Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Igangsetteropplæring i Lyngen 27. og 28. november 2008 Dag 2.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Igangsetteropplæring i Lyngen 27. og 28. november 2008 Dag 2."— Utskrift av presentasjonen:

1 Igangsetteropplæring i Lyngen 27. og 28. november 2008 Dag 2

2 2 2 Tanker og refleksjoner siden i g å r? Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i g å r? ?

3 Problemet som drivkraft ”Smerten er et termometer som varsler at noe ikke stemmer. Opplevelsene rundt angsten har gitt meg noe i bagasjen, som andre ikke har, og som jeg kan bruke.” (Hendy 68)

4 Jeg – en hjelper? Hvorfor er jeg en hjelper? Hva har jeg som brukeren av min hjelp kan dra nytte av? Hvordan når jeg fram til drivkreftene i menneskene som jeg vil hjelpe? Hvordan reagerer jeg når mine hjelpetiltak ikke blir tatt i mot?

5 Hvorfor selvhjelpsgrupper? Målet for alle er å tørre å sette ord på problemene, forholde seg til hverandre og våge å ta konfliktsituasjonene som oppstår og gjennom det sette seg i stand til å gjøre det samme i egen livssituasjon hjemme, på arbeidsplassen og i andre sammenhenger.

6 Selvhjelpsprinsipper Det bygger på den enkelte deltakers iboende ressurser. Det tar utgangspunkt i deltakernes erkjente problem. Det bygger på at den enkelte deltaker opplever et behov for å bearbeide sitt problem, er motivert og har foretatt et valg om å delta aktivt. Alle deltar på eget ansvar. Gruppene bygger på gjensidighet, likeverd og toleranse. Gruppene bygger på aktiv deltakerrolle, ikke passiv mottakerrolle. Gruppene bygger på kommunikasjon om følelser og tanker den enkelte har. Arbeidet bygger på åpenhet, men ikke mer enn deltakerne selv vil eller er klare til. Deltakerne har taushetsplikt og meldeplikt. Gruppene legger opp til vekst for den enkelte innenfra. Ikke ved at det kommer noen utenfra eller ovenfra som skal hjelpe eller lære opp. Arbeidet bygger på å hente ressurser fra et erkjent problem (S. Talseth St meld nr 16.93/94 ”Lat ikkje graset gro att millom grannar”

7 Selvhjelp utfordrer hjelperrollen Å våge å ikke ”hjelpe” Å våge å ikke gi råd Lytte – tilstedværelse Hvorfor er det så lett å bli hjelper?

8 Styrkerrollen Å våge å vise fram egen opplevelse Å være synlig Å dele smerte – ikke frata

9 Den profesjonelle hjelperen Selvhjelp har flere fordeler i et hjelperstyrkingsperspektiv. Siden det er en tenkemåte, kan du som hjelper gi deg lov til å bruke deg selv når du hjelper andre. Det er viktig å huske at den faglige ballasten ikke er til hinder for å bruke seg selv. Men å la være å bruke seg selv og egne erfaringer vil begrense hvordan den faglige kompetansen kan brukes.

10 10 1. Tilrettelegging og informasjon 2. Oppstartsfase 1-6 møter 3. Oppfølging Faser i arbeidet med etablering av selvhjelpsgrupper

11 11 Markedsføring og rekruttering Selvhjelpsgrupper en mulighet – ikke et tilbud! Ingen kan henvise deg til en selvhjelpsgruppe! Finne lokale samarbeidspartnere – hvem gjør hva? Invitere fagfolk til et (3 timers) seminar om selvhjelp. Åpent informasjonsmøte for befolkningen (2 timer) Annonse – enkel brosjyre – kontakt med avisa - media Hvor kan folk henvende seg for å få vite mer og melde seg på til gruppe? Hvordan sette sammen gruppa – kriterier? 1. Tilrettelegging og informasjon

12 Den praktiske igangsetterrollen Invitasjon og telefon (sms) før første møte. Ansvar for informasjon om taushetsplikt. Ansvar for informasjon om meldeplikt. Lokaler (nøkler med mer). Være med 4-6 ganger, 2 timer pr gang (pause) Tydelig avgrensing --> tilbaketrekking. To igangsettere – hvis mulig - husk at det også er mulig å starte uten igangsettere! Gjøre det så mulig som mulig!

13 13 Første gruppemøte Tydeliggjør igangsetterens rolle (tilbaketrekning) Presentasjonsrunde Si ikke mer enn du vil - vent til du er klar! Underskrive taushetserklæring (konfidensielt) Snakke om rammer: Taushetsplikt, meldeplikt, tid, bevertning, pauser Ta en runde på forventninger og behov og motivasjon Snakke sammen om hvordan bruke gruppa Snakke om prinsipper i selvhjelpsarbeidet 2.Oppstartsfase møter Bli kjent!

14 14 Andre gruppemøte Ta en runde på hva man har tenkt siden sist, gjerne starte med seg selv. Hvordan er det å være her nå? Gjenta viktige prinsipper (snakke ut fra seg selv.) Våge å la gruppen forme seg selv. Snakke om veien videre for gruppa. Lederløsheten! 2. Oppstartsfase møte Bli bedre kjent!

15 15 Igangsetterens siste gruppemøte? Understreker at man kommer tilbake og fortsatt er tilgjengelig for gruppa. Snakke om veien videre for gruppa. Sette en dato for oppfølging. 3. Oppfølging 2. Oppstartsfase møter

16 Hva skjer konkret? Samtale om følelser og tanker den enkelte har – med utgangspunkt i øyeblikket. En ”runde” – hvordan er det å være her? Å skape muligheter for å komme på banen. Si ikke mer enn du vil – vent til du er klar

17 Hvordan komme i gang å bli værende? Famle – våge å ikke vite svaret Undre seg – spørre Forholde seg aktivt til samtalen i gruppa Si ikke mer enn du vil – forholde seg til det Våge å la seg såre – våge å såre andre

18 18 Å holde seg til kjernen Å våge å ikke ”hjelpe” - ”gi råd”. Lytte. Være synlig - vise frem egen opplevelse. Dele smerte --> ikke frata. Medbragte roller. Noen sier mye, andre sier lite….. Noen tar styringen….. Klaging…… Konkurranse ……”om å ha det verst”. Å ha det ille nok ……..det defineres av den enkelte Utfordringer...

19 Respekt for hverandres ulikhet Ulikheter som ressurs for gruppa Alle virkeligheter er virkelige nok Konkurranse ”om å ha det verst” Å ha det ille nok for seg! Tilvante roller en har med seg ….?

20 Typisk ”her-og-nå-situasjon” ”Ingen skal si mer enn de vil eller kan stå inne for.” Våg å forholde deg til dette!

21 ”Blindgater” Snakke om ting ”utenfor” seg selv ”Klagegruppe” Diskusjonsfora – temagruppe Rådgiving Klikkdannelser ”Hyggeklubb”

22 Vanskeligheter? Oppmøte – ustabilitet? Frafall? Egen rolle? Hjelperrollen vs. styrkerrollen Troen på menneskets egenkraft? Våge å tåle den andres smerte? Støtte – ikke frata smerten Hva skjer om gruppa går i oppløsning?

23 Gruppeprosesser Erfaring viser at en selvhjelpsgruppe har samme dynamikken som er kjent fra annet gruppearbeid Hva har vi erfart?

24 Forsiktighet Selvstendige grupper – det at gruppene finner sin egen form – er viktigere enn trygghet i startfasen. Utryggheten får man bygge ned på litt sikt. Kanskje bør vi bruke tid på å snakke om ”sårheten”. Hva det gjør med en selv å bli såret, og hvor vondt det kan være å ha følelsen av å ha såret en annen. Hvis og når vi klarer og tør det, kan det hende at det blir lettere å være tilstede i gruppa.

25 Høflighet I en helt ny gruppe kan det være lurt å bruke tid på å snakke om alt man lurer på. Ta opp det som er nærliggende å snakke om. Sitter vi i gruppa og er redde for ikke å bli likt, redde for å såre, redde for å svikte, ikke våge å ta opp vanskelige ting, men bare ”glatter” over med et smil når det koker som mest, blir det vanskelig å komme videre med selvhjelpsarbeidet”

26 Fortellerstadiet Vi finner misunnelse og konkurranse i alle grupper. Dette er følelser det er viktig å sette ord på, enten vi liker hverandre eller ikke. ”Vi har møtt veggen og kommer ikke videre. Dette er en vanlig kommentar. Gruppen føler seg tom å kommer ikke videre. Det er alltid lettere å legge skylden på andre, enn å gå inn i seg selv og tenke hva man selv kan gjøre for å få arbeidet på rett spor igjen. Hva skjer med oss – snakk om det?

27 På jakt etter en leder ” En gruppe er i ferd med å gå i oppløsning. De fem som er igjen, var alle tilsted denne kvelden. Det er forskjellige meninger om hvordan det skal arbeides i gruppen. Dette oppleves svært dramatisk – akkurat som om det skal eksplodere når som helst. De ønsker nye folk inn i gruppen. De etterlyser hjelp fra en fagperson som kan noe om gruppedynamikk. Det bli understreket at vi ikke skal trekke inn folk utenfra, men forsøke så langt råd er å snakke om problemene selv. Først når alle muligheter i gruppen er oppbrukt, ber man om hjelp fra nye igangsettere. Hvis det deltar psykologer eller andre fagfolk i arbeidet blir det ikke lenger selvhjelp. Det vil skape andre prosesser. Våre egne ressurser er basis for alt arbeid vi driver. Denne gruppen bestemte seg for å ordne opp selv.”

28 Lyserød idyll Vi kan få en fase med overflateharmoni. ”Gruppen vår er så trygg. Vi har det så hyggelig her” Det oppstår de underligste relasjoner, og der skjer mye merkelig i gruppen. Ofte kommer det frem forslag til enkle og lettvinte problemstillinger. På denne måten forsøker gruppen å skjule vanskelighetene og manglende kommunikasjon. Mange opplever det skremmende å være den som bryter den lyserøde idyllen. Dette kan det ta tid å komme gjennom. Deltakerne blir for det meste sittende å snakke seg bort fra kjerneproblemet, og samtalen blir benyttet til å distansere seg fra gruppens virkelighet”

29 Beskyttelsesmekanismer Målet i denne fasen er å myke opp panseret, slik at man oppnår nye måter å møte mennesker på; våge å være mer åpen og ta skallet av litt etter litt. I selvhjelpsgruppen betyr fremskritt at det er en prosess i gang, at det skjer en forandring. En forandring i tenkemåte og holdninger til sin egen smerte. Tilstanden kan føles verre – men da er prosessen og bevisstgjøring i gang. Det er vanskelig og tungt, og det gjør vondt, men det nytter.”

30 Maktkamp En ting som ble fremmet som et problem for gruppene var at det dannet seg klikker eller parforhold i gruppen. Det er viktig at alt som skjer mellom to eller flere deltakere mellom gruppemøtene blir brakt inn i gruppa. Det er svært viktig for gruppas liv at alle deltakerne har full lojalitet til gruppa som første bud. Mange lekkasjer til smågruppene vil ta saften og kraften fra helheten.

31 Per og Kari vi slutte ”Når noen slutter i gruppen er det vanskelig å vite hvorfor. Å sette ord på det kan være vanskelig. Vi tror dette er viktig at gruppen snakker om det å slutte, at man helt konkret snakker om grunnen, når en deltaker går ut av gruppen. Uten at man er åpen rundt disse tingene, blir man lett sittende etterpå å lure på hvorfor noen forsvant og dette vil forplante seg og kan ødelegge gruppen.”

32 Oppvåkning Virkeligheten og hverdagen blir synlig! ”For meg har selvhjelpsgruppen hjulpet meg til å komme igang med selve prosessen, noe jeg aldri hadde klart alene. Veldig mye av den angsten jeg hadde ble gjort til noe fremmed, noe skummelt fordi jeg ikke torde snakke om det og kjenne på den. I gruppen måtte jeg sette ord på mine følelser og si dem høyt og ikke bare føle på dem.” (Knut 49 år)

33 Den modne alder Å slutte i gruppa si er også en prosess. Du kan bruke gruppa og den kan bli ”oppbrukt” av deg. Vær ærlig, bruk tid sammen med gruppa og fortell hva som har skjedd med deg og hvorfor det skjer. Det er skummelt når noen slutter og forsvinner. Det viktigste er å ikke bare forsvinne, ikke bare bli borte. Det koster, men følelsen av å ha gjort opp, er bedre enn følelsen av å ha sviktet....”


Laste ned ppt "Igangsetteropplæring i Lyngen 27. og 28. november 2008 Dag 2."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google