Møna1000 Kultur og samfunn i Midtøsten og Nord-Afrika III

Presentasjon om: "Møna1000 Kultur og samfunn i Midtøsten og Nord-Afrika III"— Utskrift av presentasjonen:

1 Møna1000 Kultur og samfunn i Midtøsten og Nord-Afrika III

2 Er kvinner universelt undertrykte?
Antropologi: hvorfor finnes det ikke matriarki i noe samfunn? S. Ortner: menn kultur, kvinner natur M. Douglas: kvinner urene, menn rene Makt: kvinner privat sfære, menn offentlig sfære

3 Hvorfor har kvinner en underordnet posisjon i Midtøsten?
Midtøsten: lavest kvinnelige arbeidsdeltagelse i verden Islam Ikke islam men patriarkalske holdninger i samfunnet

4 Kjønnsroller Internalisering og sosialisering Hypergami

5 ”Islam”-forklaringen
Fitna: uorden, kaos, vakker kvinne… Spenningen mellom samfunnsorden og kvinnelig seksualitet Sosial orden gjennom kontroll av kvinner Slør og kjønnssegregering: sosial organisering for å unngå fitna

6 Kvinner og hodeplagg Tradisjonell bruk av slør Madanin Fellahin Bedu
Hasham-koden Huda Sha’rawi og arabisk feminisme

7 Kvinner og hodeplagg Fra feminisme til ny-tilsløring
Tilsløring historisk både symbol på frihet og mangel på frihet Iran under shahen Tyrkia – forby identitet knytta til kleskode Huda Sha’rawi og arabisk feminisme

8 Kvinner og hodeplagg 8

9 Etnosentrisme og relativisme
Studier om kjønn: menn om menn? Hva mener kvinnene selv om hvordan de har det? Vise kompleksitet, se fra regionens og kvinners egne premisser Relativisme? Norsk kultur: Kvinner og menn grunnleggende like Midtøsten: kvinner og menn grunnleggende forskjellige Utdannelse og arbeidslivsdeltagelse nødvendig for likestilling – også for likeverd?

10 Hva er ære? Personers sosiale anseelse Handlingskode Sharaf og `ird

11 Sharaf Menns handlinger Moralsk autoritet
Fryktløshet, stolthet, uavhengighet, fasthet og selvkontroll

12 ’Ird Kvinner bærere av mannlige agnatiske slektningers ærbarhet = Ego

13 Æresdrap Ethvert brudd på `ird-koden uten drap medfører tap av `ird
Offentlig renselse Bilde fra nettside til kurdiske kvinner mot æresdrap To uker etter overgrepet mot jenta tok faren henne til døra der de to overgriperne hadde søkt tilflukt. Der skar han av strupen på henne. Deretter gikk han til politistasjonen og overga seg til myndighetene. Mennene i landsbyen samla seg snart foran politihuset og forlangte å se mannen. Da han ble brakt til balkongen ble han hilst velkommen av tre hurra rop. Seinere samme dag sa en mann til Antoun, at skammen, ’ar, hadde nå blitt utslettet.

14 Forholdet mellom ’ird og sharaf
’Ird kan bare mistes Sharaf kan oppnås og økes ”Vi flyktet for å beskytte vår ’ird” ’ird forrang

15 Hvorfor opprettholdes ære?
”Arab law” – sosial kontroll Ære bidrar til opprettholdelse av orden i samfunn der statlige institusjoner (lover) mangler eller mangler legitimitet (Abu-Zeid)

16 ”Tribalisme” Hvordan opprettholdes orden i statsløse samfunn?
Prinsippet om segmentære opposisjoner (Evans-Pritchard) Jeg og min bror mot mitt søskenbarn, jeg og mitt søskenbarn mot den fremmede

17 Det segmentære prinsippet
Unilineær (patrilineær) avstamning Khamsa; Kollektivt ansvar ved konflikt (feider), fem generasjoner tilbake Politisk-militær organisering er relasjonell hvem man er i konflikt med definerer hvem man er i allianse med

18 Eksempel konflikt innen samme ættelinje
Dhabbah Ali Qasim Hussein Ibrahim Muhammed Mahmod

19 Eksempel konflikt innen samme ættelinje: brødregrupper fusjonerer
Dhabbah Ali Ali Qasim Qasim Hussein Hussein Ibrahim Ibrahim Muhammed Muhammed Mahmod Mahmod

20 Eksempel konflikt innen klan men mellom to fra to forskjellige ættelinjer
Dhabbah Ali Qasim Hussein Ibrahim Muhammed Mahmod

21 Konflikt innen klan mellom to forskjellige ættelinjer: ættelinjene fusjonerer
Dhabbah Ali Qasim Hussein Ibrahim Muhammed Mahmod

22 Konflikt mellom klaner/stammer: alle interne segmenter forenes
Muhammed Asadi Konflikt mellom klaner/stammer: alle interne segmenter forenes Dhabbah Ali Ali Hussein Hussein Ibrahim Ibrahim Muhammed Muhammed Mahmod Mahmod

23 Konflikt mellom klaner/stammer: alle interne segmenter forenes
Muhammed Asadi Konflikt mellom klaner/stammer: alle interne segmenter forenes Dhabbah Ali Ali Hussein Hussein Ibrahim Ibrahim Muhammed Muhammed Mahmod Mahmod

24 Konflikt mellom klaner/stammer: alle interne segmenter forenes
Muhammed Asadi Konflikt mellom klaner/stammer: alle interne segmenter forenes Dhabbah Ali Ali Hussein Hussein Ibrahim Ibrahim Muhammed Muhammed Mahmod Mahmod

25

26 Ættelinje (dar, farakh):

27 Ættelinje (dar, farakh):

28 Ættelinje (dar, farakh):

29 Klan: Ættelinje (dar, farakh):

30 Stamme (Qabila) Klan (Hamula, ashira) Ættelinje (dar, farakh)

31 “Tribalism without tribes”
Stamme (Qabila) Klan (Hamula, ashira) Ættelinje (dar, farakh)

32 Segmentære opposisjoner
Grunnleggende prinsipp for politisk organisering Allianse avhengig av hvem konflikt med Ikke mekanisk Fiendens fiende

33 Stamme og stat Osmanerne I dag Ko-optering Splitt og hersk Dominans
Autonomi I dag Stamme kontroll stat Gulfen Motstand vs. ko-optering Irak Iran (shah) Kurdistan

34 Re-tribalisering Post-kolonialisme: oppblomstring før-kolonial identitet Demokratisering: bruk stammenettverk

35 Politisk kultur Asabiyya Mukhtar Wasta
Ibn Khaldon: stammesolidaritet fundament for politisk solidaritet Mukhtar Fra osmanerne, landsbyleder, kontaktperson for myndighetene Wasta Mellommenn, kontakter

36 Politisk kultur Barth: Swat Pathan Moralsk autoritet
Patron klient versus moralsk autoritet (”saints”) Iran, Libanon - zaims Moralsk autoritet Stat og korrupsjon I autoritære stater fravær av revisjon og innsyn i anbudsprosesser Parallelle institusjoner Islam og slektskap

37 Diskuter noen særtrekk ved kultur i Midtøsten.