Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Jo eldre jeg blir jo finere er det å møte folk som snakker språket mitt. Det er som å møte landsmenn i det vilt fremmede når du ikke har vært hjemme på.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Jo eldre jeg blir jo finere er det å møte folk som snakker språket mitt. Det er som å møte landsmenn i det vilt fremmede når du ikke har vært hjemme på."— Utskrift av presentasjonen:

1 Jo eldre jeg blir jo finere er det å møte folk som snakker språket mitt. Det er som å møte landsmenn i det vilt fremmede når du ikke har vært hjemme på mange år. Det går ikke på ord, det går på bølgelengder, øyners korona, Varmestråling. Plutselig å bli spunnet inn i en kokong av trygghet. Og siden vikle seg ut av den. En sommerfugl ser forundret på de tørre restene av skall etterlatt i silken. Så flagrer den modig utover jorda.Kolbein Falkeid

2 Samtalen som verktøy og mulighet Marit Gudim

3 Medvandrer i ukjent landskap Hvordan kan samtaler med en språksystemisk tilnærming være til hjelp for pasienter og pårørende?

4 Språksystemisk tilnærming  Fokus på språket og den betydningen språket har for å skape mening i tilværelsen. Hvilke mening legges i ord og uttrykk (kreft, behandling, død)  Det er i dialog med andre vi blir bevisst oss selv og hva vi tenker  Fokus på individet og individets unike forståelse  Virkeligheten eksisterer ikke i seg selv. Den er en konstruksjon som etableres og opprettholdes i dialog mellom mennesker. Språket vi har tilgjengelig er bestemmende for hvilke virkelighet som kan erkjennes

5 Medvandrer  Medvandrer, stifinner eller turleder?  Nærvær og samarbeid  Relasjonens betydning  Relasjonen er den mest virksomme og helbredene faktoren i terapi «Hvordan kan jeg være sammen med den andre på en måte, så den andre blir den person, som han eller hun ønsker mest å være i den situasjonen på det tidspunktet» Tom Andersen  Ikke-vitende  Sette egen forståelsesramme til side for å utforske pasientens  Samtalepartner som reflekterer over mulige perspektiv  Pasienten ekspert på sitt eget liv  Møtes i relasjonen for å bevege oss inn i landskapet. Hvilket landskap?

6 Landskapet – ulike virkeligheter  Hvordan er det å være syk i en tid hvor den enkelte i stor grad er ansvarlig for sin egen lykke og hvor fokuset er stort på å være ung, frisk og vakker?  Forståelsen og opplevelsen av å være kreftsyk vil være avhengig av konteksten sykdommen forstås inn i

7 Kontekster sykdommen kan forstås inn i  Sykehuset – kreft behandles etter vestlig medisinsk tenkning  Diagnoser, ekspertise, medisinsk terminologi  Slagmarken – kreft som en kamp på liv og død  Media, vinnere og tapere, heltebeskrivelser og dødsannonser Gir ulik mening, tilgang til ulikt språk og til ulike handlingsalternativer Hvordan er det å være pasient om dette er virkelighetsbildene og språket man bevisst eller ubevisst har med seg? Hvordan skape rom for virkeligheten slik den oppleves?

8 Hvordan er dette for deg?  Vondt og vanskelig  Endret utseende  Tap av funksjoner og relasjoner  En mulighet til å få den støtten og omsorgen jeg alltid har lengtet etter  Opplevelse av maktesløshet  Et bedre alternativ enn selvmord for å slippe unna livet Pasienter og pårørende kommer inn i dette landskapet fra livene de har levd Hvordan gjøre møteplassen til et sted hvor det er godt og mulig å møtes med livet akkurat slik det er?

9 Møtes i et dialogisk rom - et rom som skapes i relasjonen  Et rom hvor det er frihet til å streife innom et bredt felt av muligheter og hvor en kjent historie kan fortelles og utforskes på en måte som skaper mulighet for forandring  Et rom hvor marginale stemmer ikke blir sensurert  Et rom hvor den enkelte får delta i samtalen med sitt unike perspektiv og sin unike erfaring  Et rom hvor det er tid og ro nok til å finne språk til tanker, følelser og erfaringer – et rom for det ordløse og for det ennå usagte

10 «Det har vært en lang prosess å bli venn med min egen dødelighet, fra angst og full fornekting, via erkjennelse og sorg, til aksept og forsoning. Jeg tror det er viktig å snakke om denne prosessen og skape språk for det som for mange er helt ordløst» Pasient

11 Hvordan komme i bevegelse?  Handlingslammet og fastlåst  Lammet av dødsangst…fyller hele meg og snakker hele tiden…  Forlatt i en båt uten årer….

12 Veien blir til mens vi går – eller flyr…. Samtale med en far – første samtale etter at sønnen døde  Vi er et fly  Jeg navigerer og holder fart  Ansvar og dårlig samvittighet  Hvordan få dette flyet framover? Få jentene med meg? En dialogisk samtale  Spontan, ingen plan eller struktur  Her og nå-utvekslinger

13 Hva er til hjelp?  Spørsmål er til størst hjelp – og da særlig spørsmål pasienten ikke pleier å stille seg selv  Spørsmål som utforsker pasientens forståelsesramme  Åpne spørsmål  Gjenta nøkkelord  Bringe inn flere stemmer – ny forståelse  Å snakke er en handling som gir anledning til selv å forstå hva ordene betyr  Pauser og stillhet – rom for indre dialog  Når pasienten snakker mest og sekvensene er lange  Når pasienten introduserer nye ord og begrep og samtalen preges av symbolsk språk – hvert tema ble utforsket mer

14 Vel framme? «Problemer er uttrykk for at det har blitt vanskelig å finne en vei videre. Dermed blir det viktig å bidra til å tydeliggjøre de veiene som i en periode har vært utydelige – og å gå noe av veien sammen med dem som har mistet retningen» Tom Andersen Håp og ønske om at samtalene kan oppleves frigjørende og bidra med noe som gjør det lettere å finne veien videre

15 Alt vi kan er å tro og lete, tyde og plukke opp brukne pinner og spor lagt ut for å hjelpe eller villede oss, vi vandringsmenn i denne skogen av sammenfiltret skygge og lys som er Livet. Kolbein Falkeid

16 Litteratur Andersen, T. (2005), Reflekterende prosesser. Samtaler og samtaler om samtalerne, Dansk psykologisk forlag. Anderson, H. (2003), Samtale, sprog og terapi, Hans Reizelts forlag, København. Bagge, R. (2007), Refleksjoner omkring begrepet “ikke vitende posisjon”, Fokus på Familien nr 1, Universitetsforlaget, Oslo. Jensen P., Ulleberg I. (2011), Mellom ordene, Kommunikasjon i profesjonell praksis, Gyldendal Akademiske, Oslo. Seikkula, J., Arnkil, T.E. (2008), Nettverksdialoger, Universitetsforlaget, Oslo.


Laste ned ppt "Jo eldre jeg blir jo finere er det å møte folk som snakker språket mitt. Det er som å møte landsmenn i det vilt fremmede når du ikke har vært hjemme på."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google