Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Strategiutkast til HS 19. februar Forord Forskningsrådets strategi viser hvordan organisasjonen skal realisere det oppdrag som er gitt gjennom vedtekter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Strategiutkast til HS 19. februar Forord Forskningsrådets strategi viser hvordan organisasjonen skal realisere det oppdrag som er gitt gjennom vedtekter."— Utskrift av presentasjonen:

1 Strategiutkast til HS 19. februar Forord Forskningsrådets strategi viser hvordan organisasjonen skal realisere det oppdrag som er gitt gjennom vedtekter og stortingsdokumenter. Strategien omhandler hvordan Forskningsrådet skal disponere virkemidler og opptre sammen med andre for å realisere viktige mål. På mange områder realiseres strategien sammen med andre. Innovasjon Norge, forskningsinstituttene og deres organisasjoner, universiteter og høyskoler og deres råd samt bedrifter og bransjeorganisasjoner er alle viktige partnere for Forskningsrådet i gjennomføringen av strategien. Strategien har perspektiver fram til 2010, og vil bli operasjonalisert gjennom handlingsplaner og årlige arbeidsprogram. Når det gjelder prioritering av midler som kanaliseres gjennom Forskningsrådet, gir vi departementene råd gjennom våre budsjettforslag. Vi ønsker å strukturere disse rådene i henhold til de prioriteringer som er uttrykt i langtidsbudsjettet for Forskningsrådet. Langtidsbudsjettet er ordnet etter målene i strategien og etter tematiske prioriteringer, og vil bli revidert etter fremleggelse av de årlige statsbudsjettene. Visjon Forskningsrådets visjon er: Forskning flytter grenser større innsikt, flere muligheter, nye løsninger Forskning er en drivende kraft i samfunnet. Gjennom forskning utvides vår horisont, og vi får nye muligheter for et bedre og mer bærekraftig samfunn – både nasjonalt og internasjonalt. Forskningsrådets ambisjon er å spille en vesentlig rolle i arbeidet med å sikre at forskningen virkelig betyr noe for samfunnet, verdiskapingen og velferden. Norge nyter i stor grad godt av andre nasjoners forskningsinnsats. Som gjenytelse bør vi bidra til den internasjonale kunnskapsallmenningen. Internasjonalt samarbeid er samtidig et virkemiddel for å utvikle kvaliteten i forskning, og for å hente hjem relevant kunnskap for utvikling av vårt samfunn. På områder av særlig nasjonal betydning, og hvor vi har gode forutsetninger for å lykkes, skal vi være i fremste rekke internasjonalt. Samtidig er det nødvendig med en bredde og et kvalitetsmessig nivå som gjør våre forskningsmiljøer til interessante samarbeidspartnere for forskere i andre land. 1

2 Virksomhetsidé Forskningsrådet skal skape merverdi ved å: gi råd om forskningsstrategiske spørsmål finansiere forskning av høy kvalitet og relevans koble aktørene i forskningssystemet sammen Forskningsrådet skal øke verdien av samfunnets investeringer i forskning ved å være en strategisk aktør i FoU-systemet. Viktige ansvarsfelt er å bidra til prioriteringer, kvalitet, relevans og samspill i det norske forskningsystemet. I tillegg skal Forskningsrådet bidra til å realisere fremtidsrettede satsinger som går på tvers av fag og sektorinteresser. Forskningsrådets ansvarsområde omfatter hele bredden av norsk forskning, og både langsiktig kunnskapsoppbygging og forskningsbasert innovasjon. Et omfattende styresystem med tre nivåer og representasjon fra alle deler av norsk samfunnsliv gir en kontaktflate mot samfunnet som er enestående. Forskningsrådet skal ivareta bredden i forskning og ulike samfunnsmessige behov. Samtidig skal organisasjonen gi klare og tydelige råd, og stå for skarpe og tydelige prioriteringer. Overordnede prioriteringer I tråd med den gjeldende forskningsmeldingen har Forskningsrådet prioritert grunnforskning innenfor alle fag og følgende temaer: Marin forskning, forskning innenfor medisin og helse, IKT-forskning og forskning i skjæringsfeltet miljø og energi. Forskningsrådet har også valgt å prioritere petroleumsforskning, materialforskning og forskning innenfor bioteknologi. For å følge opp temaprioriteringene har Forskningsrådet etablert sju store programmer som skal omfatte grunnforskning, næringsrettet forskning og forskning for politikkutvikling og forvaltning. Disse er: FUGE, Nanomat, Renergi, Havbruk, Petromaks, Norklima og Verdikt. Forskningsrådet finansierer også selvstendige satsinger innenfor samfunnsvitenskaplig forskning og humaniora, i tillegg til at dette er viktige elementer innenfor en rekke forskningsprogrammer. Mål og handlinger Forskningsrådets strategi bygger på gjeldende forskningspolitiske dokumenter vedtatt av regjering og Storting. Med dette som utgangspunkt er det foretatt en gjennomgang av utfordringene for norsk forskning. Målene i strategien er satt for å løse disse utfordringene. Målene i Forskningsrådets strategi gjelder for perioden , men vil bli justert etter behov. Strategien skal være retningsgivende for utforming av våre råd, bruken av våre virkemidler og for utviklingen av Forskningsrådet som felles arena for forskningssystemet. Målene viser hvordan visjonen skal realiseres, og utgjør i tillegg en helhet som gjør at Forskningsrådet kan bidra til å realisere myndighetenes forsknings- og innovasjonspolitikk. Forskningsrådet skaper sammen med andre resultater innenfor forskningen, og kan ikke alene innfri resultatmålene i strategien. Målene i strategien viser hva som skal være vårt bidrag, handlingene viser hva vi skal gjøre og resultatmålene viser hva som er ambisjonene for våre innsats. 2

3 Et løft for kvaliteten i forskningen: Forskningsrådet skal bidra til at norsk forskning heves til samme kvalitetsmessige nivå som Norden for øvrig Forskningsrådets mål er at norske fagmiljøer generelt skal være gode, og at enkelte fagområder skal være i toppen internasjonalt. Samarbeid med fagmiljøer i andre land er nødvendig for å realisere dette. På noen områder er Norge i dag verdensledende, og vi vet at gode fagmiljøer utløser mer bruk av forskningen i samfunns- og næringsliv. Noen av de beste forskningsnasjonene i verden er de øvrige nordiske landene. Statistikken viser at Norge ligger lavest av de nordiske landene i forhold til publisering og sitering av forskningsartikler. Den mest vanlige måten å vurdere kvaliteten i forskning på er ved å bruke data for publisering og sitering. Det er behov for å videreutvikle måtene for vurdering av kvalitet i forskning, blant annet for å fange opp den anvendte forskningen på en bedre måte. Norge har store muligheter til å forbedre seg som forskningsnasjon. Dette krever økt økonomisk innsats, spissere prioriteringer, utforming av treffsikre virkemidler og en skarpere fokusering på kvalitet i forskningen. I instituttsektoren er det en særlig utfordring å fine en balanse mellom langsiktig orientert forskning og oppdragsforskningen. Resultatmål Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 2010 når det gjelder vitenskaplige publisering og sitering av vitenskapelige publikasjoner Basert på fagevalueringer skal vi kunne se kvalitetsheving innenfor norsk forskning innen 2010 Innenfor prioriterte fagområder skal norske forskningsmiljøer være blant de ledende i verden innen 2010 Bidra til tilstrekkelig dimensjonering og hensiktsmessig fordeling av den direkte finansieringen til UoH- institusjonene og til Forskningsrådet som nasjonal arena for konkurranse basert på kvalitet Sikre tilstrekkelig infrastruktur og hensiktsmessig utnyttelse av denne Bidra til utvikling av kapasitet, relevans og kvalitet i forskningsmiljøene Bidra til arbeidsdeling og samarbeid mellom forskningsmiljøene Videreutvikle måling av kvalitet – særlig i anvendt og næringsrettet forskning Handlinger Gi større handlingsrom og klare resultatkrav til forskningsmiljøene Forsterke målrettede satsinger mot de beste forskningsmiljøene Legge til rette for utenlandsopphold under forskerutdanning Styrke faglig nyskaping ved at det gjøres enklere for forskere å bruke kompetansen på tvers av fagfelt Gi bedre arbeidsforhold for forskere gjennom våre bevilgninger Etablere ordninger for å tiltrekke oss de beste utenlandske forskerne på prioriterte områder Videreutvikle nettverk for faglig utvikling Videreutvikle et godt system for fagfelle-evaluering Stimulere til samarbeid med utenlandske forskningsmiljøer og FoU-institusjoner Råd Finansiering Møteplass 3

4 Mer forskning for innovasjon: Forskningsrådet skal bidra til forskning som styrker norsk innovasjonsevne og konkurransekraft Kvalitativt gode forskningsmiljøer bidrar til å heve investeringene i forskning. Samtidig må det skapes større forståelse for at innovasjon og verdiskaping er viktige mål for norsk forskning. Det er behov for bedre samhandling og kunnskapsflyt mellom FoU-institusjoner, næringsliv og offentlige myndigheter for å øke innovasjonstakten i Norge. Enkelte næringsområder hvor forskning er viktig for innovasjon, og som er viktige for Norge, bør prioriteres høyt. En vesentlig del av den samlede tjenesteytingen er innenfor offentlig sektor. Forskningsbasert innovasjon vil her være av stor betydning for brukervennlighet, økt effektivitet og oppslutning om velferdsordningene. Det skal derfor utvikles målrettede satsinger for innovasjon i offentlige sektor. Resultatmål Innen 2010 skal næringslivets FoU øke i tråd med Stortingets målsetning, og FoU-basert innovasjon i næringslivet skal være på nivå med øvrige nordiske land Innen 2010 skal FoU-institusjonene være viktige medspillere for innovative bedrifter Innen 2010 skal Norge være et land hvor FoU-intensive bedrifter ønsker å være Innen 2010 skal offentlige institusjoner som er vesentlige innkjøpere bruke sin posisjon for å stimulere næringslivets FoU-innsats Innen 2010 skal de største offentlige tjenesteprodusenter ha en FoU-strategi for innovasjon Innenfor prioriterte områder som er viktig for nærings- utvikling skal norske forskningsmiljøer være blant de ledende i verden innen 2010 Sterkere satsing på næringsrettet FoU Styrke forskning innenfor tema og teknologiområder av stor betydning for norsk næringsliv Styrke innovasjonstiltakene i Forskningsrådet og Innovasjon Norge Bidra til bedre rammebetingelser for et FoU-intensivt næringsliv Utforme FoU-strategier for innovasjon i offentlig sektor sammen med departementene og regionale aktører Handlinger Sammen med næringsliv og offentlig sektor utvikle mer treffsikre økonomiske virkemidler Utvikle et sømløst virkemiddelapparat for nyskaping sammen med Innovasjon Norge Styrke internasjonaliseringen av næringsrettet forskning Styrke forskning som medfører forpliktende samarbeid mellom næringslivet og våre nasjonale FoU-institusjoner Forsterke samspillet mellom UoH sektoren og næringslivet gjennom innovasjonstiltakene Etablere ordningen Sentre for fremragende innovasjon Øke innslaget av dr. grader innenfor områder hvor dette er viktig for næringslivet Etablere et felles kunnskapsgrunnlag for departementer og forvaltningen for utforming av innovasjonspolitikk og -virkemidler Forbedre samarbeid og kunnskapsflyt mellom FoU- institusjoner, næringsliv og offentlig sektor Råd Finansiering Møteplass 4

5 Styrket dialog mellom forskning og samfunn: Forskningsrådet skal bidra til at forskningen blir viktigere for samfunnsutviklingen og menneskers livskvalitet Omtalen av forskning, og deltagelse fra forskere i samfunnsdebatten, styrker forståelsen, interessen og engasjementet omkring forskning – og gir mer kunnskap og kreativitet i samfunnet. Gjennom forskning gis det bidrag til utvikling av ny forståelse og kritisk tilnærming til eksisterende praksis som er viktig for utviklingen av samfunnet. Forskning gir også et nødvendig kunnskapsgrunnlag for konsekvensene av ulike valg innenfor politikk og forvaltning. Den praktiske verdien av forskning kommer klart til syne gjennom nye, innovative løsninger i næringslivet, og gjennom politikkutforming og forvaltning. For mange typer forskning er anvendelse også målet, og er derfor tett integrert i selve forskningen. Norsk forskning gir allerede gode bidrag til politikkutvikling og forvaltning. Dette er synlig blant annet gjennom indikatorer for aktivitet og kvalitet i forskning. En særskilt utfordring består i å koble forskning i andre land med norske forskningsmiljøer, aktører i samfunnsliv, bedrifter og offentlig forvaltning. Resultatmål I 2010 skal forskningsmiljøene være viktige bidragsytere i samfunnsdebatten og gi vesentlige faglige innspill til den generelle politiske utviklingen Innen 2010 skal FoU bidra til at sektorpolitikken på viktige områder regnes som den mest innovative i Europa Utvikle en handlingsplan for formidling av forskning til departementene og regionale myndigheter Øke innsatsen mht hjemhenting av nye perspektiver for samfunns- og teknologiutviklingen Styrke satsingen på forskning for videreutvikling av sektorpolitikken og forvaltning innenfor departementenes ansvarsområder Handlinger Støtte nasjonale tiltak for allmennrettet forskningsformidling Styrke formidlingen rettet mot barn og unge Stille krav til forskningsrådsfinansierte prosjekter om formidling tilpasset brukerne i samfunnsliv og myndighetsapparatet Fremme samfunnsdialogen om premisser og veivalg for forskningen Identifisere suksessfaktorer som gjør at forskning tas i bruk Styrke formidlingen rettet mot barn og unge Bedre samarbeid med utdanningssystemet, profesjonsforeninger og media som kanaler for forskningsformidling Råd Finansiering Møteplass 5

6 Ta bedre vare på talentene: Forskningsrådet skal bidra til at flere velger forskning Stortinget har vedtatt en betydelig økning i rekrutteringen til forskning – hovedsakelig gjennom direkte finansiering av forskerutdanningene ved UoH-institusjonene. Forskningsrådet vil gjøre forskningen mer tiltrekkende for barn og unge. Forskningsrådet vil også at de som har forskerutdanning blir motivert for og enklere kan velge en forskerkarriere. En utfordring er å gjøre overgangen mellom forskerutdanning og arbeid som forsker enklere. Mer mobilitet mellom bedrifter, institutter og UoH-institusjoner vil gjøre forskningen mer allsidig og vil gi forskningstalentene flere muligheter enn i dag. I Norge er det lite ressurser bak hvert FoU-årsverk sammenlignet med andre land. Det kan bety at forskere i Norge må bruke mer tid på andre oppgaver enn forskning enn sine utenlandske kolleger. Dårlige arbeidsvilkår kan gjøre en forskningskarriere mindre interessant, og er til hinder for rekruttering. En egen problemstilling er at det er få kvinner i faste stillinger og toppstillinger i FoU-institusjonene. Resultatmål Innen 2010 skal antall post. doc stillinger være økt betydelig – og langt flere kvinner skal være rekruttert til forskerstillinger Innen 2010 bør betydelig flere skifte arbeidssted mellom bedrifter og FoU-institusjonene underveis i forskerkarrieren Innen 2010 skal ressursene per FoU-årsverk økes til gjennomsnittet for OECD-landene Sammen med departementene og FoU-miljøene skape mer attraktive forskningsmiljøer gjennom styrking av støttepersonale og bedre rammevilkår for forskerne Handlinger Utvikle virkemidler som sikrer en synlig karrierevei innenfor forskning i næringslivet og ved FoU- institusjonene Motivere forskningsmiljøene og bedriftene til mer aktiv rekruttering og utvikling av forskningstalenter Bruke finansieringsordninger for å få flere kvinnelige forskere Stimulere stipendiater til å ha forskningsopphold i utenlandske forskningsmiljøer Finansiere professor II stillinger for forskere fra næringslivet, og gi stipendier for forskningsopphold i bedriftene Gjennom aktiviteter og tiltak for barn og unge vise forskning som en utfordrende og spennende karrierevei Råd Finansiering Møteplass 6

7 Sterkere internasjonalisering av norsk forskning: Forskningsrådet skal bidra til å gjøre norske forskningsmiljøer mer internasjonale Norsk forskning er en del av det internasjonale forskersamfunnet – stadig mer gjennom EU’s utvikling av et felles europeisk forskningsområde. Forskningspolitikken er blitt mer internasjonal, og påvirkes mer av internasjonale nettverk av forskere, bedrifter og forskningspolitikere. Norske forskere bør delta internasjonalt for å være med på å fastsette den internasjonale dagsorden for forskning, for å følge med i forskningsfronten, og for å sikre at kvaliteten i norsk forskning skal bli bedre. Forskningsrådet ønsker å legge til rette for økte FoU-investeringer i Norge fra bedrifter i andre land, og bidra til at flere utenlandske forskere tar arbeid i Norge. For få utenlandske forskere finner det interessant å arbeide i norske forskermiljøer. For få internasjonale forskningsbedrifter velger å lokalisere seg i Norge, og det er for lite samarbeid mellom norske og utenlandske forskningsbedrifter. Samtidig har Norge en naturlig forpliktelse i å bidra til forskning som er viktig for en bærekraftig internasjonal utvikling, og bør forsterke arbeidet med å støtte opp om FoU-miljøer som vil være viktige for økonomisk, politisk og sosial utvikling i mindre velstående land. Resultatmål Innen 2010 skal betydelig flere utenlandske forskere ta arbeid ved norske FoU- institusjoner og –bedrifter Innen 2010 skal den utenlandske finansieringen av norsk forskning økes betydelig – vi skal få igjen for kontingentbetalinger til EU og utenlandske bedrifter skal investere langt mer i norske FoU-miljøer Innen 2010 skal departementene og Forskningsrådet være aktivt med på utformingen av ERA Øke samfinansieringen av EU-prosjekter Bidra med råd og veiledning til FoU-miljøene i forbindelse med deres arbeid mot EUs rammeprogram Åpne nasjonale programmer på områder hvor dette er hensiktsmessig for utvikling av ny kunnskap Styrke de bilaterale avtalene mot enkelte viktige forskningsnasjoner Handlinger Sette krav gjennom våre virkemidler som fremmer deltagelse fra våre FoU- institusjoner på internasjonale kunnskapsarenaer Gjennom våre virkemidler bidra til at Norge blir et attraktivt vertsland for utenlandske forskere og bedrifters investeringer i forskning Bruke av næringsrettede forskningsmidler til samarbeid mellom bedrifter i Norge og andre land Gjennom å stimulere nettverk og delta i utformingen av ERA fremme samarbeid mellom FoU- institusjoner i Norge og andre land Ta ressursene i Innovasjon Norge bedre i bruk for å hente kunnskap og forskningsressurser fra andre land til Norge Råd Finansiering Møteplass 7

8 Et bedre Forskningsråd Forskningsrådet forvalter store ressurser, og er avhengig av at brukerne og samfunnet for øvrig har tillit til våre plan- og prioriteringsprosesser. Vi vil framover legge enda større vekt på åpenhet rundt beslutninger, og systematisk innføre mer inkluderende arbeidsformer i alle deler av organisasjonen. For Forskningsrådet er det også en stor utfordring å kontinuerlig utvikle ny kunnskap i takt med en stadig raskere faglig og forskningspolitisk utvikling nasjonalt og internasjonalt, og utnytte den kompetansen som allerede finnes i organisasjonen til beste for brukerne. Bredere dialoger og fremtidsstudier skal være et helt sentralt verktøy for å identifisere fremtidige forskningspolitiske og forskningsstrategiske problemstillinger. Det er en spesiell utfordring å utvikle mer breddekompetanse og samtidig ha tilstrekkelig fagkompetanse. Vårt mål for organisasjonen er utformet for å understøtte vår virksomhetsidé og for å realisere de øvrige målene i strategien. Resultatmål Forskningsrådet skal være: Tydelig – Vi skal opptre som en strategisk aktør med tydelige råd og prioriteringer Helhetlig – Vi skal ha fokus på helhet og integrasjon i forskning og forskningspolitikk Serviceinnstilt – Vi skal betjene eiere og brukere på en effektiv, serviceinnstilt og tillitsvekkende måte differensiert i forhold til deres ulike behov Åpent – Vi skal arbeide gjennom bred dialog med omverdenen og tilstrebe legitimitet og åpenhet i alle prosesser og beslutninger Effektivt – Vi skal være en effektiv virksomhet preget av samarbeid og uten unødig byråkrati Kompetent – Vi skal kjennetegnes ved høy og riktig kompetanse og kontinuerlig læring En viktig arena – Vi skal være en arena for samarbeid mellom forskning, næringsliv og forvaltning innen og på tvers av fag, sektorer og forskningsart Trekke opp profil og retning for det nye Forskningsrådet gjennom ny strategi og tilhørende handlingsplaner, langtidsbudsjett og et tydelig innspill til ny forskningsmelding. Forenkle og standardisere søknadsbehandlingen gjennom å innføre helelektronisk søknadsinnsending og - håndtering, harmonisere saksbehandlingsrutiner og gi alle søkere standardisert og lett tilgjengelig informasjon i god tid før søknadsfrister. Forbedre samspillet med offentlige myndigheter, forskningsinstitusjonene, næringslivets organisasjoner og Innovasjon Norge: Skape gode, fremtidsrettede dialogarenaer i forhold til strategiutvikling, budsjettprosesser, og identifisering og initiering av programmer. Handlinger Råd Finansiering Møteplass 8 Mot slutten av 2004 vil ytterligere handlinger for å nå resultatmålene bli planlagt


Laste ned ppt "Strategiutkast til HS 19. februar Forord Forskningsrådets strategi viser hvordan organisasjonen skal realisere det oppdrag som er gitt gjennom vedtekter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google