Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

08:30 – 12:00 Analyse av handlingsrommet Turid Haugen, Anne-Bjørg Aspheim og Geir Halstensen Gruppearbeid Pauser ved behov 1700 indikatorer i KOSTRA på.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "08:30 – 12:00 Analyse av handlingsrommet Turid Haugen, Anne-Bjørg Aspheim og Geir Halstensen Gruppearbeid Pauser ved behov 1700 indikatorer i KOSTRA på."— Utskrift av presentasjonen:

1 08:30 – 12:00 Analyse av handlingsrommet Turid Haugen, Anne-Bjørg Aspheim og Geir Halstensen Gruppearbeid Pauser ved behov 1700 indikatorer i KOSTRA på å tvers av alle tjenester, lett å gå vill

2 Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter, Verran, Leirfjord, Sørreisa Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter Snillfjord Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter Sula Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter, Bø Store kommuner utenom de fire største byene, Nøtterøy Kommunegrupper; stort sett størrelse og inntekter

3 På hvilke tjenester er kommunegruppen riktig sammenligningsgrunnlag? Administrasjon? Grunnskole? Barnehage? Barnevern? Sosialtjeneste? Pleie- og omsorg? Kultur? Samferdsel? Helse?

4 Endringer dere har foretatt i budsjett for 014/ i år kommer i tillegg Dere/nettverket kan «bestille» skikkelig dypdykk utvalgte tjenester på senere samlinger Da kan vi se «det meste» Her i dag; – Bruke riktige indikatorer på riktig måte – Drivere ulike tjenester – Likhet og forskjell ulike tjenester, dypere i noen tjenester – Handlingsrom, muligheter for å omdisponere? – Hva må dere vite mer om »bestille»? – We follow the big money

5 Hver tjeneste har; Sine ”regler” for handlingsrom Drivere; hva som påvirker utgiftsnivået Hva som er mulig å kutte med ”mer begrenset skade” Til refleksjon om eget handlingsrom, ikke konklusjon, dypere analyser? Tar bare med kvalitet der hvor det er sammenheng med nivået på ressursinnsats

6 Store kroner Tør ikke bruke dette, Føringsproblemer m.v. Nivået følger normalt størrelse +- «standard» 4,1 mill.

7 Driverne med sammenhenger og grad av påvirkningskraft; gjennomsnittlig skolestørrelse påvirker; antall elever i gruppen, ”vanskelig” å ha høyt antall elever i gruppen hvis det ikke finnes flere elever lavt elevtall i gruppen gir høy lærertetthet pr. gruppe og dermed høy lærertetthet pr. elev= høye utgifter pr år + ressursandel/nivå til spesialundervisning pr. elev/nivå totalt +/- Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk (kan ikke beregne) +/-lokale prioriteringer på årsverkstetthet/elevtimer generelt og nivå på øvrige driftsutgifter som er knyttet til undervisning (ikke drift bygninger) Grunnskole

8 Hvem prioriterer skole høyest? Hvilken indikatorer Teknisk forklaring se på avstand søyle/ linje land, hvem har størst avvik ?

9 8,5 mill. mulig, ønskelig?

10 Viktigste driveren for utgiftsnivå Noen som har endret antallet skoler etter 013?

11 Utgifter følger skolestørrelse?

12 Her ser vi delårsaken til høy utgift for noen av dere

13 Noen samvariasjon?

14 Handlingsrom gruppestørrelse? Fordrer sammenslåing av skoler/flytting av elever – endret skolestruktur Effekter av endret skolestruktur; Kan ikke beregnes med KOSTRA-tall Gjort egne beregninger? Hva er mulig/ikke mulig?

15 Timer i %. Dere varierer mellom 11,2% og 30,8%, landet 17,8% Kan dere dokumentere resultater, effekter av innsatsen, pengene?

16 Mange over landssnitt; nødvendig? Behov eller praksis?

17 Noen som har fagelig, tilrådet profil? Nei

18 Blir noen kroner for noen av dere; Nøtterøy, Bø, Leirfjord; Her har dere potensiale! Hva skal til, hva er hinderet? Hva har Snillfjord, gjort? Obs, feil i kopi/print, riktig her

19 Delegert til rektorer eller vedtas av kommunestyret?

20 «Din kommune»; her Samsvar mellom årsverkstetthet og resultat?

21 Drivere læringsresultat/forskning; Foreldres utdanningsnivå, følger opp, bryr seg, genetikk Lærerens egnethet Ikke forklart; Sogn og Fjordane og Oslo, bedre resultat enn utdanningsnivå tilsier Annet dere vil peke på?

22 Mulig handlingsrom skole? Andel læretimer spes. Underv.; Som land, innsparing spesielt; Nøtterøy, Bø, Leirfjord Skolestruktur/gruppestørrelse, utgift pr. elev; Snillfjord, Verran, Leirfjord, vi vet ikke geografi Litt på materiell, Snillfjord, Leirfjord, Sørreisa Andre områder som bør vurderes? Hva vil dere vite mer om?

23 0,2 mill., ( ikke 2,0) hvorfor så høye utgifter pr. barn? Hva styrer utgiftene til SFO?

24 Korrigerte bruttoutgifter pr. bruker/barn; drivere Generell voksentetthet/bemanningsstandard Korrigerer ikke bemanningen morgen/ettermiddag når det er få barn Lønnskostnad år. årsverk

25 Store kroner; over 850 mill i salen her Suverent den tjenesten som er mest kompleks – og størst handlingsrom!! Korrigerte=interne overføringer er vasket vekk av SSB for å få sammenlignbare tall

26 Hva ”skaper” utgiftsnivået pr. innbygger 67 år +, drivere Andel innbyggere med tjeneste (volum) x utgift pr. plass/mottaker= utgift/antall 67 år + Utgiftsdriverne; Høy andel 80 år + med institusjonslass - institusjonstung kommune Mange kostnadskrevende hjemmetjenestebrukere under 67 år, funksjonshemmede/utviklingshemmede «Snill» hjemmetjeneste; gir til mange Noe annet dere mener?

27 Hvem prioriterer plo høyest, hvilken indikator? Dette kan vi se; hvilken kommune har størst avvik søyle/linje sammenlignet med land?

28 Hvem er institusjonstung?

29 Totalprofil, hvem har «best» tjeneste?

30 Mange og/eller mye til hver? «Budsjettpendelen» Mange, lite til hver Få, mer til hver

31 Hvem har teknisk innsparingspotensiale pr. mottaker ? 35,6 mill. 48%

32 Feil, når blir det feil i KOSTRA på utgift pr. plass? Snillfjord, både høy dekningsgrad og høye kostnader pr. plass?

33

34 Sum sammen litt på dette på bordene Hva må dere vite mer om?

35 Hvorfor kan ikke korrigerte pr. mottaker brukes som indikator? Hva er driverne?

36 Vi bruker IPLOS rapport i KOSTRA, nivå 3, dypere analyser, mal/beregninger KS Forutsetter at alle brukere i hjemmetjenesten er rapportert med timetildeling

37 Overraskende?, alle vedtakstimer rapportert?

38 Mottakere 0–66 år: Ressurskrevende Utviklingshemmede Psykisk helse m.v. Hva ser dere?

39 Noen som har for lite ressurser til eldredelen? Obs; Noen som feil i rapportering?

40 Hvem har feilrapportert vedtakstimer? Når blir det feil?

41 Drivere på kostnad pr. vedtakstime Andel direkterettet brukertid, påvirkes av; – Antall oppmøter på basen, rapportering, hjemmesykepleien – Kjøreavstand, kjørelogistikk Kostnad pr. årsverk, lønnsansiennitet Styring; Dere må vite andel brukerrettet tid %, hvorfor?

42 2013-data. Noen som har bladd i denne? Fylkesvise rapporter med navngitte kommuner, sett på de?

43

44 Nøtterøy; Alt for lite til eldredelen?. Eller………….

45 Handlingsrom PLO? Høy dekningsgrader 80 år+;. Snillfjord, Leirfjord Lav; Nøtterøy Institusjonstung kommune/dyrt,får ikke bo hjemme; Snillfjord Mangler omsorgstrapp; Leirfjord, Nøtterøy Høy utgift pr. plass institusjon ; Snillfjord, Sørreisa Lav utgift pr. plass; Sula, Leirfjord (riktige tall?) Høye/lave utgifter hjemmetjeneste pr. bruker over 67 år; Sula høy, Snillfjord lav (høy sykehjemsdekning) Svak tjeneste, lite ressurser 80 år +; Nøtterøy, Sula, Verran (obs feilrapportering) Svak legedekning institusjon; Snillfjord

46 Vekst =21%, 3-4% årlig Vekst =4%, vekst fra 025

47 Hva betyr dette for tjenestene? Hva bør Sula, Bø og Leirfjord gjøre?

48 Hva betyr dette for tjenesteutfordringer? Sum litt sammen om dette nå Dere får oversendt/legger ut regneark med dia for alle kommunene

49 Dypere inn i pleie- og omsorg? Kartlegge andel brukerrettet tid?/KS har verktøy, «Fryd», potensiale for forbedringer? – 5% forbedringer om lag 22 mill for alle dere samlet, eller vedtakstimer Omdisponere til forebygging og rehabilitering; – Hverdagsrehabilitering? Kost/nytte osv – Hoftebrudd, vet dere kommunal kostnad år. fall? Ressurskrevende brukere? Andre temaer – dere kan «bestille?

50 Sykkylven – kun hj.sykepleie:

51 Fordeling - Sykkylven: 35 % 20 % 45 %

52 Leveringsdyktighet = antall utførte minutter delt på antall bestilte minutter

53 Nøtter- øyBøSulaSnillfjordVerranLeirfjordSørreisa Antall mottakere 67 år Antall mottakere 80 år Antall mottakere totalt Sum vedtakstimer 67 år Anslag kostnader vedtakstimer 67 år + mill. kroner 49,310,542,20,511,37,98,4 Anslag netto innsparing vedtakstimer årlig; 5% % % Hva tror dere er mulig?

54 øø 9000 brudd i året Kostnad; 4,5 mrd Snittalder 80 år/70% kvinner Dødsrate etter 1 år ca 20% 25% av de som var hjemmeboende havnet på sykehjem Kostnad første år; 0,5 mill, 50% kommunal kostnad Øker til om lag 0,8-1,0 mill samlet etter 2 år Kommunal kostnad på 2 år; ca 0,45 mill pr. fall Hva kan kost/nytte være på å forhindre brudd? Hvor mange brudd har dere?

55 Utgiftsdrivere barnehage; Volum plasser x utgift pr. plass Antall plasser, dvs. dekningsgrad Kommuner med små barnehager=høye utgifter pr. plass, basisbemanning Kommuner som ikke har fulle barnehagegrupper hele dagen=høye utgifter pr. plass +volum barn med spesielle behov x utgift pr. barn Utdanningsnivå/lønnsnivå/ansiennitet Andre drivere?

56 Hva styrer nettoutgiftene til tjenesten?

57 Må se på produktivitet korrigert for alder

58 Høy årsverkstetthet påvirkes av; -Små barnehager -ikke fulle grupper/fullt hele dagen -lokale prioriteringer 5 årsverk Snillfjord, 3 barnehager, slik må det være

59 Handlingsrom egen produktivitet/årsverk pr. barnNøtterøyBøSula Snill- fjordVerranLeirfjordSørreisa Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager0,1640,1490,1560,2040,1920,1820,156 Antall årsverk basisvirksomhet i egen kommune Antall årsverk hvis årsverk pr. barn som lavest kommune Flere årsverk enn kommunen med færrest årsverk pr. barn4,02,65,34,888,2142,82087,1 Mange artige tall hos noen av dere

60 Hvorfor har private barnehager lavere årsverksinnsats?

61 Har ingen behovsindikator

62 Blir fort store kroner selv om det er lav andel

63 Handlingsrom barnehage? Er det mer enn årsverk pr. barn for noen av dere?

64 Sosial og barnevern

65 Sosial, Drivere på nettoutgifter pr. innbygger år er; Andel innbyggere i målgruppen som har tjeneste, dvs. volum Gjennomsnittlig stønadslengde Utgift pr. bruker Disse indikatorene teller ”like mye”. I tillegg kommer Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggende arb. pr. innb, år, dvs. i all hovedsak bemanning Sammenligninger med kommunegr. Mindre relevant, sosioøkonomi, egne terskler

66 Ca 13,5 mill. Neppe mulig. NøtterøyBøSulaSnillfjordVerranLeirfjordSørreisa Nettoutgift nå, mill. kroner31,816,44,20,93,16,02,5 Som billigste kommune10,42,94,20,51,21,11,7 Differanse i mill. kr-21,4-13,50,0-0,4-1,8-4,9-0,8

67 Bevisst policy, blitt slik, endre noe?

68 Hvorfor er det ikke samsvar?

69 Hva er suksesskriterier for kort stønadslengde?

70 Handlingsrom sosialtjenesten Plenum; noen meninger?

71 Drivere barnevern Volum, dvs. andel/antall i tiltak X Utgift pr. barn med tiltak i og utenfor hjemmet + utgifter saksbehandling Antall barn med bv-tiltak utenfor oppr. familie multiplisert med XUtgift pr barn + Antall barn med tiltak i oppr. familie multiplisert med XUtgift pr barn + Utgifter til saksbehandling (dvs antall årsverk/kjøp av tjenester) = Sum netto utgifter til barneverntjenesten Både praksis og behov

72 Store forskjeller Hva påvirker utgiften utover andel?

73 Utgift utenfor familien pr. barn! Leirfjord; bare «tulletall»

74 Behov vs. praksis?

75 Må sees i sammenheng med andel med tiltak og

76 Hvordan skal vi tolke disse forskjellene

77 Ingen sammenheng mellom årsverk og plan/følge loven?

78 Når dere avklarte mål i planen? Virker pengene? Tema under målstyring/ KS har prosjekt

79 Hvorfor får Verran og Nøtterøy det til?

80 Samsvar mellom bemanning og holde frist

81 Handlingsrom barnevern?; Høye nettoutgifter 0-17 år; Snillfjord, Leirfjord Høy andel i hjelpetiltak; Snillfjord, Sørreisa Høy andel i omsorgstiltak; Snillfjord, Leirfjord Høye utgifter pr. barn i oppr. familie; Nøtterøy, Sula (kan være «smart») Høye utgifter pr. barn utenfor oppr. familie; Nøtterøy, Sula, Leirfjord Høy andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd +; Leirfjord, Sørreisa Høy årsverksinnsats; Bø Lav andel barn med plan; Bø, Sula, Sørreisa Normalt vanskelig å gjøre noe på kort sikt Vente…. Når går «dyre» barn av på aldersgrensen?

82 Øvrige tjenester, stopper opp, viser frem der jeg har sett noe

83 Eiendom 2013 Nytt 2 år siden; Nasjonal nøkkeltallsrapport eiendom Fylkesvise rapporter

84 Store kroner 8,6% av nettoutgiftene på landsbasis, 4. største tjeneste

85 Høy andel

86 5,4 mill

87 Skyldes forskjellene; Mange/få m2 pr. innbygger/bruker? Høye/lave vedlikeholdskostnader? Høye/lave energikostnader?

88 Både areal og kostnad

89 Leirfjord ?? Dere andre; hva er viktig å se nærmere på?

90 Hva skyldes disse forskjellene?

91 Eller disse forskjellene?

92 Hva er driverne på energikostnader? 1,0 mill

93 KOSTRA gir innsikt i; Arealbruk m2 pr. bruker i ulike tjenester Enhetskostnader m2 fordelt på driftsformål – Energi (ikke klimakorrigert) – Vedlikehold – Driftsaktiviteter KOSTRA gir ikke innsikt; Etterslep vedlikehold, standard infrastruktur Andre begrensninger?

94 Kom 10.9, Bladd i den? Sett på fylkesrapporter?

95 Har dere innsikt i etterslep vedlikehold? Har dere langsiktige planer og strategi?

96 Litt kommunevis refleksjon; Vi tar det i plenum Hva har dere sett så langt? Hva synes å være sterke/svake sider pt? Hva bør dere vite mer om?

97 Store forskjeller og kroner

98 Profilen på funksjonene

99 Samsvar mellom ressursinnsats og produksjon? Har noen for lav/høy ressursinnsats? Hvem har høyest produktivitet

100 Vi har ikke resultatene Hva «kunne» et resultat være?Tema på målstyring

101 Her var det ikke mye/unntak Bø og Leirfjord?

102 Store forskjeller, gjennomgående lavt

103 Liten tjeneste

104 BibilotekNøtterøyBøSulaSnillfjordVerranLeirfjordSørreisa Landet uten Oslo Bibliotek, mill kroner6,82,22,30,20,50,71,8 Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger..8,640,72,95,244,7 Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger i alt..6,82,60,62,64,42,93,3 Barnelitteratur,antall bokutlån barnelitteratur per innbygger 0-13 år..16,76,13,810,617,811,79,7 Voksenlitteratur, bokutlån voksenlitteratur per innbygger 14 år og over..4,81,70,11,41,91,22 Utlån, andre media i alt fra folkebibliotek per innbygger..1,81,40,10,30,811,4 Besøk i folkebibliotek per innbygger..4,23,9..22,10,84,3 Antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek Antall utlån Kostnad pr. utlån, kroner Kostnad pr. utlån, relevant?

105 Årsaken til lavt nivå flertallet? Høyt nivå Snillfjord?

106 Her kan vi gå langt dypere, senere? Utnytter dere inntektspotensialet?

107 SakstiderNøtterøyBøSulaSnillfjordVerranLeirfjordSørreisa Landet uten Oslo Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist (kalenderdager) Andel søkn. om tiltak der komm. har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid Hva skal vi si om dette?

108 Må sees over år, veinett, standard infrastruktur m.v.

109 Kommunevis refleksjon; Korrigere utgifter og tjenester, frigjøre hva ser dere, hva er mulig/ikke mulig, noen retninger? hva må dere vite mer om på ulike tjenester? –dypere analyser i nettverket /se neste side? hva skal dere gjøre når de kommer hjem?

110 Mulige dypdykk og særtemaer; Barnevern, utvidet datasett/BLD-basen Ressurskrevende brukere, kostnader, indikatorer fra pilotnettverk Kartlegge ansikt til ansikt tid i hjemmetjenesten? Forebygging, tidliginnsats og rehabilitering – Hverdagsrehabilitering, kost/nytte, komme i gang – Friskere unge eldre, utsette tjenestebehov – Forebygge lårhalsbrudd, kost/nytte, tiltak som virker, frivilling hjemmebesøk osv Spesialundervisning grunnskole og tidliginnsats Folkehelse, handlingsrom kommune, hva virker osv Andre temaer som dere kan se er relevante?

111 Ønsker om Dypdykk SULA: Hvor går pengene i Sula? ATA-tid, se på verktøyet IPLOS- om kvaliteten er god nok BØ: Bruker vi nok penger innen helsestasjon og hjemmetjenestene og spesialundervisning (bedre dialog med PPT og skole om omfordeling av midler. (Bø) ATA-tid, verktøyet «Fryd», hvor bruker vi timene? Årsverk barnevern LEIRFJORD: ATA-tid – behov for omorganisering – omsorgstrappa Spesialundervisning


Laste ned ppt "08:30 – 12:00 Analyse av handlingsrommet Turid Haugen, Anne-Bjørg Aspheim og Geir Halstensen Gruppearbeid Pauser ved behov 1700 indikatorer i KOSTRA på."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google