Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Telemark, Buskerud og Vestfold Lampelandkonferansen 21.september 2009 Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven loven er en milepæl i norsk lovgivning ved at det slås fast at mangel på tilgjengelighet er å forstå som diskriminering. Bakgrunnen for loven var bl.a. konklusjonen i rapporten fra Syseutvalget: NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet[i], som la frem forslag til antidiskrimineringslov og omfattet en utredning om de juridiske aspekter ved operasjonalisering av prinsippet om universell utforming. I Ot.prp.44 ( ) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne[ii] ble det referert til høringsuttalelsene til forslaget om lov bl.a. fra Norsk Ergoterapiforbund. Et stort flertall av høringsinstansene hadde støttet forslaget om innføring av aktivitets- og rapporteringsplikt i forbindelse med lovforslaget. Universell utforming er en betingelse for aktivitet

2 Universell utforming Del I Definisjon(er) Lover og rammebetingelser
Del II Ergoterapi og universell utforming NETF og universell utforming

3 Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Miljøverndepartementet 2007 Må forholde seg til universell utforming av tjenester etter at Norge har ratifisert FN Konvensjonen, fordi norsk lovgivning da må tilpasses bestemmelsene i denne. | Universell utforming | 3

4 Universell utforming Utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. FN- konvensjonen om menneskerettigheter for funksjonshemmede, artikkel 2 Må forholde seg til universell utforming av tjenester etter at Norge har ratifisert FN Konvensjonen, fordi norsk lovgivning da må tilpasses bestemmelsene i denne. | Universell utforming | 4

5 De syv prinsippene for universell utforming
Like muligheter for bruk Fleksibel i bruk Enkel og intuitiv i bruk Forståelig informasjon Toleranse for feil Lav fysisk anstrengelse Størrelse og plass for tilgang og bruk Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter. Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimaliserer utilsiktede handlinger Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet. | Universell utforming | 5

6 Brukbarhetspyramiden
Nivå 4: Personlig assistanse der individuell tilrettelegging og individuelle hjelpemidler ikke strekker til. Nivå 1: Universell utforming skal dekke behovene til flest mulig. Nivå 2: Tilrettelegging for grupper med sammenfallende behov for tilrettelegging. Nivå 3: Individuell tilrettelegging og individuelle hjelpemidler | Universell utforming | 6

7 Funksjonshemming før og nå
Egenskaper ved personen Trene og kompensere Uavhengig av omgivelsene ICIDH- språk knyttet til diagnose Avvik mellom krav og yteevne Situasjonsbetinget Knyttet til utforming av samfunnet ICF- språk knyttet til deltakelse

8 Personforutsetninger
Gap - modellen Yteevne Funksjonshemning (gap) Samfunnets krav Personforutsetninger Behandling Opplæring Hjelpemidler | Universell utforming | 8

9 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) I programmet til Lampeland; kan se ut som det er 2 lover, men det er det ikke Viktig forarbeid til loven: St.meld. nr. 40 ( ): "Nedbygging av funksjonshemmende barrierer” Universell utforming skal legges til grunn for nybygg og nyanskaffelser. Foreslår en rekke tiltak innen: Transport, byggverk og uteområder, informasjon og kommunikasjon, produkter, kultur og fritid. Vektlegger sektoransvarsprinsippet. Både antidiskriminerings- og en tilgjengelighetslov: peker Regjeringen på det særegne ved diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne: Det dreier seg ikke bare om direkte diskriminering (ofte bygget på negative holdninger og fordommer), men også om strukturer og systemer som i seg selv kan virke diskriminerende - om de ikke har den rette utformingen.

10 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
§1 Formål Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering pga. nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.

11 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
§2 Virkeområde Loven gjelder på alle samfunnsområder med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter. Offentlig og privat, rettet mot allmennheten Dvs ingen lovpålegg i forhold til private boliger, selv om det er tilrådelig. Husbanken prioriterer lån til prosjekter som er universelt utformet. Veldig liten del av bygningsmassen er tilgjengelig for rullestol.

12 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
§9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten….. I forbindelse med krav om universell utforming oppstår også spørsmål om dispensasjon fra dette kravet. I henhold til den nye loven skal man vurdere om utformingen eller tilretteleggingen medfører en ”uforholdsmessig byrde” for f.eks. en bedrift. Det vil bli diskusjoner og rettslige avgjørelser i tiden som kommer. Hva skal regnes for en ”uforholdsmessig” byrde, og ut fra hvilke hensyn? Hvor tungt skal det veie i forhold til gevinsten ved universell utforming i samfunnet? Loven gir en pekepinn ved at den slår fast at man skal bedømme uforholdsmessig byrde i forhold til nødvendige kostnader ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn – i forhold til tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, og om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art.

13 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
§4 Forbud mot diskriminering Direkte: handling/unnlatelse med formål å behandle funksjonshemmede dårligere enn andre ville blitt i en tilsvarende situasjon Indirekte: enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse eller handling som fører til at funksjonshemmede stilles dårligere enn andre Det avgjørende i bedømmelsen av om det har funnet sted diskriminering, er spørsmål om nedsatt funksjonsevne brukes som grunnlag for å behandle mennesker dårligere enn andrehandling/unnlatelse med formål å behandle funksjonshemmede dårligere enn andre ville blitt i en tilsvarende situasjon – og enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse eller handling som fører til at funksjonshemmede stilles dårligere enn andre.

14 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
§3 Aktivitets-og rapporteringsplikt Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål….. Det er også interessant at man innfører aktivitetsplikt i forhold til universell utforming i den nye loven. En annen viktig faktor i den nye lovgivningen er spørsmålet om aktivitetsplikt og rapporteringsplikt. Aktivitetsplikt innebærer en større forpliktelse enn kun et forbud mot diskriminering i seg selv. § 3 sier at: ”Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt innenfor sine virkefelt”. Tanken om aktivitetsplikt – at en virksomhet ikke kun erklærer seg enig i et prinsipp, men også er pålagt å foreta tiltak for å oppfylle prinsippet og endog rapportere om hva som er gjort – er overført fra likestillingslovgivningen. Aktivitetsplikten må selvsagt vurderes mot spørsmålet om uforholdsmessig byrde når det f.eks. gjelder små og mellomstore bedrifter. På forhånd ble det utredet hvilke kostnader en eventuell innføring av aktivitetsplikt ville få, men den samfunnsmessige gevinsten er altså ansett som så stor at man har tatt plikten med i loven. Dette vil kunne gi den betydelig større gjennomslagskraft.

15 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
Håndheving Likestillings- og diskrimineringsombudet Felles diskrimineringslov NOU 2009:14 LDO: Er klageinnstans og håndhevingsinstans. Ingen rettslige sanksjoner, men kan foreslå endringer. NOU 2009:14 lagt frem diskriminineringslovutvalget foreslår en samlet lov for å fremme likestilling og bekjempe diskriminering på alle samfunnsområder. Diskrimineringsgrunnlagene er: Kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn, alder og andre liknende vesentlige forhold ved en person. Det siste karakteriseres som en «sekkekategori» som åpner for å styrke vernet på områder om ikke har noe vern i dag. Høringsfrist Konklusjon Lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne er et viktig skritt på vei mot et tilgjengelig og inkluderende samfunn i Norge. Det vil også være nødvendig å se på lovbestemmelsene i internasjonalt perspektiv, ikke minst i forhold til FN-konvensjonen om menneskerettigheter for funksjonshemmede og relevant EU-lovgivning. Våren 2008 la også EU frem forslag til et antidiskrimineringsdirektiv for funksjonshemmede som vil være interessant i denne sammenheng, ikke minst fordi EU har signert FN-konvensjonen. Direktivet inneholder ikke en definisjon av universell utforming og er kritisert for at det på flere områder ikke legger seg på samme nivå som FN-konvensjonen. Det gjenstår å se hvordan det endelige forslaget om en felles antidiskrimineringslov i Europa vil se ut, men den vil ha betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har Norge blitt et av de ledende land i Europa når det gjelder å lovfeste rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne – både når det gjelder rett til vern mot diskriminering og til å delta i samfunnet ved at barrierer skal fjernes. Utfordringen nå blir å gjennomføre den på alle plan i samfunnet, endre holdninger og skape et bedre samfunn for alle.

16 Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Planperiode Alle departementer BLD koordinerer 4 prioriterte innsatsområder + flere sektorovergripende tiltak Ambisjon omNorge unverselt utformet innen 2025 4 innsatsområder: Uteområder/planlegging, bygninger, transport og IKT Med en rekke tiltak i de 4 områdene + Sektorovergripende tiltak Indikatorutvikling og standarder Kommunikasjonspolitikken Barn og unge Forskning og utvikling 2009: 18,6 millioner fra MD til BLD | Universell utforming | 16

17 Norge universelt utformet 2025
Bygg og anlegg Planlegging og uteområder Transport IKT Sektorovergripende tiltak

18 Norge universelt utformet 2025
Bygg og anlegg Øke antall universelt utformede boliger, og bygg og uteområder. Innfridd innen 2025

19 Norge universelt utformet 2025
Planlegging og uteområder Alle kommuner med plan innen 2015. Del av regionale planer innen 2015 Alle kommuner aktive i veiledning om ny PBL innen 2010

20 Norge universelt utformet 2025
3. Transport Nasjonal transportplan NSB; 50 nye togsett 2012 Bybusser reg. etter 2004 100 knutepunkt og holdeplasser innen 2019

21 Norge universelt utformet 2025
IKT All ny IKT mot allmennheten 2011 Eksisterende IKT inne 2021

22 Norge universelt utformet 2025
Sektorovergripende tiltak Kommuner Indikatorer og standarder Kommunikasjonspolitikken Barn og unge Forskning og utvikling

23 Flere lover og forskrifter…..
Plan og bygningsloven Lov om offentlige anskaffelser Lover innen skoler og utdanning Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold Forskrifter om universell utforming på transportsektoren Forskrift om konsekvensutredning Forskrift om grunnlån fra Den norske stats Husbank Lov om universiteter og høyskoler Lov om fagskoleutdanning Folkehøyskoler Grunnskolen og den videregående opplæringa

24 Plan- og bygningsloven
Plandel, iverksatt Bygningsdel, forventes iverksatt Forskrifter er på høring, frist PBL gir rammer for knyttet til planlegging og til selve byggetiltaket. Bygg og uteoråder som er åpne for allmennheten samt arbeidsbygg Vedtatt mai 2009 Krav om universell utforming i lovens formålsparagraf, i plandelen og i bygningsdelen. Skjerpet krav til heis: for bygg 3 etg og over Det er utarbeidet en norsk standard for u niversell utforming av byggverk for publikum og for universell utforming av bolig. Skal publiseres av Standard Norge høsten Standardene vil angi spesifikasjoner og løsninger.

25 Samarbeid! Kommunale etater/ kommunale kollegaer Funksjonhemmedes
organisasjoner Kommunale råd for funksjonshemmede Kommunale eldreråd


Laste ned ppt "Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google