Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Mestring og immigrasjon Trine Waaktaar R.BUP/NWI.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Mestring og immigrasjon Trine Waaktaar R.BUP/NWI."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mestring og immigrasjon Trine Waaktaar R.BUP/NWI

2 Tid Utviklingsforløp Fungering God Svak Belastning Waaktaar 2005

3 Life Events 100 Ektefelles død 73 Skilsmisse 65 Separasjon 63 Fengselsopphold 63 Nærtstående slektnings død 53 Større ulykke eller alvorlig sykdom 50 Giftermål 47 Oppsagt fra jobben 45 Ekteskapelig gjenforening 45 Pensjonering 44 Viktig forandring i familiens helsetilstand 40 Graviditet 39 Seksuelle problemer 39 Tilvekst i familien 39 Vesentlig forandr. i egen forretningsvirksomhet 38 Vesentlige forandr. i økonomien 37 Nær venns dødsfall 36 Overgang til andre arbeidsoppgaver 35 Vesentlige forandr. i forholdet til ektefellen 31 Stor økonomisk gjeld 30 Avslag på lån 29 Vesentlige forandr. i ansvarsområde 29 Sønn/datter forlater hjemmet 29 Problemer med svigerforeldre /barn 28 Stor personlig innsats 26 Ektefelle begynner/slutter arbeid 25 Vesentlige forandr. i leveforholdene 24 Vesentlige forandr. i pers. vaner 23 Problemer med sjefen 20 Vesentlige forandr. i arbeidsforholdene 20 Skiftet bopel 20 Skiftet skole 19 Vesentlige fritidsforandr. 19 Vesentlige forandr. i kirkelige aktiviteter 18 Vesentlige forandr. i sosiale aktiviteter 17 Mindre økonomisk gjeld 15 Vesentlige forandr. i forbindelse med familiesammenkomster 15 Vesentlige forandr. i spisevaner 13 Ferie 12 Jul 11 Mindre lovovertredelser Waaktaar 2005

4 TRAUME DSM-IV Personen har vært utsatt for en traumatisk hendelse, der 1.Personen opplevde, var vitne til eller ble konfrontert med en eller flere hendelser som innebar livsfare eller trussel om død eller om alvorlig skade eller trussel mot egen eller andres fysiske integritet, og 2. Personen reagerte med intens angst, hjelpeløshet eller skremsel. MERK: hos barn kan dette isteden gi seg uttrykk i disorganisert eller forstyrret atferd. Waaktaar 2005

5 Post-Traumatic Stress Disorder (PTSD) Gjenopplevelse av den traumatiske opplevelsen –Flashbacks –Mareritt –Gjentagelsesatferd –Intenst ubehag ved lignende stimuli Økt beredskap –Søvnproblemer –Irritabilitet/sinneutbrudd –Konsentrasjonsvansker –Overdreven vaktsomhet –Økt reaksjonsberedskap Unngåelsesatferd/ nummenhet –Unngår tanker, følelser samtaler om traumet –Unngår aktiviteter, situasjoner eller mennesker som vekker minner om traumet –Husker ikke viktige deler av traumet –Nedsatt interesse for viktige aktiviteter –Fjernhet/fremmedhetsfølelse –Begrenset følelsesregister –Opplevelse av framtid uten muligheter Waaktaar 2005

6 PTSD hos barn Generaliserte angstsymptomer Unngåelse av situasjoner med eller uten tilknytning til den opprinnelige situasjonen Posttraumatisk lek Tap av allerede oppnådde utviklingsmessige ferdigheter Sosial tilbaketrekning Nye frykter og/eller sinne Fysiske smerter Waaktaar 2005

7 Andre vanlige traumereaksjoner Depresjon Selvmordstanker Andre angstlidelser Eksternaliserende atferd Rusmisbruk Dissosiative forstyrrelser Somatiske smerter Fysiske/hjerneorganiske skader Waaktaar 2005

8 Traumer og psykisk helse Waaktaar 2005

9 Barn med kriminalitet/ mentale lidelser ved 18 år -Hvem er de, og hvordan går det videre? Waaktaar 2005

10 Werner’s Kauai-studie Alle født på Kauai i 1955: 837 personer Flere sjekkpunkter : –i svangerskapet og rett etter fødsel –1 år –2 år –10 år –18 år –31/32 år Hva er risikofaktorer for kriminalitet/mentale lidelser ved 18 år, og hvordan går det med dem videre? Waaktaar 2005

11 Design, Werners studie Svangerskap/ fødsel 1 år 2 år 10 år 18 år31 år Kriminalitet Gutter Jenter Psyk.lidelser Gutter Jenter Waaktaar 2005

12 Alvorlig kriminalitet eller mentale lidelser– risikofaktorer hos barnet organisk defekt knyttet til svangerskap og fødsel uro og problemer omkring søvn og mating som spedbarn høyt aktivitetsnivå og dårlig regulering som 1-åring gjentatte raseri-episoder før 2-årsalder (krim.) mindre enn gjennomsnittlig fysisk utvikling og ferdighetsmessig selvstendighet som 2-åring IQ-under 80 ved 2 år (krim.) Under gjennomsnittlig utførings-IQ som 10-åring Vurdert i behov av spesialundervisning ved 10-årsalder Registrert behov for psykiatrisk hjelp ved 10-årsalder (jenter) Fortsatt fysisk handikap ved 10 år Konflikt med foreldre/venner i tenårene Waaktaar 2005

13 Alvorlig kriminalitet eller mentale lidelser – risikofaktorer i omgivelsene Foreldre med alkoholproblemer, kriminalitet, psykiske lidelser eller mental retardasjon lav utdannelse hos mor lav sosioøkonomisk status, kronisk fattigdom mor eller far borte pga samlivsbrudd langvarig separasjon fra mor første leveår nytt søsken født før fylte 2 år Alvorlig og varig uenighet mellom foreldrene under oppveksten Far med kriminelt rulleblad Søskens død Forelder gifter seg på nytt Flere skift av skole Fosterhjemsplasseringer i tenårene Waaktaar 2005

14 Hvordan går det videre med de kriminelle 18-årigene? 72% av guttene ingen arrestasjoner eller dommer etter fylte 18 år. 90% av jentene som hadde et kriminelt rulleblad som tenåringer har ikke gjort noe kriminelt på nytt fram til 30 år. Mange av guttene hadde teknisk eller militær utdannelse, eller arbeidet som funksjonærer. Mange av jentene er gifte, men har ikke jobb. Sammenlignet med ikke-ungdomskriminelle var de mer bekymret for arbeidet, ektefellen og barna sine. Waaktaar 2005

15 Hvordan går det videre med de med psykiske vansker? Guttene: 1/2-parten har ingen problemer som krever intervensjon fra psykiatrien, fra sosialkontoret eller fra politi/rettsvesen. Bare en av fem tar utdannelse etter videregående skole. De har større problemer med å finne en jobb de trives med enn jevnaldrende uten psykiatriske problemer, og de bytter også ofte jobb. Færre enn halvparten er gift ved 30-årsalder, og betydelig andel av disse er bekymret for ekteskapet. 30% rapporterer at de mottar økonomisk støtte fra venner og slekt, og de har lav selvtillit på å håndtere store livsvansker. Jentene: 2/3 ingen problemer som krever intervensjon fra psykiatrien, fra sosialkontoret eller fra politi/rettsvesen. Bare 8 % trengte psykiatrisk hjelp mellom år Halvparten har utdanning etter videregående skole. De skifter oftere jobb enn lav-risiko jevnaldrende, og er mer misfornøyde med den jobben de har. 3/4 er gift, hvilket er mer enn både lav-risk jevnaldrende kvinner og høy-risk jevnaldrende menn. 1/3 er likevel misfornøyde med forholdet til ektefelle og barn. De har også flere barn enn lav-risk jevnaldrende kvinner. 1/3 er misfornøyde med livet slik det er i dag. Waaktaar 2005

16 Konklusjon, Werners studie De fleste ungdommer med psykiske vansker/kriminalitet har hatt flere risikofaktorer i oppveksten De har vist symptomer gjennom store deler av oppveksten Tiltross for dette vil de fleste ikke ha sterke symptomer i voksen alder De som fortsetter å ha vansker i voksen alder har hatt mange risikofaktorer gjennom hele oppveksten Svært få jenter fortsetter med kriminalitet. De som gjør det, har STORE oppvekstbelastninger organisk og psykososialt De som klarer seg dårligst er de med både psykiske vansker og kriminell atferd som tenåringer Waaktaar 2005

17 Befolkningsgruppe Traume stress livsbelastning Høy- symptomgruppe Lav- symptomgruppe Under belastning Etter Senreaksjoner belastning Medfødt Før belastning Risikofaktorer/ Beskyttelsesfaktorer Risiko- og beskyttelse Waaktaar 2005

18 Resiliens, definisjon Resilience er en gruppe fenomen som er karakterisert ved positivt utfall på tross av alvorlige trusler mot tilpasning og utvikling’ Masten 2001 Waaktaar 2005

19 Kjennetegn ved resiliensforskning Metoder: –Longitudinelle studier –Epidemiologiske studier Typer fenomener involvert: –Overraskende god fungering hos omsorgssviktede barn –Opprettholdelse av god fungering på tross av stressende livshendelser –Gjenhentet fungering etter alvorlige traumer som krig og politisk vold Waaktaar 2005

20 Viktige nivåer i resilience Barnet selv Familien Nettverk/venner/slekt Waaktaar 2005

21 Individuelle resilien S -faktorer: medfødt robusthet sosiale ferdigheter, lett temperament selvstendighet mestring, følelse av egenverd kognitiv kapasitet opplevelse av mening og sammenheng kreativitet hobbies, interesser Waaktaar 2005

22 Familiemessige resilien S -faktorer bedre foreldre/barn-samspill i spedbarnsalder fastere strukturer, regler, ritualer, grenser minst en resilient forelder foreldre som tillater hjelp fra andre felles verdioppfatninger i hjemmet sterke slektsbånd høyere sosio-økonomisk status Waaktaar 2005

23 Resilien S -faktorer i nettverket Minst EN betydningsfull person som har brydd seg reelt Prososiale venner/gruppetilhørighet Felles delte verdier individ/ samfunn samfunns-strukturer som støtter personens mestringsstrategier Waaktaar 2005

24 Kritikk av resiliensforskning Resiliens er prosesser som fører til 1) positiv tilpasning på tross av 2) betydelig stress, traumer og/eller livsbelastninger Waaktaar 2005

25 Kritikk: Definisjonen av risiko For brede definisjoner av risiko og beskyttelse –Resultatene er basert på antatt risiko, ikke faktisk risiko –En risikofaktor kommer sjelden alene –Kumulative effekter av risiko mer enn summen av delene –Effektene av faktorer er både direkte og indirekte over tid, inngår i negative og positive kjedereaksjoner –Overdreven miljøoptimisme, genene viktigere enn antatt ): Fra faktorer til risiko-og beskyttelsessprosesser Waaktaar 2005

26 Kritikk: definisjonen av resiliens som resultat –Fravær av patologi? –Tilstedeværelse av kompetanse? –Men: symptomer og ressurser er ikke helt komplementære –Resiliens er ikke globalt, det er domeneavhengig, tids,- situasjons- og utviklingsstadium-avhengig –’overlevelse’ kan koste som individuell smerte, egen eller andres –Samfunnets kriterier for vellykkethet vs. subkulturers kriterier –’The American Dream’ – vellykkethet vs. forbedring vs. opprettholdelse av fungering –Uenighet om kriterier, og dårlige måleinstrumenter Waaktaar 2005


Laste ned ppt "Mestring og immigrasjon Trine Waaktaar R.BUP/NWI."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google