Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Drivstoff Ettermarkedsforum B.I.L. Fredag 5. juni 2009 Rica Havna Hotel, Tjøme Kjartan Berland Fagsjef.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Drivstoff Ettermarkedsforum B.I.L. Fredag 5. juni 2009 Rica Havna Hotel, Tjøme Kjartan Berland Fagsjef."— Utskrift av presentasjonen:

1 Drivstoff Ettermarkedsforum B.I.L. Fredag 5. juni 2009 Rica Havna Hotel, Tjøme Kjartan Berland Fagsjef

2 Tema Noen ord om NP Produktkvalitet Biodrivstoff EU-direktiv Standardiseringsarbeidet i CEN Reklamasjoner

3 Noen ord om NP

4 Norsk Petroleumsinstitutt (NP) Bransjeforeningen for de markedsførende olje- og energiselskapene 6 ansatte – Inger-Lise M Nøstvik, generalsekretær – Øystein Aadnevik, fagsjef – Kjartan Berland, fagsjef – Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, fagsjef – Erik Birkeland, seniorrådgiver – Kari Bakken, adm.sekr. Kontorlokaler i Næringslivets Hus på Majorstua (NHO-bygget)

5 NPs fagkomiteer Informasjonskomiteen Produktkomiteen (inkl saker som gjelder marine drivstoff) Avgiftskomiteen Bensinstasjonskomiteen Smøreoljekomiteen Energikomiteen (inkl saker som gjelder fyringsanlegg) Driftskomiteen Gasskomiteen HMS-komiteen

6 Produktkomiteen Elisabeth Christophersen, Statoil (formann) Karl Erik Jensen, Esso Connie Thomsen, YX Energi Marit Soleim, Shell Kjartan Berland, NP (administrasjonen/sekretær)

7 Generelt om NPs arbeid Selskapene avklarer standpunkt i NPs organer (styret, fagkomiteer) – vi er en konsensus-organisasjon Klare retningslinjer i forhold til konkurranselovgivningen Myndighetskontakt Media Samarbeid og kontakt med andre relevante bransjeforeninger/interesseorganisasjoner

8 Produktkvalitet

9 Regelverk og standarder Produktforskriftens § 3-16 (sist endret mars 2009) Norsk bransjestandard (er under revisjon) EN europeisk standard for bensin EN europeisk standard for autodiesel EN – europeisk standard for biodiesel (FAME)

10 Generelt om produktkvalitet Produktforskriften inneholder myndighetens krav til drivstoff Europeiske standarder og Norsk bransjestandard er ikke inntatt i norsk lovgivning, men det referes til disse i forhold til blant annet testmetoder Alle landene i Europa forholder seg til standardkravene for drivstoff som er fastsatt i CEN (Den europeiske standardiseringsorganisasjonen)

11 Generelt om produktkvalitet Det er forskjellig drivstoffprodukter fra land til land, selv om det er i henhold til europeisk standard. Eksempel autodiesel; – Sverige har autodiesel som kalles MK1 (miljøklasse 1) – Forskjellig fra autodieselen i Norge, men begge er innenfor kravene til EN590 – Svensk autodiesel er et “lettere produkt” (nærmest som tung parafin) Omsettere av drivstoff (oljeselskapene) er pålagt årlige rapporteringer av drivstoff – rapporteres til SFT – Kvalitetsparametere for bensin og autodiesel – Svovelinnhold – Biodrivstoff (andel biodrivstoff, råstoff og opprinnelsesland)

12 Aktuelle produkter Autodiesel (EN590) – Vinterkvalitet i perioden – – Sommerkvalitet i perioden – – Innblanding av inntil 5 volumprosent biodiesel (FAME) – Forskjeller i vinter- og sommerkvalitet er spesielt tåkepunkt og blokkeringspunkt Bensin (EN228) – Vinterkvalitet i perioden – – Sommerkvalitet i perioden – – Det kan innblandes inntil 5 volumprosent bioetanol i bensin – Forskjeller i vinter og sommerkvalitet er spesielt damptrykk

13 Aktuelle produkter Anleggsdiesel (farget diesel) – Svovelkrav på 10ppm gjeldende fra 1. januar 2009 – Strengere enn EU-kravet (det legges opp til i EU-direktivet krav om 20ppm) – Det blandes i dag ikke inn biodiesel i anleggsdiesel – Tidligere ble det ved sterke kuldeperioder gjerne innblandet parafin i anleggsdiesel. Dette gjøres ikke lenger ettersom nytt krav for svovelinnhold.

14 Biodrivstoff

15 Biodrivstoff i dag Oljeselskapene startet opp med lavinnblanding av biodiesel i autodiesel fra 2007 – implementert i hele landet våren 2008 Noen selskaper tilbyr høyinnblanding av biodrivstoff, eksempelvis produktene B30, B100 og E85. Dette betegnes som nisjeprodukter. Forskning og utvikling av 2. generasjons biodrivstoff. Usikkert når dette vil være kommersielt tilgjenglig på det norske markedet.

16 Biodiesel Lavinnblanding i autodiesel- inntil 5 volumprosent i diesel (produktet kalles B5) - ny standard er vedtatt – tillater inntil 7 volumprosent - kan brukes av alle bilmodeller - selges på nesten alle bensinstasjoner Høyinnblanding/ren biodiesel- kan brukes av enkelte bilmodeller - selges på utvalgte steder i dag - særskilt avtale for flåtemarkedet Bioetanol Lavinnblanding i bensin- inntil 5 volumprosent i bensin (produktet kalles E5) - kan brukes av alle bilmodeller - selges ikke i Norge i dag Høyinnblanding/ren bioetanol - kan brukes av (E85) enkelte bilmodeller - selges på 20 steder i dag

17 Myndighetskrav Regjeringen har fra 1. april 2009 innført et omsetningspåbud for biodrivstoff – Krav om 2,5 volumprosent biodrivstoff av samlet volum drivstoff til veitrafikken – Ambisjon om å øke kravet til 5 volumprosent med virkning fra medio 2010

18 Volum biodrivstoff i 2007 og Salg biodiesel lavinnblanding35.562’ ’ Salg biodiesel høyinnblanding/ren 3.666’ 4.071’ Sum salg biodiesel39.228’ ’ Det selges ikke lavinnblanding av bioetanol i Norge. Det foreligger ikke offentlige volumtall for salg av høyinnblanding/ren bioetanol (E85).

19 Volum drivstoff til veitrafikken i 2008 Autodiesel (avg.pliktig) ’ Bensin 95 blyfri ’ Bensin 98 blyfri ’ Sum volum til veitrafikken ’

20 NPs posisjon og arbeid med biodrivstoff Biodrivstoff kan være et bidrag til å redusere klimagassutslipp Viktig å få på plass tilfredsstillende ordninger for sertifisering av biokomponenter Introduksjon av biodrivstoff må gjøres på en måte som er teknisk mulig og som er kostnadseffektiv – Avgjørende at bilene kan kjøre på biodrivstoff – Produksjon og salg av biodrivstoff krever endringer i oljeselskapenes infrastruktur (tank og pumper) Myndighetene bør bruke avgiftssystemet til å stimulere til økt bruk av biodrivstoff – ikke påbud og tvang!

21 Andre generasjon biodrivstoff Første generasjon biodrivstoff

22 Andre generasjon gir større W2W reduksjon av CO 2 -utslipp g CO 2 /km Source: EUCAR/CONCAWE/ JRC Well to Wheels Study, First generation 50% Second generation 90% GasolineDieselEthanolBio- Esters Cellulose Ethanol BTL

23 Potensiale for økt volum biodrivstoff Hva er mulig å få til i Norge? kort sikt – perioden 2009 – 2011 Lavinnblanding av biodiesel med inntil 7 volumprosent i standard autodiesel (B7) – dette vil utgjøre ca 3,2 volumprosent av samlet drivstoffmengde som selges i Norge. (tatt høyde for nedjustering pga kulde) Lavinnblanding av bioetanol med inntil 5 volumprosent i 95 blyfri bensin (E5) - dette utgjør ca 2,2 volumprosent av samlet drivstoffmengde som selges i Norge. Høyinnblanding av biodrivstoff (nisjeprodukter/egne avtaler for flåtemarkedet)

24 Hva er mulig å få til i Norge? lengre sikt – perioden Lavinnblanding av biodiesel med inntil 10 volumprosent i standard autodiesel (B10). Lavinnblanding av bioetanol med inntil 10 volumprosent i 95 blyfri bensin (E10).

25 Forutsetninger Salg av drivstoff på bensinstasjonene må basere seg på europeiske standarder (fastsettes i CEN) Høyere innblandingsforhold i bensin og autodiesel forutsetter at motorteknologien gir aksept for dette. Kuldeegenskaper for biodiesel vil være en utfordring for det norske markedet. Viktig at det etableres et internasjonalt system for sertifisering av biokomponenter som sikrer miljø- og bærekraft Norske myndigheter må sikre at rammebetingelsene er på plass. Mangler fortsatt avklaring på regelverket for lagring/denaturering av bioetanol til bruk i drivstoff.

26 Virkemidler Hvis myndighetskrav (les: omsetningspåbud) mener NP at det kun kan stilles krav til det som bransjen råder over. Konkret gjelder dette lavinnblanding av biodrivstoff. – Andre land har valgt å gå lengre på dette, eks Sverige, Frankrike og Polen NP mener myndighetene bør stimulere til økt bruk av biodrivstoff med avgiftsincentiver. I dag gis det avgiftsfritak for lavinnblandet biodiesel, men ikke for lavinnblandet bioetanol.

27 Lavere avgift på drivstoff med bedre miljøegenskaper kan ha stor effekt Eksempler på gode erfaringer: – blyfri bensin – lavsvovel diesel – svovelfrie drivstoffer – lavinnblandet biodiesel

28 Bransjens merkostnader ved introduksjon av biodrivstoff Oppbygging av infrastruktur på tankanleggene: – ca mill kroner – Behov for mnd til oppbygging (fra tidspunkt om beslutning) Endringer i produktkvalitet – tilpasse basisbensinen til å kunne innblandes med bioetanol: – ca 80 mill kroner Mindre tilpasninger på den enkelte bensinstasjon (slanger/pistoler på pumpene)

29 EU-direktiver

30 Nye direktiver er vedtatt i EU Fuels Quality Directive (drivstoffdirektivet) Renewable Energy Directive (fornybardirektivet) – Myndighetene arbeider med EØS-posisjonsnotat for å vurdere om direktivene vil være relevante for EØS-avtalen – NP har gitt innspill i denne prosessen – Mest sannsynlig vil det være relevant for EØS og dermed også i hovedtrekk bli implementert i Norge

31 Hovedelementer i drivstoffdirektivet Innføring av E10 Innføring av B7 Rapportering av biodrivstoff (mer detaljert og omfattende rapportering i forhold til miljø- og bærekraftskriterier) Direktivet vil gjelde fra 2011, men landene vil stå fritt i forhold til implementeringstid frem mot 2020

32 Standardiseringsarbeidet i CEN (Den europeiske standardiseringsorganisasjonen)

33 Arbeidet i CEN NP deltar som norsk representant i CEN (Den europeiske standardiseringsorganisasjonen) for saker som gjelder petroleumsprodukter og biokomponenter CEN/TC 19 – behandler spørsmål som gjelder produktkvaliteter – WG21 – ekspertgruppe for EN228 (bensinkvalitet) – WG24 – ekspertgruppe for EN590 (dieselkvalitet) CEN/TC 383 – behandler spørsmål som gjelder krav til biokomponenter

34 Standarder EN 228- revidert juli 2008 EN desember 2007 – etanol som komponent i bensin prEN gjelder standard for E85 EN 590- revidert april 2009 (7 % biodiesel i autodiesel) EN 589- august 2008 l

35 Reklamasjoner

36 Hvis problemer med drivstoff Analyse av drivstoff Viktig med informasjon om hvor drivstoffet er fyllt – hvilke bensinstasjon og oljeselskap Dato for hendelsesforløpet og dato for når drivstoffet er fyllt på bilen Det er selskapet som har levert drivstoffet som også foretar analysene

37 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Drivstoff Ettermarkedsforum B.I.L. Fredag 5. juni 2009 Rica Havna Hotel, Tjøme Kjartan Berland Fagsjef."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google