Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 ”Psykisk kan du være selv!” Kognitiv terapi i arbeid med pasienter med smerte Juleseminaret Lillestrøm 26.11.14 Ingrid Hyldmo, psykologspesialist Enhet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 ”Psykisk kan du være selv!” Kognitiv terapi i arbeid med pasienter med smerte Juleseminaret Lillestrøm 26.11.14 Ingrid Hyldmo, psykologspesialist Enhet."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 ”Psykisk kan du være selv!” Kognitiv terapi i arbeid med pasienter med smerte Juleseminaret Lillestrøm Ingrid Hyldmo, psykologspesialist Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken

2 2 Smerte - Den vanligste årsaken til kontakt med helsevesenet - Alvorlige konsekvenser for menneskers livskvalitet - Innebærer tapte arbeidsdager, utgifter til sykepenger og økt uførepensjon - På tross av nyere kunnskap om nevrofysiologiske mekanismer, nevroanatomi, psykiske og sosiale faktorer ved smerte får mange pasienter ikke adekvat behandling - Smertebehandling er ikke eliminasjon av smerte, men å øke funksjon og livskvalitet på tross av smerte.

3 Ulike typer smerte Akutt og kronisk Akutt smerte varsler om fare mens kroniske smerter ikke gjør det Nociseptisk oppstår ved at smertereseptorer aktiveres Nevropatisk oppstår ofte ved skade eller dysfunksjon av nervevev Ideopatisk uforklarlige smerter

4 Akutt smerte Akutt smerte oppstår plutselig Viktig signal fra kroppen Akutte smerter har en livsviktig funksjon Evnen til å føle smerte beskytter oss mot fare

5 5 Kroniske smerter 30 % av den norske befolkningen lider av kroniske smerter med muskel- og skjelettlidelser som den vanligste årsak (Breivik, 2005) 46 % av utgiftene til sykemelding og 36 % av utgiftene til uføretrygd (Rikstrygdeverket, 2006) 2-4 ganger så høy forekomst av angst og depresjon Dobbelt så høy forekomst av suicid

6 Kronisk smerte – ikke godt for noe Smerter som har vart over 3 måneder Kan vare lenge etter at skaden er helet Har ingen overlevelsesfunksjon Sentral sensitivisering – opplevelsen av smerte lagres i nervecellene i ryggmarg og hjerne, hukommelsesspor i nervebanene som gjør at alle signalene videreformidles til hjernen som sterke smerter

7 7 Intervensjoner Undervisning om smertefysiologi/psykologi Den kognitive diamanten og ABC modellen i arbeid med smerter Aktivitetsregulering Avspenning Distraksjon Oppmerksomhetstrening

8 8 Smertefysiologi Ved irritasjon i vevene (f.eks. nålestikk) dannes elektriske impulser som ledes via en rekke nervetråder inn til ryggmargen. Derfra ledes de oppover i ryggmargen og videre til hjernen Sentralnervesystemet har mekanismer som kan hemme eller forsterke smerteimpulser

9 9 Signalets vandring sentralt Signalet vandrer fra ryggmarg til hjernestamme, til thalamus og derfra over til begge hjernehalvdeler og ut til hjernebarken, som lokaliserer smerten. Man kan reagere svært ulikt på signalet, avhengig av en rekke faktorer

10 Sentral sensitivisering Opplevelsen av smerte lagres i nervecellene i ryggmarg og hjerne Hukommelsesspor i nervebanene som gjør at alle signalene videreformidles til hjernen som sterke smerter Central Pain Mechanisms in the Rheumatic Diseasses (2013). Arthritis & Rheumatism, 65, 2.

11 11

12

13 13 Fra dualisme til portteorien (Melzack & Wall, 1965) Psykologiske signaler virker inn på overføring av smerteimpulser på ryggmargsnivå

14 14 Undervisning om port-teorien ”..Tenk deg at du har en port i ryggmargen. Når vi slår oss, sendes nervesignaler til ryggmargen som bidrar til å åpne porten, hjernen får beskjed og tolker dette som smerte og du kjenner smerte, hvor mye smerte du kjenner, avhenger av hvor åpen porten er. Det vi skal jobbe med nå er hva som bidrar til å åpne og lukke denne porten”

15 15 Definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som forbindes med faktisk eller mulig vevsødeleggelse, eller som beskrives som vevsødeleggelse. (IASP: International Association for the Study of Pain)

16 16 Smerte – en subjektiv opplevelse Smertegivende stimuli/vevsskade Psykologiske faktorer Sosiale faktorer/konteksten Tidligere opplevelser Eksistensielle faktorer Genetiske faktorer

17 17 ”Smertefysiologi forklarer opplevelsen av smerte like lite som synsfysiologi forklarer opplevelsen av et maleri ”

18 BioPsykoSosial forståelse Psykologiske faktorer: Sykdomsforståelse, aktivitetsnivå, stress, bekymring, grubling, angst, depresjon, perfeksjonisme Sosiale faktorer: Bakgrunn, livssituasjon, erfaringer, familie, venner, bolig, arbeide, skole, økonomi, kultur, systemer, tjenester, lover, regler Biologiske faktorer: Ledd, muskulatur, betennelsesaktivitet, kondisjon, søvn, utmattelse, smerter, ernæring, andre sykdommer

19 19 nocisepsjon smerte følelse smerteatferd Bio-psyko-sosial modell nocicepsjon følelse smerte

20 20 Tro på pasienten Smerte er det pasienten selv rapporterer Kan ikke se på folk hvor vondt de har det Organiske smerter har psykologiske komponenter og konsekvenser Medisinsk årsak betyr ikke nødvendigvis medisinsk behandling «Smerte krever så mye av deg som person, du bør ha god mental kondisjon». Mental kondis kan trenes opp som all annen kondisjon, og det kan jeg hjelpe deg med» ”Godartet holdning” til smerte

21 21 Psykologiske faktorer som kan opprettholde smerte Sykdomsoppfatning (illness perception) Katastrofetenkning Lav mestringstro (self-efficacy) Lav opplevelse av kontroll (locus of control) Stress Mestringsstil Depresjon og negative tanker (bekymring og grubling) Belastninger generelt

22 22 Komorbide psykiske vansker 40 – 50 % av pasienter med kroniske smerter lider av depresjon (Fernandez, 2002) 50 % av pasienter med kroniske smerter har angst (Fernandez, 2002)

23 «Den psykologiske inflamasjonen» Forsterker smerteopplevelse og gir onde sirkler med angst og depresjon Mye bekymring, dårlig selvfølelse, selvkritiske tanker, katastrofetenkning, uhensiktsmessig sykdomsoppfatning/mestring, lav mestringstro Inflammasjon

24 24 Tanker og forestillinger Hvordan vi opplever smerte påvirkes av hva vi tenker om smerten, hvordan vi forklarer og forstår den. - Når du får disse sterke smertene, hva tenker du da? - Når du våkner opp om morgenen og kjenner at de er der i dag også, hva går gjennom hodet ditt da? - Hvordan forstår du selv disse smertene?

25 25 Mestringsstil Hvordan beskriver pasienten dagen, smertene, hva han eller hun tenker og hva gjør pasienten: ” Jeg pleier ikke snakke om at jeg har vondt, det hjelper ikke på smertene og det hjelper ikke å la vær å trene heller. Nå vet jeg at det ikke er farlig, så da er det bare å peise på.” ” Jeg har prøvd alt, og ingenting hjelper annet enn å unngå bevegelse og vente på at det gir seg. Smertene hindrer meg i det meste, men nå håper jeg at legene finner en annen medisin til meg”

26 26 Psykososiale forhold/bakgrunn Familie Belastninger Stress Oppvekst Smertekultur

27 27 Smertekartlegging Medisinske undersøkelser Smerteintensitet og kvalitet Funksjonsnivå Tanker og forestillinger om smertene Mestringsstil Psykososiale forhold Motivasjon for endring Bakgrunn, traumatiske opplevelser Komorbiditet

28 28 Smertekartlegging: verktøy FABQ SF-MPQ SOPA TSK BPI Intervjuguide ved smerteproblematikk Pain McGill VAS

29 29 Smerteintensitet og kvalitet VAS Visuell Analog Skala Mc Gill Pain Questionaire

30 30 Funksjonsnivå Energikartlegging og aktivitesregulering Betydningen av å finne den individuelle balanse Å planlegge godt i forhold til mengde og innhold

31 31 Den kognitive diamanten - Smertepsykologi. Personen Kropp Tanker Følelser Atferd Kontekst sykdom

32 32 Kognitiv terapi En biopsykososial forståelse av egne smerter Identifisere tanker, følelser, atferd og kroppssansninger (den kognitive diamanten) knyttet til smerten Kartlegge smertesirkler Hjelpe pasienten til å se sammenhenger og ved det ha mulighet til å jobbe med de ulike komponentene i smertesirkelen Eks: Møte tankene med en annen holdning –”Tanker er bare tanker, hvor godt har jeg av dette tankegodset nå” ”Disse tankene åpner opp for sorgen over tap av helse, mulige selv etc og det forsterker smertene” Hva kan være alternative tanker?

33 33 Smerte og emosjoner Smerte setter i gang en stressrespons → FRYKT Ved intens frykt kan det bli vanskelig å skille mellom frykt og smerte Kroppslige reflekser, autonome reaksjoner, emosjonell opplevelse = smertepersepsjon

34 34 Stress og smerte Både akutt og kronisk stress påvirker smerte Langvarig og sterk stressaktivering kan bidra til å utløse og/eller vedlikeholde kroniske smerter

35 35 Kroppshjørnet 2 øvelser for å kartlegge avspenningsevne Øvelse 1:  Pust dypt inn og hold pusten noen sekunder.  Hva skjer med spenningsnivået i kroppen?  Prøv igjen – hva skjer med tungeplassering, kjeve, nakke og skuldre?  Hva skjer idet du slipper pusten til?

36 36 Kroppshjørnet Øvelse 2 - Bit tennene sammen - Hold - Pusten hemmes - Slipp - Hva skjer? - Pusten blir friere - Dypere? Roligere?

37 Kropp Tanker Følelser Atferd smerter -Jeg forstår ikke kroppen min lenger. Uansett om jeg trener eller ikke så gjør det vondt Avmakt: jeg har ikke kontroll lenger Jeg trener uansett smerte Smertesirkel

38 38 ABC som hjelpemiddel SituasjonTankeFølelse Økte smerter etter intens trening Jeg tåler ikke smerte bra nok Fysioterapeuten gir meg opp Jeg forstår ikke kroppen min Tap av identitet Mangel på kontroll Skyld Skam Sorg Redsel Depresjon

39 Kropp Tanker Følelser Atferd smerter -Det er forskjell på type smerte : den ”gode” og den ”vonde ” smerten -Jeg kan regulere dette Mindre avmakt og mer håp Tettere veiledning av fysioterape ut Smertesirkel

40 Kropp Tanker Følelser Atferd -Hjelp, hvorfor har jeg så vondt? -Jeg får ikke vært den mammaen jeg vil være -Hvor lenge holder mannen min ut? Sorg, nedstemt, bekymret, redd, dårlig selvfølelse Presser seg, holder ut Smertesirkel smerter

41 41 ABC som hjelpemiddel SituasjonTankeFølelse Intense smerter i lek med barna - Jeg er en elendig mamma - Tar fra barna barndommen - Mannen min orker ikke mer Skyld Skam Sorg Redsel Depresjon

42 Kropp Tanker Følelser Atferd smerter -Det er ikke farlig -Smertene kommer og går -Nå trenger jeg en pause Mindre engstelse og mer håp Bedre aktivitets- regulering Smertesirkel

43 43 Oppsummering: Dualismen (Descartes) er død Smerte reguleres både perifert og sentralt, i ryggmarg, hjernestamme og hjerne Tankeprosesser, emosjoner og atferd regulerer og modifierer smerteopplevelsen Smerten kan både fasciliteres og inhiberes

44 Oppsummering Smerte er det pasienten sier er vondt Smerte er både fysisk og psykisk Kartlegg smertens funksjon Medisinsk kunnskap til innvortes bruk Vis interesse for det medisinske Forklar bakgrunn for spørsmål om smerte Felles plattform for smertemestring 44

45 45 Referanser: - Berge og Repål: Håndbok for kognitiv terapi - Fjerstad: Frisk og kronisk syk - Frank og Træland Hansen Du ser jo så godt ut - Hayes: ”Get out of your mind and into your life” - Hayes, Strohsal, Wilson: Acceptance and commitment therapy - Kåver: Att leva et liv, inte vinna en krig - Norcross, Hogan, WilsonClinicans guide to evidence-based practices - Otis: Managing Chronic Pain - IASP (International Association for the Study of Pain - NOSF (Norsk smerteforenig)

46 46 Referanser: Phillips K & Clauw DJ. Central Pain Mechanisms in the Rheumatic Diseases. Future directions. Arthritis & Rheumatism, 2013, vol 65, no 2 - Trydal og Brigtsen: St. Olavs Hospital - Bunkan B. Psykomotorisk behandling Iansen B.red. Bevegelse,liv og forandring Kvåle A.et al. Discriminative validity of Global Physiotherapy Examination-52 in patients with long-lasting musculosceletal pain versus healthy persons. Journ.of Musculosceletal Pain, 2003;11;23-36


Laste ned ppt "1 ”Psykisk kan du være selv!” Kognitiv terapi i arbeid med pasienter med smerte Juleseminaret Lillestrøm 26.11.14 Ingrid Hyldmo, psykologspesialist Enhet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google