Artskart Kva data finst og korleis kan dei brukast ? FRIFO-kurs i naturmangfaldlova Gardermoen 01.02.2010 Nils Valland Svalestjertlarve (Papilio machaon)

Presentasjon om: "Artskart Kva data finst og korleis kan dei brukast ? FRIFO-kurs i naturmangfaldlova Gardermoen 01.02.2010 Nils Valland Svalestjertlarve (Papilio machaon)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Artskart Kva data finst og korleis kan dei brukast ? FRIFO-kurs i naturmangfaldlova Gardermoen 01.02.2010 Nils Valland Svalestjertlarve (Papilio machaon) Foto: Hilde Catrin Thorsen

2 Kort om Artsdatabanken Formelt etablert i 2004, operativ frå 2005 Styret oppnevnt av Kunnskapsdepartementet Årleg budsjett: Ca 50 mill NOK (inkl. 25 mill. til Artsprosjektet frå MD) Administrative tenester frå NTNU Meir enn 50% av budsjettet vert brukt til å kjøpa tenester hjå forskningsinstitusjonar Uavhengig av sektorar Aukande fokus på internasjonalt samarbeid Squamarina scopulorum Foto: Einar Timdal

3 Artsdatabanken er ein nasjonal kunnskapsbank for biologisk mangfald i Norge. Vår viktigste rolle er å forsyne samfunnet med oppdatert og lett tilgjengeleg informasjon om arter og naturtypar i Norge. Rolle Karminspinner (Tyria jacobaeae) EN Foto: Karsten Sund

4 Artsdatabankens ”posisjon”

5 Produkt og tenester Foto: Geir Johnsen og Ingrid Salvesen Norsk raudliste 2006 Norsk svarteliste 2007 Faktaark om arter Artskart Artsobservasjoner Artsnavnebasen Naturtypar i Norge

6 Artskart Artsdatabanken og GBIF-Norge samarbeidsavtale Brukar Darwin Core 2 standarden for artsdata Berre punktdata (med geografisk presisjon og objektinformasjon) 20 dataleverandørar, mest naturvitskapelege institusjonar, men også frå biologiorganisasjonar 66 ulike databasar med ca 8 mill. objekt for 18600 arter 0,3 til 0,6 mill treff pr månad Brukt 10 mill. kr til no (2006-2009) på tilskot til kvalitetssikring/tilrettelegging av data, institusjonane har brukt like mykje

7 Kvifor geografisk artsinformasjon ? Trøndertovmose (Sphagnum troendelagicum), EN Kjelde: Artskart Geografisk stadfesta og naturfagleg kvalitetssikra informasjon er ein føresetnad for at forvaltningsorgana skal ta vare på biologisk mangfald For den naturinteresserte ålmenta, organisasjonar og skular Felles infrastruktur for forskninginstitusjonar Kunnskapsgrunnlag for raudlista 2010

8 Kvifor løyne data ? Truga arter med sensitiv geografisk informasjon Usikker datakvalitet (t.d. feilbestemmingar og unøyaktig stadfesting) Data som inngår i aktivt, men upublisert forskningsarbeid Hubro EN Hubro (Bubo bubo) EN i Sør-Norge Kjelde: Artskart Ringmerka hubro på Titran 2004 Foto: Kjetil Solbakken

9 Dataflyt og roller i Artskart  Alle dataeigarar lagar ein ”kopi” av primærdatabasane med standardiserte datafelt (Darwin Core 2 – norsk utgåve)  Kopien ligg på ein nodedatabase (webserver) som leverer data online til Artskart  Nodedatabasen leverer samtidig data til GBIFs dataportaldataportal  Artsdatabanken har ein indeks (cache) med dataene for snøgg teneste, oppdatert kvar natt  Artsdatabanken leverer navn og raudlistestatus til nodedatabasane  NHM-UiO er ansvarleg for GBIF-Norge (partisipant node)  Bakgrunnskart kjem som wms-kartlag frå Norge Digitalt, Norsk Polarinstitutt og DN

10 Korleis bruke Artskart ? Purpurlyng (Erica cinerea) NT på Nordvestlandet Kjelde: Artskart Søk og gjer utval i Artskart Søk, gjer utval og lasta ned frå Artskart Konverter utvalsresultatet til SOSI 4.0. og bruk i eigne kartverktøy Bruk WMS-kartlag eller WFS-kartlag for raudlistearter med geografisk presisjon < 1 km i eigne kartverktøy SØK

11 Søk på art eller arter Søk på artsnavn norsk eller vitskapeleg Søkjer du på nytt så trykk på knappen nytt søk først Dersom du velgjer fleire arter kan du kombinere søket med kategori i Rødlista 2006 eller Svartelista 2007 Legg til den/dei artene du får opp i søkeresultatet Vis utvalet i kart

12 Kart Du kan: Zoome og panorere Velgje geografisk område og målestokk Slå på geografisk presisjon Vise kvar det er verneområde Symbolisere institusjon og kategori for artsfunna Velgje bort funntypar Endre statuskategori Endre tidsavgrensing for artsfunna Endre institusjonsutval Endre kartbakgrunn Trykke på i-knappen og deretter på prikken og vise informasjon om enkeltfunn, både nøkkelinformasjon og detaljinformasjon

13 Objektinformasjon Du kan gå frå kartet direkte til Objektinfo med det søkeutvalet du har gjort Alle artsfunna i søket kjem opp i tabellform Her kan du også sjå på detaljinformasjon om artsfunna På denne sida kan du også starta nedlasting av søkeutvalet Eksporter data til Excel

14 Nedlasting Godta bruksvilkåra Fyll inn brukar- informasjon i skjemaet Vel originale eller foredla data og nedlastingsformat Du kan også laste ned SOSI- konverter Konverter til SOSI Bruke datasettet i eige kartsystem

15 Geografisk søk Gå til søkesida Vel fylke eller kommune Vel statuskodar Trykk på knappen søk geografisk Søkeutvalet kjem opp som prikkar på kartgrensesnittet under arkfana for Kart

16 Søk på rektangel i kartgrensesnittet Trykk på det oransje rektangelsymbolet over kartet Dra rektangelet over området du vil velgje ut data for Gå via nøkkelinformasjon og Vis alle treff i listeform Deretter kjem du til Objektinfo og kan sjå på og evt. lasta ned alle dataene

17 Statistikk for utvalet Objekt (artsfunn) fordelt på: Institusjonar Raudliste-status Svarteliste-status Registreringstidsrom Objekt fordelt på art Eksempel frå raudlistearter i Kristiansand kommune

18 Online kartdata til eksterne kartsystem Gå til arkfana Om tjenesten og underarkfana Om WFS/WMS-tjenesten Her får du informasjon om desse online-karttenestene som du kan bruka i eigne nasjonale, regionale eller lokale karttenester og kart- og plansystem Førebels lagt til rette for raudlistearter (RE,CR, EN, VU, NT og DD) som har betre geografisk presisjon enn 1 km. Du kan også endra på utvalet og velgja ut betre geografisk presisjon Eksempel på søkestreng for fylkes- og kommuneval er gitt

19 Plansaker og Artskart FØR Kjeldene spreidd på mange ulike institusjonar Vilkårleg hva kommunane fekk tak i Mange forskjellige dataformat og standarder Svært mykje arbeid å tilrettelegge for kommunale system Ingen automatisk oppdatering Data om biomangfald vart ikkje brukt av fleirtalet FØR Kjeldene spreidd på mange ulike institusjonar Vilkårleg hva kommunane fekk tak i Mange forskjellige dataformat og standarder Svært mykje arbeid å tilrettelegge for kommunale system Ingen automatisk oppdatering Data om biomangfald vart ikkje brukt av fleirtalet NO  Artsdata finst ein stad  Alle data som er elektronisk og tilgjengeleg er med  Tilgjengeleg for nedlasting i forskjellige dataformat, herunder konvertering til SOSI  Raudlistedata tilgjengeleg online som WMS-kartlag  No kan kommunane enkelt bruke artsdata NO  Artsdata finst ein stad  Alle data som er elektronisk og tilgjengeleg er med  Tilgjengeleg for nedlasting i forskjellige dataformat, herunder konvertering til SOSI  Raudlistedata tilgjengeleg online som WMS-kartlag  No kan kommunane enkelt bruke artsdata

20 Takk for merksemda ! Xysticus luctator Foto: Glenn Halvor Morka