Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Budsjettet for 2007 Kjell Bernstrøm 25.10.2006 Frihetsgrader og bindinger i budsjettet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Budsjettet for 2007 Kjell Bernstrøm 25.10.2006 Frihetsgrader og bindinger i budsjettet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Budsjettet for 2007 Kjell Bernstrøm 25.10.2006 Frihetsgrader og bindinger i budsjettet

2 Tema Nøkkeltall og utvikling for UiB Budsjett 2007 Effekten av resultatkomponentene i budsjettet Overføringene Forbruksmønster Frihetsgrader og bindinger Prioriteringer og målstyring Virkemidler

3 Budsjettutvikling 1992- 2005 UiB: Omsetning i 2005 priser

4

5 Hovedtall for UiB Budsjett 2006 1.960.495 –Forskning (RBO) - 5.913 –Forskning (helårseffekt 55 stip. stillinger) 16.280 –Videreføring museene (Gratis adg. skoleelever) 1.000 –Studieprogram genetisk veiledning 800 –Regional etisk komite 400 –Resultatmidler utdanning 13.660 –Helårseffekt studieplasser lærerutdanningen 1.375 –Lønns- og priskompensasjon (3,7%) 72.913 –Rammekutt -30.338 –Utstyrsmidler Studentsenteret -21.300 Forslag budsjett 2007 2.009.372 Nominell vekst på 2,5% (BFV-forbruket i 2005 var 2.006.000)

6 Hovedtall for UiB Budsjett 2007 (2002) Basis1.000.37049,8% 56,1% Utdanning 472.51623,5% 21,8% Forskning, RBO 229.63411,4% 10,2% Forskning, Strategi 306.85215,3% 11,9% Totalt2.009.372100% 100% 2002= Modellens utgangsår

7 Budsjettendring via resultater 2003-2007 Gevinst på utdanning, i null på forskning

8 Resultatmodell for forskning Grunnlag for uttelling via RBO Hva bør være våre ambisjoner? –UiBs andel av post 50 bev til universitetene utgjør ca. 19 % Hva er våre virkemidler?

9 Resultatmodell for forskning Budsjett 2007 –Universitetene står for ca 84% av vitenskapelig publisering i Norge og utdanner 96% av doktorgradene –Universitetene tapte 1,3 mill. kroner til høgskolene gjennom RBO –Fremtidig fordeling? –Hvem har potensial for størst relativ vekst?

10 Overføringene Overføringene har vært på et høyt nivå i flere år. Overføringene er i økende grad ved fakultetene. Fak.budsjettene har økt 1,4 % mer enn forbruket i snitt siste 4 år Overføringene er normalt låst til formål iflg budsjettvedtak. Bruk av overføring betyr nye budsjettvedtak. Overføringer kan brukes én gang. I budsjett 2007 foreslås å finansiere 10 stipendiatperioder av overføringene

11 Fakultetenes forbruksmønster 40 % av forbruket i siste tertial 50 % av investeringene i siste tertial Hvorfor er det slik? –Ettårsperspektiv? –Budsjetter ikke klare ved årets begynnelse? –Opplevd fattigdom ved årets begynnelse, uventet rikdom ved årets slutt? Gir dårligere styring fordi mye forbruk skjer sent og i et kort tidsrom

12 Hva er frihetsgradene i et budsjett på 2 mrd? Ca 73% er bundet til fast lønn og bygningsdrift/inv. Ca 27 % er variable kostnader De variable kostnadene er i stor grad knyttet til faste oppgaver. Lite penger kan flyttes innenfor ett år.

13 Fordeling og bindinger Budsjettdisponering 2006, hovedinndeling:

14 Fordeling og bindinger Budsjettdisponering 2006, Strategiske satsinger. Disse er gradvis bygget opp etter prioriteringer.

15 Fordeling og bindinger Strategiske forskningsmidler –Bundet til prosjekter 3-5 års varighet –Få muligheter til store endringer på kort sikt –Større muligheter for planlegging på lengre sikt –Likevel utfordring å sikre viderefinansiering av tiltak som har midlertidig finansiering –F.eks hvordan finansiere videre drift av aktiviteten i SFF-ene når NFRs andel utløper?

16 Arealer Bruker 275 mill i året på bygg. Dette ville vi ellers betalt i leie om andre eide lokalene våre. Stadig ønske om mer lokaler. Må da skaffe byggefinansiering. Må samtidig omdisponere midler til drift av nybygget. 5.000 nye kvm koster 4 mill årlig i drift. Kan vi bruke våre 341.000 kvm på en mer effektiv måte?

17 Store muligheter på lang sikt På lang sikt er alle kostnader variable Ved langsiktig moderat omdisponering kan prioriterte formål sikres Eks: –0,5 % omdisponering gir 10 mill. –Over 3 år blir dette 30 mill. fast eller midlertidig

18 Prioritering og målsetting Det er mulig å flytte relativt mye penger mellom avdelinger og formål om en bruker noe tid. Dette forutsetter at mål og prioritering holdes fast over en slik tidsperiode. Målstyring er lansert som løsningen på å få til en slik styrt utvikling. Universitetene prøver å finne den rette tilpasning til sin virksomhet. –Fullskalaimplementering –Eller bruk av elementer og hovedprinsipper

19 KD InstitusjonFakultet/avdeling Hovedmål i hht loven Delmål og fokusområder Resultatindikatorer Hovedmål Rolle Strategi Delmål og fokusområder Fra KD Egne Identifisere KSF Risiko Virksomhetsplaner Utvikling Drift Kontroll Resultatrapportering - og evaluering Fra KD Egne Resultatindikatorer Styringsdialog Virksomhetsplaner Utvikling Drift Kontroll Resultatrapportering - og evaluering Strategi Delmål og fokusområder Fra KD Egne Identifisere KSF Risiko Resultatindikatorer Fra KDInstitusjone n Egne

20 Prioritering og målsetting Hva skal vi prioritere? –Strategiske forskningssatsinger Hvilke og hvor mange –Kvalitet i forskningens bredde –Likestilling –Internasjonalisering Å prioritere alt like mye er å prioritere ingenting Noe må gis relativ prioritet

21 Virkemidler Økonomiske virkemidler –Omstillingskrav til samtlige avdelinger Forutsetter av mål kan løses innenfor den enkelte avdelings ramme –Omdisponeringer mellom avdelinger Styrking av prioriterte avdelinger Svekkelse av faglig bredde? –Nedlegging av deler av virksomheten Nasjonal arbeidsdeling? Hvilke kriterier skal velges/ Dimensjonering


Laste ned ppt "Budsjettet for 2007 Kjell Bernstrøm 25.10.2006 Frihetsgrader og bindinger i budsjettet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google