KOSTRA Kommunehelse og plo Lunner og Hole

Presentasjon om: "KOSTRA Kommunehelse og plo Lunner og Hole"— Utskrift av presentasjonen:

1 KOSTRA Kommunehelse og plo Lunner og Hole 29.01.15
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

2 «Oppdraget» Tidsramme: kl 8:30-15:30
Om KOSTRA, rapportering KOSTRA/ IPLOS, innhold, oppbygging og sammenlikningsgrunnlag Gjennomgang av kommunehelse og pleie og omsorgstjenestene i Lunner og Hole hvilke KOSTRA-indikatorer er "de riktige", hvordan skal de forstås og brukes inn i styring (3. Opplæring og bruk av faktaark, statistikkbanken mm.)

3 Still spørsmål underveis

4 Det finnes et tall for det meste…
Det skal vanskelig gjøres og ikke finne et tall i KOSTRA som understrekker akkurat det du mener ”Man skal ikke lese for at sluge, men for å se hva man kan bruge” Henrik Ibsen

5 Om KOSTRA – KOmmune-STat-RApportering
Et nasjonalt informasjonssystem som gir  styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring Sier noe om produktiviteten Sier mindre om kvaliteten Sier lite om etterspørselen

6 KOSTRA er inndelt i funksjoner og arter:
Funksjon fokuserer på hvilke typer behov tjenestene skal dekke (f.eks grunnskole, barnehagetilbud, institusjonstjenester …) og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til (f.eks skolehelsetjeneste som skal gi tjenester til skoleelever). Funksjonsbegrepet er uavhengig av hvordan tjenestene er organisert i den enkelte kommune Artene gjenspeiler hvilke produksjons- og innsatsfaktorer (utgifts- og inntektstyper, f.eks. lønn, skolebøker, renhold…) kommunene og fylkeskommunene benytter i sin virksomhet

7 Funksjoner i kommunehelse og plo:
232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233: Annet forebyggende helsearbeid 241: Diagnose, behandling, re-/habilitering Pleie og omsorg: 234: Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253: Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254: Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 255: Medfinansiering somatiske tjenester 256: Akutthjelp helse- og omsorgtjenester 261: Institusjonslokaler

8 Hvilken KOSTRA-funksjon (tjeneste hos dere) føres…..
Brukerstyrt personlig assistent? Funksjon 254 Tjenester til rusmisbrukere som bor i egen bolig? Betaling for utskrivningsklare pasienter? Funksjon 253 Vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller private? Funksjon 234 Legevakt? Funksjon 241

9 KOSTRA-modellen: Ressursbruk Brukere Målgrupper
Utgifter pr. kommunal plass/mottaker Ressursbruk Produktivitet Brukere Prioritering Dekningsgrad Hvor mange i målgruppen som mottar tjenester, f.eks antall innbyggere 80 år+ på institusjon i fht alle innbyggere 80 år+ Penger brukt på en målgruppe, f.eks. netto driftsutgifter pr. innbygger i 80 år+ Målgrupper KS Omstilling og konkurranse 2 4 4 2

10 Kvalitet Ressurser Brukere Målgrupper Ressurser Brukere Målgrupper
Økonomisk innsats/ kostnader (KOSTRA-tall) Brukere Antall brukere av en definert tjeneste Målgrupper Antall potensielle mottakere av en tjeneste Kvalitet Objektiv (målt) og subjektiv (opplevd) kvalitet Hva er det vi «mangler»? Kvalitet ”Effektivitet” Behovsdekning Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Dekningsgrader/ Bruksrater Målgrupper

11 Inndeling av KOSTRA-tallene:
Nivå 1 - Utvalgte nøkkeltall er beregnet for de som trenger oversikt og hovedtall for kommunen. Nivå 2 - Detaljerte nøkkeltall gir grunnlag for å gå dypere inn i de enkelte områder. Her presenteres alle nøkkeltallene for området (inkl. de som ligger på nivå 1) Nivå 3 - Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger er beregnet på brukere som kan gjennomføre egne analyser Definisjon: Nøkkeltall – teller og nevner: f.eks Sammenheng mellom regnskapstall (funksjonsinndelingen) og tjenestedata/befolkningsdata, dvs prosent, kroner per innbygger, timer legetjeneste per uke per beboer i sykehjem etc.

12 Rapportering i KOSTRA, bakgrunn, innhold og oppbygging
KOSTRA – hva rapporteres? Fra kommuner og fylkeskommuner Regnskapsdata; kroner og ører Tjenestedata; plasser, mottakere, årsverk….. 36 KOSTRA-skjemaer for kommunene 9 KOSTRA-skjemaer for fylkeskommunene Hvordan starter «ballet»?

13 Milepælsplan - fra SSBs info
Milepælsplan - fra SSBs info.brev til kommunene for 2013-rapporteringen: 1. november 2013: En testutgave av rapporteringsportalen med elektroniske skjemaer og løsning for lasting og kryptering av filuttrekk legges tilgjengelig for alle kommuner. 1. – 30. november 2013: Testrapportering fra alle kommuner til SSB 2. januar 2014: Endelig utgave av nettleseren med elektroniske skjemaer og løsning for lasting og kryptering av filuttrekk legges tilgjengelig. januar 2014: IPLOS-rapportering, 16B Takster og betalingsregler for fulltids- og deltidsplasser i kommunal barnehage, sensitive data barnevern, sosialhjelp, introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad

14 Forts. 2. januar februar 2014 Rapportering av regnskapsdata og alle andre elektroniske skjemaer 17. mars 2014 SSB publiserer ureviderte nøkkeltall og grunnlagsdata på internett 15. april 2014 Siste frist for korrigert innrapportering til SSB 15. april - ca. 7. juni 2014 SSB gjennomfører kontroller og sender melding til kommunene om mulige feil i rapporteringen. Kommunene retter eventuelle feil. 16. juni 2014 SSB publiserer korrigerte nøkkeltall og grunnlagsdata på internett

15 Mye å forholde seg til…. Brukerveiledning: «Regnskapsrapporteringen i KOSTRA 2014» er på nesten 150 sider…. Eget oppslagshefte for regnskapsrapporteringen: «Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering» på 56 sider…. Veiledning til utfylling av skjema på 128 sider… IPLOS-veilederen er på 60 sider…. = det er lett å gå seg vill, og det som «puttes inn» er det som «kommer ut»

16 KOSTRA henter data fra mange ulike registre:
Grunnskole – GSI Barnehage – Basil Åsverk/sysselsetting - NAVs AA-register Pleie og omsorg - IPLOS Brann- og ulykkesvern

17 NAV sitt AA-register er kilde for årsverksstatistikk i KOSTRA
Mange indikatorer kombinerer årsverksdata med regnskap/annen tjenestedata, men…. ….hvor god er kvaliteten på dette registeret? Kvaliteten på årsverksstatistikken er avhengig av: At kommunenes inndeling av virksomheter i Enhetsregisteret er oppdaterte At kommunene har gode melderutiner til Aa-registeret dvs. ….at inn- og utmeldinger sendes Aa-registeret Min erfaring: Kvaliteten på årsverksstatistikken er blandet

18 Eksempel: «Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning»
Indikatoren uttrykker: Formell kompetanse hos personellet. Kompetanse er en viktig forutsetning for å nå kvalitetsstrategiens mål om tjenester som er virkningsfulle, trygge og sikre. Det antas å være en sammenheng mellom kvaliteten på tjenestene som ytes og tjenesteyternes kompetanse. Målsettingen er at andelen ufaglærte reduseres Kilde: NAVs Arbeidsgiver-Arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) er hovedkilden til statistikk over avtalte årsverk for personell i pleie- og omsorgssektoren

19 IPLOS – Individbasert Pleie og omsorgsstatistikk
«IPLOS er et nasjonalt helseregister med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og omsorgstjenester.» Målet er å bidra til: systematisert kunnskap og statistikk til kommunene og sentrale myndigheter kvalitetsutvikling av tjenesten god ressursutnyttelse, i tillegg til likeverdige og virkningsfulle tjenester

20 Oversikt over tjenestene som skal rapporteres til IPLOS-registeret:
Praktisk bistand; daglige gjøremål, opplæring i daglige gjøremål, brukerstyrt personlig assistanse Helsetjenester i hjemmet Dagaktivitetstilbud Matombringing, trygghetsalarm, Habilitering/rehabilitering utenfor institusjon Avlastning utenfor institusjon, støttekontakt, omsorgslønn Omsorgsbolig (Bolig med tilskudd fra Husbanken) Annen bolig kommunen disp. for helse- og omsorgsformål Plass i institusjon/boform eller i bolig med heldøgns omsorgstjenester Tidsbegrenset opphold Utredning/behandling, habilitering/rehabilitering Avlastning, dagopphold, nattopphold, Langtidsopphold

21 IPLOS-tabeller fra Lunner:
Tabell 1. Sammenligning og utvikling av antall brukere av ulike pleie- og omsorgstjenester

22 Tabell 2. Kommune: 053300 Lunner . Brukere av institusjoner pr. enhet
Hvis man skal analysere kostnader pr institusjonsplass er det viktig å vite hva slag type plasser og beboere man har….hvorfor? Fordi ulike type plasser krever ulik bemanningsfaktor

23 Tabell 3. Kommune: 053300 Lunner . Beboere i bemannede boliger
Er dere sikker på at alle er telt med? KOSTRA-tallene angir 37 beboere…

24 Tabell 4. Kommune: Lunner Tjenestemottakere etter tjenestetype, bistandsbehov og registrering av diagnose. Hvem er dette? Hvorfor ikke registrert bistandsbehov?

25 Tabell 5. Kommune: 053300 Lunner
Tabell 5. Kommune: Lunner . Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Bistandsbehov og tjeneste Tildelte timer skal/bør gjenspeile bistandsbehov, gjør det det i Lunner?

26 Shit in = shit out! KOSTRA er mye mer enn regnskapsrapportering!
Mye data hentes fra kommunens egne fagsystemer OG fra sentrale registre Sørg for å ha gode rutiner på ajourhold av registerdata Shit in = shit out!

27 Kommunevis refleksjon:
Innrapportering av KOSTRA-data: Hvordan kvalitetssikrer vi regnskapstallene? Hvordan kvalitetssikrer vi tjenestedataene?

28 KOSTRA og sammenlikninger
Hvorfor skal vi sammenlikne KOSTRA-tall? For å få innsikt For å få styringsinformasjon For å få bedre ressursutnyttelse, kvalitet og resultat….. Når man skal gjennomføre en KOSTRA-analyse, blir ofte valg av sammenligningskommuner avgjørende for hvordan bildet og status fremvises, og sammenlikningsgrunnlaget er derfor viktig. Der hvor det finnes et tall, finnes det også alltid et annet Rune Gehardsen

29 Hvem skal man sammenligne seg med og hvorfor?
Hvem er man mest lik? …..seg selv! Så derfor bør man ha tidsserier på egne tall Kommunestørrelse Utgiftsbehov Inntektsnivå KOSTRA-grupper «samler» kommuner etter disse forholdene Bruk også Landet ekskl. Oslo som en referanse

30 Kommunestørrelse: Det er naturlig å sammenligne med andre kommuner med omtrent samme størrelse. Vi har i tillegg til Lunner og Hole valgt Gran og Hurum. Antall innbyggere pr i de fire kommunene er: Lunner Hole Gran Hurum Antall innb år 7775 5712 11380 7867 Antall innb år 847 609 1509 1064 Antall innb. 80 år og over 330 274 718 399 Folkemengde i alt 8952 6595 13607 9330

31 Utgiftsbehov: «Angir» innbyggernes forventede behov for tjenester
Dette måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen i inntektssystemet Lavere andel eldre Hva kan vi si om forskjellene i utgiftsbehov?

32 Utgiftsbehov – kommunehelse:
Hva kan vi si om utgiftsbehovet her?

33 Inntekter – styrer i stor grad pengebruken
48.110,- 54.037,- Korrigerte inntekter pr : Skatt, rammetilskudd, eiendomsskatt, konsesjonskraft, renteinnt. og netto gevinst på fin. Omløpsmidler Disse frie inntektene korrigeres for variasjon i utgiftsbehov (jfr kriteriene i inntektssystemet). Kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov får justert sine inntekter ned, mens kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov får justert opp sine inntekter.

34 KOSTRA-grupper = gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser
Folkemengde; skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere Bundne kostnader per innbygger; som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet.

35 KOSTRA-grupper Lunner tilhører KOSTRA-gruppe 7: «Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter» Hole tilhører KOSTRA-gruppe 11: «Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter»

36 Oppsummering: Sammenlikninger: Seg selv over tid + like kommuner i fht størrelse, utgiftsbehov og inntekter Pleie og omsorg: Lunner har utgiftsbehov = landssnittet mens Hole har omtrent 8 % lavere utgiftsbehov Kommunehelse: Både Lunner og Hole har litt høyere utgiftsbehov enn landssnittet Inntekter: Lunner har lavere frie inntekter enn landssnittet mens Hole har høyere

37 Gjennomgang av KOSTRA-tall for Lunner og Hole:
Hvilke tall er viktige og hvorfor er de det? Hva forteller de og hva forteller de ikke? Hvilke sammenhenger må man se etter? Hva er drivere for kostnader og hva er drivere for kvalitet? Det er nå moroa starter……

38 ….nesten for først en kjapp repetisjon….
Indikatorer for prioritering = netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa Indikatorer for «produktivitet»/enhetskostnader = korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker/plass Indikatorer for dekningsgrader = måler andelen i en målgruppe som mottar tjenester, f.eks antall innbyggere 80 år+ på institusjon i fht alle innbyggere 80 år+

39 Pleie og omsorg

40 Utgangspunkt: Lunner har et beregnet utgiftsbehov for pleie og omsorg/samhandling på landsgjennomsnittet Hole har et beregnet behov som er ca 8 % lavere enn landssnittet Hva ”skaper” utgiftsnivået pr. innbygger 67 år + Andel innbyggere med tjeneste (volum) X Utgift pr. plass/mottaker = Utgift pr innbygger 67 år +

41 Utgiftsdriverne: Profil på tjenesten; hjemmebasert omsorg vs institusjonstung kommune Alderssammensetning – behov Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede/funksjonshemmede Tilgjengelighet til tjenestene; maaaange institusjonsplasser og/eller en ”snill hjemmetjeneste” – gir litt til mange Bemanningsfaktor og lønnsansiennitet

42 Prioritering: 67 år +: Lunner som landssnittet og Hole litt over
80 år +: Begge kommunene ligger over både komm.gr og landet

43 Jo høyere tall man får, jo høyere prioriterer man…..

44 Prioritering: Hjemmebasert vs institusjon
Begge kommunene har hoveddelen av utgiftene tilknyttet hjemmetjenesten

45 Andel netto driftsutgifter pleie og omsorg etter tjeneste:
Dere prioriterer hjemmetjenesten

46 Tjenesteprofil, hvem har «best» tjeneste?
Husk: Det er ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Kan ikke vurdere hvilken kommune som har «best» tjeneste, vi må vite mer om brukernes bistandsbehov og hvor mange timer hver enkelt bruker får.

47 Har dere «nok» ressurser til eldreomsorg?

48 Institusjon

49 Forholdet mellom tilgjengelighet og bruk av plasser:
Tilgjengelighet i institusjon må vurderes sammen med tilgjengelighet til hjemmetjenester. Plasser i institusjon i alt = plasser i institusjon registrert pr i rapporteringsåret i sykehjem, aldershjem eller boform med heldøgns omsorg, korrigert for evt. utleie. Beboere i barneboliger eller avlastningsboliger er ikke inkludert. Data er hentet fra skjema 5 pkt 2 og 5. Lunner = omtrent som landet, mens Hole har litt lavere tilgjengelighet (grafen) og bruksrate (søylene).

50 Dekningsgrad og kostnad pr plass:
Lunner og Hole har forskjellige dekningsgrader og kostnad pr plass, hva kan dette skyldes?

51 Utgifter pr plass til pleie og drift (bygninger)

52 Hovedårsakene til kostnadsforskjeller pr plass:
Forskjeller i dekningsgrad 80 år + Lav dekningsgrad i institusjon gir høyere gjennomsnittlig bistandsbehov som igjen påvirker Bemanningsbehovet Høyt bistandsbehov = høyt bemanningsbehov Gjennomsnittlig størrelse på institusjonene Store institusjoner gir stordriftsfordeler og små gir smådriftsulemper Utdanningsnivå/lønnsansiennitet pr årsverk Avskrivninger av bygningsmassen

53 Korttid: Lunner 14 % og Hole 20 %
Viser PLANLAGT bruk av institusjonsplasser Korttid: Lunner 14 % og Hole 20 %

54 Oppholdsdøgn - korttid og langtid
Begge litt lavere faktisk bruk av korttid enn planlagt

55 Hva koster et oppholdsdøgn?
Hva kan forklare forskjellene? Høye utgifter pr oppholdsdøgn: Ikke fullt belegg/kapasitetsutnyttelse Høyere bemanningsfaktor Høy lønnsutgifter/lønnsansiennitet Høye utgifter til drift av institusjon(er)

56 Lege- og fysioterapi på institusjon:
Fysiot.: Begge lave Lege: Lunner lav

57 Hjemmebasert omsorg

58 Hjemmetjenesten – ressursbruk og dekningsgrad
Begge har en litt høyere prioritering enn landet. Hole har en høyere dekn.grad enn landet mens Lunner en lavere.

59 Mottakere av hjemmetjenester fordelt etter alder:
Her er det forskjeller…. Ved en vurdering av «best» tjeneste, hva mer trenger vi å vite?

60 Hvor mange timer gis pr uke pr bruker?
Feil i rapporteringen? Sjekk IPLOS tabell 5

61 Fordeling av brukere etter bistandsbehov:

62 Hvor stor andel av timene går til eldre 67 år+ ?
Hole bør sjekke om timer er registrert riktig Lunner: Gjenspeiler fordelingen et reelt behov og blir det «nok» timer igjen til eldre over 67 år?

63 Vi ser nærmere på bistandsbehov og tildelte timer fordelt etter alder:
Ok?

64 For mange timer 67 år+ og for få 0-66 år?

65 Mottakere 0–66 år: Ressurskrevende Utviklingshemmede Psykisk helse mv.
Hvordan vurderer dere tallene?

66 KOSTRA-tall som gir indikasjoner «produktivitet»
OBS! Tildelte/planlagte timer – ikke faktisk utførte

67 Hvor mange får? Og, hva «koster» hver mottaker?

68 Helse

69 Prioritering: Lavt Begge kommunene prioriterer helsetjenesten….
Lunner: 2% høyere utgiftsbehov Hole: 8% høyere utgiftsbehov

70 Vi ser på utviklingen….

71 Prioritering pr deltjeneste:

72 Helsestasjon/skolehelsetjenesten:
Hole noe over land og KOSTRA-gruppe Lunner = landssnitt

73 Årsverk: Hvordan vurderer dere tallene?

74 Utførte kontroller mm. Wow!

75 Litt opp og ned i Hole…?

76 Bra!

77 Hvordan finne tallene? http://www.ssb.no/

78

79 1) Velg detaljeringsnivå
2) «Detaljerte nøkkeltall» er mest aktuelt

80 Velg F1 konsern – Pleie og omsorg - nivå 2

81

82 Befolkningsfremskrivning (MMMM-alternativ)
Sterk vekst i aldersgruppen år 34% vekst! Ingen vekst i eldre over 80 år+

83 Kommunedata: Fremskrivning av årsverk og mottakere/plasser
Fra Regjeringen.no

84 Framskrivning av antall mottakere av institusjonstjenester og hjemmetjenester:
Eksempel fra Steigen kommune: Kilde: Regjeringen.no I beregningene av tallene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrader og standard på tjenestene som i 2012.

85 Fremskrivning av antall årsverk: