Utforming av brukergrensesnitt In 140 Sommerville kap. 15.

Presentasjon om: "Utforming av brukergrensesnitt In 140 Sommerville kap. 15."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utforming av brukergrensesnitt In 140 Sommerville kap. 15

2 Mål Forstå generelle prinsipper for utforming av brukergrensesnitt Kjenne til fem typer interaksjon med programvaresystem og forskjellig former for presentasjon av informasjon Forstå hovedprinsippene bak utforming av brukerstøtte Kjenne til brukbarhetsattributter.

3 Brukergrensesnittet (BG) Brukere vurderer ofte et system utifra grensesnittet mer enn funksjonaliteten. Et dårlig utformet grensesnitt kan få en bruker til å begå katastrofale feil. Dårlig utforming av brukergrensesnitt er grunnen til så mange programvare- system ikke blir brukt.

4 Grafisk brukergrensesnitt De fleste system bruker nå grafiske grensesnitt selv om det fortsatt finnes gammel (legacy) programvare som har tekstbasert grensesnitt. Avansert brukere kan fortsatt ønske å velge mellom tekst- og grafikkbaserte grensesnitt.

5 Brukersentrert utforming Brukersentrert utforming betyr at brukerens behov står øverst og at brukeren er involvert i utformingen. Utforming av brukergrensesnitt involverer alltid utvikling av prototyper.

6 Utformingsprosessen

7 Utformingsprinsipper Utforming av brukergrensesnitt må ta hensyn til behovene, erfaringene og evnene til brukerne. Utformere må være klar over at folk har fysiske og mentale begrensninger og må anerkjenne at folk gjør feil.

8 Utformingsprinsipper (forts) PrinsippBeskrivelse GjenkjennelseGrensesnittet bør bruke begreper og konsepter hentet fra brukernes erfaring KonsistensGrensesnitte bør være konsistent slik at sammenlignbare operasjoner utføres likt Minimalt med overraskelser Systemet skal aldri overraske brukeren GjenoppretteligGrensesnittet skal gjøre det mulig å komme tilbake fra feilsituasjoner BrukerveiledningGrensesnittet må gi meningsfull tilbakemelding og ha kontekstdreven hjelp Tilpass forskjellige brukere Grensesnittet må tilby passende interaksjonsmuligheter for alle brukere

9 Interaksjonsformer Direkte manipulasjon Menyvalg Skjemautfylling Kommandospråk Naturlig språk

10 Fordeler og ulemper Interaksjons- form HovedfordelerHovedulemperEksempler Direkte manipulasjon Raskt, intuitivt, lett å lære Implementering, representasjon Spill, CAD- system MenyvalgUnngår bruker- feil, lite skriving Sakte, komplekst De fleste system SkjemautfyllingEnkelt å fylle inn, lett å lære Tar opp mye plass De fleste system Kommando- språk Kraftig, fleksibelt Vanskelig, feilbehandling Operativ- og lånesystem Naturlig Språk Tilgjengelig for alle, utvides lett Mye skriving, upålitelig Tidstabeller

11 Multiple brukergrensesnitt

12 Informasjonspresentasjon Handler om å presentere systeminformasjon til systembrukere. Informasjonen kan bli presentert direkte eller transformert på en eller annen måte (grafisk for eksempel). Model-View-Controler er en måte å støtte multippel presentasjon av data.

13 Informasjonspresentasjon

14 Model-view-controller

15 Informasjonspresentasjon Statisk informasjon –Lastet i begynnelsen av en sesjon og endres ikke. –Kan være numerisk eller tekst. Dynamisk informasjon –Endres under sesjonen og endringene må kommuniseres til brukeren. –Kan være numerisk eller tekst.

16 Faktorer for informasjonsvisning Trengs presis informasjon? Hvor fort endres informasjonen? Må brukeren ha beskjed med en gang? Må brukeren reagere på endringer? Er grensesnittet direkte manipulasjon? Tekst eller numerisk? Er relative verdier viktig?

17 Alternativ presentasjon

18 Analog vs. digital presentasjon Digital presentasjon –Kompakt, tar opp lite plass. –Presise verdier vises lett. Analog presentasjon –Lettere å oppfatte verdien –Mulig å vise relative verdier –Lettere å se dataverdier som skiller seg ut

19 Dynamisk informasjonsvisning

20 Visning av relative verdier

21 Tekstfremheving

22 Datavisualisering Omhandler teknikker for visning av store mengder data/informasjon. Visualisering kan vise sammenhenger og trender i dataene. Eksempler på datavisualisering: Værinformasjon, nettverk, 3D-modell av et molekyl …

23 Fargebruk Farge legger til en ekstra dimensjon til grensesnittet og kan hjelpe brukeren til å forstå vanskelig informasjon. Kan bli brukt til å fremheve unntak. Vanlige feil ved fargebruk i utforming av grensesnitt: –Farge kommuniserer mening. –Overbruk av farger.

24 Brukerstøtte Brukerveiledning omfatter alt i systemet som støtter brukeren inklusiv on-line hjelp, feilmeldinger og manualer. Systemet for brukerveiledning må være integrert med grensesnittet for å hjelpe brukeren når de trenger de eller gjøre en feil. Hjelp- og feilsystemet bør være integrert hvis mulig.

25 Feilmeldinger Utforming av feilmeldinger er svært viktig. Dårlige feilemeldinger kan jage brukerne vekk. Meldingene bør være høflige, konsise, konsistente og konstruktive. Bakgrunnen og erfaringen til brukerne bør være den avgjørende faktoren ved utforming av feilmeldinger

26 Faktorer ved ordbruk i meldinger KontekstSystemet bør vite hva brukeren gjør og tilpasse meldingene etter konteksten. ErfaringSystemet bør gi ”lange” meldinger for nye brukere og ”korte” for erfarne bruker. Brukeren skal kunne velge mellom disse. EvneSystemet skal gi meldinger tilpasset brukernes evnenivå i tillegg til erfaring. StilMeldinger skal være positive og bruke aktiv heller enn passiv form. Meldingen skal ikke være fornærmende eller morsomme. KulturTilpass meldingen til kulturen hvor programmet skal brukes. En melding passende i en kultur kan være uakseptable i en annen.

27 Eksempel Skriv inn pasientens navn og velg OK Bates, J. OKAvbryt

28 Feil #27 Ugyldig pasient-ID ? OK Angre Systemorientert feilmelding Pasient J. Bates er ikke registrert Velg Pasienter for allerede registrerte pasienter Velg Gjenta for å skrive inn navnet på nytt Velg hjelp for mer informasjon PasienterHjelpGjentaAvbryt Brukerorientert feilmelding

29 Utforming av hjelpesystem Hjelp? betyr ”Hjelp, jeg vil ha informasjon”. Hjelp! betyr “HJELP, jeg har problemer”. Begge disse situasjonen må dekkes av hjelpesystemet.

30 Hjelpeinformasjon Bør ikke være (bare) en on-line manual. Skjermer eller vinduer passer ikke bra med papirsider. Dynamisk visning kan forbedre presentasjonen av informasjonen. Folk leser ikke like godt på skjermen som på papir.

31 Bruk av hjelpesystem Systemet må ha flere inngangspunkt som slik at brukeren kan komme til systemet fra forskjellige steder. Indikasjon på hvor brukeren er i systemet er nyttig. Navigasjonsmuligheter bør være bygd inn i systemet.

32 Inngangspunkt

33 Vinduer

34 Brukerdokumentasjon I tillegg til on-line informasjon bør det finnes dokumentasjon på papir. Dokumentasjon bør dekke behovet for alle typer brukere. I tillegg til manualer bør det finnes enklere dokumentasjon som for eksempel referansekort.

35 Typer av brukerdokumentasjon

36 Evaluering av brukergrensesnitt Noe evaluering av utformingen er nødvendig for å måle velegnethet. Fullskala-evaluering er altfor kostbart og som regel upraktisk. Ideelt sett bør et grensesnitt evalueres mot en brukbarhetsspesifikasjon men slike spesifikasjoner lages sjeldent.

37 Brukbarhetsattributter AttributtBeskrivelse LæringHvor lang tid tar for en ny bruker det å lære seg systemet? Hastighet ved brukHvor bra passer systemets respons brukerens arbeidspraksis? RobusthetHvor tolerant er systemet for brukerfeil? GjenoppretteligHvor bra er systemet til å rette opp brukerfeil? TilpasningHvor tett er systemet koblet til en arbeidsmodell?

38 Enkle evalueringsteknikker Spørreskjema for tilbakemelding. Observasjon eller videoopptak av systemet i bruk med påfølgende evaluering. Funksjonalitet i programvaresystemet som samler inn informasjon om bruk og vanlige feil. Tilbakemeldingsfunksjon (gripe).

39 Oppsummering Brukersentrert utforming av grensesnitt. Interaksjonsformer er direkte manipulasjon, menyvalg, skjemautfylling, kommandospråk og naturlig språk. Bruk digital visning for nøyaktighet og analog for trender og relative verdier. Farge må brukes forsiktig. Alle former for hjelp må tilbys.