Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Byggesaksreformen: Kvalitet gjennom papirflommen? En nytte- kostnadsanalyse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Byggesaksreformen: Kvalitet gjennom papirflommen? En nytte- kostnadsanalyse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Byggesaksreformen: Kvalitet gjennom papirflommen? En nytte- kostnadsanalyse

2 Disposisjon  Prosjektopplegg  Gjennomføring og resultater:  Ansvarsforhold  Saksgang  Kontroll og tilsyn  Estetikk  Eksterne effekter  Koster byggesaksreformen mer enn den smaker?

3 Fremgangsmåte i praksis:  Andres forskning  Vårt prosjekt:  Spørreundersøkelse:  600 foretak  300 kommuner  Caser:  9 utvalgte foretak  6 utvalgte kommuner  Registerdata (BoF)  Workshops:  Referansegruppen (september 2003)  Forskerworkshop (mai 2004)

4 Nytte-kostnadsanalyse: (…) en lønnsomhetskalkyle som søker å kvantifisere alle nytteeffekter og kostnader av prosjektet fra en samfunnsmessig synsvinkel, og veie dem sammen til én felles verdienhet: Kroner. (NOU 1997:27 Nytte-kostnadsanalyser. )

5 Nytte-kostnadsanalyser; ”ideal” 1. Identifisér alle berørte parter  Bransjeaktører, kommuner, private tiltakshavere og eventuelt andre 2. Fastsett referansesituasjon for partene både før og etter reformen 1.Ressursbruk og dens enhetspriser for dem som er direkte berørt 2.Vurdér mulige utilsiktede virkninger, og prøv å antyde hva dette innebærer 3. Omsett komponentene til økonomiske størrelser  Størrelsen på hver relevante komponent verdsettes i kronebeløp, og endring fra før til etter reform drøftes og fastsettes 4. Vei sammen kostnader og gevinster for alle berørte parter  Foreta følsomhetsberegninger for å vurdere kvaliteten på sammenveiningen

6 Prosjektopplegg  Tradisjonell nytte-kostnadsanalyse ikke mulig:  Mangler informasjon om før-situasjon  Tilsynsbiten ikke implementert  Eventuelt endret utbedrings- og vedlikeholdsbehov ikke dokumentert  Kvalitativ analyse basert på vurderinger

7 Annen forskning

8 Gjennomføring og resultater: 1. Ansvarsforhold  Foretaksgodkjenning  Nye og klarere ansvarsforhold 2. Saksgang  Forhåndskonferanse  To-trinnsbyggesøknader  Saksbehandlingstid 3. Kontroll og tilsyn  Foretakenes kontroll og kvalitetssikringssystemer  kommunenes tilsyn 4. Estetikk  Krav til estetikk 5. Eksterne effekter  Bransjestruktur  Muligheten for å jobbe svart  Priser

9 1. Ansvarsforhold  Systemet med foretaksgodkjenning:  Det sentrale godkjenningsregisteret:  519 av 600 foretak har sentral godkjenning  Flere små enn store foretak er uten sentral godkjenning  Nye og klarere ansvarsforhold  Tydeligere ansvarsforhold  Økt sporbarhet

10 Systemet med foretaksgodkjenning medvirker til… :

11

12

13 Ordningen med foretaksgodkjenning: Medvirker til ansvarlighet og kontroll i byggeprosessen (62%,f) Sikrer at ansvarlige foretak har den nødvendige kompetanse (66%,f) Høyere kompetanse hos ansvarshavende (40%,k) k) Litt tidsbesparelser for kommuner (ikke for foretak) Foretakenes tidsbruk til å få sentral godkjenning Foretakenes tidsbruk til å opprettholde/vedlikeholde kvalitetssikringssystemer Tidsbruk til å holde seg oppdatert om endringer… Systemet kan virke diskriminerende i forhold til bransjestruktur? Nytte Kostnad

14 ”Ansvaret for byggeprosessens ulike deler er klarere fordelt nå enn før”

15 ”Det er lettere å fastslå hvem som ansvaret for feil nå enn før”

16 Ansvarsforhold: Tydeligere hvem som har ansvaret (en verdi i seg selv) Økt sporbarhet ved feil Fokus på ansvarsforhold tar mer tid (enn tidligere praksis) Det er mulig å jukse, lure seg unna systemet, evt. Kan vi få flere foretak som opererer helt på siden, helsvart. Nytte Kostnad

17 2. Saksgang:  Saksbehandling:  I foretakene: Tidsbruk til byggesøknader  I kommunene: Tidsbruk til saksbehandling  Forhåndskonferansen  Bruken av to-trinns byggesøknader

18 ”Har gjennomsnittlig tidsbruk i forbindelse med utformingen av en byggesøknad endret seg som følge av byggesaksreformen?”

19 ”Bruker kommunen mer tid i søknadsbehandlingen nå enn før?”

20 ”Er det bedre samsvar mellom utførelse og søknad nå enn før?”

21 To-trinns byggesøknader:  178 foretak: I stor grad (mer enn halvparten av alle byggeprosjekter)  240 foretak: I liten grad (under halvparten av alle byggeprosjekter)  183 foretak: Sjelden eller aldri  En god ordning, men ikke tidsbesparende for foretakene (?)

22 Forhåndskonferansen  Spørreundersøkelsen: 50/50 (f og k): Økt bruk  … gir bedre byggesøknader?  75 % av kommunene  44 % av foretakene  Entydig fra caser: Forhåndskonferansen er nyttig!  Kommunecaser: Mest nyttig for foretakene …

23 Saksgang: Forhåndskonferansen: -Avklaringer; -Tidsbesparelser (for foretakene) -Bedre byggesøknader To-trinns byggesøknader er mye brukt… Mye mer tid til byggesøknader (f) Mer tid og ressurser til saksbehandling (k) Nytte Kostnad

24 3. Kontroll og tilsyn  Foretakene har bedret sine kontrollsystemer (513 foretak)  Kommunene: Er det bedre egenkontroll med utførelsen nå enn før?  46 prosent ”Ja”  22 prosent ”Nei”  18 prosent ”ingen endring”  15 prosent ”vet ikke”  449 foretak har endret sine kvalitetssikringssystemer  Men: Relativt flere store enn små foretak!

25 Endring i kvalitetssikringssystemer:  Færre feil og/eller byggskader?  Ja; 40 prosent (men ikke blant de minste foretakene!)  Nei/Ingen endring : 20/30  Færre klager?  Omtrent like store svarandeler (30/30/30)  Lavere byggkostnader?  Nei! (64 prosent)

26 Tilsyn:  177 foretak (30 prosent) har hatt tilsyn, men:  Andelen er høyest for de største foretakene (som er overrepresentert):  Trolig er andelen mellom prosent  Endring i omfang og dybde de siste årene  Store variasjoner mellom kommunene, men:  71 % mener de mangler ressurser til stedlig tilsyn  Hvis feil/mangler oppdages: Sjelden bruk av nye virkemidler

27 Kontroll og tilsyn Økt kontrollvirksomhet Økt kvalitet??? Mer tilsyn kan få store positive ringvirkninger Mer tid til kontrollvirksomhet Mulig å jukse Nytte Kostnad

28 Estetikk Penere bygg Bygg som er bedre tilpasset omgivelsene Dårligere konstruksjon? Økte byggekostnader? Økt tidsbruk? Større lokale forskjeller: Mer avhengig av den enkelte saksbehandlers skjønn nå enn før? Nytte Kostnad Ville denne utviklingen uansett ha kommet? Teknologidrevet, interesse for design-drevet…?

29 Samlet 1. – 4. : Større sikkerhet for at ansvarlige foretak har den nødvendige kompetanse Økt sporbarhet Mulig bedre samsvar: Søknad – utførelse Bedre (?) KS- systemer… Fokus på papirer tar fokus vekk fra selve jobben Reformen kan virke diskriminerende i forhold til mindre foretak Mer tidsbruk til søknadsarbeid Muligens større lokale variasjoner nå enn før (?) Mindre tilsyn, men dette er i endring Nytte Kostnad

30 5. Utilsiktede virkninger  Bransjestruktur  Redusert betydning for småbedrifter:  Markant nedgang i sysselsetting og antall bedrifter, samtidig med oppgang for større enheter  Overdimensjonert reform? Gjennomgående størst skepsis blant små foretak  Mulighet for å jobbe svart (ingen klare funn)?  Kan ha blitt redusert som følge av bedre sporbarhet etc…innenfor systemet. Men:  Økt adgang til enkle meldinger: Kan ha bidratt til at det er blitt enklere å operere på siden av systemet, i privatmarkedet med enklere byggesaker

31 Endret bransjestruktur

32 Prisutviklingen…  Figur

33 Konklusjoner Koster den mer enn den smaker? 1. Vi kan ikke tallfeste effektene av reformen 2. Hva kan vi si om retningen av effektene?  ”trolig økt kvalitet”  tydeligere ansvar og økt sporbarhet  kompetanseheving – som følge av byggesaksreformen??  (midlertidig?) økt ressursbruk i kommuner og foretak  et potensial for kvalitetsheving ved økt tilsyn  => nettogevinst for samfunnet – på lengre sikt?

34 Videre forskning (ressursbruk)  Registrere omfang av kommunens ressursbruk til  tilsyn (timeverk?)  byggesaksbehandling (antall ansatte og/el. timeverk?)  Studier av omfanget av svart arbeid  undersøke: hva har småaktører som har ”falt ut” fra bedrifts- og foretaksregisteret gjort etterpå?

35 Videre forskning (kvalitet)  Kvantitative data for skadeomfang (når det gjelder prosessforårsakede byggskader)  kohortanalyse av bygninger; for nye bygg for flere generasjoner bygninger


Laste ned ppt "Byggesaksreformen: Kvalitet gjennom papirflommen? En nytte- kostnadsanalyse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google