Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Oppmerksomhet psykofysikk – førbevisst oppmerksomhet – selektiv oppmerksomhet – kapasitetsmodellen – delt oppmerksomhet Anders M. Fjell Psykologisk Institutt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Oppmerksomhet psykofysikk – førbevisst oppmerksomhet – selektiv oppmerksomhet – kapasitetsmodellen – delt oppmerksomhet Anders M. Fjell Psykologisk Institutt."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Oppmerksomhet psykofysikk – førbevisst oppmerksomhet – selektiv oppmerksomhet – kapasitetsmodellen – delt oppmerksomhet Anders M. Fjell Psykologisk Institutt Universitetet i Oslo

3 Attention, chapter 3 in Sternberg (2003), Cognitive psychology, 3rd ed., p Attention, chapter 3 in Sternberg (2003), Cognitive psychology, 3rd ed., p

4 Attention is the means by which we actively process a limited amount of information from the enormous amount of information available through our senses, our stored memories, and our other cognitive processes. (p 66) Attention is the means by which we actively process a limited amount of information from the enormous amount of information available through our senses, our stored memories, and our other cognitive processes. (p 66)

5 Les: Oppmerksomhet er prosessen der vi velger ut fra hukommelsen og sanseinntrykk hva vi vil være bevisste på Les: Oppmerksomhet er prosessen der vi velger ut fra hukommelsen og sanseinntrykk hva vi vil være bevisste på Det psykologiske fenomenet oppmerksomhet gjør at vi kan bruke våre begrensede kognitive ressurser effektivt for å velge ut fra en ubegrenset informasjonsmengde. Det psykologiske fenomenet oppmerksomhet gjør at vi kan bruke våre begrensede kognitive ressurser effektivt for å velge ut fra en ubegrenset informasjonsmengde.

6 Sanseinntrykk (1) Eksterne stimuli (2) Indre fornemmelser Minner

7 Sanseinntrykk (1) Eksterne stimuli (2) Indre fornemmelser Minner Bevisstheten Oppmerksomhet

8 Hvor mye legger vi egentlig merke til når vi ikke konsentrerer oss? - inattentional blindness

9 Mack & Rock (1998): studerte persepsjon når oppmerksomheten er rettet bort Oppgave: Avgjør om den horisontale eller vertikale linjen i + er lengst (200 ms presentasjonstid) Under den 4. trial ble et uventet objekt presentert samtidig, men på et annet sted på skjermen Hvis + ble presentert i fikseringspunktet og det uventede objektet ble presentert utenfor, la 25% av deltagerne ikke merke til det uventede objektet Hvis + ble presentert utenfor fikseringspunktet og det uventede objektet ble presentert på fikseringspunktet, var det nesten 75% av deltagerne som ikke la merke til det Hvis det uventede objektet var meningsfullt (f. eks. Et smileansikt, forsøkspersonens navn) var det mye mer sannsynlig at man oppdaget det Konklusjon: “without attention, nothing is consciously perceived.”

10

11 -Deltagerne klarte ofte ikke å se den uventede hendelsen - Studiene demonstrerer at oppmerksomhet er rettet mot objekter og hendelser, ikke spatielle lokalisasjoner

12 Flere eksempler … finn én feil

13 Funksjoner for bevisst oppmerksomhet Overvåke våre interaksjoner med miljøet, som gjør oss bevisste om hvor godt vi adapterer til situasjonen vi befinner oss i Overvåke våre interaksjoner med miljøet, som gjør oss bevisste om hvor godt vi adapterer til situasjonen vi befinner oss i Forbinde fortiden (minner) og nåtiden (sanseoppfatninger) for å gi oss en følelse av kontinuitet i opplevelsene (kan være basis for personlig identitet) Forbinde fortiden (minner) og nåtiden (sanseoppfatninger) for å gi oss en følelse av kontinuitet i opplevelsene (kan være basis for personlig identitet) Å kontrollere og planlegge fremtidige handlinger, basert på informasjonen fra overvåkningen og fra forbindelsene mellom minner og sanseinntrykk Å kontrollere og planlegge fremtidige handlinger, basert på informasjonen fra overvåkningen og fra forbindelsene mellom minner og sanseinntrykk

14 Oppmerksomheten styrer hva som blir bevisst og hva som forblir ubevisst. Oppmerksomheten styrer hva som blir bevisst og hva som forblir ubevisst. Men er bevissthet vs. ubevissthet en dikotomi? Men er bevissthet vs. ubevissthet en dikotomi?

15 Prebevisst prosessering En del informasjon som er utenfor bevisstheten kan likevel være tilgjengelig for bevisstheten eller i det minste for kognitive prosesser (lagrede minner, en god del sanseinformasjon etc.) En del informasjon som er utenfor bevisstheten kan likevel være tilgjengelig for bevisstheten eller i det minste for kognitive prosesser (lagrede minner, en god del sanseinformasjon etc.) Denne informasjonen sies å eksistere på et prebevisst nivå. Denne informasjonen sies å eksistere på et prebevisst nivå.

16 Priming – en type prebevisst prosessering Priming beskriver det fenomen at prosessering av visse stimuli fasiliteres av tidligere presentasjon av det samme eller tilsvarende stimuli (baker  boller). Priming beskriver det fenomen at prosessering av visse stimuli fasiliteres av tidligere presentasjon av det samme eller tilsvarende stimuli (baker  boller). Priming kan eksistere på et prebevisst nivå, (kort eksponeringstid, lav intensitet, mye signalstøy som trekker oppmerksomheten bort etc.) Priming kan eksistere på et prebevisst nivå, (kort eksponeringstid, lav intensitet, mye signalstøy som trekker oppmerksomheten bort etc.)

17 Priming – en type prebevisst prosessering Marcels studier (1983): Marcels studier (1983): Et ord ble presentert i så kort tid ( millisek) at det ikke nådde bevisstheten, fulgt av en visuell maske som hindret bildet av ordet å forbli på retina Deltagerne klarte ikke å tippe hvilket ord de hadde sett (sjansenivå) I en studie brukte han tvetydige ord (f. eks. rein – dyr eller rent)

18 Priming – en type prebevisst prosessering Marcels studier (1983): Marcels studier (1983): Betingelse 1: Deltagerne var bevisst at de hadde sett et priming-ord med to betydninger. For disse deltagerne så det ut til å være bare den mentale stien for én av meningene som ble aktivert; bare én av de to meningene viste priming effekt ved å fasilitere (speede opp) klassifikasjonen av et etterfølgende ord. Den andre av de to meningene viste en type negativ priming effekt, og inhiberte (forsinket) klassifikasjonen av et etterfølgende urelatert ord.

19 Priming – en type prebevisst prosessering Marcels studier (1983): Marcels studier (1983): REIN VIDDE Priming 1

20 Priming – en type prebevisst prosessering Marcels studier (1983): Marcels studier (1983): REIN VIDDE SÅPE Priming 1

21 Priming – en type prebevisst prosessering Marcels studier (1983): Marcels studier (1983): REIN SÅPE Priming 2

22 Priming – en type prebevisst prosessering Marcels studier (1983): Marcels studier (1983): REIN VIDDE SÅPE Priming 2

23 Priming – en type prebevisst prosessering Marcels studier (1983): Marcels studier (1983): Betingelse 2: Priming-ordet ble presentert så hurtig deltagerne ikke var klar over at de hadde sett ordet. Det førte til at ble begge meningene ble aktivert, dvs at begge ordmeningene ble primet.

24 Priming – en type prebevisst prosessering Marcels studier (1983): Marcels studier (1983): REIN VIDDE SÅPE Prebevisst priming - Begge de mentale stiene ble aktivert ved subliminal presentasjon av prime-ordet!

25 Implikasjoner Oppmerksomhetsprosessene hadde ikke kommet inn og hjulpet til med å ta et valg mht det tvetydige ordet Oppmerksomhetsprosessene hadde ikke kommet inn og hjulpet til med å ta et valg mht det tvetydige ordet  begge betydninger var fortsatt aktivert, og ingen ble inhibert  begge betydninger var fortsatt aktivert, og ingen ble inhibert

26 Priming – en type prebevisst prosessering Bowers et al. (1990): dyads of triads Bowers et al. (1990): dyads of triads Presenterte deltagerne for dyader av triader, dvs to par av tre ord.

27 Priming – en type prebevisst prosessering Bowers et al. (1990): dyads of triads Bowers et al. (1990): dyads of triads VEV MAKERBRØD FISK EGGMINISTER Triade 1 Triade 2

28 Priming – en type prebevisst prosessering Bowers et al. (1990): dyads of triads Bowers et al. (1990): dyads of triads En av triadene av ord innen hver dyade var potensielt koherent mens den andre ikke var det. Deltagerne ble gitt ulike kandidatord for et 4. ord relatert til den koherente triaden.

29 Priming – en type prebevisst prosessering Bowers et al. (1990): dyads of triads Bowers et al. (1990): dyads of triads VEV MAKERBRØD FISK EGGMINISTER Dyade 1 Dyade 2 Kandidatord: bil – ku – pølse

30 Priming – en type prebevisst prosessering Bowers et al. (1990): dyads of triads Bowers et al. (1990): dyads of triads Oppgaven var: (1) Hvilken av dyadene var koherent og relatert til et 4. ord? (2) Hvilket 4. ord forbandt den koherente triaden?

31 Priming – en type prebevisst prosessering Bowers et al. (1990): dyads of triads Bowers et al. (1990): dyads of triads VEV MAKERBRØD FISK EGGMINISTER Dyade 1 Dyade 2 Kandidatord: bil – ku – pølse

32 Priming – en type prebevisst prosessering Bowers et al. (1990): dyads of triads Bowers et al. (1990): dyads of triads VEV MAKERBRØD FISK EGGMINISTER Dyade 1 Dyade 2 Kandidatord: bil – ku – pølse

33 Priming – en type prebevisst prosessering Bowers et al. (1990): dyads of triads Bowers et al. (1990): dyads of triads VEV MAKERBRØD FISK EGGMINISTER Dyade 1 Dyade 2 Kandidatord: bil – ku – pølse

34 Priming – en type prebevisst prosessering Bowers et al. (1990): dyads of triads Bowers et al. (1990): dyads of triadsFunn: (1) Selv om deltagerne ikke klarte å finne det forenende ordet (pølse), var de likevel i stand til å identifisere den koherente dyaden (godt over sjansenivå) (2) Deltagerne så ut til å bruke en type prebevisst informasjon som gjorde at de valgte én triade over en annen, selv om de ikke bevisst visste hvilket ord det var som forente triaden.

35 Implikasjoner Dommer og avgjørelser kan tas uten at vi er klar over det, men likevel påvirke våre tanker og handlinger. Dommer og avgjørelser kan tas uten at vi er klar over det, men likevel påvirke våre tanker og handlinger. Dette betyr at vi ikke alltid er klar over hvorfor vi tenker og velger som vi gjør. Dette betyr at vi ikke alltid er klar over hvorfor vi tenker og velger som vi gjør. Hume (1776): Følelsen for et argument er avgjørende, ikke bare rasjonaliteten Hume (1776): Følelsen for et argument er avgjørende, ikke bare rasjonaliteten

36 Priming – en type prebevisst prosessering Noen ganger er det vanskelig å trekke prebevisst informasjon inn i bevisstheten (”har det på tungen”) Noen ganger er det vanskelig å trekke prebevisst informasjon inn i bevisstheten (”har det på tungen”)

37 Priming – en type prebevisst prosessering R. Brown and McNeill (1966): Deltagerne ble gitt en ”ordbokdefinisjon” av et ord, og skulle komme på ordet. R. Brown and McNeill (1966): Deltagerne ble gitt en ”ordbokdefinisjon” av et ord, og skulle komme på ordet. F. eks. ”A frankfurter, especially one served hot in a long soft roll.”

38 Priming – en type prebevisst prosessering I de tilfellene deltagerne ikke kom på ordet, men mente at de egentlig kunne det, ble de stilt en rekke spørsmål (identifiser den første bokstaven, antall stavelser, den omtrentlige ordlyden osv.) I de tilfellene deltagerne ikke kom på ordet, men mente at de egentlig kunne det, ble de stilt en rekke spørsmål (identifiser den første bokstaven, antall stavelser, den omtrentlige ordlyden osv.) Ofte klarte deltagerne å svare riktig på disse spørsmålene. Ofte klarte deltagerne å svare riktig på disse spørsmålene.

39 Priming – en type prebevisst prosessering Disse resultatene indikerer at spesiell prebevisst informasjon, selv om den ikke er fullt tilgjengelig for bevisst tenkning, fortsatt er tilgjengelig for bevisst prosessering. Disse resultatene indikerer at spesiell prebevisst informasjon, selv om den ikke er fullt tilgjengelig for bevisst tenkning, fortsatt er tilgjengelig for bevisst prosessering.

40 Blindsight – en type prebevisst prosessering

41 ØYETNGLPVC VISUELL ASSOSIASJONS C Retinotopisk organisering

42 Blindsight – en type prebevisst prosessering Retinotopisk organisering av PVC

43 Blindsight – en type prebevisst prosessering Skader i primær visuell synscortex (area striata) vil istedenfor blindhet kunne gi spesielle perseptuelle problemer Skader i primær visuell synscortex (area striata) vil istedenfor blindhet kunne gi spesielle perseptuelle problemer Blindsight: skader i visse områder av visuell cortex. Blindsight: skader i visse områder av visuell cortex. Typisk vil pasienten være blind i visse områder av det visuelle feltet som korresponderer til det skadede området i cortex Typisk vil pasienten være blind i visse områder av det visuelle feltet som korresponderer til det skadede området i cortex

44 Larry Weiscrantz and Alan Cowey ved Oxford – en pasient som hadde mistet halve synsfeltet Larry Weiscrantz and Alan Cowey ved Oxford – en pasient som hadde mistet halve synsfeltet Etter 100 forsøk viste det seg at pasienten kunne peke nøyaktig på 99% av trials, selv om han nektet for å kunne se noe som helst, og bare gjettet. Etter 100 forsøk viste det seg at pasienten kunne peke nøyaktig på 99% av trials, selv om han nektet for å kunne se noe som helst, og bare gjettet.

45 Blindsight – en type prebevisst prosessering Enkelte av disse pasientene viser blindsight; spor av visuell perseptuelle evner i de blinde områdene (gjetter f. eks. over sjansenivå hvor stimuli er presentert) Enkelte av disse pasientene viser blindsight; spor av visuell perseptuelle evner i de blinde områdene (gjetter f. eks. over sjansenivå hvor stimuli er presentert) Når de tvinges til å gripe etter objekter i det blinde området, kan kortikalt blinde pasienter likevel på forhånd justere hendene slik at de er tilpasset størrelsen, formen, orienteringen og 3- D lokalisasjonen av objektet i det blinde feltet. Når de tvinges til å gripe etter objekter i det blinde området, kan kortikalt blinde pasienter likevel på forhånd justere hendene slik at de er tilpasset størrelsen, formen, orienteringen og 3- D lokalisasjonen av objektet i det blinde feltet.

46 Nervebaner utenfor striate cortex kan mediere frivillige responser om stimuloi presentert i det blinde feltet Nervebaner utenfor striate cortex kan mediere frivillige responser om stimuloi presentert i det blinde feltet Superior colliculus, lateral geniculate nucleus, og pulvinar og ekstrastriate visuell cortex ser ut til å spille viktige roller i ”se”- aspektet ved blindsight Superior colliculus, lateral geniculate nucleus, og pulvinar og ekstrastriate visuell cortex ser ut til å spille viktige roller i ”se”- aspektet ved blindsight

47 Blindsight – en type prebevisst prosessering Mest sannsynlig et fenomen som ikke bare deier seg om hjerneskadepasienter Mest sannsynlig et fenomen som ikke bare deier seg om hjerneskadepasienter Blinsight kan være en viktig del av en rekke aktiviteter der man ønsker hurtige handlinger uten for mye tenkning Blinsight kan være en viktig del av en rekke aktiviteter der man ønsker hurtige handlinger uten for mye tenkning

48 Blindsight – en type prebevisst prosessering Disse eksemplene viser at i det minste noen kognitive funksjoner kan forekomme utenfor bevisstheten. Disse eksemplene viser at i det minste noen kognitive funksjoner kan forekomme utenfor bevisstheten. ”We appear to sense, perceive, and even respond to many stimuli that never enter our conscious awareness” (Marcel, 1983).

49 Spørsmål: Hvor mange personer er vi? Thomas Nagel (1979): Mortal questions Thomas Nagel (1979): Mortal questions - En kommentar til Sperrys eksperimenter (Brain bisection and the unity of consciousness)

50 ”… the mentalist idea of human being may resist the sort of coordination with an understanding of humans as physical systems, that would be necessary to yield anything describable as an understanding of the physical basis of mind.” ”… the mentalist idea of human being may resist the sort of coordination with an understanding of humans as physical systems, that would be necessary to yield anything describable as an understanding of the physical basis of mind.” ”The feature of the mentalist conception of persons which may be recalcitrant to integration with these data is not a trivial or periphral one (…) It is the idea of a single person, a single subject of experience and action, that is in difficulties.” ”The feature of the mentalist conception of persons which may be recalcitrant to integration with these data is not a trivial or periphral one (…) It is the idea of a single person, a single subject of experience and action, that is in difficulties.” Nagel (1979, page 147 Nagel (1979, page 147

51 Mind-body problemet Fysisk substans Fysisk substans Mental substans Mental substans

52 Mind-body problemet Fysisk substans Fysisk substans Mental substans Mental substans Hjerneprosesser Bevissthet Mentale prosesser Hjerneprosesser oppmerksomhet } Nagel: uproblematisk } Nagel: utfordringer

53 Mind-body problemet Fysisk substans Fysisk substans Mental substans Mental substans Hjerneprosesser Bevissthet oppmerksomhet Mentalt, men ikke-bevisst?

54 Det motsatte av blindsight: neglekt Skader i høyre parietallapp  kan gi neglekt for venstre del av synsfeltet Skader i høyre parietallapp  kan gi neglekt for venstre del av synsfeltet Kan se, men ikke spontant rette oppmerksomheten mot venstre del av synsfeltet Kan se, men ikke spontant rette oppmerksomheten mot venstre del av synsfeltet Looking glass syndrome Looking glass syndrome

55 Det motsatte av blindsight: neglekt Skader i høyre parietallapp  kan gi neglekt for venstre del av synsfeltet Skader i høyre parietallapp  kan gi neglekt for venstre del av synsfeltet Kan se, men ikke spontant rette oppmerksomheten mot venstre del av synsfeltet Kan se, men ikke spontant rette oppmerksomheten mot venstre del av synsfeltet Looking glass syndrome Looking glass syndrome

56 Kontrollerte vs. automatiske prosesser Mange kognitive prosesser skiller seg fra hverandre i termer av hvorvidt de krever bevisst kontroll eller ikke. Mange kognitive prosesser skiller seg fra hverandre i termer av hvorvidt de krever bevisst kontroll eller ikke.

57 Kontrollerte vs. automatiske prosesser Automatiske prosesser: krever ingen bevisst kontroll (mrk. Stroop- eksperimentet fra begynnelsen av semesteret) krever ingen bevisst kontroll (mrk. Stroop- eksperimentet fra begynnelsen av semesteret) utføres stort sett uten at man bevisst er klar over det (men ikke alltid) utføres stort sett uten at man bevisst er klar over det (men ikke alltid) krever liten eller ingen innsats eller intensjon krever liten eller ingen innsats eller intensjon utføres som parallelle prosesser (mange operasjoner kan forekomme samtidig, eller i det minste uten noen spesiell sekvensiell rekkefølge) utføres som parallelle prosesser (mange operasjoner kan forekomme samtidig, eller i det minste uten noen spesiell sekvensiell rekkefølge) er relativt raske er relativt raske

58 Kontrollerte vs. automatiske prosesser Kontrollerte prosesser: ikke bare tilgjengelige for bevisst kontroll men vil også kreve det ikke bare tilgjengelige for bevisst kontroll men vil også kreve det utføres sekvensielt (en av gangen) utføres sekvensielt (en av gangen) krever en del innsats og kapasitet krever en del innsats og kapasitet tar relativt lang tid å utføre (sammenlignet med automatiske prosesser) tar relativt lang tid å utføre (sammenlignet med automatiske prosesser)

59 Kontrollerte vs. automatiske prosesser Posner og Snyder (1975): 3 karaktertrekk ved automatiske prosesser (1) pre-/u-bevisste (1) pre-/u-bevisste (2) Uunngåelige (uintensjonelle) (2) Uunngåelige (uintensjonelle) (3) Krever få eller ingen oppmerksomhetsressurser (3) Krever få eller ingen oppmerksomhetsressurser

60 Kontrollerte vs. automatiske prosesser Et alternativt syn på oppmerksomhet foreslår et kontinuum av prosesser mellom fullt automatiske og fullt kontrollerte. Fullt automatiske Fullt kontrollerte (Lese ord) (Åpne en dør) (Skrive oppgaver)

61 Kontrollerte vs. automatiske prosesser Rekkevidden av kontrollerte prosesser er så stor at det ville være vanskelig å karakterisere alle kontrollerte prosesser på samme måte Rekkevidden av kontrollerte prosesser er så stor at det ville være vanskelig å karakterisere alle kontrollerte prosesser på samme måte Noen automatiske prosesser kan ikke enkelt gjøres bevisste (f. eks. prebevisst prosessering eller priming), mens andre (å knytte skoene) kan gjøres kontrollerte ved intensjon, selv om de sjelden håndteres på den måten. Noen automatiske prosesser kan ikke enkelt gjøres bevisste (f. eks. prebevisst prosessering eller priming), mens andre (å knytte skoene) kan gjøres kontrollerte ved intensjon, selv om de sjelden håndteres på den måten.

62 Kontrollerte vs. automatiske prosesser

63 Automatiske prosesser blir gjerne automatiske ved trening. Automatiske prosesser blir gjerne automatiske ved trening.

64 Kontrollerte vs. automatiske prosesser Et vidt akseptert syn (LaBerge og Samuels, 1974) er at automatisitet oppnås når del- prosesser som i begynnelsen er oppmerksomhetskrevende gjennom trening blir slått sammen til integrerte komponenter, som blir videre integrerte, til hele prosessen til slutt er en enkelt integrert prosedyre. Et vidt akseptert syn (LaBerge og Samuels, 1974) er at automatisitet oppnås når del- prosesser som i begynnelsen er oppmerksomhetskrevende gjennom trening blir slått sammen til integrerte komponenter, som blir videre integrerte, til hele prosessen til slutt er en enkelt integrert prosedyre.

65 Kontrollerte vs. automatiske prosesser LaBerge og Samuels (1974) LaBerge og Samuels (1974) “ (1) Criss Cross and (2) go under the bridge Then you got to (3) pull it tight. (4) Make a loop but keep a long tail That is how to do it right Then you (5) take the other string and you (6) wrap it 'round the loop (7) Pull it through the hole (8) Now you got the scoop”

66 Kontrollerte vs. automatiske prosesser Alternativt syn: instance theory (Logan, 1988): Automatisitet oppstår fordi vi gradvis akkumulerer kunnskap om spesifikke responser til spesifikke stimuli (F. eks. et barn som lærer å regne) Automatisitet oppstår fordi vi gradvis akkumulerer kunnskap om spesifikke responser til spesifikke stimuli (F. eks. et barn som lærer å regne)

67 Kontrollerte vs. automatiske prosesser Det kan se ut som om Logans instance-teori best forklarer spesifikke responser til spesifikke stimuli (f. eks. regne aritmetiske kombinasjoner) mens det vidt aksepterte synet bedre forklarer mer generelle responser som involverer automatisitet. Det kan se ut som om Logans instance-teori best forklarer spesifikke responser til spesifikke stimuli (f. eks. regne aritmetiske kombinasjoner) mens det vidt aksepterte synet bedre forklarer mer generelle responser som involverer automatisitet.

68 Kontrollerte vs. automatiske prosesser

69 Bevisstgjøring?

70 Kontrollerte vs. automatiske prosesser Når kontrollerte prosesser slår feil, kaller vi det mistakes (feil, feiltagelser) Når kontrollerte prosesser slår feil, kaller vi det mistakes (feil, feiltagelser) Når automatiske prosesser slår feil, kaller vi det slips (glipp) Når automatiske prosesser slår feil, kaller vi det slips (glipp)

71 Kontrollerte vs. automatiske prosesser Habituering: gradvis å slutte å være klar over en stimulus Habituering: gradvis å slutte å være klar over en stimulus Dishabituering: gradvis å bli klar over en stimulus Dishabituering: gradvis å bli klar over en stimulus Begge prosesser skjer automatisk, uten bevisst innsats Begge prosesser skjer automatisk, uten bevisst innsats

72 Kontrollerte vs. automatiske prosesser Selv om man vanligvis ikke kontrollerer habituering, er det mulig å gjøre det. På denne måten er habituering et oppmerksomhetsfenomen som skiller seg fra det fysiologiske fenomenet sensorisk adaptasjon (foregår direkte i sanseorganet, ikke i hjernen) Selv om man vanligvis ikke kontrollerer habituering, er det mulig å gjøre det. På denne måten er habituering et oppmerksomhetsfenomen som skiller seg fra det fysiologiske fenomenet sensorisk adaptasjon (foregår direkte i sanseorganet, ikke i hjernen) Uten habituering, ville kostnadene på oppmerksomhetssystemet vårt vært mye større. Uten habituering, ville kostnadene på oppmerksomhetssystemet vårt vært mye større.

73 Signal deteksjons teori (SDT) Bevisst oppmerksomhet har 3 hovedfunksjoner (1) signaldeteksjon (f. eks. søke etter et spesielt stimuli i omgivelsene) (1) signaldeteksjon (f. eks. søke etter et spesielt stimuli i omgivelsene) (2) selektiv oppmerksomhet (konsentrasjon om noen stimuli og ignorering av andre) (2) selektiv oppmerksomhet (konsentrasjon om noen stimuli og ignorering av andre) (3) delt oppmerksomhet (allokerer tilgjengelige oppmerksomhetsressurser til å koordinere og utføre mer enn én oppgave av gangen) (3) delt oppmerksomhet (allokerer tilgjengelige oppmerksomhetsressurser til å koordinere og utføre mer enn én oppgave av gangen)

74 Signal deteksjons teori Hovedspørsmål: Hvilke faktorer bidrar til vår evne til å detektere viktige hendelser i verden? Hovedspørsmål: Hvilke faktorer bidrar til vår evne til å detektere viktige hendelser i verden? Viktig innen alle disipliner som er opptatt med diagnostisering og behandling Viktig innen alle disipliner som er opptatt med diagnostisering og behandling

75 Signal deteksjons teori I henhold til SDT vil et forsøk på å detektere et signal gi et av 4 mulige resultater (SD matrise): Signal Detekter signal Ikke detekter signal Til stede Ikke til stede

76 Signal deteksjons teori I henhold til SDT vil et forsøk på å detektere et signal gi et av 4 mulige resultater (SD matrise): Signal Detekter signal Ikke detekter signal Til stede Treff Ikke til stede

77 Signal deteksjons teori I henhold til SDT vil et forsøk på å detektere et signal gi et av 4 mulige resultater (SD matrise): Signal Detekter signal Ikke detekter signal Til stede TreffMiss Ikke til stede

78 Signal deteksjons teori I henhold til SDT vil et forsøk på å detektere et signal gi et av 4 mulige resultater (SD matrise): Signal Detekter signal Ikke detekter signal Til stede TreffMiss Ikke til stede Falsk alarm

79 Signal deteksjons teori I henhold til SDT vil et forsøk på å detektere et signal gi et av 4 mulige resultater (SD matrise): Signal Detekter signal Ikke detekter signal Til stede TreffMiss Ikke til stede Falsk alarm Korrekt avvisning

80 Signal deteksjons teori Antallet hits er avhengig av hvor man plasserer kriteriet for å kalle noe et hit, og hvor villige man er til å godta falske positive (false alarms) Antallet hits er avhengig av hvor man plasserer kriteriet for å kalle noe et hit, og hvor villige man er til å godta falske positive (false alarms) Dette må vurderes i forhold til testens sensitivitet og spesifisitet, og konsekvensene av hver av de fire feltene i tabellen Dette må vurderes i forhold til testens sensitivitet og spesifisitet, og konsekvensene av hver av de fire feltene i tabellen

81 Signal deteksjons teori Er det et atomangrep? Signal Detekter signal Ikke detekter signal Til stede TreffMiss Ikke til stede Falsk alarm Korrekt avvisning

82 Signal deteksjons teori Er det en kreftsvulst? Signal Detekter signal Ikke detekter signal Til stede TreffMiss Ikke til stede Falsk alarm Korrekt avvisning

83 Signal deteksjons teori Er pasienten suicidal? Signal Detekter signal Ikke detekter signal Til stede TreffMiss Ikke til stede Falsk alarm Korrekt avvisning

84 Signal deteksjons teori Vigilans betegner en persons evne til å være oppmerksom på et felt av stimulering over en lengre tidsperiode, med det formål å detektere et spesielt target stimulus. Vigilans betegner en persons evne til å være oppmerksom på et felt av stimulering over en lengre tidsperiode, med det formål å detektere et spesielt target stimulus. Typisk kreves vigilans i en setting der et gitt stimulus oppstår sjelden, men krever øyeblikkelig handling. Typisk kreves vigilans i en setting der et gitt stimulus oppstår sjelden, men krever øyeblikkelig handling.

85 Signal deteksjons teori Vigilans er viktig for f. eks. overvåkning med tanke på atomangrep overvåkning med tanke på atomangrep kontrollrommet på kjernekraftverk kontrollrommet på kjernekraftverk Nevrotikere Nevrotikere

86 Signal deteksjons teori Eysenck’s (1992) teori tar som utgangspunkt at angstens viktigste funksjon er å fasilitere tidlig deteksjon av umiddelbar fare Eysenck’s (1992) teori tar som utgangspunkt at angstens viktigste funksjon er å fasilitere tidlig deteksjon av umiddelbar fare Personer med høy grad av trekk-angst har en bias i sin oppmerksomhet fordi de har hypervigilante oppmerksomhetsprosesseringssystemer Personer med høy grad av trekk-angst har en bias i sin oppmerksomhet fordi de har hypervigilante oppmerksomhetsprosesseringssystemer Det betyr at disse personene har oppmerksomhetssystemer som er tilbøyelige til å scanne miljøet og plukke opp alle mulige faresignaler. Det betyr at disse personene har oppmerksomhetssystemer som er tilbøyelige til å scanne miljøet og plukke opp alle mulige faresignaler. Generell hypervigilans er karakterisert ved en tendens til å rette oppmerksomheten mot ethvert oppgave- irrelevant stimuli. Generell hypervigilans er karakterisert ved en tendens til å rette oppmerksomheten mot ethvert oppgave- irrelevant stimuli.

87 Signal deteksjons teori

88 Antallet targets og distraktorer påvirker hvor vanskelig en søke-oppgave er. Antallet targets og distraktorer påvirker hvor vanskelig en søke-oppgave er. The display-size effect betegner i hvilken grad antallet items i et display hindrer søkeprosessen. The display-size effect betegner i hvilken grad antallet items i et display hindrer søkeprosessen.

89 Signal deteksjons teori L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L T L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L T L L Finn T’en

90 Signal deteksjons teori L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L T L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L T L L

91 Signal deteksjons teori Når man ser etter distinkte trekk ved target, kan man gjøre et trekk-søk (feature search), der man scanner miljøet for det aktuelle trekket. Her spiller distraktorer liten rolle, fordi søkingen foregår parallelt og nesten simultant i et større søkeområde. Når man ser etter distinkte trekk ved target, kan man gjøre et trekk-søk (feature search), der man scanner miljøet for det aktuelle trekket. Her spiller distraktorer liten rolle, fordi søkingen foregår parallelt og nesten simultant i et større søkeområde. Singletons, som er items med distinkte trekk, vil stå ut. Singletons, som er items med distinkte trekk, vil stå ut. Ledd uten slike distinkte trekk vil man måtte finne ved å undersøke hvert enkelt item i displayet sekvensielt, og det tar dermed mye lenger tid (conjunction search). Ledd uten slike distinkte trekk vil man måtte finne ved å undersøke hvert enkelt item i displayet sekvensielt, og det tar dermed mye lenger tid (conjunction search).

92 Signal deteksjons teori L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L T L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L

93 Signal deteksjons teori L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L T L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L

94 Signal deteksjons teori L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L T L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L O L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L LL L L L L L L L

95 Signal deteksjons teori L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L T L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L O L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L L LL L L L L L L L

96 Signal deteksjons teori Den eneste forskjellen mellom L og T er hvordan elementene er satt sammen (conjunction) Den eneste forskjellen mellom L og T er hvordan elementene er satt sammen (conjunction) Forskjellen mellom L og O er distinkte trekk Forskjellen mellom L og O er distinkte trekk

97 Signal deteksjons teori Farge Orientering Form

98 Signal deteksjons teori Antall distraktorer Reaksjonstid Til stede Fraværende Parallelt søk (prebevisst) Serielt søk (fokusert oppmerksomhet) Å søke etter et enkelt target blant distraktorer

99 Signal deteksjons teori Trekk-integrasjons-teori (Anne Treisman) Alle har et mentalt kart for å representere et gitt trekk i det visuelle feltet, f. eks. for hver farge, størrelse, form, orientering av hver stimulus i det visuelle feltet. Alle har et mentalt kart for å representere et gitt trekk i det visuelle feltet, f. eks. for hver farge, størrelse, form, orientering av hver stimulus i det visuelle feltet.

100 Signal deteksjons teori

101 Trekk-integrasjons-teori (Anne Treisman) Trekkene til ethvert stimulus representeres i trekk-kartene Trekkene til ethvert stimulus representeres i trekk-kartene  umiddelbart (uten at det kreves ekstra tid for ytterligere kognitiv prosessering)  simultant (alle trekkene på en gang)  preattentive (utren behov for å bruke fokuserte oppmerksomhets-ressurser). Det betyr at under søken etter trekk trenger vi bare å sjekke det relevante trekk-kartet for om det finnes aktivering et eller annet sted i det visuelle feltet.

102 Signal deteksjons teori Under conjection-søk, må vi imidlertid bruke oppmerksomhetsressurser som et slags ”mentalt lim” for å binde to eller flere trekk til en objektrepresentasjon på et gitt sted, og denne prosessen kan bare gjøres sekvensielt. Under conjection-søk, må vi imidlertid bruke oppmerksomhetsressurser som et slags ”mentalt lim” for å binde to eller flere trekk til en objektrepresentasjon på et gitt sted, og denne prosessen kan bare gjøres sekvensielt.

103 Signal deteksjons teori Det finnes noe nevropsykologisk evidens for Anne Treismans modell: Det finnes noe nevropsykologisk evidens for Anne Treismans modell: F. eks. Hubel og Wiesels spesifikke nevrale trekkdetektorer, som er kortikale nevroner som responderer differensielt til visuelle stimuli av ulike orientering. F. eks. Hubel og Wiesels spesifikke nevrale trekkdetektorer, som er kortikale nevroner som responderer differensielt til visuelle stimuli av ulike orientering.

104 Signal deteksjons teori Hubel and Wiesels trekk-spesifikke celler Hubel and Wiesels trekk-spesifikke celler

105 Signal deteksjons teori The binding problem: Visual Neuroscience: Hvordan integrerer alle de tusner av anatomisk separerte nevroner som responderer på forskjellige deler eller trekk ved samme stimulus aktiviteten sin til en nevral representasjon av et enkelt objekt? Visual Neuroscience: Hvordan integrerer alle de tusner av anatomisk separerte nevroner som responderer på forskjellige deler eller trekk ved samme stimulus aktiviteten sin til en nevral representasjon av et enkelt objekt? Cognitive science: Hvordan blir informasjonen som i utgangspunktet blir prosessert av en mengde ulike modulære systemer integrert til en koherent representasjon for peresepsjon, hukommelse og handling. Cognitive science: Hvordan blir informasjonen som i utgangspunktet blir prosessert av en mengde ulike modulære systemer integrert til en koherent representasjon for peresepsjon, hukommelse og handling.

106 Vi kan ikke være oppmerksomme på alt på en gang Selektiv oppmerksomhet er å være oppmerksom på visse deler av miljøet og ignorere andre Selektiv oppmerksomhet er å være oppmerksom på visse deler av miljøet og ignorere andre

107 Tidlig forskning på oppmerksomhet Cocktail party fenomenet (Cherry 1953) Cocktail party fenomenet (Cherry 1953) Man kan konsentrere seg om én konversasjon selv om det er mange mennesker som snakker

108 Cocktail parties Tre faktorer hjelper en å holde fokus i et cocktail-party: (1) distinkte sensoriske karaktertrekk (1) distinkte sensoriske karaktertrekk (2) lydens intensitet (2) lydens intensitet (3) lokalisasjon av lydkilden (3) lokalisasjon av lydkilden

109 Metoder for å studere selektiv oppmerksomhet Fp presenteres for to eller flere stimuli på samme tid Fp presenteres for to eller flere stimuli på samme tid  Dette kalles dual-task oppgaver I oppgaver med selektiv oppmerksomhet blir Fp instruert om å være oppmerksom på bare én input kanal

110 Dikotiske lytteoppgaver 2 beskjeder spilles samtidig 2 beskjeder spilles samtidig  En i hvert øre Fp skal skygge beskjeden som spilles i det ene øret Fp skal skygge beskjeden som spilles i det ene øret

111 Hva fant Cherry? Hvis beskjedene spille simultant i begge ører er det nesten umulig å få med seg innholdet Hvis beskjedene spille simultant i begge ører er det nesten umulig å få med seg innholdet Fp er gode til å følge én beskjed hvis beskjedene spilles i hvert sitt øre (dikotisk lytting) Fp er gode til å følge én beskjed hvis beskjedene spilles i hvert sitt øre (dikotisk lytting) Fp kunne legge merke til en del fysiske og sensoriske endringer i den ikke-skyggede beskjeden (f. eks. stemmekvalitet). Fp kunne legge merke til en del fysiske og sensoriske endringer i den ikke-skyggede beskjeden (f. eks. stemmekvalitet). Fp var ikke i stand til å legge merke til semantiske endringer, eller f. eks. om språket skiftet fra engelsk til tysk, eller ble spilt baklengs. Fp var ikke i stand til å legge merke til semantiske endringer, eller f. eks. om språket skiftet fra engelsk til tysk, eller ble spilt baklengs.

112 Når vi hører er vi gode til å avdekke fysisk informasjon Når vi hører er vi gode til å avdekke fysisk informasjon  Fp kunne fortelle om stemmen i den ikke-skyggede kanalen var …  Mann eller kvinne  Tale eller tilfeldig støy Når vi hører er vi dårlige til å avdekke meningsinformasjon Når vi hører er vi dårlige til å avdekke meningsinformasjon  Kan ikke identifisere ord og uttrykk  Kan ikke fortelle om beskjeden i den ikke-skyggede kanalen var …  Forover eller bakover  Engelsk eller tysk Så hva legger vi merke til i den ikke-skyggede kanalen?

113 Oppmerksomhet er Oppmerksomhet er  Sensitiv til fysiske egenskaper  Insensitiv til mening Så hva legger vi merke til i den ikke-skyggede kanalen?

114 Broadbents Filter Model for selektiv oppmerksomhet Sensorisk informasjon (tale) mottas i kanaler Sensorisk informasjon (tale) mottas i kanaler  Kanal = øre Informasjon går først til en buffer (et midlertidig lager) Informasjon går først til en buffer (et midlertidig lager) Såp vil et filter velge 1 av kanalene basert på fysiske karakteristikker ved beskjeden (f. eks. stemmeleie) Såp vil et filter velge 1 av kanalene basert på fysiske karakteristikker ved beskjeden (f. eks. stemmeleie) Denne enkle kanalen er nå oppmerksomhetens fokus Denne enkle kanalen er nå oppmerksomhetens fokus Ignorerte informasjon (informasjon det ikke rettes oppmerksomhet mot) kan gjenhentes fra bufferen, men vil fort forsvinne Ignorerte informasjon (informasjon det ikke rettes oppmerksomhet mot) kan gjenhentes fra bufferen, men vil fort forsvinne  Vi kan bare være oppmerksomme på én kanal av gangen  Å bytte oppmerksomhet mellom kanaler krever en innsats

115 Broadbents Filter Model for selektiv oppmerksomhet sensorisk buffer INPUTINPUT filtrering ( basert på fysiske trekk ) Andre kanaler blir ikke lengre prosessert etter filtrering… Korttids- huk. Mening ekstraheres etter dette punktet

116 Broadbents Filter Model for selektiv oppmerksomhet Hvorfor ‘tidlig’ model1? Hvorfor ‘tidlig’ model1? Fysiske trekk Fysiske trekk Mening Oppm. Velges her (tidlig) Ikke her (sent)

117 Evidens for modellen The split-span procedure Broadbent (1954). The split-span procedure Broadbent (1954).  6 siffer presentert i 3 par  1 medlem av hvert par ble simultant presentert til hvert øre: V4 9 6 V4 9 6 H H Fp skal rapportere hva de hører, enten … A) parvis 48, 95, 62 eller B) ørevis496, 852 Fp presterer best øre for øre

118 Så? Par-for-par 48, 95, 62 vs. Øre-for-øre 496, 852 Krever at man skifter frem og tilbake mellom ører. Dette krever mye innsats. Her trengs det bare et skifte, og dermed mindre innsats… derfor er vi bedre! Mens vi rapporterer venstre øre (496) holder vi informasjonen fra det høyre (852) i den midlertidige bufferen buffer

119 Evidens mot modellen Cocktail party fenomenet (Broadbent forklarer hvordan vi kan følge én konversasjon og ignorere andre.) Men… Cocktail party fenomenet (Broadbent forklarer hvordan vi kan følge én konversasjon og ignorere andre.) Men…  Enkelte ord hopper frem fra andre samtaler!  Navnet vårt  “Sex”  Vi legger merke til disse ordene fordi vi har prosessert dem for mening  Det betyr at vi har prosessert meningen fra en kanal vi ikke var oppmerksom på!!!

120 Andre problemer for tidlig seleksjon Treisman (1960) Treisman (1960) Jeg så jenta møbler over… Meg fuglen grønn hoppe avtale …  Meningen til en kanal vi ikke var oppmerksom på har fått oss til å bytte  Dette betyr at vi må kjenne meningen til informasjon i den ikke-skyggede kanalen! Dette passer ikke med Broadbent fordi den ikke-skyggede kanalen er antatt å være ‘slått av’ mht mening. Fp skal skygge dette Isteden Isteden sier de… JEG SÅ JENTA møbler OVER… Meg fugler grønn HOPPE HOPPE avtale…

121 Treisman’s fortynningsteori Et filter fortynner ikke-skygget input heller enn å blokkere det Et filter fortynner ikke-skygget input heller enn å blokkere det Ikke-skygget mening vil behandles videre i systemet, men i en svakere form. Ikke-skygget mening vil behandles videre i systemet, men i en svakere form. Fordi det er svakere (fortynnet) kan vi ignorere det Fordi det er svakere (fortynnet) kan vi ignorere det Stimuli som er emosjonelt viktige (navnet vårt) eller biologisk relevant (“sex”) er forhåndsinnstilte og blir dermed ikke fortynnet

122 Treisman’s fortynningsmodell for selektiv oppmerksomhet sensorisk buffer INPUTINPUT Attenuator Andre kanaler blir attenuert … KTH Mening ekstraheres etter dette punktet

123 Problemer med modellen Hva er en fortynnet prosessering av mening??? Hva er en fortynnet prosessering av mening???  Hva betyr det delvis å ekstrahere mening?? KANIN full mening delvis mening ????

124 Cherry vs. Treisman Viste at man ikke kunne rapportere mening fra ikke-oppm. kanaler Viste at man ikke kunne rapportere mening fra ikke-oppm. kanaler Viste at man rapportere noe mening fra ikke-oppm. kanaler Hva skyldtes denne forskjellen? Cherry – utsatt rapport Cherry – utsatt rapport  Avstand mellom beskjed og rapport stadiene Treisman – skygging Treisman – skygging  Umiddelbar rapportering  Treisman hevder at meningen fra ikke-oppm kanaler bare varer noen få sekunder.  Det betyr at meningen allerede var tapt da Cherry spurte sine Fp om hva de hadde hørt

125 Deutsch & Deutschs modell for selektiv oppmerksomhet Alle stimuli analyseres for mening, men bare NOEN velges til respons Alle stimuli analyseres for mening, men bare NOEN velges til respons  Ikke-skyggede beskjeder kan gjenkjennes, men blir ikke bevisste  tillater subliminal persepsjon; Prosessering av input uten bevissthetProsessering av input uten bevissthet Ikke-skygget input legges merke til bare hvis relevansen overstiger relevansen til den skyggede kanalen Ikke-skygget input legges merke til bare hvis relevansen overstiger relevansen til den skyggede kanalen

126 Deutsch & Deutschs modell for selektiv oppmerksomhet sensorisk buffer INPUTINPUT Ikke filter/ Ikke fortynning KTH Mening ekstraheres fullt ut fra begge kanaler Subliminal bevissthet om mening

127 Deutsch & Deutschs modell for selektiv oppmerksomhet Hvorfor ’sen’modell? Hvorfor ’sen’modell? Fysiske trekk Fysiske trekk mening Kanal velges her (sent) Ikke her (tidlig)

128 Evidens for modellen Meningsanalyse av ikke-skyggede kanaler Meningsanalyse av ikke-skyggede kanaler  Mackay (1973). De kastet stener mot banken … ……… … elv eller eller … ……… … penger Fp skygger dette Spørsmål: Hva betyr setningen? Fp tenderte til å tolke setningen i den retningen som ble indikert i det ikke-skyggede øret.

129 Evidens mot modellen Treisman & Riley (1969) Treisman & Riley (1969)  Selv om analysen av mening er god på den ikke- skyggede kanalen, er den bedre på den skyggede Vi er mye bedre til å detektere informasjon i den skyggede kanalen Vi er mye bedre til å detektere informasjon i den skyggede kanalen  Derfor kan ikke den ikke-skyggede kanalen være fullt ut prosessert for mening.

130 Tidlig eller sen seleksjon? Vi forstår i det minste noe av meningen i den ikke-skyggede kanalen. Derfor er ikke tidlig seleksjonsmodeller tilfredsstillende. Vi forstår i det minste noe av meningen i den ikke-skyggede kanalen. Derfor er ikke tidlig seleksjonsmodeller tilfredsstillende. Men vi forstår fortsatt mye mer av informasjonen fra den skyggede enn den ikke skyggede kanalen. Derfor er heller ikke sene seleksjonsmodeller tilfredsstillende. Men vi forstår fortsatt mye mer av informasjonen fra den skyggede enn den ikke skyggede kanalen. Derfor er heller ikke sene seleksjonsmodeller tilfredsstillende. Kanskje en fortynningsteori… Men hva er fortynnet meningsprosessering??? Kanskje en fortynningsteori… Men hva er fortynnet meningsprosessering???

131 Johnston & Heinz’s Hybrid Modell Vi filtrerer kanaler enten... Vi filtrerer kanaler enten...  TIDLIG (basert på fysiske trekk) eller  SENT (basert på mening) LETT VANSKELIG

132 Evidence: Dual Task Evidence: Dual Task  Oppgave 1.  Oppgave 2. Oppm på dette! Bla bla bla … Se på skjermen. Si ifra når det kommer et lys. Se på skjermen. Si ifra når det kommer et lys. “NÅ!” Johnston & Heinz’s Hybrid Modell

133 Evidence: Dual Task Evidence: Dual Task  Oppgave 1.  Oppgave 2. Oppm på dette! Bla bla bla … [forskjellig stemme] … Se på skjermen. Si ifra når det kommer et lys. Se på skjermen. Si ifra når det kommer et lys. “NÅ!” Johnston & Heinz’s Hybrid Modell RASKT

134 Evidence: Dual Task Evidence: Dual Task  Oppgave 1.  Oppgave 2. Oppm på dette! Bla bla bla … [forskjellig mening] … Se på skjermen. Si ifra når det kommer et lys. Se på skjermen. Si ifra når det kommer et lys. “NÅ!” Johnston & Heinz’s Hybrid Modell TREGT

135 Vi selekterer informasjon på basis av fysiske trekk når det er mulig Vi selekterer informasjon på basis av fysiske trekk når det er mulig Vi selekterer informasjon på basis av semantikk når det er nødvendig Vi selekterer informasjon på basis av semantikk når det er nødvendig Men er alle problemer løst? Men er alle problemer løst? Johnston & Heinz’s Hybrid Modell

136 Ressursteorier om selektiv oppmerksomhet Fokuserer på hvordan begrensede oppmerksomhetsressurser deles Fokuserer på hvordan begrensede oppmerksomhetsressurser deles I det minste enkelte oppmerksomhetsressurser er modalitetsspesifikke I det minste enkelte oppmerksomhetsressurser er modalitetsspesifikke Ser ut til å være en bedre metafor for å forklare delt oppmerksomhet i komplekse oppgaver (med treningseffekter) Ser ut til å være en bedre metafor for å forklare delt oppmerksomhet i komplekse oppgaver (med treningseffekter)


Laste ned ppt "Oppmerksomhet psykofysikk – førbevisst oppmerksomhet – selektiv oppmerksomhet – kapasitetsmodellen – delt oppmerksomhet Anders M. Fjell Psykologisk Institutt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google