Ressurser til skole og barnehage

Presentasjon om: "Ressurser til skole og barnehage"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ressurser til skole og barnehage
Ressurser til skole og barnehage. Lokalpolitikeres rolle i skjæringsfeltet mellom politikk og forvaltning, mellom rådmann og sektorinteresser. Innledning av Ivar Johansen Utdanningsforbundet

2 Handlingsrommet Ressurser. Hva er det? Ressurser er mer enn penger.
Allikevel: Mye av lokalpolitikernes handlingsrom bestemmes av de økonomiske rammene regjeringen/Stortinget gir kommunesektoren For skole- og barnehagesektoren er det trolig av større betydning at vi har en rød/grønn-regjering enn rødt/grønt-flertall i kommunestyret

3 Men ….. Allikevel mange ideologiske valg lokalt, som: Fritt skolevalg
Karakteropptak Stykkprisfinansiering Penger skal følge eleven

4 Store forventninger om bedre tjenestetilbud!
Soria Moria Store forventninger om bedre tjenestetilbud!

5 Økte utgiftsbehov som må dekkes av frie inntekter i 2007

6 Et systemskifte: Fra sentral detaljstyring til
Frihet Tillit Ansvar for kommunesektoren som helhetlige skoleeiere og for våre skoler

7 Nærhetsprinsippet Lokaldemokrati/innflytelse
Tverrfaglig samordning på lavest mulig nivå God ressursutnyttelse Mer fleksible tjenester

8 Samtidig: sentralisering
Mye flyttes oppover, for eksempel sykehus, barnevernsintitusjoner, rusinstitusjoner Stadig mer lovpålagt, forskriftsstyrt, rundskriv Men : hva hjelper det med statlig overstyring når kommunene bare får midler til å finansiere deler av dette?

9 Lovpålagte tjenester Hva innebærer det? Volum? Innhold? Utforming?
Må følges av detaljerte instruksjoner Fritidsklubb på Senja og fritidsklubb i bydel Søndre Nordstrand i Oslo svært forskjellig Statlig overstyring kan gi dårligere tjenester.

10 Generalist/ Oppgavedifferensiering
Skal alle kommuner ha samme oppgaver? Har større kommuner forutsetninger for å kunne påta seg større ansvar?

11 Skoleeier – Eier og drifter av skolen
Nasjonal utdanningspolitikk Vedtas av stortinget Departement For tiden Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Strategier, planer, utøvelse Fylkesmannen Tilsyn, kontroll, veiledning Skoleeier – Eier og drifter av skolen Kommunestyret er ansvarlig organ Politisk komite eller Fagutvalg UTDANNINGSRÅD RÅDMANN SKOLEFAGLIG RÅDGIVER REKTOR SAMARBEIDSUTVALG FAU LÆRERNES ORGANISASJONER LÆRER ELEVEN- RETT OG PLIKT TIL OPPLÆRING MÅLSETTING: ”GAGNS MENNESKE”

12 Nasjonale mål … Men kommunen bestemmer hvordan målene nås
Forhandlingsrett for undervisningspersonalet Disponerer 25 % av timetallet i de enkelte fag Bestemmer hvilket 2. fremmedspråk elevene skal kunne velge

13 Gode skoleeiere - samspill politikk/administrasjon FOLKEVALGTE
Bevilger ressurser Sikrer gode rammevilkår Setter mål og ambisjonsnivå Vedtar ønskede resultater Bestilling til Rådmann Forutsetninger for å være leder: Bestilling og forventninger til rektor/ledere Avklarte mål og forventninger Redskaper for å nå mål Nøkkeltall, Indikatorer Kvalitetsarbeid SKOLEVURDERING Myndiggjorte medarbeidere

14 KS' grunnlag for arbeidet med skole og utdanning
KS vil arbeide for at skolen og lærebedriften er en sentral arena for utvikling av kunnskap - læring - mestring og grunnlag for livskvalitet Likeverdighet Gir alle elever og lærlinger like muligheter til å utvikle sine evner og talenter, individuelt og i samarbeid med andre. Demokratiutvikling Utvikler etisk, sosial og kulturell kompetanse samt evne til kritisk tenkning, demokrati-forståelse og deltakelse. Livslang læring Hjelper elevene og lærlingene til selv å foreta bevisste verdivalg, valg av utdanning og framtidig arbeid. Tilpasset opplæring Fremmer varierte arbeidsmåter som gir elevene mulighet for medvirkning og hjelp til å utvikle egne læringsstrategier. Dialog - medvirkning Har en aktiv dialog med foreldrene, elevene, de ansattes organisasjoner og lokalsamfunnet. Kompetanseutvikling Stimulerer, bruker og videreutvikler den enkelte lærers kompetanse. Har fokus på godt lederskap. Kvalitetsutvikling Har system for kvalitetsutvikling, og bruker dette i sin resultatvurdering og forbedringsarbeidet. Lærende organisasjon Bidrar til å utvikle skolen og kommunen som en lærende organisasjon. Godt arbeidsmiljø for elever, lærlinger, lærere og instruktører - gode skolebygg - levende utemiljøer Helhetlig oppvekst - aktive skoleeiere – politisk engasjement –– gode lokalsamfunn

15 Folkevalgtrollen Ombudsrollen Styringsrollen Arbeidsgiverrollen
Utviklerrollen På vegne av innbyggerne fatte beslutninger til lokalsamfunnets beste

16 ”Disse politikerne” ”Politikerne i Rådhuset”, ingen egen ”rase”
Har ulikt ideologisk ståsted og programmer Flertall/mindretall Alle er genuint opptatt av kommunens/innbyggernes beste Politikere er ”legfolk”

17 Politikerne Heltidspolitikere/fritidspolitikere
Ofte detaljfokus framfor overordnet helhet Å være folkevalgt er en strevsom og tidkrevende jobb Liten tid til å sette seg inn i for eksempel skolesaker Lørenskog: 1,5 frikjøpt politiker til hele politikkområdet. Mindre enn det Utdanningsforbundet aleine har for å dekke skole- og barnehagespørsmål i kommunen

18 Avhengig av alternativ info
Politikere er ikke og skal ikke være fagfolk/eksperter Fagstab/administrasjonen skal sikre saken er tilstrekkelig utredet og være et støtteapparat. Administrasjonen jobber på oppdrag fra politikerne Og, Utdanningsforbundet er en særs viktig informatør for folkevalgte

19 Kommunaldepartementet
Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-2098 av oktober 1997 "Om ytringsfridom og lojalitetsplikt for tilsette i kommunar og fylkeskommunar”

20 I folkets tjeneste….. ”Dei folkevalde er likevel berre "tenarar for folket". Det er veljarane som til ei kvar tid avgjer kva for politikk kommunen skal føre. Via dei politiske vala avgjer folket kva for val og prioriteringar kommunen bør satse på, og gjennom politisk debatt i lokalpressa og andre stader er folket med på å påverke premissane for avgjerdene som skal treffast. Offentlig ansatte forvalter fellesskapsinteresser. Derfor er ytringsfrihet særlig viktig her. Men det er klart at også privat sektor har et stort samfunnsansvar, så forskjellene er egentlig ikke så store.

21 Forts Politisk og moralsk er det såleis folket som er den eigentlege arbeidsgivaren i kommunen. For at folket skal kunne øve påverknad og føre ein etterfølgjande kontroll, er det ein føresetnad at det vert informert om faktiske tilhøve og meiningsbrytingar i kommunen."

22 Uten tillatelse fra sjefen ..
”Det legges til grunn at Lund uten å innhente tillatelse fra sine overordnede har uttalt seg kritisk til pressen om forholdene ved sin arbeidsplass, Lysejordet skoles fritidsordning. Dette anses som brudd med den ansattes lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver.” Oslo kommunes klagenemnd 28. sept. 2001

23 Rektorer på teppet Skoleetaten i Oslo-skolen
6 rektorer innkalles for å stå til rette for det som er definert som «grovt tillitsbrudd i tjenesten» Forbrytelse: tatt initiativ til en meningsytring, en skriftlig henvendelse fra skoleledere og rektorer i Oslo-skolen om planlagte omorganiseringer i Oslo-skolen. En henvendelse som ble sendt til bl.a. skolebyråden i Oslo og kirke- og undervisningsministeren.

24 Hvem er den illojale? Retten til morsmålsundervisning
Byrådet underslår fagetatens syn Hvem er den illojale? Byrådet som underslår fakta eller den ansatte som tipser? Etter opplæringsloven og statlige forskrifter om morsmålsundervisning har elever med minoritetsbakgrunn rett til morsmålsundervisning. Til tross for dette viser en ny rapport at i Oslo er det slik at kun hver femte elev med minoritetsbakgrunn får slik undervisning. Bystyret har pålagt byrådet å legge fram en sak med vurdering av om dagens morsmålsundervisning tilfredsstiller kravene som lovverk og forskrift forutsetter. Og for noen måneder siden la byrådet fram en slik sak for bystyret,- en sak som har vært i bystyrets kultur- og utdanningskomite, og som blir sluttbehandlet i bystyret i dag. Kommunen har en fagetat på undervisningsspørsmål; Skoleetaten. Er det ikke da påfallende at byrådssaken ikke med et ord refererer til hva kommunens egen fagetat mener om spørsmålet? Kan byrådet mene at bystyret har fått en fullstendig saksutredning når Skoleetatens syn ikke refereres? Så: En ansatt innenfor systemet tipser SV’s bystyregruppe. Det eksisterer et omfattende brev fra Skoleetaten til byrådsavdelingen – som en del av forarbeidet til byrådssaken – hvor etaten fremmer sitt forslag til byrådssak. Og der gir etaten – godt underbygd med fakta - uttrykk for et standpunkt som er det motsatte av det byrådet fremmer overfor bystyret. Denne faglige anbefaling underslås av byrådet. Hvem er den illojale? Den kommunalt ansatte som tipser folkevalgte om eksistensen av et dokument unntatt offentlighet som viser at fagetaten har en annen faglig syn enn byrådet? Eller kanskje er det byrådet som er illojale? Etter kommuneloven er det byrådets plikt å ”påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet”. Og jeg vil hevde at et byråd som bevisst underslår at en fagetat gir andre anbefalinger enn byrådet er illojal mot den demokratiske beslutningsprosess. Et eksempel, men bare et av mange. På at byrådet ikke sikrer at bystyret får et tilstrekkelig tilfang av faktainformasjon. Anbefalinger, faglige råd etc. som ikke stemmer med det til enhver tid sittende byråd blir underslått. Da er jeg som folkevalgt helt avhengig av at kommunens mange dyktige fagfolk bruker sin ytringsfrihet. Deltar i den offentlige mediadebatt. Tar kontakt med politikere.

25 Kommunen har bare ”de gode sakene”
Nasjonale politikere i budsjett: prioritere mellom verdisaker som militærvesenet, vei og næringspolitikk på den ene siden og velferdssektoren på den andre Kommunepolitikere har – i hovedsak – bare de ”myke” gode sakene: prioritere mellom skole, barnehage, eldreomsorg, barnevern Prioritere mellom sektorer som alle er like viktige

26 Helheten Kommunestyret skal utvikle kommunen til et godt og levedyktig lokalsamfunn Sektorinteressene må være ”leverandører” til helheten Barnehager/skolers betydning for utvikling av velferd og utjevne sosiale skiller Kunnskap må tenkes i et livslangt perspektiv Helhetstenkning

27 Budsjett-forslaget i hovedsak låst? Allikevel muligheter
Utredning? Forsøksprosjekt? Delegasjon/studietur eller lignende? Driftsmidler til 3 mnds drift?

28 Lobbyister Riktig tidspunkt i prosessen
Kommunestyret er et kollegium. De bestemmer ikke enkeltpolitikeren Bruke tida på de riktige politikere og partier (bedre enn 1 mill i det vedtatte, enn 10 mill fra opposisjonen) Alle bør ha samme info Bygg langsiktige allianser

29 Dere er nødvendige Som folkevalgt er jeg avhengig av den unike informasjon og korrigerende fakta kommunens mange fagfolk – innenfor alle sektorer – gir Dette er en forutsetning for at jeg skal kunne bidra til at det fattes riktige beslutninger

30 Ta kontakt ivar. johansen@oslo. online. no http://ivarjohansen
Ta kontakt I folkets tjeneste……..