Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Robuste organisasjoner

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Robuste organisasjoner"— Utskrift av presentasjonen:

1 Robuste organisasjoner
Sykepleielærere Frode Jøsang, Ramsvik utadrettet 5/3-2015 Robuste organisasjoner Sikrer emosjonell og sosial kapital som buffere mot slitasje.

2 Del 1 Ensomhet

3 Den ensomste var tidligere :
En eldre kvinne der mann og venner var døde og som ikke hadde et sosialt nettverk rundt seg. Den ensomste er nå : Gutt/mann i begynnelsen av 20-årene, med dårlig økonomi, dårlig psykisk helse og lite sosialt nettverk.( droppet ut-Naver/lever på foreldre/uten vnner)

4 Det er en klar sammenheng mellom livskvalitet (fysisk, økonomisk, psykisk) og vennskap .Vennskapsfaktoren har økt, noe på bekostning av kontakt med familie. Ensomhet er et subjektivt fenomen og oppfattes ulikt fra menneske til menneske. Ensomhet er en følelse. En kan godt oppleve seg ensom selv om en har venner. En kan være gift eller bo sammen med noen og oppleve ensomhet. Det avhenger av kvaliteten i de sosiale relasjonene. Det er også svært avhengig av vårt selvbilde og selvoppfatning hvordan vi takler opplevelsen av å være alene.

5 Det viktigste kriteriet for god psykiske helse er :
Et positivt selvverd ( som øker sosiabilitet, sosial selvtillit og positiv selvhevdelse) Et positivt selvverd ( som gjør oss smidige, fleksible)

6 God psykisk helse Forsterker vårt subjektive velvære.
Skaper vennskap og bygger nettverk Gjør at vi utvikler oss positivt både fysisk og mentalt. Er en ballast som reduserer/forebygger problemer og sykdom.

7 Ensomhet Depresjon Selvaktelse Ensomhet Hva en ønsker å oppnå sosialt
Mellomliggende variabel Ensomhet er en subjektiv opplevelse som refererer til diskrepans mellom et individs ønskede sosiale forhold og hans/hennes persiperte sosiale forhold. Hva en ønsker å oppnå sosialt Ensomhet Hva en selv opplever å oppnå

8 At en føler at det blir krevet for mye av deg.
Ref. Mette Marthinussen Aanes,2010 «Dårlige forhold gir dårlig helse» Tilhørighetsteori sier oss at det er sammenheng mellom positive og negative relasjoner og helse og at det er avgjørende for et menneskes helse at det inngår i meningsfulle, gjensidige sosiale relasjoner og at sosial kontakt med andre er relativt stabil og hyppig. Ensomhet er en opplevelse vi får når tilhørighetsbehovet vårt ikke blir innfridd. Likevel så går det an å oppleve ensomhet, selv om man omgås andre og selv om man er sammen med andre. Sosialt stress er en direkte kilde til ensomhetsfølelse og helseplager og utløses ofte av : At en føler at det blir krevet for mye av deg. At man opplever å bli hakket på eller trakassert. At mennesker man omgås til daglig misliker hverandre.

9 Økende ensomhet en myte eller?
Det er færre som opplever total ensomhet og isolasjon i dag enn tidligere. Blant barn og unge er det en halvering av ensomhetsfølelse for gutter fra 90-tallet og en tredjedel nedgang i ensomhetsfølelse for jenter. 12% av barn og unge opplever at de er upopulære. Det er flere som opplever at de har venner nå enn tidligere, men færre som har bestevenner. Det har skjedd en større oppløsning i sosiale bånd for gutter enn for jenter med sterk nedgang i tette/nære relasjoner ( bestevenn) Halvering av personer som opplever at de ikke har en nær fortrolig (bestevenn) fra 80-tallet ( 27% til 14% på 2000-tallet) Det er ikke gitt at man blir ensommere bare fordi om man blir eldre, fordi andre forhold er mer avgjørende enn alder. Ekteskapet er en større beskyttelse for ensomhetsfølelse for menn enn for kvinner.

10 Ulike ensomhetsdimensjoner.
Den sosiale ensomhet Fravær av vennskap, sosiale nettverk og sosiale stabile relasjoner. 2. Den emosjonelle ensomhet Manglende følelse av og opplevelse av sosial støtte, trygghet og tilhørighet. Fører ofte til negative følelser og ubehag. 3. Den eksistensielle ensomhet Den eksistensielle ensomhet er knyttet til den emosjonelle ensomhet, og det kan derfor være vanskelig å skille dem fra hverandre. Det er imidlertid vesentlige forskjeller. Veldig forenklet kan man si at den eksistensielle ensomhet foregår i hjernen og den emosjonelle i hjertet. Følelse av tomhet, håpløshet og meningsløshet. Fører ofte til negative tanker og negativ persepsjon.

11 Stor sammenheng mellom å bo alene og å oppleve ensomhet
Stor sammenheng mellom å bo alene og å oppleve ensomhet. Sammenheng mellom å bo alene og tendens til lav sosial støtte. Hver 5. nordmann bor alene. Dobbelt så mange menn ( ¼) som kvinner bor alene (1/8). Flest yngre menn og eldre kvinner. Snaut hver 5 nordmann har kontakt med sin familie sjeldnere enn 1 gang pr mnd. 1 av 6 har ingen eller svært liten kontakt med egen familie. Familiekontakt øker med stigende alder.( fra 45 år)

12 2% av befolkninger har ingen de kan støtte seg til , be om hjelp verken praktisk eller sosial/emosjonell støtte. 28% av befolkningen er litt, noen ganger ,ofte preget av ensomhetsfølelse. 6% av befolkningen har ikke hatt kontakt med noen venner siste mnd ( mer enn halvering fra %) 17% av de som har helseproblemer har ikke hatt kontakt med venner siste mnd ( ref. 7%)

13 30% av de med helseproblemer.
25% av de som har lav inntekt har ikke hatt kontakt med familien siste mnd 30% av de med helseproblemer. Sosial kontakt ( venner/familie) Kjønn er en viktig faktor Økonomi er viktigere enn kjønn Alder er en viktigere faktor enn kjønn og økonomi Topp risiko: Yngre mann/Eldre kvinne -dårlig økonomi-med helseplager særlig psykiske) Helseplager er en enda viktigere faktor for sosial kontakt enn både alder, økonomi og kjønn Psykiske helseplager er viktigere for lav sosial kontakt enn somatiske)

14 Psykiske helseplager Vansker i nære relasjoner
Klar sammenheng mellom : Ref. Mette Marthinussen Aanes,2010 «Dårlige forhold gir dårlig helse» Psykiske helseplager Vansker i nære relasjoner Angst Depresjon Somatiske plager Søvnvansker Stress Ensomhet oppstår ofte når en persons sosiale nettverk innskrenkes eller nær kontakt med andre brytes oftest som følge av tap av ektefelle , partner, det å bo alene, av isolering eller av utestengelse.

15 Skumle kombinasjoner Psykiske helseproblemer ( angst-stresslidelser-depresjoner-selvverdsproblemer) Å oppleve seg ensom og utenfor Vanlig kobling Å bli utsatt for mobbing og krenkende atferd Å ha mestringsproblemer

16 Sammenheng Minkende/lav og eller umotivasjon.
Ref. Spes ped 0114 «Er ensomhet en viktig faktor?» Mjåvatn&Frostad side 48-55 Lav sosial integrasjon slår både ut i forhold til opplevd ensomhet, men også i forhold til identifikasjon med klasse, skole og skolefag. Manglende opplevd støtte og tilknytning/tilhørighet til klasse og skole. Sosial isolasjon (ensomhet) Faglige mestringsproblemer Sterkest faktor .52 Minkende/lav og eller umotivasjon. Tendens til å gi opp/slutte

17 Klar sammenheng mellom opplevd ensomhet og personlighetsfaktorer, tidligere sosiale erfaringer og ensomhetsfølelse: Ref. Mette Marthinussen Aanes,2010 «Dårlige forhold gir dårlig helse» Personlighetsfaktorer : Kategori 1 : Optimistiske Positive mennesker Påvirker deres evne til sosial konflikt- og problemløsning Opplever ofte mer sosial støtte Mindre ensomhetsfølelse Kategori 2 Negative Kritiske Pessimistiske mennesker Har mindre tillit til andre Bruker og har mindre sosial støtte Påvirker deres evne til konflikt og problemløsning Øker deres opplevelse av ensomhet

18 Vennskap i lys av risiko og beskyttelse
Intelligens Temperament. God Sosial kompetanse Oppdragelsesmønstre ( emosjonell støtte) Fravær av familieproblemer Opplevelse av sosial støtte ( tilgang på nære andre) God psykisk helse. Inkluderende nærmiljø/skolemiljø.

19

20

21

22 Nivå 1 : Ensomhet som helse
Brita Nilsson : Doktoravhandling : “Savnets tone i ensomhetens melodi” 2004 Modellen til Brita Nilsson polariserer ensomhet som helse og ensomhet som lidelse. Hver av disse har tre nivåer. Nivå 1 : Ensomhet som helse I ensomhet som helse er første nivå knyttet både til noe godt og vondt, gjerne knyttet til savn og lengsel, men også håp. Nivå 2 Ensomhet som helse Neste nivå innebærer en erkjennelse av ensomhetens betydning i det menneskelige fellesskapet. Her finner man en gradvis erkjennelse av livslidelsen. Nivå 3 Ensomhet som helse På siste nivå erkjennes ensomhetens betydning for selvets autonomi. Nivå 1 Ensomhet som lidelse I ensomhet som lidelse er første nivå knyttet til ubehag. Her finner man normalangsten, hvor mange søker “massen” for å få avkobling - det Nilsson kaller en “lengsel i trengsel”. Nivå 2 Ensomhet som lidelse I neste nivå oppleves ensomheten som smerte, man finner en bevisst eller ubevisst flukt bort fra normalangsten. Nivå 3 Ensomhet som lidelse I siste nivå ytrer ensomheten seg som en opplevelse av dyp forlatthet, man føler seg gudsforlatt, ulykkelig. Man avskjærer seg fra fellesskapet, og kan risikere en alvorlig psykisk lidelse.

23 Nyere former for vennskap :
Dagens oppvoksende generasjon beskriver og definerer ulike former for vennskap : Nære venner (bestevenner) : Som jeg er fortrolig med, deler hemmeligheter med, som jeg stoler på. Preges av sterk gjensidighet. Høy støttefaktor. Gode venner : Som jeg er mye med, men ikke deler alt med, er selektiv. Venner : Som jeg er en del med og snakker om dagligdagse ting. Nettvenner : Som jeg bare treffer i den virtuelle verden. Betydningen og fortroligheten med slike venner vil være avhengig av hvilke andre typer vennskap jeg har. Bekjentskaper : Som jeg hilser på, slår av en prat med.

24 De som responderer ( viser at de liker oss)
Hvem blir jeg venn med? De som er mest like oss. De som responderer ( viser at de liker oss) De som vi opplever som attraktive Myten om komplementaritet stemmer ikke.

25 Den svenske sosiologen Yerko Rojas (2014) har analysert hva det er i barndommen som kan gjøre at noen får høyere risiko for selvmord og selvmordsforsøk som ung voksen. Han fant at en tydelig sammenheng mellom ensomhet i barndommen og forhøyet risiko for selvmordsadferd senere i livet. 3 ganger økt risiko Gutter i års-alderen som oppga at de som oftest var ensomme løp en tre ganger høyere risiko for senere selvmord, enn gutter som for det meste var sammen med andre barn eller voksne. - Av spørsmålet framgår det at det ikke handler om å være ensom iblant, eller i perioder, understreker Yerko Rojas. Han jobber ved Institutt for sosialforskning ved Universitetet i Stockholm og har nylig skrevet doktorgrad om ensomhet og selvmord. I skoleundersøkelsen han har lagt til grunn, ble barna spurt om hvem de var sammen med for det meste. Gutter som oppga “Jeg er mest ensom”, hadde økt selvmordsrisiko i årsalderen.

26 Nettvenner som fenomen
Hypoteser : Ensomme mennesker blir mindre ensomme i hverdagen når de oppnår virtuelle vennskap/sosial støtte på nettet. De mest populære som også har fysiske venner vil også oppleve høyere popularitet og sosial støtte på nettet. De som har minst venner i det virkelige liv, vil også få mindre støtte / færre vennskap på nettet og få bekreftet at de har få venner ( færre likes) Antall likes påvirker deres sosiale selvbilde i særlig grad.

27 Vi kan hjelpe hverandre og støtte hverandre. Gledesperspektivet
Vi er også forskjellige i vår holdning til vennskap : Nytteperspektivet Vi kan hjelpe hverandre og støtte hverandre. Gledesperspektivet Vi kan gjøre kjekke ting sammen, ha det kjekt og moro. Dydsperspektivet Varme, gjensidighet, fortrolighet,ømhet,omtanke,åpenhet

28 Emosjonell kapital som motvekt mot utbrenthet
Del 2 Emosjonell kapital som motvekt mot utbrenthet

29 Emosjonell kapital En positiv energi som fremmer positive følelser og som gjør oss mer robuste og motstandsdyktige og mindre sårbare.

30 Sentrale faktorer som skaper energi
Grad av tilknytning til skolen. (Genererer positiv energi) Avhenger av : Forholdet mellom kolleger Lærerne på vår skole har tillit til hverandre. ( tillit) Det er ok å diskutere følelser, bekymringer og frustrasjoner med andre lærere. (empati) Lærere som står på , får høy grad av respekt fra sine kolleger. (innsats) Lærerne respekterer kolleger som er dyktige i sitt arbeid. ( kompetanse) b. Forhold mellom ledelse og personalet ( 2 dimensjoner) Tillit til vår leder Vår leders tydelighet 2. Opplevelsen av å være en del av et positivt voksenmiljø. (genererer positiv energi og fremmer trivsel og tilhørighet) Særlig viktig er kvaliteten av samarbeidet på team. Dette har stor betydning for opplevd mestring og påvirker tilhørigheten til skolen vår.

31 Lisbeth Brudal : Fagbokforlaget 06 : Positiv psykologi
Teamets betydning : 56,9% flere av de som var medlemmer av veldefinerte team opplevde bedre jobbmestring og økt tilhørighet til arbeidsplassen enn de som ikke var teammedlemmer eller var medlemmer i team som fungerte dårlig. Bedret jobbeffektivitet Høyere grad av trygghet og subjektivt velvære Høyere trivsel

32 Teamutvikling kan være et forebyggende tiltak i skolen for å redusere konflikter i det voksne miljø og bedre det sosiale klima og redusere mobbing blant kolleger. Samarbeidsklimaet i skolen er dårligere enn i arbeidslivet for øvrig. Konfliktnivået mellom leder og ansatt ( rektor-lærer) er høyere enn i andre yrkesgrupper og også konfliktnivået mellom lærere.. Ref.Ståle Einarsen, Institutt for Samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, Utdanning 17/06 side 23 44% av lærerne hadde ofte eller av og til opplevd et dårlig forhold mellom ledelse og ansatte Tallet for andre yrkesgrupper er 28%

33 25% av lærerne hadde ofte eller av og til opplevd et dårlig forhold til andre lærere, mens 18% gjør det samme i andre yrkesgrupper. 34% av lærerne hadde ofte/av og til opplevd dårlig samarbeidsklima. Tallet for andre er 22%. 36% av lærerne hadde oppgitt at de føler seg ille til mote eller nedfor en gang pr mnd eller oftere pga kritikk eller vanskeligheter på jobb. Andre yrker 27%. Minst 3500 lærere opplever seg trakassert og mobbet av sine kolleger eller sin ledelse.

34 Kollektive mestringsstrategier og mestringsforventninger
Betydningen av COLLECTIVE EFFICACY. ( når et kollegium har troen på suksess, at de skal lykkes, at de er kompetente til å løse de utfordringene de står overfor i fellesskap, så samsvarer dette enormt med grad av utfordringer i skolen. Stor sammenheng mellom Felles mestringsforventninger og individuell mestring og mestringsforventninger. Atferdssenteret, Oslo 2012

35 Å oppleve troen på mestring i hverdagen
Kollektive positive mestrings-forventninger Tro på at vi har kompetanse Tro på at vi skal løse utfordringene i hverdagen hvis vi står sammen. Troen på vår organisasjon. Troen på oss selv og vår felles kraft og innsats. Troen på at bare vi står på og ikke gir oss, så skal det gi resultater. Atferdssenteret, Mari-Ann Sørlie 2012 Utfordringer i hverdagen Den faktor som er mest avgjørende for hvordan vi mestrer våre utfordringer. Samsvarer sterkt med grad av utfordringer

36 Kapital-begrepet For at vi skal kunne trives på jobb og «holde ut» over tid så er vi avhengig av at det er god balanse mellom : Balanse Den positive energien jobben og samværet med kolleger og/eller elever gir oss i det daglige Uttapping av energi i det daglige i samspill med kolleger og/eller elever. Tilførsel Uttømming

37 «Den ånd og stemning som preger vårt voksne miljø» på vår skole.»
Vår felles emosjonelle virkelighet på vår skole: «Den ånd og stemning som preger vårt voksne miljø» på vår skole.» Denne ånden fremmer våre positive eller negative følelser og har stor betydning for vår trivsel og tilhørighet og tilknytning til skolen vår og har stor betydning for den psykiske helsetilstanden i et personale. Jan Spurkeland :Relasjonspedagogikk,Fagbokforlaget 2014 Har stor betydning for den emosjonelle virkeligheten i vår undervisning ( inkluderende holdninger) Har stor betydning for hvordan vi forholder oss til de elevene som sliter. Tonen Atmosfæren Vennligheten Den positive nysgjerrigheten mot andre Høfligheten Hjelpsomhet Hvordan de tar imot «fremmede»

38 Ulike typer kapital Rasjonell kapital : Oppleve å inneha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse Emosjonell kapital : Glede, energi og begeistring i jobben. Sosial kapital : Selvverdsbekreftelser og relasjonsbygging.(feedback og samhold) Spirituell kapital : Se at en gjør en forskjell for noen, at jobben settes inn i et større perspektiv ( mening og sammenheng)

39 Se elever som utvikler seg positivt både faglig og sosialt.
Faktorer i skolen som skaper trivsel og reduserer risiko for utbrenthet Skaalvik&Skaalvik : »Skolen som arbeidsplass « Bedre skole 3/2014) Arbeidet med og samværet med de som er yngre enn deg ( som f.eks elever) Se elever som utvikler seg positivt både faglig og sosialt. Selve arbeidet med skolefagene-både undervisning og forberedelser. Variasjon-ingen dager er like-det uforutsigbare i yrket. Selvstendighet i yrket.(det autonome aspektet) Kontakten med kolleger

40 Beskyttelsesfaktorer mot utbrenthet
Autonomi Trygghet i ansettelsesforhold Fysisk trening Fravær av fysiske plager Stolthet over arbeidssted og eget arbeid. Oppleve å ha tilpassede utfordringer. Tydelige og avklarte forventninger og ansvar. Tillit til og fra ledelsen. Støtte og anerkjennelse fra ledelsen. Generelt støttende og positivt arbeidsmiljø. Støttende kolleger. (team) Positive hendelser, følelse av å lykkes i jobben, positive tilbakemeldinger og verdsetting.

41 Tiltak mot utbrenthet Positiv oppmerksomhet ( bli sett)
Oppsummering fra diverse forskning hentet fra Stamnes, 2014 Tilpassede utfordringer Opplevelse av Autonomi Oppleve anerkjennelse og å få positive tilbakemeldinger Medbestemmelse Opplevd tillit Støttende arbeidsmiljø

42 For å kunne gi noe til andre/ elever-kolleger-lærere
Du må fylle ditt emosjonelle reservoar For å kunne fylle andres emosjonelle reservoar Ditt reservoar Mitt reservoar

43 Manglende Emosjonell kapital
Slitasje og utbrenthet

44 Utmattelse Burn-out Slitasje Depresjon Utbrenthet Utladet
Begreper Utmattelse Burn-out Slitasje Depresjon Utbrenthet Utladet Stress Midtlivskrise Disillusjonert Liker best dette begrepet fordi det har noe positivt og optimistisk ved seg : «Vi kan lades opp igjen».

45 Stresslidelser Fysiske årsaker ( helseplager-sykdom) Stresslidelser
Primærårsak Kombinerte årsaker Påvirker hverandre Stresslidelser Psykiske årsaker : Psykiske belastninger Primærårsak

46 Lazarus 1984 : Prosessmodell for stress og mestring.
Potensiell stressfaktor Min første vurdering : Hva er meningen med denne hendelsen? Hvordan vil den påvirke mitt velvære? Irrelevant hendelse Stressende hendelse Positiv hendelse Trussel Sosio-økologiske mestringsressurser Personlige mestringsstrategier Skade Utfordring Min andre vurdering :Hva kan jeg gjøre? Hva koster det meg? Hvilket utfall forventer jeg? Mestringsstrategier Problemfokuserte Emosjonelt fokuserte Revurdering: Mindre /mer stress? Bedre/verre følelser? Resultat Revurdering:Mindre/mer stress?

47 Emosjonsfokuserte strategier
Gjøre mer av det som ikke nytter. ( mer av det samme) Skylde på andre. Klandre andre. Ikke be om hjelp. Ikke ville motta hjelp. Bli emosjonell ( sint) Negative tanker ( det kommer aldri til å bli bedre-jeg kan ikke gjøre noe med dette etc.)

48 Problemfokuserte strategier
Positive tanker ( dette skal jeg få til) Be om hjelp Kunne ta imot hjelp Søke kunnskap Ha tro på at ting kan endres. Nyttiggjøre seg strategier Være villig til å endre noe, seg selv.

49 Emosjonell sårbarhet Positive følelser Glede Fascinasjon Stolthet
Ulike følelser knyttet til sin yrkesutøvelse : ( Skaalvik&Skaalvik, 2012 )Skolen som arbeidplass,Universitetsforlaget Tegn på synkende-lite emosjonell energi Tegn på energi Positive følelser Negative følelser Tristhet Maktesløshet Frustrasjon Skuffelse Desillusjonert Skyld Skam Sinne Frykt Glede Fascinasjon Stolthet Undring Spenning Entusiasme Sårbarhet Robusthet

50 Slitasje, burn out Mangel på energi
Trekker seg unna, endring av persepsjon og fortolkning Depersonalisering av kolleger og elever Emosjonell utslitthet Redusert tro på egne ressurser og muligheter Reduserte mestringsforventninger Økende fysiske plager Følelse av hjelpeløshet Ikke se sammenheng mellom respons og resultat ( oppleve at en investerer mye uten å få noe igjen) Opphoping av negative følelser Trekke seg fra personer/situasjoner som fremmer negative følelser. Økt følelsesmessig avstand til andre. Ineffektivitet og lav produktivitet ref. Maslach&Jackson ,1981

51 Læreryrket skiller seg markant ut i forhold til opplevd stress.
Ref. Mykletun : I : Troness og Mathhisen : Utbrent-krevende jobber-gode liv?» Lærere i 40-årene ser ut til å være mest sårbare for slitasje. Hvorfor skiller læreyrket seg ut? Låst i rolle med multiforventninger, ( fra mange ulike samarbeidspartnere) tidspress.( mange oppgaver) og mangel på kvalitetskriterier ( når er det godt nok-alt kan alltid gjøres bedre) Mange pliktrelasjoner som vi ikke kan melde oss ut av. ( må samarbeide med andre selv om kjemien ikke er til stede, kan ikke velge bort relasjoner vi opplever belastende f.eks utfordrende elever-»vanskelige» foreldre-»vanskelige» kolleger etc. Yrket er i seg selv et emosjonelt yrke der positive følelser er akseptert, men ikke negative følelser. Opplevelse av manglende støtte og «svik» fra hjelpesystemene. Få faglige utviklingsmuligheter. Sterkt utviklings- og endringspress.

52 Spesifikke belastninger for sykepleielærere
Ref. Stamnes 2014 : Betraktninger om utbrenthet blant sykepleielærere, Høgskolen i Nord-trøndelag Omsorgsyrker er ekstra utsatt for utbrenthet og betraktes som et primærproblem. Årsakene er sammensatte men opplevd stress over tid er en viktig kilde. Stressfaktorer spesifikt for sykepleielærere kan deles i 4 kategorier : Arbeidsmengde-tid-kommunikasjon-samarbeid. Et flertall av sykepleielærere opplever belastningen for stor ( varierer mye ved ulike undersøkelser og ulike arbeidssteder fra min 43,3%-46,2% til max 67%)

53 Spesifikt for sykepleie lærere:
Høy forekomst av tidsstress Høy generell arbeidsbelastning Relativ høy forekomst av interpersonlige vansker ( samarbeidsproblemer i det voksne miljø og til sykepleierelever som sliter) Sykepleierlærerne skal forholde seg både til teori og praksis, undervisning og veiledning. Det er forventninger om aktiv deltakelse i skolens virksomhet, i råd og utvalg. De skal både undervise, drive forskning og utviklingsarbeid. De skal administrere kurs og seminarer. Lærerkompetansen i sykepleierhøgskolene er relativt lav og står ikke i forhold til alle forventningene.

54 Årsaker til utbrenthet
Ref. John H Stamnes, Høgskolen i Nord-Trøndelag 2014 Årsaker til utbrenthet Sammensatte årsaker: Eksponert for stress over tid Opplevelse av meningsløshet Manglende muligheter for selvaktualisering (føle at du lykkes, får brukt dine kvaliteter) Opplevelse av manglende selvaksept, selvrespekt, selvaktelse Ikke føle seg respektert av andre. Knyttet til yrkesrolle. Organisatorisk forhold Fysiske belastninger Arbeidspress ( manglende eller uklare forventninger , manglende tid ) Konflikter på arbeidsplass Manglende opplevd støtte fra kolleger og ledelse m.m

55 Stress for kunnskapsarbeidere ref. Semmer et al ,2007
Når vi har for lite eller for mye å gjøre. Når ting er dårlig organisert Unnasluntring av kjedelige eller ekstra krevende arbeidsoppgaver og miljøbyggende arbeid. Dårlige teknologiske løsninger Gjentakende forseintkomming til møter og dårlig møtekultur Endrede rammebetingelser som ikke er kommunisert. Individualisering av kontakt utad For stor avstand mellom krav og muligheter Å være alene i arbeidssituasjonen. Utydelig ledelse Å ikke bli sett, å ikke bli hørt. Avtalebrudd

56 Opplevde belastninger i skolen
Skaalvik&Skaalvik : »Skolen som arbeidsplass « Bedre skole 3/2014) Tidspress Takle variasjon i elevenes forutsetninger Disiplinproblemer Relasjonelle problemer og samarbeidsproblemer Manglende autonomi Verdikonflikter Stadige endringer og omstillinger Mangel på medinnflytelse

57 Konsekvenser av utbrenthet er Nedsatt Arbeidsevne
Følelser av avmakt og hjelpeløshet Svekket kreativitet Lavere produktivitet Opplevelse av stress Redusert arbeidslyst Større sykefravær Ref. Sintef : Robust Organisering

58 Stress og læring Fører til redusert kreativitet/økt rigiditet
Nedsatt utholdenhet Nedsatt evne til å huske Nedsatt evne til å konsentrere deg. Økt grad av utsettelse ( prokastinering)

59 Utvikling av utmattelse
Fasene kan arte seg annerledes når man blir utbrent etter lang tid med overbelastning, for eksempel over 10 år, i stedet for kort og raskt som ved korttids-ekstrembelastning. Selv om fasene muligens best beskriver fasene ved korttids-ekstrembelastning, kan de likevel bidra til forståelse for dem som har blitt utbrenthet etter år med tæring på kreftene. Ref. Linn Anette Solberg

60 Ref.  psykologisk atferdsviter Linn Anette Solberg  om kronisk stress.
Normal tilstand : Makter å roe seg ned etter relativt kort tid. Småstresset : Tar lenger og lenger tid før en klarer å ro seg ned. Kronisk stress Varer situasjonen over tilstrekkelig lang nok tid, blir kroppen etter hvert ute av stand til å komme ned på normalnivået - den er nå kronisk stresset. Utmattelse : Kroppens normaltilstand er "avspent tilstand". Men har kroppen vært i stresset tilstand over tilstrekkelig lang nok tid, kommer kroppen ut av likevekt. Den vil etter hvert "tro" at stresset tilstand er det normale, og dermed etableres en ny ”normal” tilstand - slik figuren viser. I tillegg til dette, vil hormonet som "slår av" stressresponsen miste sin virkning. Kroppens ressurser vil nå kun brukes på "stressen" og andre viktige funksjoner lider under dette. Forbruket av krefter/energi er stort, men innhenting av næring er minimal. Nå går det for alvor nedover…

61 at mer blod ledes til musklene økt lungeaktivitet
Stresshormoner er en betegnelse vi bruker om hormoner som skal forberede kroppen på yte litt ekstra når det kreves. Disse hormonene fører til økt hjertefrekvens at mer blod ledes til musklene økt lungeaktivitet økt utskilling av glukose fra lever og muskler senket immunforsvar Dette er viktige prosesser som er nyttige i utgangspunktet, men de er ikke sunne dersom de pågår hele tiden. Kroppen kan ikke være i beredskap hele tiden uten at det går utover noe. Det er derfor sannsynlig å anta at vedvarende stress kan føre til at vi blir syke. Trond H. Diseth avdelingsoverlege, professor dr.med. Barne og ungdomspsykiatrisk seksjon, Barne- Barneklinikken, Rikshospitalet

62 Stress-reaksjoner Manglende mestring STRESSHORMONER
Ref. Professor Lars Weisæth : Helsenytt Stress-reaksjoner Manglende mestring l STRESSHORMONER Adrenalin : Hjerte og karsykdommer ACTH : Søvnproblemer og sterke humørsvingninger. HPA : Depresjon. Professoren mener at sosial støtte er særlig viktig ved stressbelastninger : 1. Følelsesmessig støtte : Oppmuntring, trøst, involvering. 2. Informativ støtte : Råd, praktisk hjelp. 3. Bekreftelse : Støtte ved valg av løsninger, ros underveis etc.

63 Glukokortikoider skader hjernens utvikling
Det farligste ved stress er utskilling av Cortisol Stress fører til økt produksjon av glukokortikoider (cortisol) som frigjøres i hypothalamus- hypofyse- binyrebark aksen Glukokortikoider skader hjernens utvikling Gjentatt stress tidlig i livet kan føre til endring av utviklingen av flere sentrale hjernestrukturer som hippocampus, corpus callosum og amygdala.

64 følelsesmessig ustabilitet trang til å gråte manglende konsentrasjon
Symptomer Det er naturlig å bli sliten og å bli opplagt igjen etter å ha hvilt seg. Når vi derimot ikke får hvilt oss, eller fortsatt er sliten etter å ha hvilt, kan det være et tegn på usunt stress. Følgende kan også være symptomer på stress: følelsesmessig ustabilitet trang til å gråte manglende konsentrasjon vedvarende tretthet irritabilitet hjertebank søvnvansker magesmerter hodepine Trond H. Diseth avdelingsoverlege, professor dr.med. Barne og ungdomspsykiatrisk seksjon, Barne- Barneklinikken, Rikshospitalet

65 Det er mange symptomer på at man nærmer seg utbrenthet
Det er mange symptomer på at man nærmer seg utbrenthet. Her er de vanligste symptomene. Forandringer i: personlighet appetitt søvnmønster seksuell appetitt vekt Andre symptomer: hudutslett hodepine glemsomhet pusteproblemer økt røking og/eller alkoholinntak gjentagende forkjølelse eller kroniske infeksjoner søvnløshet høyt blodtrykk kreft smerter i bringen kortpustet halsbrann sure oppstøt dårligere jobbprestasjoner både i kvalitet og kvantitet kvalme svimmelhet langtids- og korttidshukommelsen svikter utmattelse tretthet apati konsentrasjonssvikt klarer ikke slappe av tett/tørr munn og strupe muskelsmerter hyperaktivitet hypersensitivitet depresjon isolasjon aggresjon

66 Stress reduserer vår kapasitet/er også et resultat av at vår kapasitet synker
Langvarig stress utskiller ulike hormoner som påvirker : 1. Søvn 2. Hjerterytme/blodtrykk 3. Tenkning ( rigiditet) ( husker dårligere-problemer med fokus, utholdenhet og konsentrasjon-sliter med problemløsning etc) 4. Sosial fungering ( f.eks øker tendens til sosial isolasjon/å ikke søke hjelp/sosial støtte) 5. Tapper energi og øker sannsynlighet for depresjon.( klar sammenheng mellom stress og depresjon) 6. Øker sannsynligheten for innøvd inkompetanse og emosjonsfokuserte strategier.

67 Verdibørs emosjonell energi/kapital
Jeg opplever at personalet gir meg positiv energi i hverdagen. Å være sammen med unger hele dagen gir meg energi og holder meg «ung». Det gir meg energi i møtet med mine elever å se at jeg utgjør en forskjell. ( at jeg kan påvirke elevene i positiv retning , at elevene utvikler seg positivt) Jeg føler sterk tilknytning til arbeidsplassen min og er stolt av den og hva vi har fått til sammen. At skolehverdagen min er så uforutsigbar, variert , spennende og utfordrende gir meg positiv energi. Jeg opplever i hverdagen at jeg har den energi og kompetanse som skal til for å mestre de utfordringene jeg står overfor. Jeg opplever i hverdagen at jeg får mye positiv feedback fra ledelse, eleve , og kolleger, og dette gir meg energi og mot til å stå på. Jeg opplever at jeg er i flytsone ( har den kompetanse og også den støtte og hjelp som skal til for å takle de utfordringene jeg står overfor i hverdagen)

68 Eks. på Stressmestrings-modeller

69 Praksismodell for analyse av stress i skolen
Kartlegge stressorer innen 3 kategorier : 1. Understimulans : Ensomhet-depresjon. 2. Sosiale bekymringer : Død, skillsmisse, foreldreproblemer,oppvekstvilkår etc. 3. Overstimulans : Travelhet, krav og forventninger ( egne og andres) Sterk økning og langt flere barn er innlagt med stressrelaterte vansker i løpet av de 4 siste årene. (ca 30% økning) Daglige hjelpemidler : Ritualer og systemer. Dagsplaner, dagsoversikter. Humor Fysisk aktivitet Avslappingsøvelser Mentale modeller ( forstå) Dagligdags stress er farligst Positivt stress som stimulerer Negativt stress som ødelegger.

70 Stress-steg for å mestre stress
Ref. Steg 1 : Hva er det som gjør deg stresset? Å ikke ha kontroll Å ikke få informasjon Å kjenne seg annerledes. Å ha for mye å gjøre. Å ha for lite å gjøre? Å ikke trives i klassen.

71 2. Å takle litt stress. 1. Sett opp ei liste over det du må gjøre i prioritert rekkefølge. 2. Ut fra den prioriterte lista så lager du en dagsplan. Dersom dagen skulle bringe inn nye elementer som du må gjøre, så stryk fra den opprinnelige dagsplanene. 3. Belønn deg selv dersom du klarer å overholde dagsplanen din med noe som du opplever som positivt selv.

72 3. Stor stress-mestringsmodell
Dette kan jeg selv gjøre noe med. Dette er viktig for meg å få gjort. Dette er ikke så viktig for meg å få gjort. Dette kan jeg ikke gjøre noe med, forandre på.

73 Generell stressreduksjon :
Øke fysisk aktivitet Lær deg riter/avslappingsøvelser Våg å si nei. Prioriter ting/aktiviteter som gjør deg glad. Fokuser på muligheter. Endre kosthold Planlegg dagen Jobb jevnt. Ta deg systematiske pauser Sett deg realistiske mål.


Laste ned ppt "Robuste organisasjoner"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google