Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Integrert plantevern i fôrvekster Bioforsk Plantehelse Januar 2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Integrert plantevern i fôrvekster Bioforsk Plantehelse Januar 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Integrert plantevern i fôrvekster Bioforsk Plantehelse Januar 2006

2 Del 1 Ugrasbekjempelse i fôrvekster Ettårige fôrvekster Flerårig eng Tekst: Helge Sjursen

3 Vanlige ugrasarter i fôrvekster (eksempler) Forekomst av frøugras og rotugras er avhengig av kulturen som dyrkes: Ettårige fôrvekster Ugrasarter som i korn Flerårig eng Avhengig av engas alder 1. engår: balderbrå ofte brysom – spesielt i frøeng 2. og 3. engår: Flerårige, stedbundne ugras blir etter hvert brysomme Eldre eng => ’natureng’, som kan gi redusert avling (jfr. fornying)

4 Typiske ugrasarter i flerårig eng Blåkoll Engsoleie Engsyre Følblom Hundekjeks Høymole Krypsoleie Løvetann Marikåpe Prestekrage Ryllik Vinterkarse Småsyre

5 Ettårige fôrvekster – forebyggende tiltak I Konkurransesterke kulturer Ettårig raigras –Breisåing eller kryssåing bedrer konkurranseevnen i forhold til radsåing –Rask gjenvekst etter slått Korn + erter –Konkurrerer bra Fôrmargkål og fôrraps –Konkurrerer bra –Stor radavstand krever tiltak i etableringsfasen Konkurranseutsatte kulturer Nepe –Kraftig bladutvikling og liten rad- og plante- avstand kan bedre konkurransekraften Kålrot og fôrbete –Meget konkurranseutsatt –Stor radavstand krever tiltak i etableringsfasen

6 Ettårige fôrvekster – forebyggende tiltak II Hindre oppbygging av frøbank –Hindre unødig tilførsel av ugrasfrø ved godt reinhold, og opphoping av jordstengler / røtter i jorda Bruke saneringskulturer –Korn (tiltak mot frøugras) –Flere år med ettårig raigras kan stoppe veksten av problematiske ugras –Eng som slås 2 – 3 ganger (mot åkertistel og åkerdylle) Kjemisk bekjemping i gjenleggsåret (mot frøugras) og etter engperioden (mot flere typer ugras) Hindre ugrasvekst etter høsting –Hindre ’fritt spillerom’ for ugraset etter vekstavslutning ved mekanisk og/eller kjemisk brakking –Evt. høstpløying, avhengig av erosjonsrisiko

7 Fôrvekster – utvikling av frøbank * Et økologisk dyrket felt ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (Sjursen 2001) Frøugras i et 6- årig omløp med åkervekster + eng: ’Synkron’ sammenheng mellom frøbank og framvekst Rotugras utgjør bare 2-3% av samlet frøbank, og holder seg rimelig jevnt i engåra

8 Ettårige fôrvekster – forebyggende tiltak III Falsk såbed Lage til såbedet 8 – 14 dager før planlagt sådato Sprøyting eller flamming på smått ugras i perioden fram til kulturen spirer Falskt såbed tar litt av veksttida Luke bort enkeltplanter Hindre at enkeltplanter blir ’roten til det onde’ Gjelder ugras som har invadert åkeren eller har overlevd bekjempelsen Gjelder spesielt aggressive ugras (eks. åkertistel)

9 Ettårige fôrvekster – direkte tiltak I Mekaniske Radrensing m/ rulleskjær tidlig i kulturen Manuelle tiltak i planteraden i nepe og kålrot, evt. også i fôrmargkål og fôrraps Radrensing u/ rulleskjær seinere i kulturen Evt. skånsom harving i fôrmargkål og fôrraps ved liten radavstand, når kulturplantene er små Kjemiske Mot uspirte ugrasfrø i frøbanken: På fuktig jord straks etter såing: Ramrod Mot korgplanteugras (eks. balderbrå, åkersvineblom, åkerdylle, åkertistel) i fôrmargkål og fôrraps : også Matrigon Mot grasugras: ’kvekemidler’ Fôrmargkål, kålrot, nepe og fôrraps

10 Ettårige fôrvekster – direkte tiltak II Ett- og toårig raigras Kjemisk bekjemping i etableringsfasen: midler godkjent for gjenlegg Pussing i strekkingsfasen til kulturplanene Grønnfôrblandinger I utgangspunktet konkurransesterke blandinger med 2 – 4 komponenter av Italiensk raigras, fôrraps, fôrvikke, grønnfôr-ert, korn (oftest bygg) Kjemisk bekjemping lite aktuelt Evt. harving mot konkurransesterke ugras (eks. meldestokk, då-arter, klengemaure) – nyspirt raigras er ømfintlig

11 Ettårige fôrvekster – direkte tiltak III Fôrbete Mekaniske Radrensing: som for korsblomstra vekster Skrapepinner reduserer behovet for manuelle tiltak i planteradene Blindharving (dvs. før kulturplantene spirer) innen 4 dager Kjemiske Mot smått ugras: bladherbicider, som Betanal og Matrigon Evt. blad- og jordherbicidet Goltix (disp. må innhentes) Mot grasugras: ’kvekemidler’, som for korsblomstra kulturer

12 Flerårig eng – hvorfor fornye ? I NB! Kostbar prosess – behovet bør vurderes nøye Mulige årsaker til fornying: Avlingsnedgang Små avlinger (bl.a. pga. jordpakking, dårlig nærings- og kalktilstand, grøfteforhold, for mye ugras) Redusert nyttbar avling (bl.a. pga. ugras – giftige?) Tiltak: Pløying Problemer med fôrkvaliteten pga. ugrasinnhold Høymole => redusert fordøyelighet pga. oksalsyre og trevler, men bra innhold av proteiner og mineraler Krypsoleie, marikåpe, løvetann => bra innhold av proteiner og mineraler Myrsnelle, engsoleie (fersk), landøyda, dikesvineblom => giftige Tiltak: Sprøyting og/eller høstpløying, evt. redusert jordarbeiding

13 Flerårig eng – hvorfor fornye II Driftstekniske problemer Redusert bæreevne til jorda for traktor (marikåpe), sleipt for traktorhjul (marikåpe, løvetann) Dårlig høytørking og muggdannelse (høymole – jfr. ’høymugle’) Ønske om å hindre ugrasspredning Forhindre spredning av frø og plantedeler Bør være lav ’terskel’ for tiltak mot høymole og hundekjeks Tiltak –Punktsprøyting og/eller luking av enkeltplanter Skadeterskler i eng –Etterspurt, men komplisert å komme fram til

14 Flerårig eng – forebyggende tiltak I Generelt: tilstrebe gode vekstforhold, og kontrollèr problematiske ugras før gjenlegget ’Den som spirer først - vinner’ –Gjenlegget: Så straks etter siste harving, helst samme dag –Utsatt såtid => ugrasproblemer! –God jordråme, riktig sådybde Bruk av dekkvekst bør ikke sås for tidlig før engveksten (konkurransehensyn) bør høstes i tide om høsten slik at engvekstene får etablert seg skikkelig

15 Flerårig eng – forebyggende tiltak II Unngå ugrasspredning Forhindre spredning av frø og plantedeler (jfr. fornying) Tiltak: Tidlig slått og ensilering Fjern små høymoleplanter etter siste slått Via gjødselen: en viss spredning og overlevelse via dyremagen, men mest via halmstrø og oppsop Bør være lav ’terskel’ for tiltak mot høymole og hundekjeks (jfr. fornying) Unngå ’åpne flekker’ i enga - bør ’repareres’ og såes til Våtkompostering aktuelt – effektiv mot ugrasfrø pga. høy temperatur

16 Flerårig eng – direkte tiltak I Gjenleggsåret Her legges grunnlaget for vellykka engår! Vurder bruk av dekkvekst, mekanisk eller kjemisk kontroll Ofte mer ugras etter år med åkervekster enn etter flerårig eng Vurder pussing av ugrasarter med høyt vekstpunkt ( meldestokk, då- arter) Kjemiske tiltak: På smått ugras avhengig av mengde og artssammensetning – gå ned på kne og sjekk! Mulige midler: av typen fenoksyrer og ’lavdosemidler’ Engåra Ta flerårig ugras ved begynnende blomsterstengel, i ’rotlausveka’, med ’høymolestikke’, lettest etter regnvær

17 Flerårig eng – direkte tiltak II Mekaniske Pussing og/eller luking med ’høymolestikke’ (få med i alle fall de øvre 5 cm av høymolerota) Omlegging av enga (jfr. fornying) Hyppig slått, intensiv beiting med ’riktige’ dyreslag (også påkjenning for kulturplantene) Kjemiske Mot frøugras i gjenlegg: sprøyting på ’rett stadium’ (oftest 2 – 4 varige blad) Mot rotugras: sprøyting på ’rett stadium’ (v/ bladrosett og begynnende blomsterstengel) – ikke midt i blomstringen Vårsprøyting: best Håsprøyting: gir mindre avlingstap i sprøyteåret – men kan svekke overvintringsevnen (fenoksysyrer)

18 Engsoleie (Ranunculus acris) Flerårig stedbundet med trevlerot Frøproduksjon: 150 – 900 frø pr. plante Bitter smak – giftig for storfè i frisk tilstand, men ikke som høy I kulturbeite, naturlig eng og eldre kunsteng – brysom i nordlige kyststrøk og på vassjuk jord

19 Hundekjeks (Anthriscus sylvestris) Flerårig, svakt vandrende med greinet pålerot – som danner nye pålerøtter / lysskudd rundt den gamle rota Opptil frø pr. plante Frøene har kort levetid, og danner ingen persistent frøbank Er vanskelig å kontrollere når den først har etablert seg I grasmark og åpen skog, i åkerkanter, langs vei- og grøftekanter Stor utbredelse i kyst-Norge

20 Høymole (Rumex longifolius) Flerårig stedbundet med pålerot Gjennomsnittlig 9000 frø pr. plante Skadde røtter, spesielt de øvre 5 cm, kan danne nye planter I eng og beite, men også i åker

21 Krypsoleie (Ranunculus repens) Flerårig vandrende med krypende, rotslående stengler Gjennomsnittlig 140 frø pr. blomsterbærende stengel I alle typer åkerkulturer, i eng og beite, og i hager. Foretrekker næringsrik, fuktig og leirholdig jord

22 Løvetann (Taraxacum officinale) Flerårig stedbundet med pålerot Gjennomsnittlig 200 frø pr. korg, og 3000 frø pr. plante Danner ingen persistent frøbank Kan lett danne nye planter fra skadde rotbiter Ytterst brysom i eng og beite, men også i plener, hager og parker

23 Vinterkarse (Barbarea vulgaris) Flerårig stedbundet med pålerot Rotstumper kan utvikle nye planter Frøproduksjon: 1000 – frø pr. plante Husdyrene vraker planten – kan, dersom den kommer i fôret, sette vond lukt og smak på melk I eng og beite, ofte i grøntanlegg – ellers bl.a. på ’skrotemark’ Foto: E. Fløistad

24 Rome (Narthecium ossifragum) Flerårig vandrende med krypende jordstengler – danner tette matter Kan gi nyreskader hos storfe Kan gi ’alveld’ hos lam (hvite), forårsaket av svikt i leverfunksjonen I våte, næringsfattige lyngheier, og i gras- og sigevannmyrer

25 Åkerdylle (Sonchus arvensis) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 10 cm av jorda Ca. 150 – 200 frø pr. korg, ca pr. blomsterbærende stengel Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 5 – 7 blad Rosettene i kvile (dormans) om høsten I åkerkulturer, men også i eng, beite og hager

26 Åkertistel (Cirsium arvense) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk Røttene kan gå 2 – 3 m dypt Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad

27 Del 2 Plantesjukdommer i fôrvekster Tekst: Guro Brodal

28 Foto: E. Fløistad Mjøldogg (Blumeria graminis, syn. Erysiphe graminis) Foto: H.A. Magnus Vertplanter –Hvete, bygg, havre, rug og grasarter –Spesialiserte former på de ulike artene Symptomer og biologi –Gråhvitt belegg (puter) på bladplater/bladslirer –Overvintrer/overlever kun på levende planter, spres fra høst- til vårhvete, sporer spres med vind over store avstander, skiftende værtype er gunstig for utvikling av mjøldogg Tiltak –Resistente sorter –Tidlig såing –Sprøyting

29 Fusarioser (Fusarium-arter) Vertplanter –Bygg, havre, hvete, rug (gras, mais) Symptomer og biologi –Spireskader, fotsjuke, strå- og m/små og skrumpne korn, oransje sporehoper i akset –Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, nedbør rundt blomstring gir angrep i akset og fare for utvikling av mykotoksiner Tiltak –Friskt såkorn (sertifisert såvare, beising ved behov) –Pløying, vekstskifte (men Fusarium har mange vertplanter)

30 Snømugg (Monographella nivalis, kon. Microdochium nivale, syn. Fusarium nivale) Vertplanter –Høstkorn (gras) Symptomer og biologi –Smitte fra såkorn (som også kan gi spireskader) eller fra planterester på bakken, utvikles særlig under langvarig snødekke uten tele –Gråhvitt ’sammenklistra’ dødt bladverk kommer til syne når snøen forsvinner Tiltak –Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov) –Resistente sorter –Sprøyting av utsatte arealer

31 Grastrådkølle (Typhula spp.) Vertplanter –Høstkorn, gras, engbelgvekster Symptomer og biologi –Døde planter med trådsmale, noe oppflisa blader med glissent gråhvitt mycel kommer til syne når snøen forsvinner, hvileknoller (sclerotier) kan ses på blader/i bladslirer (0,5 – 2 mm i diameter) –Hvileknoller kan overleve på/i jorda i mange år –Skadene utvikles under langvarig snødekke Tiltak –Vekstskifte –Sprøyting av utsatte arealer

32 Gul dvergsjuke (virus) Vertplanter –Bygg, havre, hvete, (rug), gras Symptomer og biologi –Misfarging av yngste blader (sterkt gule hos bygg, rødgule hos havre), opprette/struttende planter med redusert høydevekst –Viruset overvintrer i flerårig gras og spres derfra med bladlus, ved store mengder bladlus i åkeren kan det bli mye virusspredning Tiltak –Tidlig såing gir motstandsdyktige planter –Sprøyting mot bladlus Foto: Foto: T. Munthe

33 Klumprot (Plasmodiophora brassica)

34 Klumprot - biologi Vertplanter: Korsblomstra vekster inkludert ugras Overlevelse: Hvilesporer i minst 7-10 år Spredning: Jord og vann Utplantingsplanter Husdyrgjødsel

35 Klumprot – integrert bekjempelse God drenering Vekstskifte Ugrasrenhold Kalking Gjødseltype (som virker pH hevende) Friske småplanter (testmetoder er under utvikling) Resistente sorter Testing av jord (metode under utvikling)

36 Del 3 Skadedyr i fôrvekster Tekst: Heidi Heggen

37 Liten og stor kålflue (Delia radicum, D. Floralis) I Utbredelse Hele landet Biologi Overvintrer som puppe i jorda 1-2 generasjoner i året Egg på eller ved rothalsen av korsblomstra vekster Stor kålflue 6-8 mm

38 Liten og stor kålflue II Skade Mai - september Larvegnag i røtter og nedre plantedeler Råte Unge planter kan visne og dø Bekjempelse Overvåkning med sandfeller Kjemisk bekjempelse Naturlige fiender: F.eks. snylteveps, løpebiller, kortvinger og soppsjukdommer

39 Korncystenematode (Heterodera spp.) I Biologi Lever i røttene Eggene utgjør smitten i jorda Cystene inneholder egg Juveniler som klekker forlater cysten og går inn i røttene Næring fra syncytium i røttene Hunner svulmer opp og befruktes

40 Korncystenematode II Skade Flekkvis kortvokste planter i åkeren og fargefor- andring i bladene pga dårlig rotsystem. (Kan forveksles med næringsmangel og ugunstig pH.) Varierer med klima, region, jordtype, kornart/sort, nematodeart/patotype og forekomsten av naturlige fiender. Friskangrepet

41 Korncystenematode III Bekjempelse Vekstskifte (uten gress og korn) Resistente sorter (må kjenne art og patotype) Biologisk bekjempelse; nematodepatogene sopper (ingen kommersielle produkter per i dag)

42 Myrstankelbein (Tipula paludosa) I Biologi 1 generasjon per år Overvintrer som larver Forpupping ved sankthanstider Voksne i juli/august Egg i jord Høy egg- og larvedødelighet ved varm og tørr høst Gras, grønnsaker

43 Myrstankelbein II Skade Skjer om våren, i mai - juni Larvegnag på røtter, rothals, nedre plantedeler og kornspirer Døde og skadde planter Bekjempelse Unngå å så/plante på jord med mye larver

44 Engmidd (Penthaleus major) I Biologi 1 generasjon i året Overvintrer som egg Middene suger plantesaft I øverste jordlag ved tørke, regn, o.l. Lette jordarter

45 Engmidd II Skade Hvite og tørre blad Størst skade i eng utsatt for tørkestress Eldre eng mer utsatt Bekjempelse Vekstskifte Allsidige grasblandinger

46 GjessI Grågås –Kommer i mars/april –Møre og Romsdal til Troms –Størst skade fra slutten av juli (flygedyktige unger) Kortnebbgås –Kommer i første halvdel av mai –Rasteperiode på Innherred i Nord- Trøndelag og Vesterålen

47 GjessII Hvitkinngås –Kommer i slutten av april –Rasteperiode på Helgeland (jordbruksområder langs kysten opp til Vesterålen) Kanadagås –Kan være et problem lokalt –Satt ut i Norge

48 GjessIII Skade Beiteskader gir avlingstap Bekjempelse Skremming og fysiske hindre Bestandsregulering (eggsanking, jakt)

49 HjortI Skade Størst skade i: Sogn og Fjordane, Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland og Trøndelag Redusert avling –Biomasse som beites bort –Tråkkskader Raskere aldring av enga pga selektiv beiting Ekskrementer kan gi problemer med ensileringen

50 HjortII Tiltak Regulere bestanden ved felling av dyr –Ansvar: kommune og grunneier Gjerding –Mest aktuelt ved mer verdifulle vekster Lokkevekster og fôring –Bør undersøkes mer i forsøk Skremselstiltak


Laste ned ppt "Integrert plantevern i fôrvekster Bioforsk Plantehelse Januar 2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google