kanalen er nå oppmerksomhetens fokus Ignorerte informasjon (informasjon det ikke rettes oppmerksomhet mot) kan gjenhentes fra bufferen, men vil fort forsvinne Cherry’s ideas were incorporated by Broadbent (1954) Broadbent created a model to explain how humans attend selectively to their environment Vi kan bare være oppmerksomme på én kanal av gangen Å bytte oppmerksomhet mellom kanaler krever en innsats

Mening ekstraheres etter dette punktet Andre kanaler blir ikke lengre prosessert etter filtrering… INPUT filtrering (basert på fysiske trekk) Korttids-huk. Incoming sensory information (speech) is received in channels channel = ear! Info goes first to a buffer (=temporary store) Then a filter selects attention (i.e. chooses 1 of the channels) based on physical characteristics (e.g. voice tone) This single channel is now the focus of attention Ignored (=unattended) info can be recalled from the buffer but this decays rapidly! We can only attend to one channel at a time Switching attention between channels requires effort sensorisk buffer

Hvorfor ‘tidlig’ model1? Fysiske trekk Mening Oppm. Velges her (tidlig) Ikke her (sent)

Evidens for modellen The split-span procedure Broadbent (1954).
6 siffer presentert i 3 par 1 medlem av hvert par ble simultant presentert til hvert øre: V H Fp skal rapportere hva de hører, enten … A) parvis 48, 95, 62 eller B) ørevis 496, 852 Fp presterer best øre for øre

Så? Par-for-par 48, 95, 62 vs. Øre-for-øre 496, 852
Krever at man skifter frem og tilbake mellom ører. Dette krever mye innsats. Par-for-par 48, 95, 62 vs. Øre-for-øre 496, 852 Her trengs det bare et skifte, og dermed mindre innsats… derfor er vi bedre! Mens vi rapporterer venstre øre (496) holder vi informasjonen fra det høyre (852) i den midlertidige bufferen buffer

Evidens mot modellen Navnet vårt “Sex”
Cocktail party fenomenet (Broadbent forklarer hvordan vi kan følge én konversasjon og ignorere andre.) Men… Enkelte ord hopper frem fra andre samtaler! Navnet vårt “Sex” Vi legger merke til disse ordene fordi vi har prosessert dem for mening Det betyr at vi har prosessert meningen fra en kanal vi ikke var oppmerksom på!!!

Andre problemer for tidlig seleksjon
Treisman (1960) Jeg så jenta møbler over… Meg fuglen grønn hoppe avtale … Fp skal skygge dette Isteden sier de… JEG SÅ JENTA møbler OVER… Meg fugler grønn HOPPE avtale… Meningen til en kanal vi ikke var oppmerksom på har fått oss til å bytte Dette betyr at vi må kjenne meningen til informasjon i den ikke-skyggede kanalen! Dette passer ikke med Broadbent fordi den ikke-skyggede kanalen er antatt å være ‘slått av’ mht mening.

Treisman’s fortynningsteori
Et filter fortynner ikke-skygget input heller enn å blokkere det Ikke-skygget mening vil behandles videre i systemet, men i en svakere form. Fordi det er svakere (fortynnet) kan vi ignorere det Stimuli som er emosjonelt viktige (navnet vårt) eller biologisk relevant (“sex”) er forhåndsinnstilte og blir dermed ikke fortynnet

Treisman’s fortynningsmodell for selektiv oppmerksomhet
Mening ekstraheres etter dette punktet Andre kanaler blir attenuert … INPUT Attenuator KTH sensorisk buffer

Problemer med modellen
Hva er en fortynnet prosessering av mening??? Hva betyr det delvis å ekstrahere mening?? KANIN full mening delvis mening ????

Hva skyldtes denne forskjellen?
Cherry vs. Treisman Viste at man ikke kunne rapportere mening fra ikke-oppm. kanaler Viste at man rapportere noe mening fra ikke-oppm. kanaler Hva skyldtes denne forskjellen? Treisman – skygging Umiddelbar rapportering Cherry – utsatt rapport Avstand mellom beskjed og rapport stadiene Treisman hevder at meningen fra ikke-oppm kanaler bare varer noen få sekunder. Det betyr at meningen allerede var tapt da Cherry spurte sine Fp om hva de hadde hørt

Deutsch & Deutschs modell for selektiv oppmerksomhet
Alle stimuli analyseres for mening, men bare NOEN velges til respons Ikke-skyggede beskjeder kan gjenkjennes, men blir ikke bevisste tillater subliminal persepsjon; Prosessering av input uten bevissthet Ikke-skygget input legges merke til bare hvis relevansen overstiger relevansen til den skyggede kanalen

Mening ekstraheres fullt ut fra begge kanaler Ikke filter/ Ikke fortynning INPUT KTH Subliminal bevissthet om mening sensorisk buffer

Hvorfor ’sen’modell? Fysiske trekk mening Ikke her (tidlig) Kanal velges her (sent)

Evidens for modellen Meningsanalyse av ikke-skyggede kanaler
Mackay (1973). De kastet stener mot banken … … … … … elv eller … … … … … penger Fp skygger dette Spørsmål: Hva betyr setningen? Fp tenderte til å tolke setningen i den retningen som ble indikert i det ikke-skyggede øret.

Evidens mot modellen Treisman & Riley (1969)
Selv om analysen av mening er god på den ikke-skyggede kanalen, er den bedre på den skyggede Vi er mye bedre til å detektere informasjon i den skyggede kanalen Derfor kan ikke den ikke-skyggede kanalen være fullt ut prosessert for mening.

Tidlig eller sen seleksjon?
Vi forstår i det minste noe av meningen i den ikke-skyggede kanalen. Derfor er ikke tidlig seleksjonsmodeller tilfredsstillende. Men vi forstår fortsatt mye mer av informasjonen fra den skyggede enn den ikke skyggede kanalen. Derfor er heller ikke sene seleksjonsmodeller tilfredsstillende. Kanskje en fortynningsteori… Men hva er fortynnet meningsprosessering???

Johnston & Heinz’s Hybrid Modell
Vi filtrerer kanaler enten... TIDLIG (basert på fysiske trekk) eller SENT (basert på mening) LETT A more flexible approach Late filtering explains why we can hear our name at a party, and seem to process the meaning of unattended channels. Early filtering explains how we can listen to a conversation at a noisy party without seeming to take in everything that’s going on around us VANSKELIG

Evidence: Dual Task Oppgave 1. Oppgave 2. Oppm på dette! Bla bla bla … Se på skjermen. Si ifra når det kommer et lys. “NÅ!”

Evidence: Dual Task Oppgave 1. Oppgave 2. Oppm på dette! Bla bla bla … [forskjellig stemme] … Se på skjermen. Si ifra når det kommer et lys. “NÅ!” RASKT

Evidence: Dual Task Oppgave 1. Oppgave 2. Oppm på dette! Bla bla bla … [forskjellig mening] … Se på skjermen. Si ifra når det kommer et lys. “NÅ!” TREGT

Vi selekterer informasjon på basis av fysiske trekk når det er mulig Vi selekterer informasjon på basis av semantikk når det er nødvendig Men er alle problemer løst?

Ressursteorier om selektiv oppmerksomhet
Fokuserer på hvordan begrensede oppmerksomhetsressurser deles I det minste enkelte oppmerksomhetsressurser er modalitetsspesifikke Ser ut til å være en bedre metafor for å forklare delt oppmerksomhet i komplekse oppgaver (med treningseffekter)

Anders M. Fjell Psykologisk Institutt Universitetet i Oslo

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Anders M. Fjell Psykologisk Institutt Universitetet i Oslo"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Anders M. Fjell Psykologisk Institutt Universitetet i Oslo

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Anders M. Fjell Psykologisk Institutt Universitetet i Oslo"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding