Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Born Globals “Born Globals” (Rennie et al, 1993) “International New Ventures” (McDougall et al, 1994) “Global Start Ups” (Oviatt et al, 1994) “A New Generation.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Born Globals “Born Globals” (Rennie et al, 1993) “International New Ventures” (McDougall et al, 1994) “Global Start Ups” (Oviatt et al, 1994) “A New Generation."— Utskrift av presentasjonen:

1 Born Globals “Born Globals” (Rennie et al, 1993) “International New Ventures” (McDougall et al, 1994) “Global Start Ups” (Oviatt et al, 1994) “A New Generation Exporters” (Knight, 1995) “Instant Internationals” (Preece et al, 1999) “Infant Multinationals” (Lindqvist, 1991) «a business organization that, from inception, seeks to derive significant competitive advantage from the use of resources and the sale of outputs in muliple countries» (Oviatt & McDougall, 1994)

2 McKinsey studien (1993) “strikingly competitive” “fast growing” “not particular technologies or sectors in the economy, they are found in all industries” “playing an increasingly important role in economic activity and trade performance”

3 Det Internasjonale Born Globals prosjektet DELTAKERE: –Florida State University –Michigan State University –Syd Dansk Universitet –NTNU –University of Western Sydney »Finland, Spania, Tyrkia, England, Sverige, Canada, Tyskland, Irland... INNHOLD: –Koordinert datainnsamling i ulike land –Felles publisering DEL AV FORSKNINGSSAMARBEID CIMaR –(Consortium of International Marketing Research)

4 Datagrunnlag og publisering  Hovedstudien (spørreskjema)  Norge: bedrifter (inkl tidsstudie)  Danmark: 272 bedrifter  USA: 290 bedrifter  Australia: 110 bedrifter  Frankrike: 70 bedrifter  Utfyllende dybdestudier i utvalgte case-bedrifter (30/100)  Samkjøring med andre NFR prosjekt (finansiering av teknologibedrifter)  Norsk del: 9 artikler i internasjonale fagtidsskrifter

5 –Det tradisjonelle syn: trinnvis internasjonalisering: –Reve et al, 1995: “Den typiske bedrift starter hjemme i kjente omgivelser. Bedriftsetablereren kan språket og kjenner lynnet, og han eller hun er del av det industrielle miljøet bedriften etablerer seg i...Hjemmemarkedet læres, og det er nært og oversiktlig.. Når bedriften går ut, er det til noe nytt og ukjent” Anbefaling: –“Start internasjonaliseringen ut fra en sterk hjemmebase og ikke ut fra problemer” Typisk feil: –“Bedriften internasjonaliseres for raskt, for bredt eller med for store skritt”

6

7

8 Hvorfor lykkes de nye? Sterke konkurransefortrinn i form av teknologi/produkter Målrettet arbeid mot definerte nisjer Pris mindre viktig for kundene Opererer i dynamiske markeder Aktiv bruk av informasjonsteknologi Aggressiv opptreden Aktiv tilstedeværelse i markedene Sterkt internasjonalt orientert, nødt til å lykkes Hvorfor mislykkes “de gamle” uten eksport- erfaring? Mangler substansielle konkurransefortrinn Konkurrerer derfor primært på pris Distribusjonsmønstre er “låst” Stagnerende markeder => må vinne markedsandeler fra andre Lite bruk av informasjonsteknologi Nasjonalt orientert bedriftskultur Reiser for lite Halvhjertet satsing

9

10

11 Oppsummering - Born Globals Internasjonalt orienterte Teknologisk avanserte Tidsvindu som må benyttesVilje og Nisje fokusevne til vekst Aktiv bruk av IT Dynamiske markeder Aggressive/offensive Kraftig vekst Svak lønnsomhet Fenomenet øker i omfang

12 Utvalgte konklusjoner: Eksportpotensialet ligger i: –eldre bedrifter med sterkt internasjonalt engasjement –nyetablerte bedrifter med vilje og evne til internasjonal satsing Marginalt eksportpotensiale: –eldre bedrifter med lite/uten internasjonal erfaring For hver dag som går før en nyetablert bedrift starter med eksport, synes eksportpotensialet å bli redusert Bedrifter med stort potensiale, balanserer ofte mellom suksess og nedleggelse: offentlig politikk dermed spesielt viktig Eksportrettede virkemidler tradisjonelt fokusert mot eldre bedrifter uten/med liten eksporterfaring

13 Anbefalinger (1) Videreutvikle Norges Eksportråd (prioriteringer, arbeidsform mv) –Konkrete innspill gitt NHD og Eksportrådet, tilsynelatende positiv utvikling: “Supporting these firms presents a major challenge to Export Promotion Organizations as their internationalization behavior and support needs are quite distinct from those of traditional firms”. “..it is clear that public policy for small firm internationalization requires fundamental reconsideration in order to better address the support needs of Born Global firms” (Bell & McNaughton, 2000) –Eksempler: Eksportrådets SMB-program Eksportrådets nye “entreprenørskapsprogram”

14

15 Eksportsalg gjennom Eksportrådets SMB- program

16 Anbefalinger (2) Definere mål –eks. Australia: +350 nye/ekstra Born Globals i året (snitt over 5-årsperiode) Helhetlige analyser –“Not only does the report outline a whole new generation of Australian Exporters and reserves of untapped export potential, but it also identifies ways in which the nation may capture this potential” Mark Vaile, Minister for Trade, Australia, Koordinering av virkemidler –“There is a common trend to co-ordinate export services from TPOs, other government departments and private sector providers” –“Continuing to integrate the various levels of export support in Australia is crucial to increasing the success rate of potential exporters” (AusTrade, 2002). –Spes. Norges Eksportråd, NFR og SND

17 Anbefalinger (3) Gjennomføre bransjespesifikke satsinger (Dept, NE, NFR, SND, bedrifter, bransjeorg., FoU) –Team Canada Inc.: 11 prioriterte sektorer, bransjeorg inkluderes aktivt –CFCE (Frankrike): “Petit Entreprises”, 3 sektorer med særskilt potensiale, nye firma, gratis tjenester –Enterprise Irland: 2 prioriterte sektorer, “market incubators” i Boston, San Francisco og New York. –ICEX (Spania): sterkt subsidiert, “junior consultants”, grupper av SMB –US International Trade Administration (ITA) “the Gold Key” (45% nyetablerte bedrifter) “the Platinum Key” District Export Council (“senior executive volunteers”)

18 Avslutning: Forskning danner grunnlaget - –Er norsk forskningsinnsats sterk nok? –Har forskningen riktig tematisk profil? Dersom produksjonskompetanse “flagger ut” - hva vil det bety for etablering av nye Born Globals? Å tiltrekke seg investeringer? Følger norske Born Globals samme utviklingsmønstre som i andre land? –Attraktivitet som oppkjøpsobjekter, for investorer, for partnere –Evne til å bruke tidsvinduet –Produktgenerasjon 2 Tar NHD utfordringen med å sette mål, koordinere og utvikle elementer av betydning for etablering av og utvikling i Born Globals? –Utkastet til ny plan for virkemiddelapparatet


Laste ned ppt "Born Globals “Born Globals” (Rennie et al, 1993) “International New Ventures” (McDougall et al, 1994) “Global Start Ups” (Oviatt et al, 1994) “A New Generation."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google