Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ny forskning innen arbeidsrelaterte muskelskjelettplager Fysioterapiutdanningen 4. Sem. HiO, 4/4 2002 Bo Veiersted, Statens arbeidsmiljøinst.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ny forskning innen arbeidsrelaterte muskelskjelettplager Fysioterapiutdanningen 4. Sem. HiO, 4/4 2002 Bo Veiersted, Statens arbeidsmiljøinst."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ny forskning innen arbeidsrelaterte muskelskjelettplager Fysioterapiutdanningen 4. Sem. HiO, 4/ Bo Veiersted, Statens arbeidsmiljøinst.

2 Innledning : Formålet med denne presentasjon er å gi kunnskap om nyere forskning vedr. årsaker og mekanismer for “belastningsplager” “Belastningsplage- eller lidelse” med bakgrunn i arbeidslivet er IKKE en god betegnelse - bruk i stedet: ARBEIDSRELATERTE MUSKELSKJELETTLIDELSER !

3 Definisjon: Arbeidsrelaterte muskelskjelettplager: er en felles betegnelse på smerter, ubehag eller annen tilstand i muskler, sener, ledd eller nerver som fører til redusert funksjon, og hvor det er vist en sammenheng med yrke/ arbeidsoppgaver. BV/ 2002

4 Omfang av muskelskjelettplager Generelt –Ubehag/smerte totalt: 85% siste år, 15% daglig (Natvig 95) –En del/alvorlig plaget siste 2 uker: 20% (SSB 00) –Varig “aktuell diagnose”: K. 26%, M. 19% (SSB 95) –Sykefravær i 2001: 49% (RTV 02) –Nye uførepensjoneringer i 2000: 35% (RTV 02) Arbeidsrelatert –Mener at de har stor risiko for å utvikle arbeidsrelatert muskelskjelettplage: Kvinner 25%, menn 17% (SSB 00) –Arbeidsrelatert varig “aktuell diagnose”: Kvinner: 17%, Menn: 12% (Nasjonalforen. 90) –Subjektivt relatert til jobb (av 22% ovenfor): ca 25% (SSB 96) BV/ 2002

5 Levekårsunder- søkelsen om Arbeidsmiljø 1996, SSB BV/ 2002

6 Prøveforelesning av Corpslæge F.C. Faye, 1843

7 ”Belastninger” i norsk arbeidsliv (%) Arbeid: Ergonomiske belastninger Ikke ”selv- bestemmelse” Lite varieret Levekårsundersøkelsene, SSB

8 ARBEIDSRELATERTE MUSKELSKJELETTPLAGER En modell for sammenheng mellom eksponering og plage: “Psykososial”Mekanisk Muskelaktivering - fascie/sene/ledd/nerve Trenings- effekt Muskelskjelett- plage Individ- faktorer Miljø Individ BV/ 2002

9 Kunnskap : Akkumulert erfaring (empiri) og vitenskapelig innsikt (empirisk prøving) Hvor “sikker” skal kunnskap være for å kunne brukes ? Individ og samfunnsplan BV/ 2002

10 RISIKOFAKTORER?? ÅRSAKER??

11 Årsakssammenheng mellom belastning (ekspon.) og plage ? Ekstreme belastninger –Innlysende “bondevett” (empiri) “Normale” belastninger –Flere “kvalitetsstudier” har samme konklusjon –Samsvar med tidligere kunnskap –Kriterier for kausalitet (høy assosiasjon, tidsrelasjon, biologisk teoretisk forankret, dose - responsforhold) BV/ 2002

12 Skuldertendinitt og arbeidsbelastning Yrke Eksponer. Ref. Odds ratio (C.I.) BV / 2002

13 Skulderanatomi/fysiologi BV / 2002

14 Intramuskulært trykk og blodgjennomstrømning i m. Supraspinatus i forskjellige armstillinger, Järvholm 1988 Modif fra:Hagberg M. Nacke och Skuldra; 1996 ( Modif fra Järvholm mfl; 1988) BV/ 2002

15 Definisjoner av mekaniske eksponeringer: Statisk: Vedvarende muskelaktivering “Stor” kraft: Brukes ofte med feks håndtrykk over 4 kg “Høy” repetivitet: Brukes ofte ved arbeidssyklustid under 30 sek “Tunge” løft: >25 kg ( Forskrift, best nr 531 ) BV/ 2002

16 Plager som høyst sannsynlig kan forårsakes av mekanisk eksponering Work related musculoskeletal disorders (WMSD), ed Kuorinka, 1996 Musculoskeletal Disorders at work, ed Bernard, NIOSH, 1997 Work-related musculoskeletal disorders, NRC, 1999 BV/ 2002

17 Hvor mye ”feil” belastning utgjører en risiko ? Meget vanskelig å si noe sikkert om ! Skuldertendinitt og arbeid over skulder: –Fersk undersøkelse (case-control) på bilfabrikk i USA med 1335 produksjonsarbeidere –104 hadde hatt skulderplager siste år, 259 kontroller –Alle ble undersøkt og videofilmet BV / 2002

18 45-90°Over 90° Punnett L, et al. Shoulder disorders and postural stress in automobole assembly work Scand J Work Environ Health 2000; 26:

19 Skulder flektert i % av arbeidssyklustid: 45-90°Over 90° Ve.HøyreVe.Høyre Enten eller Skulderplaget25285,3*4,7*10* Kontroll22271,62,44 Punnett L, et al. Shoulder disorders and postural stress in automobile assembly work Scand J Work Environ Health 2000; 26: * p < 0.01 BV / 2002

20 Sannsynlige arbeidsorganisatoriske årsaker til muskelskjelettlidelser Stort arbeidspress Monotont arbeid Lav jobb kontroll Lav sosial støtte Redusert arbeidstilfredsstillelse Bongers et al. Scand J Work Environ Health, 1993,19, Musculoskeletal Disorders at work, ed Bernard, NIOSH, 1997 Work-related musculoskeletal disorders, NRC, 1999 Arbete och besvär i rörelsesorganen ed Hansson og Westerholm. Arbete och hälsa 2001:13. BV/ 2002

21 Mekanismer for arbeidsrelaterte muskelskjelettplager ved “lette” belastninger: SENE/STØTTEVEV Mulig: –mekanisk trykk på senen –friksjon / ”shear forces” –redusert mikrosirkulasjon indirekte økt vevstrykk (Järvholm, et al. J Orthop Res, 1990, 609-) direkte økt vevstrykk (Rempel 1995) BV/ 2002

22 Karpaltunnelen

23 Trykk i håndleddet (Intra Carpal Pressure) Rempel et al, (1995) BV/ 2002 Perfusjonstrykk

24 Mekanismer for arbeidsrelaterte muskelskjelettplager ved “lette” belastninger: MUSKEL Ikke:melkesyre (Vøllestad, et al. J Appl Physiol, ) Mulige: –stereotyp rekruttering (Askepott) (Forsman,et al. Int J Ind Erg, 1999,619-, Jensen, et al, J Electromyography and Kinesiology, 1999, 317-) –”ond sirkel” (Johansson et al. Med Hypoth 1991) kanskje ikke “smerteloop” (S vensson, et al. Muscle & Nerve,1998,1382) – redusert mikrosirkulasjon (Larsson et al. Pain, 1999, 45-) –”shear forces” (Moore, Occup Med, ) BV/ 2002

25 Askepott-hypotesen relatert til ”muskelplager”, Hägg 1991 (Basert på Henneman et al 1956 och Henriksson 1988) Motoriske enheter kopples (alltid?) inn i samme rekkefølge og ut i omvent rekkefølge Noen ”følsomme” enheter er aktivert kontinuerlig under ensartet arbeid Modif ur: Hagberg M. Nacke och Skuldra; 1996

26 Johansson H og Sojka P. Pathophysiological Mechanisms Involved in Genesis and Spread of Muscular Tension… Medical Hypothesis, 1991,35, BV/ 2002

27 (Larsson et al. Pain, 1999, 45-) BV/ kg belastning 1 kg in scapular plane Mean Power Frequency (dvs frekvensanalyse som tretthetsmål) Laser-Doppler Flowmetry (dvs microsirkulasjon) (dvs Elektro- MyoGrafi)

28 Konklusjoner : Det finnes vitenskapelig dokumentasjon for at visse muskelskjelettlidelser er arbeidsrelatert Best dokumentert er visse mekaniske belastninger: –vedvarende statiske belastninger for nakken –arbeid over eller rett under skulderhøyde –kombinasjon av kraftfullt og repetetivt manuelt arbeid Det finnes god evidens eller habile hypoteser for mekanismer BV/ 2002


Laste ned ppt "Ny forskning innen arbeidsrelaterte muskelskjelettplager Fysioterapiutdanningen 4. Sem. HiO, 4/4 2002 Bo Veiersted, Statens arbeidsmiljøinst."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google