Kurs i hverdagsrehabilitering, Hamar

Presentasjon om: "Kurs i hverdagsrehabilitering, Hamar"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs i hverdagsrehabilitering, Hamar 15.1.15
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Hamar, 15. januar 2015 Fürst og Høverstad ANS

2 Formål/mandat Aggregere kunnskap fra ulike modeller for å kunne vurdere forutsetninger og elementer som må være tilstede for hverdagsrehabilitering som fungerer. Det legges særlig vekt på økonomi, personell- og kompetansebehov, samt styring og ledelse. Fürst og Høverstad ANS

3 Tilnærming Løp 1: - Litteraturgjennomgang (bl.a. rapporter fra aktuell evaluering/forskning). - Dokumentasjon fra 20 kommuner som har innført eller planlegger å innføre hverdags rehabilitering, dybdeintervjuer i 8 av disse. Delrapport med foreløpig oppsummering. Løp 2: - Utarbeidelse og uttesting av en registrerings- og beregningsmodell for hverdagsrehabilitering Fürst og Høverstad ANS

4 Hva er hverdagsrehabilitering?
Tidlig, intensiv, tverrfaglig innsats rettet mot mestring av dagliglivets aktiviteter i brukerens hjem/nærmiljø. Avgrensning: - Spesifikk rehabilitering: Rehab. ift. konkret og avgrenset funksjonssvikt. - Hjemmerehabilitering: Rehab. i brukerens hjem også av brukere med omfattende oppfølgingsbehov. Fürst og Høverstad ANS

5 Målene for hverdagsrehabilitering
Mestring: Økt funksjonsnivå ift. aktiviteter som brukeren prioriterer. Redusert ressursbruk: Reduksjon i praktisk hjelp og pleie i hjemmet og utsettelse av sykehjemsinnleggelse. Faglig interessante oppgaver for medarbeiderne. Fürst og Høverstad ANS

6 Fürst og Høverstad ANS

7 Fürst og Høverstad ANS

8 Fürst og Høverstad ANS

9 Fürst og Høverstad ANS

10 Fra presentasjon av hverdags-rehabilitering i Horten:
Hva er viktige aktiviteter i livet ditt? Hva ønsker du å mestre?

11 Utfordring 1: Få tak i de «rette brukere»
Hvem er målgruppen? Inkluderings- og ekskluderingskriterier Kan det være «lette» eller «tunge» brukere? To eksempler fra Bodø: Bruker 1: 12 timer/uke før – 2 timer/uke etter Bruker 2: 4 timer/uke før – 4 timer/uke etter De «rette brukerne» er ikke lette eller tunge, men de har et potensial for rehabilitering, og de er motiverte eller kan motiveres til egeninnsats. Fürst og Høverstad ANS

12 Bodø, fantastiske historier

13 De «rette brukere» Henvisende instanser (bestillerkontor, fastleger, sykehus m.m.) vil ofte prioritere «tunge» brukere – uavhengig av potensial og motivasjon. Hva gjør vi da? Det er lov å prøve ut brukere, når man tror på potensial og motivasjon. Men: Viktig å avslutte når målene er nådd – eller når det er tydelig at målene ikke kan nås! Fallgruve: Man strekker seg for langt og fortsetter med intensiv innsats, tross dårlig resultat. Fürst og Høverstad ANS

14 Utfordring 2: Holdnings- og kulturendring
- Styrking av egenmestring – lære seg å jobbe «med hendene på ryggen» - Omstilling for den tradisjonelle hjelperrollen - Ledelse! Fürst og Høverstad ANS

15 Utfordring 3: Kompetanse
HDR er tverrfaglig – det trengs både terapeuter og hjemmetrenere. Finne riktig sammensetning av kompetanse – og riktig arbeidsform/-fordeling. Obs: HDR må ikke gå på bekostning av spesifikk rehabilitering – spesifikk rehab forebygger behovet for tunge pleie- og omsorgstjenester! Råd: Ikke kall alt for hverdagsrehabilitering! Bruk terapeutene for å kartlegge, planlegge og veilede hjemmetrenerne – overfor brukere som er egnet. Fürst og Høverstad ANS

16 Utfordring 4: Forankring
HDR krever intensiv innsats – en «pukkel». Friske midler eller omprioritering? Har vi råd til dette, når økonomien styrer? Motforestillinger mot HDR vil komme – fra brukere, pårørende og ansatte. Politisk og administrativ ledelse må prioritere og støtte HDR når motforestillingene kommer! Fürst og Høverstad ANS

17 Utfordring 5: Tverrfaglig samarbeid
- Rehabilitering skal per definisjon være tverrfaglig - Alle grupper må bringe inn sin kompetanse og sine synspunkter i prosessen – og bidra til en rød tråd i tilnærmingen overfor den enkelte brukeren - Unngå konkurranse om «definisjonsmakt»! Fürst og Høverstad ANS

18 Utfordring 6: Informasjon og motivasjon
Informasjon og motivasjon av brukere og pårørende - Motivasjon for egeninnsats er avgjørende - Bygge ned forventninger om passiviserende hjelp Fürst og Høverstad ANS

19 Utfordring 5: Målrettet innsats, evaluering og dokumentasjon
- Bruke dokumentasjonsverktøy: Evaluering og dokumentasjon for å sikre fortsatt satsning - Tall/statistikk og de «gode historiene» - Tenke avslutning og opprettholdelse av gode treningsvaner for å sikre varig effekt - Ta i bruk møteplasser, andre treningstilbud m.m. Fürst og Høverstad ANS

20 Modell for registrering og dokumentasjon av innsats og resultater
Utgangspunkt: Systematisering og sammen-stilling av tilgjengelig dokumentasjon og kartleggingsredskaper: Ressursbruk: Tidsbruk (timeinnsats) før, under og etter hverdagsrehabilitering Brukernes funksjons- og mestringsevne: - COPM ved oppstart, ved avslutning - SPPB og ved senere evaluering - ADL (IPLOS) av hverdagsrehabilitering Fürst og Høverstad ANS

21 Brukerkartlegging (1) Fürst og Høverstad ANS

22 Brukerkartlegging (2) Fürst og Høverstad ANS

23 Brukerkartlegging (3) Alternativ kartlegging av ressursinnsats – tjenester fremfor utdanningsgrupper: Fürst og Høverstad ANS

24 Utvikling av ressursbruk - eksempel
Fürst og Høverstad ANS

25 Brukerkartlegging (4) Fürst og Høverstad ANS

26 Utvikling av mestringsevne - eksempel
COPM: Brukerens egen vurdering av utførelse og tilfredshet med inntil fem prioriterte aktiviteter. Skala fra 1 til 10. Fürst og Høverstad ANS

27 Brukerkartlegging (5) Fürst og Høverstad ANS

28 Utvikling av fysisk funksjon - eksempel
SPPB: Måling av statisk balanse, gangtest og reise/sette seg, score fra 0 til 12. Fürst og Høverstad ANS

29 Brukerkartlegging (6) Obs: Modellen beregner et vektet gjennomsnitt, dersom det legges inn verdier for alle funksjoner. Dette avviker fra det aritmetiske gjennomsnittet i pleie-/ omsorgssystemene. Fürst og Høverstad ANS

30 Brukerkartlegging (7) Fürst og Høverstad ANS

31 Kurs i hverdagsrehabilitering, Hamar 15.1.15
Oppsummering Modellen har plass til registrering av 35 brukere. Den er lagt ut og er fritt tilgjengelig på: Fürst og Høverstad ANS

32 Ulike modeller for organisering av hverdagsrehabilitering
Kommuner med tverrfaglige team som har fast tilknyttede hjemmetrenere og ansvar for hele prosessen Kommuner med terapeut-team og hjemmetrenere i hjemmetjenesten Hverdagsrehabilitering knyttet til hjemmetjenesten Gloppen Stavanger Sandefjord Trysil * Kristiansand * Hverdagsrehabilitering knyttet til ergo-/fysio-terapi- eller rehab. tjenesten Bodø, Arendal Eidsvoll St. Hanshaugen (Stange) Delt organisering (terapeuter i rehab.- enheter, hjemmetrenere i hjemmetjenesten) Ullensaker Malvik Nome Songdalen, Voss Holtålen, Gamle Oslo (*) og Nøtterøy, Horten, Verdal Fürst og Høverstad ANS

33 Hovedmodellene: 1 Eget team
Fordel: Medarbeiderne i teamet kan konsentrere seg om og holde fokus på hverdagsrehabilitering – uten «konkurranse» med vanlige pleie- og omsorgsoppdrag. Farer: - Hverdagsrehabilitering kan bli oppfattet som et «eksklusivt» tiltak – både for medarbeiderne og brukerne. - Avstemning av kapasitet og etterspørsel: Har vi tilstrekkelig brukere ift. bemanningen i teamet? Viktig: God informasjon til og forankring i hjemmetjenesten og andre instanser. Fürst og Høverstad ANS

34 Hovedmodellene: 2 Integrert modell
Fordel: Mestringsideologien gjennomsyrer hele pleie- og omsorgstjenesten. Farer: «Utvanning» - Hverdagsrehabilitering er en ny arbeidsmåte som krever at en holder fokus på trening og unngår «hjelpefeller». - Hverdagsrehabilitering krever tid – og kan komme i konkurranse med tradisjonelle pleie og omsorgsoppdrag. Viktig: Forpliktelse, ledelse og oppfølging. Fürst og Høverstad ANS

35 Hva er avgjørende for valg av modell?
Kommunetype – krav til effektivitet Kulturendring – ledelse Hvilken kompetanse kan kommunen avsette til hverdagsrehabilitering? Fürst og Høverstad ANS

36 «Vi har ikke råd til å la være…» sitat fra en kommunaldirektør
Ideen om hverdagsrehabilitering er uimotståelig og appellerende. Bedre livskvalitet (mestring) og utsettelse av hjelpebehov er likeverdige mål. Ikke overselg tilnærmingen: Ressurser til intensiv innsats må stilles til disposisjon – besparelser kommer på sikt! Effektiv organisering ift. informasjonsutveksling og god ledelse Fürst og Høverstad ANS