Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dagslys i bygninger Jonny Nersveen Førsteamanuensis HIG.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dagslys i bygninger Jonny Nersveen Førsteamanuensis HIG."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dagslys i bygninger Jonny Nersveen Førsteamanuensis HIG

2 Innhold Tønna mi Dagslysets betydning Lystekniske termer Solvinklene, geografisk beliggenhet Dagslysfaktoren og dens komponenter Beregning av dagslysfaktoren og gjennomsnittlig dagslysfaktor Strålingsenergi fra solen Utnyttelse av dagslys for å spare energi Ulike måter å distribuere dagslys Solskjermingsteknikker, solfaktoren

3 Tønna mi For mennesket er lys kommunikasjon: Visuelt handler det om å se Hormonelt handler det om naturens livgivende rytme

4 Tema uke 34 Introduksjon Dagslysets betydning

5 Dagslysets betydning I tillegg til å gi oss varme, påvirker dagslyset en rekke hormoner i kroppen vår. Søvnhormonet melatonin styres direkte av dagslys, men en rekke andre hormoner har også sterk kopling til dagslysets rytme. I dag vet vi at mennesket er helt avhengig av dagslyset av helsemessige grunner. Dagslyst skal derfor alltid være vår primære lyskilde. Den elektriske belysningen skal bare være et tilskudd når dagslyset ikke er tilstrekkelig.

6 Tema uke 36 Lystekniske termer

7 Lystekniske termer Stråling og lys Lysfluks Lysstyrke Belysningsstyrke Luminans Refleksjonsfaktoren Ulike refleksjonsforhold Noen lystekniske sammenhenger Luminanskontrast Luminanskontrast ved diffus refleksjon

8 Stråling og lys Elektromagnetisk stråling er en energistrøm i form av fotoner som strømmer ut av en kilde med lysets hastighet. Elektromagnetisk stråling kan beskrives som en bølgeform bestående av et magnetisk felt og et elektrisk felt. Egenskapene ved elektromagnetisk stråling varierer med bølgelengden, der synlig lys befinner seg i bølgelengdeområdet 400 – 700 nanometer.

9 Lysfluks Lysfluksen er en integrasjon over den elektromagnetiske stråling fra strålingskilden multiplisert med øyets følsomhetskurve for dagsyn. Den måles i lumen.  = lyskildens totale lysfluks  e = lyskildens strålingsfluks V( ) = øyets følsomhet for lys som funksjon av bølgelengden. Lysfluksen måler den totale lysmengde som kommer ut av en lyskilde.

10 Lysstyrke Lysfluksen forteller oss hvor mye lys som totalt kommer ut av en lyskilde. Lysstyrken er er mål på hvor mye lys som kommer ut av lyskilden per romvinkel i en gitt retning. Den måles i candela (cd). I  = lysstyrken i retning   = lyskilden eller armaturens totale lysfluks  = romvinkelen

11 Belysningsstyrke Belysningsstyrken er lysfluksen som treffer vinkelrett på en flate per m 2. Hvis lysfluksen treffer arealet med vinkelen , må denne korrigeres for ved å multiplisere inn cosinus(  ). Belysningsstyrken er et mål på mengde lys som treffer normalt på en flate og måles i lux. E = belysningsstyrken vinkelrett på flaten.  A = lysfluksen som treffer vinkelrett på flaten. A = flatens areal.  = vinkelen mellom loddlinjen og lysets retning mot flaten.

12 Luminans Luminansen er lysstyrken som stråler ut av flaten, i retning v, per flateenhet. Luminansen er et slags mål på en flates lyshet og måles i cd/m2 Hvis lyset som stråler ut av flaten følger 2. cosinuslov (enten diffust reflekterende eller transparent diffust), blir lysstyrken: I v = I·cosinus(v) I h = lysstyrken som kommer normalt ut av flaten I v = lysstyrken i retning v A = flatens totale areal

13 Refleksjonsfaktoren Refleksjonsfaktoren er definert som forholdet mellom reflektert lysfluks ut av flaten og lysfluksen som treffer flaten

14 Ulike refleksjonsforhold Refleksjon kan være speilende, diffus eller en blanding Diffus refleksjon (Lamberts lov) Ideelt speilende refleksjon Blandet refleksjon

15 Eksempler på luminanser Luminansen måles i cd/m2 og er et mål på en flates lyshet

16 Noen lystekniske sammenhenger Ved diffus refleksjon Belysningsstyrken fra en flate med jevn luminans Luminansen på en flate som belyses med belysningsstyrken E Belysningsstyrken fra en punktformet lyskilde Romvinkel i steradianer Almenngyldig

17 Luminanskontrast Lb Lo Kontrasten er luminansforskjellen mellom objektluminans og bakgrunnsluminansen dividert med bakgrunnsluminansen. C = kontrast Lo = objektluminansen Lb =bakgrunnsluminansen

18 Luminanskontrast ved diffus refleksjon Lb Lo Ved diffus refleksjon er luminansen: Der: L=luminansen I cd/m2  =refleksjonsfaktoren E=belysningsstyrken objektet belyses med I lux. Da kan kontrasten C omskrives til:

19 Øyets oppbygning Øyet er forsynt med to typer sanseceller: Tapper, som kan oppfatte farger og som er i virksomhet når øyet er lysadaptert. Staver, som ikke oppfatter farger. Stavene er i funksjon både ved lysadaptert og mørkadaptert øye.

20 Adaptasjon Fra mørkt til lyst Fra lyst til mørkt Adaptasjon

21 Blending Det skilles mellom to former for blending: –Ubehagsblending –Synsnedsettende blending Hvis blending forekommer, vil alltid begge formene eksistere, selv om en ofte er dominerende. Derfor er det en rekke land som ikke skiller på formen for blending. Ubehagsblending er mest forekommende i innendørsbelysning, mens synsnedsettende blending er mest forekommende i utendørsbelysning, vegbelysning og ved nødbelysning

22 Ubehagsblending Ubehagsblending eller psykologisk blending er en blendingsform som skaper ubehag, distrahering, i noen tilfeller smerte i øyemuskulaturen. Indirekte plager kan være hodepine, smerter i nakke, etc., grunnet anspenthet Den fysiologiske årsaken til ubehagsblending er ikke kjent i detalj, men parametrene som bidrar til fenomenet er: –Armaturluminansen, adaptasjons- eller bakgrunnsluminansen, lyskildens areal og lyskildens posisjon i synsfeltet.

23 Ubehagsblending, forts. Ubehagsblending kan ikke måles med et enkelt måleinstrument, men kan beregnes etter formelen: Hvor  L a =blendingskildens luminans  = romvinkelen blendingskilden sees under  P = posisjonsindeks som avhenger av hvor i synsfeltet blendingskilden befinner seg  E v = vertikal belysningsstyrke i synsretningen

24 Ubehagsblending, forts Graden av ubehagsblending måles i forhold til skalaen: –10Grense for merkbarhet –16Grense for akseptabelhet –22Grense for ukomfortabelhet –28 Grense for uakseptabelhet Grenseverdiene er basert på at synsretningen er horisontal. Ved fastsettelse av krav, tas det hensyn til om synsretningen avviker fra horisontalen og betydningen av å bli forstyrret

25 Synsnedsettende blending Synsnedsettende oppstår når lyset fra en blendingskilde enten kommer inn i øyet via hornhinna, eller at lyset reflekterer fra en perifer del av netthinna, reflekterer tilbake og legger som en sløringsluminans over avbildingen av objektet på netthinna. Sløringsluminansen beregnes ved: Hvor: L v = sløringsluminansen  = vinkelen mellom linjen blendingskilde og synsretningen E’ = belysningsstyrken i synsretningen Ny kontrast beregnes ved


Laste ned ppt "Dagslys i bygninger Jonny Nersveen Førsteamanuensis HIG."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google