Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

”Psykisk kan du være selv

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "”Psykisk kan du være selv"— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Psykisk kan du være selv
”Psykisk kan du være selv!” Kognitiv terapi i arbeid med pasienter med smerte Juleseminaret Lillestrøm Ingrid Hyldmo, psykologspesialist Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken

2 Smerte Den vanligste årsaken til kontakt med helsevesenet
Alvorlige konsekvenser for menneskers livskvalitet Innebærer tapte arbeidsdager, utgifter til sykepenger og økt uførepensjon På tross av nyere kunnskap om nevrofysiologiske mekanismer, nevroanatomi, psykiske og sosiale faktorer ved smerte får mange pasienter ikke adekvat behandling Smertebehandling er ikke eliminasjon av smerte, men å øke funksjon og livskvalitet på tross av smerte.

3 Ulike typer smerte Akutt og kronisk
Akutt smerte varsler om fare mens kroniske smerter ikke gjør det Nociseptisk oppstår ved at smertereseptorer aktiveres Nevropatisk oppstår ofte ved skade eller dysfunksjon av nervevev Ideopatisk uforklarlige smerter

4 Akutt smerte Akutt smerte oppstår plutselig Viktig signal fra kroppen
Akutte smerter har en livsviktig funksjon Evnen til å føle smerte beskytter oss mot fare

5 Kroniske smerter 30 % av den norske befolkningen lider av kroniske smerter med muskel- og skjelettlidelser som den vanligste årsak (Breivik, 2005) 46 % av utgiftene til sykemelding og 36 % av utgiftene til uføretrygd (Rikstrygdeverket, 2006) 2-4 ganger så høy forekomst av angst og depresjon Dobbelt så høy forekomst av suicid

6 Kronisk smerte – ikke godt for noe
Smerter som har vart over 3 måneder Kan vare lenge etter at skaden er helet Har ingen overlevelsesfunksjon Sentral sensitivisering – opplevelsen av smerte lagres i nervecellene i ryggmarg og hjerne, hukommelsesspor i nervebanene som gjør at alle signalene videreformidles til hjernen som sterke smerter

7 Intervensjoner Undervisning om smertefysiologi/psykologi
Den kognitive diamanten og ABC modellen i arbeid med smerter Aktivitetsregulering Avspenning Distraksjon Oppmerksomhetstrening

8 Smertefysiologi Ved irritasjon i vevene (f.eks. nålestikk) dannes elektriske impulser som ledes via en rekke nervetråder inn til ryggmargen. Derfra ledes de oppover i ryggmargen og videre til hjernen Sentralnervesystemet har mekanismer som kan hemme eller forsterke smerteimpulser

9 Signalets vandring sentralt
Signalet vandrer fra ryggmarg til hjernestamme, til thalamus og derfra over til begge hjernehalvdeler og ut til hjernebarken, som lokaliserer smerten. Man kan reagere svært ulikt på signalet, avhengig av en rekke faktorer

10 Sentral sensitivisering
Opplevelsen av smerte lagres i nervecellene i ryggmarg og hjerne Hukommelsesspor i nervebanene som gjør at alle signalene videreformidles til hjernen som sterke smerter Central Pain Mechanisms in the Rheumatic Diseasses (2013). Arthritis & Rheumatism, 65, 2.

11

12

13 Fra dualisme til portteorien (Melzack & Wall, 1965)
Psykologiske signaler virker inn på overføring av smerteimpulser på ryggmargsnivå

14 Undervisning om port-teorien
”..Tenk deg at du har en port i ryggmargen. Når vi slår oss, sendes nervesignaler til ryggmargen som bidrar til å åpne porten, hjernen får beskjed og tolker dette som smerte og du kjenner smerte, hvor mye smerte du kjenner , avhenger av hvor åpen porten er. Det vi skal jobbe med nå er hva som bidrar til å åpne og lukke denne porten” 14 14

15 Definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som forbindes med faktisk eller mulig vevsødeleggelse, eller som beskrives som vevsødeleggelse. (IASP: International Association for the Study of Pain)

16 Smerte – en subjektiv opplevelse
Smertegivende stimuli/vevsskade Psykologiske faktorer Sosiale faktorer/konteksten Tidligere opplevelser Eksistensielle faktorer Genetiske faktorer

17 ”Smertefysiologi forklarer opplevelsen av smerte like lite som synsfysiologi forklarer opplevelsen av et maleri ”

18 BioPsykoSosial forståelse
Biologiske faktorer: Ledd, muskulatur, betennelsesaktivitet, kondisjon, søvn, utmattelse, smerter, ernæring, andre sykdommer Psykologiske faktorer: Sykdomsforståelse, aktivitetsnivå, stress, bekymring, grubling, angst, depresjon, perfeksjonisme Sosiale faktorer: Bakgrunn, livssituasjon, erfaringer, familie, venner, bolig, arbeide, skole, økonomi, kultur, systemer, tjenester, lover, regler

19 Bio-psyko-sosial modell
smerteatferd følelse følelse smerte smerte nocisepsjon nocicepsjon

20 ”Godartet holdning” til smerte
Tro på pasienten Smerte er det pasienten selv rapporterer Kan ikke se på folk hvor vondt de har det Organiske smerter har psykologiske komponenter og konsekvenser Medisinsk årsak betyr ikke nødvendigvis medisinsk behandling «Smerte krever så mye av deg som person, du bør ha god mental kondisjon». Mental kondis kan trenes opp som all annen kondisjon, og det kan jeg hjelpe deg med»

21 Psykologiske faktorer som kan opprettholde smerte
Sykdomsoppfatning (illness perception) Katastrofetenkning Lav mestringstro (self-efficacy) Lav opplevelse av kontroll (locus of control) Stress Mestringsstil Depresjon og negative tanker (bekymring og grubling) Belastninger generelt

22 Komorbide psykiske vansker
40 – 50 % av pasienter med kroniske smerter lider av depresjon (Fernandez, 2002) 50 % av pasienter med kroniske smerter har angst (Fernandez, 2002) 22

23 «Den psykologiske inflamasjonen»
Forsterker smerteopplevelse og gir onde sirkler med angst og depresjon Mye bekymring, dårlig selvfølelse, selvkritiske tanker, katastrofetenkning, uhensiktsmessig sykdomsoppfatning/mestring, lav mestringstro Inflammasjon

24 Tanker og forestillinger
Hvordan vi opplever smerte påvirkes av hva vi tenker om smerten, hvordan vi forklarer og forstår den. - Når du får disse sterke smertene, hva tenker du da? Når du våkner opp om morgenen og kjenner at de er der i dag også, hva går gjennom hodet ditt da? Hvordan forstår du selv disse smertene?

25 Mestringsstil Hvordan beskriver pasienten dagen, smertene, hva han eller hun tenker og hva gjør pasienten: ”Jeg pleier ikke snakke om at jeg har vondt, det hjelper ikke på smertene og det hjelper ikke å la vær å trene heller. Nå vet jeg at det ikke er farlig, så da er det bare å peise på.” ”Jeg har prøvd alt, og ingenting hjelper annet enn å unngå bevegelse og vente på at det gir seg. Smertene hindrer meg i det meste, men nå håper jeg at legene finner en annen medisin til meg”

26 Psykososiale forhold/bakgrunn
Familie Belastninger Stress Oppvekst Smertekultur

27 Smertekartlegging Medisinske undersøkelser
Smerteintensitet og kvalitet Funksjonsnivå Tanker og forestillinger om smertene Mestringsstil Psykososiale forhold Motivasjon for endring Bakgrunn, traumatiske opplevelser Komorbiditet

28 Smertekartlegging: verktøy
FABQ SF-MPQ SOPA TSK BPI Intervjuguide ved smerteproblematikk Pain McGill VAS

29 Smerteintensitet og kvalitet
VAS Visuell Analog Skala Mc Gill Pain Questionaire

30 Funksjonsnivå Energikartlegging og aktivitesregulering
Betydningen av å finne den individuelle balanse Å planlegge godt i forhold til mengde og innhold

31 Den kognitive diamanten -Smertepsykologi
Kontekst . Atferd Følelser Personen sykdom Kropp Tanker

32 Kognitiv terapi En biopsykososial forståelse av egne smerter
Identifisere tanker, følelser, atferd og kroppssansninger (den kognitive diamanten) knyttet til smerten Kartlegge smertesirkler Hjelpe pasienten til å se sammenhenger og ved det ha mulighet til å jobbe med de ulike komponentene i smertesirkelen Eks: Møte tankene med en annen holdning –”Tanker er bare tanker, hvor godt har jeg av dette tankegodset nå” ”Disse tankene åpner opp for sorgen over tap av helse, mulige selv etc og det forsterker smertene” Hva kan være alternative tanker?

33 Smerte og emosjoner Smerte setter i gang en stressrespons → FRYKT
Ved intens frykt kan det bli vanskelig å skille mellom frykt og smerte Kroppslige reflekser, autonome reaksjoner, emosjonell opplevelse = smertepersepsjon

34 Stress og smerte Både akutt og kronisk stress påvirker smerte
Langvarig og sterk stressaktivering kan bidra til å utløse og/eller vedlikeholde kroniske smerter

35 Kroppshjørnet 2 øvelser for å kartlegge avspenningsevne Øvelse 1:
Pust dypt inn og hold pusten noen sekunder. Hva skjer med spenningsnivået i kroppen? Prøv igjen – hva skjer med tungeplassering, kjeve, nakke og skuldre? Hva skjer idet du slipper pusten til?

36 Kroppshjørnet Øvelse 2 - Bit tennene sammen - Hold - Pusten hemmes
- Slipp - Hva skjer? - Pusten blir friere - Dypere? Roligere?

37 Smertesirkel Jeg trener uansett smerte Følelser
Avmakt: jeg har ikke kontroll lenger Følelser Atferd Jeg forstår ikke kroppen min lenger. Uansett om jeg trener eller ikke så gjør det vondt smerter Kropp Tanker

38 ABC som hjelpemiddel Situasjon Tanke Følelse
Økte smerter etter intens trening Jeg tåler ikke smerte bra nok Fysioterapeuten gir meg opp Jeg forstår ikke kroppen min Tap av identitet Mangel på kontroll Skyld Skam Sorg Redsel Depresjon

39 Smertesirkel Følelser Mindre avmakt og mer håp Atferd Kropp smerter
Tettere veiledning av fysioterapeut Mindre avmakt og mer håp Følelser Atferd Det er forskjell på type smerte : den ”gode” og den ”vonde ” smerten Jeg kan regulere dette smerter Kropp Tanker

40 Smertesirkel Sorg, nedstemt, bekymret, redd, dårlig selvfølelse
Presser seg, holder ut Sorg, nedstemt, bekymret, redd, dårlig selvfølelse Følelser Atferd Hjelp, hvorfor har jeg så vondt? Jeg får ikke vært den mammaen jeg vil være Hvor lenge holder mannen min ut? smerter Kropp Tanker

41 ABC som hjelpemiddel Situasjon Tanke Følelse
Intense smerter i lek med barna - Jeg er en elendig mamma - Tar fra barna barndommen - Mannen min orker ikke mer Skyld Skam Sorg Redsel Depresjon

42 Smertesirkel Bedre aktivitets-regulering Følelser
Mindre engstelse og mer håp Følelser Atferd Det er ikke farlig Smertene kommer og går Nå trenger jeg en pause smerter Kropp Tanker

43 Oppsummering: Dualismen (Descartes) er død
Smerte reguleres både perifert og sentralt, i ryggmarg, hjernestamme og hjerne Tankeprosesser, emosjoner og atferd regulerer og modifierer smerteopplevelsen Smerten kan både fasciliteres og inhiberes

44 Oppsummering Smerte er det pasienten sier er vondt
Smerte er både fysisk og psykisk Kartlegg smertens funksjon Medisinsk kunnskap til innvortes bruk Vis interesse for det medisinske Forklar bakgrunn for spørsmål om smerte Felles plattform for smertemestring

45 Referanser: Berge og Repål: Håndbok for kognitiv terapi
Fjerstad: Frisk og kronisk syk Frank og Træland Hansen Du ser jo så godt ut Hayes: ”Get out of your mind and into your life” Hayes, Strohsal, Wilson: Acceptance and commitment therapy Kåver: Att leva et liv, inte vinna en krig Norcross, Hogan, WilsonClinicans guide to evidence-based practices Otis: Managing Chronic Pain IASP (International Association for the Study of Pain NOSF (Norsk smerteforenig)

46 Referanser: Phillips K & Clauw DJ. Central Pain Mechanisms in the Rheumatic Diseases. Future directions. Arthritis & Rheumatism, 2013, vol 65, no 2 Trydal og Brigtsen: St. Olavs Hospital Bunkan B. Psykomotorisk behandling.1978 Iansen B.red. Bevegelse,liv og forandring 1997 Kvåle A.et al. Discriminative validity of Global Physiotherapy Examination-52 in patients with long-lasting musculosceletal pain versus healthy persons. Journ.of Musculosceletal Pain, 2003;11;23-36


Laste ned ppt "”Psykisk kan du være selv"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google