Rus – forebygging og behandling Tønsberg

Presentasjon om: "Rus – forebygging og behandling Tønsberg"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rus – forebygging og behandling Tønsberg 29.08.2014
Klinikkdirektør

2 Stiftelsen Bergens- klinikkene

3 Gulatingloven av ca. år 1100 ”den som ikke brygger godt juleøl må bøte med livet ”

4 ”Holder det med 50 eller 100 ”

5 Noe er bare ved det samme

6 Gladnyheter fra Bergen – resten av landet , men..
Færre som røyker Færre 8. klassinger som drikker Færre 10. klassinger som drikker Ingen økning av skader under rus Reduksjon av illegale rusmidler (til tross for den store skoleaksjonen) Risikoungdommene var ikke på skolen den dagen (skulk prosjektet)

7 alkohol ”nesten alle” etniske norsk eldre ungdommer drikker alkohol
likestilt drikkekultur yngre ungdom drikke mindre og mindre studenter drikker veldig mye eldre har hatt en betydelig økning

8 Hovedfunn ”Føre Var“ våren 2014
Nedgang i tilgjengelighet og bruk GHB/GBL Stabil tilgjengelighet og bruk av subutex og suboxone Økt tilgjengelighet og bruk av amfetamin/ metamfetamin Økt tilgjengelighet og bruk av cannabis – syntetisk cannabis

9 Utfordringer Usikre kontrolltiltak Økt forkommenhet Nye bruker grupper
Andre problemer/ skader

10 Emcdda – Føre Var 400 nye hvert år, godt tilpasset markede (designer drugs ) nedgang i heroin (pensjonister) bildet nokså stabilt Ukjente skadevirkninger ( inntak pr dag) Behandlingstiltak ?

11 Freakforum 1

12 Freakforum 2

13 Freakforum 3

14 overdoser nasjonalt og internasjonalt
250 overdoser i Norge Norge høyt oppe statistikken, økning av kvinner (ofte unge mennesker ) Noen kritiske livssituasjoner, fengsel, institusjon, ukjente produkter og lignende

15 ikke la det spesielle skygge for det vanlige
alkohol vår aller største utfordring alle drikker, de fleste drikker lite og noen drikker mye. (10% konsumerer % ) utfordringer for både helse og sosial etater

16 Amy W. døde med 4.3 i promille

17

18

19 Rusens funksjon Time out, eufori, fellesskap, ritualer, slippe løs hemninger Nærhet, distanse, slippe ansvar Redusere angst, smerte, tomhet, søvnløshet, begrense kaos

20 Hva skal vi rydde bort ? Ibo 4 år

21 Forebygging blant unge, det som virker liker vi minst ..
Tvilsomt om generelle programmer virker ekstra tiltak mot risikogrupper ta hensyn til kjønn, kultur, kognitive evner, psykisk helse og lignende Kontroll og tilgjengelighet

22 myter rus rammer helt tilfeldig det er alltid noe galt med familien
det blir bare verre og verre og alt går galt til slutt

23 ”tre nivåer” kropp, emosjoner, mentalisering (Susan Hart)

24

25 født sånn – blitt sånn kjønn Sårbarhet temperament tilknytning
affektregulering

26

27 ”Ubuntu” Vi blir mennesker gjennom andre, men mennesket er menneskets farligste fiende rus ”stjeler” tilknytningsområdene i hjernen

28 Puberteten ”stengt p.g.a. ombygging”

29 To 3 åringers hjerner

30 Hjernen Overlevelses hjernen: forsvarer seg mot farer, rask, instinktiv absolutt Den lærende hjerne : utforskende,tilegne seg ny kunnskap, ny mening fleksibel refleksiv, problemløsende

31 Sårbarhet medfødt og erfart
relasjonsskadd: vanskeligheter med å stole på andre og forestille seg at andre kan være til hjelp traumatisert: konsentrasjonsproblemer, tankeforstyrrelser, invalidiserende flash back kulturelt og intellektuelt deprivert: dårlig skole gang, problemer med å forstå og forholde seg til sosiale koder, rusmidler som et forsøk på å dempe ubehag

32 Tidligere traume redd og alene
Høyaktivert nervesystem Nåværende belastninger Påminnere om traumer, livshendelser, livsstil Overveldende smertefulle emosjonelle tilstander TILBAKE- TREKKING isolasjon dissosiasjon depresjon SELV- DESTRUKTIVE HANDLINGER Rusmiddelbruk spiseforstyrrelser Fysisk selv - skading Suicidale handlinger DESTRUKTIVE HANDLINGER aggresjon vold sinneutbrudd Høy prevalens Rus opprettholder og påfører nye traumer Manglende bearbeiding Utagering og iscenesettelse

33

34 Sårbarhet Psykiske problemer Traumer ADHD, andre kognitive problemer
Utrygg tilknytning Dårlig forhold til skolen Dårlige sosiale ferdigheter Ytre fokus Tidlig debut på en eller flere risikovariabler

35 Rus og psykiske lidelser
Stor grad av overlapp mellom psykiske lidelser og rusproblematikk. Dette gjelder særlig for ungdom. Mange har opplevd psykiske problemer først.

36 Komorbiditet Depresjon: Hyppig forekomst blant ungdom som ruser seg.
Kan komme som konsekvens av rusbruk, eks hasj. Angst: Sosialangst, panikkangst, agorafobi. Vær obs på ”sosiale” konsekvenser av rusbruk.

37 Rus og psykiske lidelser
Selvmedisinering Rusproblem forsterker psykiske problem. Rus kan utløse psykiske problem.

38 utfordringer i vår kultur
gutter mer sårbar for vår overkontrollerte kultur? overkontrollerte gutter og underkontrollerte gjenger

39 Arne Klyve samfunnsperspektiv fattigdom kulturell nød
de som ingen vi ha

40 Psykiske lidelser, rus og mentalisering
Svekket mentalisering og psykiske lidelser - gjensidig negativ påvirkning Unngå smertefulle følelser og tilstander Beruselse/ forgiftning/ påvirkning og svekket mentalisering Svekker mentalisering i forhold til seg selv og i forhold andre / særlig til tilknytningspersoner Rusmidler kan også bli brukt med den hensikt å aktivt unngå mentalisering av andre

41 Marginalisering Utrygg tilknyting gir
dårlig relasjonskompetanse som gir dårlig sosial fungering som gir bekreftelse av utrygg tilknyting som skaper marginalisering

42 Søken etter/møte med andre marginaliserte.
Opplevelse av integrering Være viktig og å tilhøre en gruppe. Rus en stadfesting av marginalisering. Mer ”inn” og mer ”ut“ Selvmedisinering

43 Beskyttende faktorer Intellektuell og sosial kapasitet
Positivt selvbilde Høy grad av autonomi God impulskontroll Venner med verden Gode venner Trygg identitet

44 Elementer i tilknyting
Lære seg relasjonskompetanse. Trygg tilknyting gir god relasjonskompetanse som gir god sosial fungering som gir bekreftelse av trygg tilknyting

45 venner trøster venner

46 Hva gir et lengre liv. Holt-Lundstad et al
Hva gir et lengre liv. Holt-Lundstad et al., (Meta- ananlyse av 148 studier, n=308849)

47

48 Rusavhengighet, og psykiske problem
76% depresjon 74% angst 43% prøvd eller planer om suicid 40% PF 48

49 behandling og kjønn Frivillig rusbehandling 30% kvinner-70% menn
Tvang: 60% kvinner- 40 %menn Frivillig psykisk helsevern 80% kvinner – 20% menn Tvang 60% menn- 40% kvinner

50 2003 50

51 biologiske forskjeller
menn har 4 milliarder flere hjerneceller enn kvinner kvinner større hjernebro empatisk kapasitet: 100 millioner år vs år

52 Erfaring fra kvinnegrupper (vaglum and ravndal)
mindre drop out, mer tilfreds bedre resultat

53 kjønnsspesifikk behandling vinner alltid
38 studier 7 sammenlignet kjønnsspesifikk og kjønnblandet behandling (Ashley et al, 2003) meta analyse av 33 kvinneprogram US (Orwin et al, 2001) brukerundersøkelser fra SBK kunnskapssenteret i Norge 2009 innhold i behandlingen: relasjoner, likeverd, fysisk og psykisk helse, egne tiltak, lav terskel, vekt på poliklinisk behandling (uklart i forhold til menn) 53

54 Moderne behandling Er teoretisk fundert Tar individuelle forskjeller
Forstår skam Vet når og hvordan ulike metoder og teknikker skal brukes 54

55 ”om å ikke skade og om å lage de gode rammene ”
unngå drop out - tilbakefall overdoser de lange løpene smi mens jernet er lunkent jobbe tverrfaglig og vi skal ikke gjøre det samme!

56 Risiko i rusbehandling
T overvurderer pasienten og tror at pasienten har mentaliserte følelser og kontroll på sin følelsesregulering fordi pasienten snakker om følelser pseudomentalisering som foregår reaktiverer traumer, men ikke kontrollert nok pasienten agerer ut følelsene i etterkant 56 56

57 Struktur og behandling
kortes mulig ventetid lavest mulig terskel rett tiltak til rett tid

58 ingen metode virker på alle, mange virker på noen timing, matching, relasjon
type rusmidler, personlig egenart spesielle behov, og livsforhold Psykiske, sosiale og somatiske problemer

59 Behandling og hjernen Endrer hjernen, men vi vet ikke hvordan
Å endre hjernen tar lengte tid enn å endre atferd Endrer nivå av stresshormoner Bedrer psykisk helse Reduserer risikoen for tidlig død

60 for å kunne endre seg.. Tid - mye lengre enn vi tror
Kontinuitet - mye viktigere enn vi tror Tverrfaglighet - mye vanskeligere enn vi tror Flere forsøk - mye bedre resultater enn det vi tror

61 61 61 regulere problematferd knyttet til sterke følelser
roe seg, trøste seg styre oppmerksomheten bort fra slikt som fører til feilregulert atferd organisere sin atferd slik at en kan oppnå emosjonsuavhengige mål 61 61 61 61

62 6 eksempler fra 1250 psykoterapimetoder
Motiverende samtale (MI) (Miller, og co, flere land godt utprøvd i Norge ) Dialektisk atferdsterapi (DBT). (Linehan og medarbeidere med utprøving i USA, Nederland og Tyskland,) Kontroll Mestrings terapi (Steve Formann S.F gruppen, klinikk UiB , USA) Mentaliseringsbasert behandling. (MBT) (Bateman & Fonagy, med utprøving i London, Amsterdam, Århus, Oslo Stockholm , Bergen) Skjema –fokusert terapi (Jeffrey Young, New York, Holland, Trondheim ). Korttids dynamisk psykoterapi (SDP). McCullough og medarbeidere, med utprøving bla i Trondheim, Bergen )

63

64 God behandling er : ferskvare krevende for oss alle
krever systematisk oppbygging av kunnskap er økonomisk lønnsomt

65 MBT C -uriosity H - ope and optimistic attitude
A - uthenticity and affect focus T – ransference mentalizing Den terapeutiske holdningen innebærer å være ikke-vitende nysgjerrig, leken, aktiv i dialog med pasienten, med et fokus på ’minding the mind’.

66 Mbt metode -terapi Holdning Nivå Teknikker – intervensjoner

67 Håndtere mentaliserings svikt
Eksempler på MBT behandlingsteknikk/tenkning Manual for MBT, Karterud & Bateman 2010 holdninger, prinsipper, ferdigheter strategier Håndtere mentaliserings svikt Engasjement, interesse og varme Regulering av spenningsnivå Tilpasning til mentaliseringsnivå Stimulering av mentalisering gjennom prosessen Påskjønning av god mentalisering Bekreftelse av følelsesmessige reaksjoner Sjekke egen forståelse og korrigere misforståelser Utforsking, nysgjerrighet og ikke-vitende holdning Utfordring av uberettigete oppfatninger Stopp og spol tilbake Fokus på overføring og forholdet til terapeuten Fokus på følelser og interpersonlige hendelser Bruk av motoverføring

68 Intervensjoner - spektrum fra mest til minst involvert
Støttende / empatisk, klargjørende Utfordrende Affektfokus Det mentaliserende ståstedet setter pasient og terapeut i stand til å utvikle et språk som på en adekvat måte lager rammer for og uttrykker relasjoners kompleksitet, motivasjon og indre mentale tilstander Utfordring for terapeut å holde et mentaliserende fokus med motoverføringsreaksjoner som provoserer terapeuten til å agere heller enn å tenke Han må tåle reaksjoner som å bli kritisk til pasienten, miste besinnelsen, bli for nær Være bærer av ’ det fremmede selvet’ Terapeuten må unngå å bli en skadelig / iatrogenic agent som skaper affekter i pasienten og deretter utforsker disse som om de tilhører pasienten Fokus på relasjonen

69 Håndbok i rusbehandling

70 ”terapeutiske ingredienser”
anerkjennelse markert speiling tilhørighet tilknytning øke affektbevissthet øke mentalisering jo sterkere allianse, jo bedre effekt

71 For høyt trykk Noen har for ladede emosjonelle miljø
Et viktig aspekt ved slik terapeutisk virksomhet er å regulere følelsesmessig spenningsnivå Å utfordre uberettigede antakelser Å utfordre førmentalistiske forståelser av verden Å ”oversette” fra rus til refleksjon 71

72 Kostnader for en behandlingssekvens på 17 uker- institusjonsbehandling
1 døgn i somatisk akutt behandling ca kr ( 3døgn=45.00) 1 døgn psykiatrisk akuttmottak ca kr (7 døgn = ) 1 døgn i avrusning /stabilisering TSB ca kr( 21døgn = ) 1 døgn i døgnbehandling ca. 3500kr (90 døgn= ) Totalt:

73 Kostnader poliklinisk behandling 17 uker
Poliklinisk kombinasjonsbehandling 2.000kr i 17 uker = 1.000kr i 17 uker = Totalt: kr

74 Besparelse kr. ( døgn) – kr. (poliklinikk) = kr. pr behandling eller kr. pr. pasient pr. uke

75 annen besparelse: NAV, Barnevern, Fastlegen, Pårørende,
Økt livskvalitet, Bedret fysisk og psykisk helse Tilbake til samfunnet

76 Behandling Jeg trenger mye hjelp og støtte fra tålmodige og kloke voksne mennesker. Jeg har både gode og dårlige egenskaper og jeg har behov for at dere ser hele meg, slik at jeg slipper å bare være et interessant kasus. I tillegg har jeg behov for å møte andre i en tilsvarende livssituasjon som meg selv. For det er da, og kanskje bare da at jeg forstår at jeg ikke er alene i denne verden, og at jeg faktisk er et helt vanlig menneske som tilhører arten ”homo sapiens”

77 Fremtiden Åpne opp de lukkede rommene
Tro på at behandling virkelig virker Ikke godt nok for datteren din - ikke godt nok for pasientene dine

78 Tusen takk for oppmerksomheten kari.lossius@bergensklinikkene.no