Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Oppvarming 10.01.2015 Side 1 Oppvarmingsbehov Oppvarmingssystem  Sentrale anlegg  Lokale anlegg  Ventilasjon Oppvarmingskilder  Bioenergi  Varmepumpe.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Oppvarming 10.01.2015 Side 1 Oppvarmingsbehov Oppvarmingssystem  Sentrale anlegg  Lokale anlegg  Ventilasjon Oppvarmingskilder  Bioenergi  Varmepumpe."— Utskrift av presentasjonen:

1 Oppvarming Side 1 Oppvarmingsbehov Oppvarmingssystem  Sentrale anlegg  Lokale anlegg  Ventilasjon Oppvarmingskilder  Bioenergi  Varmepumpe  Solvarme  Gass  Nærvarme  Fjernvarme  Elektrisitet

2 Forskriftskrav til oppvarming TEK § 9-2 Varmeanlegg –Romtemperatur skal ikke synke mer enn 3°C under laveste anbefalte temperatur ved ekstrem utetemperatur –Ekstrem utetemperatur kan settes lik gjennomsnittstemperaturen i de kaldeste sammenhengende tre døgn i løpet av en 30-års periode, se NS3031. TEK § 8-36 Termisk inneklima –Anbefalt lufttemperatur under 22°C når det er oppvarmingsbehov. –Anbefalt lufttemperatur avhengig av aktivitet –Lufttemperaturforskjell mellom føtter og hode < 3°C –Daglig eller periodisk variasjon < 4°C

3 TEK § 8-22 Energiforsyning Min. 40% av beregnet netto energibehov til romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) og varmtvann skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet Typiske løsninger: –Solfanger, nær- og fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass Plikten etter første ledd bortfaller dersom ett av kriteriene nedenfor er oppfylt: –a) bygningens netto varmebehov er lavere enn kWh/år. –b) tiltakshaver kan dokumentere at varmeløsningene medfører merkostnader over bygningens livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile brensler. –I slike tilfeller skal boliger med BRA over 50 m² ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel (vedovn eller pelletskamin) Side 3

4 Side 4 Fordeling energikilder Gjennomsnittlig spesifikt energiforbruk fordelt på energibærere. kWh tilført energi per m2 boligareal per husholdning, Kilde: SSB

5 Side 5 Dimensjonering varmeanlegg Byggdetaljblad Dimensjonerende utetemperatur: –Gjennomsnittstemperaturen i de kaldeste sammenhengende tre døgn i løpet av en 30- års periode –Fra - 8 °C i de ytre strøk lang vestkysten ned til -40 °C i kaldeste innlandsstrøk Effekt (W/m 2 ) beregnes for dim. utetemperatur

6 Side 6 Effektbehov (W/m 2 ) Anmerkning 1: Oppvarming rom og ventilasjon Kilde: Jørn Stene, SINTEF Energiforskning, Oppvarmingssystemer for boliger av lavenergi- og passivhusstandard, 2008

7 Oppvarming passivhus Effekt ≤ 10 W/m 2 1 person: ca. 80 W 1 stearinlys: ca. 40 W Side 7

8 Side 8 Komfortanbefalinger Byggdetaljblad Normale vinterforhold –God og jevn temperaturfordeling i alle rom –Ikke sjenerende trekk fra vinduer –Ikke store temperaturforskjeller Ekstrem kuldeperioder –Rom skal kunne varmes til 22°C –Andre komfortkrav utgår

9 Side 9 Varmeregulering Byggdetaljblad Bør kunne reguleres uavhengig av andre rom Helst termostatstyring Bør ha liten treghet

10 Side 10 Oppvarmingsprinsipper Strålevarme –Varmestråler går fra et varmelegeme til andre kaldere flater uten å varme opp luften Konveksjonsvarme –Ren luftoppvarming. Varmelegemet varmer opp luften som så sirkulerer rundt i rommet. Kombinasjon stråling og konveksjon –Forskjellig oppvarmingssystemer spenner fra ren stråling til ren konveksjon.

11 Side 11 Plassering varmelegemet Ved plassering under vindu: –Strålevarme fra ovn kompenserer for kald stråling fra vindu. –Konveksjonsvarmen motvirker kald luftstrøm ved vindu

12 Side 12 Plassering varmelegemet Ved plassering ved innervegg –Varmeforhold dårligere –Større temperaturforskjeller i rommet

13 Side 13 Strålevarmetak Lavtemperatur strålesystem Bestrålte overflater varmer opp luften Frihet mht. møblering

14 Side 14 Golvvarmeanlegg Både stråling og konveksjon Fordel at varmen avgis nede Stor frihet mht. møblering Treghet: oppvarming tregulv kan ta flere timer, betonggulv 1 døgn

15 Side 15 Gulvvarme Elektrisk –Fordel: Lav investeringskostnad –Ulempe: Avhengig av elektrisitet Vannbåren gulvvarme –Høy investering pga. varmesentral –Fordel: Uavhengig av elektrisitet

16 Side 16 Vannbåren gulvvarme

17 Side 17 Fyring med ved Fornybar ressurs Varmeytelse 3 kW og oppover Gassrikt brensel 50% av energien i gasser 50% i karbon Varmen ligger i røykgassen Virkningsgrad 80% Ulemper –Egeninnsats (etterfylling, rengjøring etc.) –Manuell innstilling lufttilførsel –Ikke egnet for rundfyring

18 Side 18 Åpne ildsteder Virkningsgrad 40% under gunstige forhold Ved lave utetemperaturer kan det effektive varmebidraget være lite, fordi forbrenningsluft må tilføres i form av kald uteluft

19 Pelletskaminer 1,5 kW – 10 kW Automatisk innmating og forbrenning Nattsenking Virkningsgrad 85-92% Støynivå dB(A) Mulighet for vannmantel for varmtvannsberedning Side 19

20 Side 20 Fyringsolje / parafin CO 2 -utslipp bidrar til global oppvarming På vei ut

21 Side 21 Varmepumpe Varme fra –Luft –Berg –Jord –Sjø –Avtrekk Energibruk til oppvarming kan reduseres opptil 70%

22 Side 22 Luft-luft varmepumpe 2,5-7 kW Lav investeringskostnad: – kr Effekten synker med utetemperatur Nye VP gir god effekt helt til -15°C Kan ikke brukes til oppvarming av tappevann Støynivå –58-63 dBA for uteenheten –49-58 dBA for inneenheten Besparelse energi til oppvarming % Levetid år

23 Side 23 Avtrekksvarmepumpe Ulempe: frisk tilluft ikke forvarmet Aktuelt ved rehabilitering Krever høyere luftskifte (ca. 0,8-1,0 h -1 ) kr Besparelse energi til oppvarming %

24 Side 24 Bergvarmepumpe Uavhengig av utetemperatur Konstant temperatur: 7°C i kyststrøk 2°C på Finnmarksvidda Høy investering: – kr Besparelse energi til oppvarming 60% Levetid 20 år

25 Side 25 Jordvarmepumpe Slynger ligger 0,6 til 1,5 m undre bakken Konstant temperatur i jorden (4°C) Krever stort område Høy investering: – kr Besparelse energi til oppvarming 60%

26 Side 26 Sjøvarmepumpe Avstand til sjø < 100m Konstant temperatur i vannet (4°C) Høy investering: – kr Besparelse energi til oppvarming 60%

27 Uteluft/vann-varmepumper For varmtvannsberedning Ny effektiv type: –CO2 (R744) som arbeidsmedium –15-20% høyere effekt (COP) enn konvensjonelle vp –Varmtvann opp mot 90°C uten ettervarming Side 27

28 Oppvarming med solvarme Passiv solvarme –Solstråling inn vinduer Aktiv solvarme –Solfangere med væske eller luft Solceller –Omdanner sollys til strøm Side 28

29 Solfangere Sør- og Øst-Norge: –25-35% av romoppvarming –inntil 50% av varmtvann Overkapasitet om sommeren 5-10 m 2 per bolig Side 29

30 Nor One, Sørumsand

31 Løvåshagen, Bergen

32 Løvåshagen, Bergen Kilde: SINTEF Byggforsk

33 Investeringsgrense Kilde: Jørn Stene, SINTEF Byggforsk, Oppvarmingssystemer for boliger av lavenergi- og passivhusstandard

34 Side 34 Lenker skal fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon.www.enova.no Norsk Bioenergiforeningwww.nobio.no Varmeprodusentenes foreningwww.varmeprodusentene.com Norsk Varmepumpeforeningwww.novap.no Norsk Solenergiforeningwww.solenergi.no Solvarmeanlegg i Norgewww.solvarme.no

35 Litteratur Oppvarming av boliger. Prinsipper og behov Vannbaserte solfangere - Funksjon og energiutbytte Jørn Stene, SINTEF Energiforskning, Oppvarmingssystemer for boliger av lavenergi- og passivhusstandard, 2008 Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk, Energieffektive boliger for fremtiden, Side 35


Laste ned ppt "Oppvarming 10.01.2015 Side 1 Oppvarmingsbehov Oppvarmingssystem  Sentrale anlegg  Lokale anlegg  Ventilasjon Oppvarmingskilder  Bioenergi  Varmepumpe."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google