Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Statens veivesen: Gå-seminar mars 2003 Berit Nordahl, Byggforsk: Å BYGGE FOR DE GÅENDE?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Statens veivesen: Gå-seminar mars 2003 Berit Nordahl, Byggforsk: Å BYGGE FOR DE GÅENDE?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Statens veivesen: Gå-seminar mars 2003 Berit Nordahl, Byggforsk: Å BYGGE FOR DE GÅENDE?

2 Bymessige boligområder – noen kjennetegn Høy tetthet Vektlegger offentlig transport til områdene Fokus på fotgjengere og syklister Fokus på tilknytning til omkringliggende områder Uterommene blir mer offentlige: flere tilreisende, større mangfold av aktiviteter og funksjoner

3 Sammenliknende bomiljøstudier: To gamle sentrumsområder To nyere forstadsområder Kartlegging av områdenes utforming Kartlegging av lokal næringsliv og foreningstilbud Intervju med nøkkelpersoner Survey til beboere

4 Beboernes bruk av boligområdene Valgfri aktivitet – går tur daglig / flere ganger i uken Indre Oslo 59 % Indre Bergen74 % Ytre Bergen41 % Ytre Oslo52 %

5 Følgeaktivitet – ”stoppe opp” på veien: Parkene: 35 % av beboerne er ute min. 1 g.uken Bakgårdene:40 % av beboerne er ute min. 1 g.uken Plenene: Ytre Oslo33 % bruker dem (ukentlig eller oftere) Ytre Bergen20 % bruker dem (ukentlig eller oftere) Benker i området: 25 % av beboerne i forstedene bruker dem (ukentlig eller oftere) 16 % av beboerne i indre by bruker dem (ukentlig eller oftere)

6 En områdestruktur som gir tetthet og opplevelsesrikdom: knutepunkter alternative ruter mange veier inn/ut av området store slynger er kjedelige unngå blindveier

7 Karakteristika ved områdenes fysiske struktur Indre Indre Ytre Ytre OsloBergenBergenOslo Antall gatekryss Antall veier inn til området Antall smug/ forbindende gangveierFå/ingenMangeMangeMange Antall blindveier00149 Antall slynger1032

8 Telle minutter: Gjennomsnittlig antall minutter ute i nærområdet Områdentimer Indre Oslo2431,9 Indre Bergen3591,9 Ytre Oslo3561,8 Ytre Bergen4151,7

9 Betydning av boligtype og nære nabolag Indre Oslo 1,5 t forskjell: Høyest -Nær park med stor bakgård Lavest -Nær næringsområdet, dårlige bakgårder Indre Bergen 1 t forskjell: Høyest -Småhusene Lavest - Massive bygg nær sentrum Ytre Oslo 50 min. forskjell Høyest -Avskjermet lavblokk-område Lavest - Rekkehusene Ytre Bergen 1,13 min. forskjell Høyest:Terrassehus Lavest:Høyblokkene

10 Forklaringer Trekk ved utforming av området strukturen i området (området som helhet) boligtype (type nabolag) Individuelle karakteristika livsfase lokal orientering

11 Sammenheng mellom type nabolag og tid tilbrakt ute time Bygård 1,9 Høyblokk1,5 Lavblokk2,0 Rekkehus og småhus1,8 Hva med andre forklaringer?

12 Andre forklaringer – livsfase og individuelle karakteristika Yrkesaktivitet Hjemmearbeidende og arbeidsledige- mer tid enn utearbeidende Trygdede og pensjonister- like som utearbeidende Barn i husholdet Hushold med barn- mer ute Lokal orientering Venner i nærområdet- mer tid ute Uforpliktende nabokontakt- mer tid ute Oppvokst i området- mer tid ute

13 Forklaringer fra det bygde miljøet Når vi holder individuelle karakteristika konstant har boligtype selvstendig betydning for tidsbruken i nærområdet: Høyblokk reduserer sannsynligheten for at beboerne bruker området Høyblokk reduserer samlet tid tilbrakt ute

14 Konsekvenser for planarbeidet Allerede på skissestadiet bør bygging for folkeliv bli en premiss: Lay out med knutepunkt, mangfold av ruter, snarveier, stier… Vektlegg gjenkjennelighet og menneskelige dimensjoner Unngå slynger og blindveier… Reduser massivitet i byggene

15 Konsekvenser forts. Bygg tett og gjør folkelivet synlig Folkeliv øker folkeliv Mange forbindelser til omkringliggende områder Offentlige og private soner må rendyrkes: Vern om halvprivate soner Parkmessig behandling av offentlig uterom Regionale instanser – må de revidere normer til fordel for folkeliv?


Laste ned ppt "Statens veivesen: Gå-seminar mars 2003 Berit Nordahl, Byggforsk: Å BYGGE FOR DE GÅENDE?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google