Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fürst og Høverstad ANS Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Hamar, 15. januar 2015.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fürst og Høverstad ANS Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Hamar, 15. januar 2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fürst og Høverstad ANS Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Hamar, 15. januar 2015

2 Fürst og Høverstad ANS Formål/mandat Aggregere kunnskap fra ulike modeller for å kunne vurdere forutsetninger og elementer som må være tilstede for hverdagsrehabilitering som fungerer. Det legges særlig vekt på økonomi, personell- og kompetansebehov, samt styring og ledelse.

3 Fürst og Høverstad ANS Tilnærming Løp 2: - Utarbeidelse og uttesting av en registrerings- og beregningsmodell for hverdagsrehabilitering Løp 1: - Litteraturgjennomgang (bl.a. rapporter fra aktuell evaluering/forskning). -Dokumentasjon fra 20 kommuner som har innført eller planlegger å innføre hverdags- rehabilitering, dybdeintervjuer i 8 av disse. -Delrapport med foreløpig oppsummering.

4 Fürst og Høverstad ANS Hva er hverdagsrehabilitering? Tidlig, intensiv, tverrfaglig innsats rettet mot mestring av dagliglivets aktiviteter i brukerens hjem/nærmiljø. Avgrensning: - Spesifikk rehabilitering: Rehab. ift. konkret og avgrenset funksjonssvikt. - Hjemmerehabilitering: Rehab. i brukerens hjem også av brukere med omfattende oppfølgingsbehov.

5 Fürst og Høverstad ANS Målene for hverdagsrehabilitering Redusert ressursbruk: Reduksjon i praktisk hjelp og pleie i hjemmet og utsettelse av sykehjemsinnleggelse. Mestring: Økt funksjonsnivå ift. aktiviteter som brukeren prioriterer. Faglig interessante oppgaver for medarbeiderne.

6 Fürst og Høverstad ANS

7

8

9

10 Fra presentasjon av hverdags- rehabilitering i Horten: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt? Hva ønsker du å mestre?

11 Fürst og Høverstad ANS Utfordring 1: Få tak i de «rette brukere» To eksempler fra Bodø: Bruker 1: 12 timer/uke før – 2 timer/uke etter Bruker 2: 4 timer/uke før – 4 timer/uke etter Hvem er målgruppen? Inkluderings- og ekskluderingskriterier Kan det være «lette» eller «tunge» brukere? De «rette brukerne» er ikke lette eller tunge, men -de har et potensial for rehabilitering, og -de er motiverte eller kan motiveres til egeninnsats.

12 Bodø, fantastiske historier

13 Fürst og Høverstad ANS De «rette brukere» Henvisende instanser (bestillerkontor, fastleger, sykehus m.m.) vil ofte prioritere «tunge» brukere – uavhengig av potensial og motivasjon. Hva gjør vi da? -Det er lov å prøve ut brukere, når man tror på potensial og motivasjon. -Men: Viktig å avslutte når målene er nådd – eller når det er tydelig at målene ikke kan nås! Fallgruve: Man strekker seg for langt og fortsetter med intensiv innsats, tross dårlig resultat.

14 Fürst og Høverstad ANS Utfordring 2: Holdnings- og kulturendring - Styrking av egenmestring – lære seg å jobbe «med hendene på ryggen» - Omstilling for den tradisjonelle hjelperrollen - Ledelse!

15 Fürst og Høverstad ANS Utfordring 3: Kompetanse Finne riktig sammensetning av kompetanse – og riktig arbeidsform/-fordeling. HDR er tverrfaglig – det trengs både terapeuter og hjemmetrenere. Obs: HDR må ikke gå på bekostning av spesifikk rehabilitering – spesifikk rehab forebygger behovet for tunge pleie- og omsorgstjenester! Råd: -Ikke kall alt for hverdagsrehabilitering! -Bruk terapeutene for å kartlegge, planlegge og veilede hjemmetrenerne – overfor brukere som er egnet.

16 Fürst og Høverstad ANS Utfordring 4: Forankring HDR krever intensiv innsats – en «pukkel». -Friske midler eller omprioritering? -Har vi råd til dette, når økonomien styrer? Motforestillinger mot HDR vil komme – fra brukere, pårørende og ansatte. Politisk og administrativ ledelse må prioritere og støtte HDR når motforestillingene kommer!

17 Fürst og Høverstad ANS Utfordring 5: Tverrfaglig samarbeid - Rehabilitering skal per definisjon være tverrfaglig - Alle grupper må bringe inn sin kompetanse og sine synspunkter i prosessen – og bidra til en rød tråd i tilnærmingen overfor den enkelte brukeren - Unngå konkurranse om «definisjonsmakt»!

18 Fürst og Høverstad ANS Utfordring 6: Informasjon og motivasjon Informasjon og motivasjon av brukere og pårørende - Motivasjon for egeninnsats er avgjørende - Bygge ned forventninger om passiviserende hjelp

19 Fürst og Høverstad ANS Utfordring 5: Målrettet innsats, evaluering og dokumentasjon - Bruke dokumentasjonsverktøy: Evaluering og dokumentasjon for å sikre fortsatt satsning - Tall/statistikk og de «gode historiene» - Tenke avslutning og opprettholdelse av gode treningsvaner for å sikre varig effekt - Ta i bruk møteplasser, andre treningstilbud m.m.

20 Fürst og Høverstad ANS Modell for registrering og dokumentasjon av innsats og resultater Utgangspunkt: Systematisering og sammen- stilling av tilgjengelig dokumentasjon og kartleggingsredskaper: Ressursbruk: Tidsbruk (timeinnsats) før, under og etter hverdagsrehabilitering Brukernes funksjons- og mestringsevne: - COPMved oppstart, ved avslutning - SPPBog ved senere evaluering - ADL (IPLOS)av hverdagsrehabilitering

21 Fürst og Høverstad ANS Brukerkartlegging (1)

22 Fürst og Høverstad ANS Brukerkartlegging (2)

23 Fürst og Høverstad ANS Brukerkartlegging (3) Alternativ kartlegging av ressursinnsats – tjenester fremfor utdanningsgrupper:

24 Fürst og Høverstad ANS Utvikling av ressursbruk - eksempel

25 Fürst og Høverstad ANS Brukerkartlegging (4)

26 Fürst og Høverstad ANS Utvikling av mestringsevne - eksempel COPM: Brukerens egen vurdering av utførelse og tilfredshet med inntil fem prioriterte aktiviteter. Skala fra 1 til 10.

27 Fürst og Høverstad ANS Brukerkartlegging (5)

28 Fürst og Høverstad ANS Utvikling av fysisk funksjon - eksempel SPPB: Måling av statisk balanse, gangtest og reise/sette seg, score fra 0 til 12.

29 Fürst og Høverstad ANS Brukerkartlegging (6) Obs: Modellen beregner et vektet gjennomsnitt, dersom det legges inn verdier for alle funksjoner. Dette avviker fra det aritmetiske gjennomsnittet i pleie-/ omsorgssystemene.

30 Fürst og Høverstad ANS Brukerkartlegging (7)

31 Fürst og Høverstad ANS Oppsummering Modellen har plass til registrering av 35 brukere. Den er lagt ut og er fritt tilgjengelig på:

32 Fürst og Høverstad ANS Ulike modeller for organisering av hverdagsrehabilitering Kommuner med tverrfaglige team som har fast tilknyttede hjemmetrenere og ansvar for hele prosessen Kommuner med terapeut- team og hjemmetrenere i hjemmetjenesten Hverdagsrehabilitering knyttet til hjemmetjenesten Gloppen Stavanger Sandefjord Trysil * Kristiansand * Hverdagsrehabilitering knyttet til ergo-/fysio- terapi- eller rehab. tjenesten Bodø, Arendal Eidsvoll St. Hanshaugen (Stange) Delt organisering (terapeuter i rehab.- enheter, hjemmetrenere i hjemmetjenesten) Ullensaker Malvik Nome Songdalen, Voss Holtålen, Gamle Oslo (*) og Nøtterøy, Horten, Verdal

33 Fürst og Høverstad ANS Hovedmodellene: 1 Eget team Fordel: Medarbeiderne i teamet kan konsentrere seg om og holde fokus på hverdagsrehabilitering – uten «konkurranse» med vanlige pleie- og omsorgsoppdrag. Farer:- Hverdagsrehabilitering kan bli oppfattet som et «eksklusivt» tiltak – både for medarbeiderne og brukerne. - Avstemning av kapasitet og etterspørsel: Har vi tilstrekkelig brukere ift. bemanningen i teamet? Viktig: God informasjon til og forankring i hjemmetjenesten og andre instanser.

34 Fürst og Høverstad ANS Hovedmodellene: 2 Integrert modell Fordel: Mestringsideologien gjennomsyrer hele pleie- og omsorgstjenesten. Farer:«Utvanning» - Hverdagsrehabilitering er en ny arbeidsmåte som krever at en holder fokus på trening og unngår «hjelpefeller». - Hverdagsrehabilitering krever tid – og kan komme i konkurranse med tradisjonelle pleie- og omsorgsoppdrag. Viktig: Forpliktelse, ledelse og oppfølging.

35 Fürst og Høverstad ANS Hva er avgjørende for valg av modell? Kommunetype – krav til effektivitet Kulturendring – ledelse Hvilken kompetanse kan kommunen avsette til hverdagsrehabilitering?

36 Fürst og Høverstad ANS «Vi har ikke råd til å la være…» sitat fra en kommunaldirektør Ideen om hverdagsrehabilitering er uimotståelig og appellerende. -Bedre livskvalitet (mestring) og utsettelse av hjelpebehov er likeverdige mål. -Ikke overselg tilnærmingen: Ressurser til intensiv innsats må stilles til disposisjon – besparelser kommer på sikt! -Effektiv organisering ift. informasjonsutveksling og god ledelse


Laste ned ppt "Fürst og Høverstad ANS Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Hamar, 15. januar 2015."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google