Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

09.01.2015 side nr 1 Bruker Spør Bruker PART (2008/09) Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen, KBT Midt-Norge.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "09.01.2015 side nr 1 Bruker Spør Bruker PART (2008/09) Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen, KBT Midt-Norge."— Utskrift av presentasjonen:

1 side nr 1 Bruker Spør Bruker PART (2008/09) Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen, KBT Midt-Norge.

2 side nr 2 Kompetansesenter for Brukerfaring og Tjenesteutvikling Hovedformål H Gyldiggjøring av brukererfaringer i tjenesteutvikling og fagutvikling. H Bidra til å forbedre metodene for brukermedvirkning og støtte brukerorganisasjonene i deres virksomhet.

3 side nr 3 Samarbeidende organisasjoner H Trøndelag Landsforeningen for pårørende - LPP H Mental Helse i Midt Norge H Voksne for Barn H Forsknings og utdanningsinstitusjonene: –NTNU –HIST H St Olavs hospital, Psykisk helsevern HF.

4 side nr 4 Programområder KBT Bruker-styrt senter i Region Midt-Norge Bruker-med-virkning for voksne Utvikling og spredning av Bruker Spør Bruker I Midt Norge Bruker-med-virkning for barn og ungdom i pasient og/eller klient posisjon Arbeid, Rehabili-tering og behandling i et bruker- perspektiv. Tverrfaglig Rådgivning Forskning Medforskere med Bruker- erfaring Bruker- opplæring

5 side nr 5 Mål med metoden Bruker Spør Bruker H Dokumentere brukernes erfaringer med tjenester/tilbud. H Bidra til tjenesteutvikling gjennom evalueringer. H Modell for læring i organisasjoner. H Bidra til brukerstryking, brukerdialog. H Evalueringer: –AFI/SINTEF – (Alma Andreassen og Grut) –Rådet for psykisk helse – 2007 (Kårhild Husom Løken mfl) –TISIP – (Hyrve og Johansen.) –Egenevaluering KBT Midt-Norge, Nord Trøndelag H 28 prosjekter etter metoden 1998 – 2010.

6 side nr 6 Forståelse gir kvalitet Brukermelding Dokumentasjon Bruker/ pårørende perspektiv Den herredømmefrie samtale Organisasjons utvikling Metoder for dialog og læring Tilbakemelding Motivasjon

7 side nr 7 Bakgrunn BSB PART. H Etablering av teamet ”Veien til en helhetlig og sammenhengende Psykiatritjeneste” – med deltagelse fra MH Sør-Trøndelag Bruker Spør Bruker. H Studietur – Birmingham. H St Olavs Hospital, psykisk helsevern 2005, BSB planer om inkludering av PART. H Esaumidler våren H En av 3 evalueringer, et forskningsprosjekt.

8 side nr 8 Målsetninger med evalueringen H Hovedmålet evalueringen har vært å: –Kartlegge hvilke erfaringer har brukere, pårørende,PART teamet og deres samarbeidspartnere med tilbudet i PART. –Gjennom dialogbasertemetoder vurdere tilbudets fungering. H Det har videre vært å: –Bidra til utvikling av PART sine helsetjenester og brukerorientert evaluering av prosjektet. –Styrking av brukerne i prosjektet gjennom at de inviteres til å reflektere over hvordan tilbudet deres kan utformes for å styrke deres autonomi og den daglige mestring av hverdagen.

9 side nr 9 Målsetninger: H Hvilken funksjon og virking opplever brukerne PART har i forhold til opplevd kvalitet i sitt tilbud? H Hvilke erfaringer har PARTs mest sentrale samarbeidspartnere med tilbudet?Hvordan opplever de samarbeidet? Hvilken funksjon opplever samarbeidspartnerne at PART har i forhold til brukere? H Hva er nyttig i tilbudet? For brukere pårørende og samarbeidspartnere? H Hva oppleves som styrker og svakheter med et ambulerende tilbud?

10 side nr 10 Gjennomføring H 44 intervjuede – fokusgrupper og eneintervju. (20 brukere, 24 samarbeidspartnere.) H Brukere ble tilbudt eneintervju. H PART teamet rekrutterte og la til rette for deltagelse for brukerne og samarbeidspartnere. H Dialogkonferanse med 45 deltagere –arrangert av St Olav Psykisk helsevern. H Samarbeidspartnere som har nær kontakt med teamet. Kommune, DPS, sykehus. H Brukere som har mest omfattende tilbud fra teamet.

11 side nr 11 Psykiske problemer og konsekvenser i hverdagen H PART målgruppe er de med de alvorligste problemer og funksjonshemminger. H Å følge opp avtaler i hjelpeapparat er vanskelig. Kan lett bli ansett til å ikke kunne nyttiggjøre seg tilbud. H Ensomhet og isolasjon. Problemer med nødvendige ting i hverdagen og å komme seg gjennom en dag. ”Jo for jeg har., jeg kan få angst hvis jeg er på venterom og sånn, så jeg ville ha med meg noen, så jeg ikke måtte gå ut, for da mister jeg timen min. Det var derfor jeg ville ha med meg en fra PART”.

12 side nr 12 Psykiske problemer og hverdagen. H Større fokus på tiltak mot sosial isolasjon i samarbeid med kommunale tjenester. H Individrettede tilbud suppleres med gruppebaserte metoder i samarbeid med brukerorganisasjoner. H Altså, jeg følte behov for å, for jeg har vært, på grunn av problemet med politiet så har jeg vært hjemme i nesten ett år. For å ikke komme ut, for etter at de har stengt min bedrift, som de lovet lenge, så har jeg sagt mot dem, så går det til retten. Så… så lenge saken ikke er ferdig, så venter jeg at de leter etter meg. (……)For jeg har sittet mye hjemme. Jeg føler at noen tar rettighetene mine. For å ikke gå ut hvor jeg vil eller…”

13 side nr 13 Nytte av PART. H PART lykkes med tilgjengelighet for pårørende og samarbeidspartnere. H Økt grad av trygghet og avlastning for pårørende H Pårørende opplever at henvendelse tas alvorlig.At teamet følger opp og tar ansvaret. H Praktisk støtte slik at pasienter /brukere blir i stand til å følge opp egen behandling på systematisk måte. Trygghet i hverdagen. I: Har dere fått hjelp og støtte til innleggelser nå eller? P: Ja. P: I hvert fall nå de siste innleggelsene. P: Det er nettopp det. I: Så det ble frivillig da, eller hvordan…? P: Ja, det ble mye lettere å takke for… P: Det ble vel tvang til å begynne med. Men… P: Da hadde hun allerede blitt dårlig. Og så ville hun ikke ha noe med oss å gjøre liksom, da, vi ble på en måte fiender. Det er jo sånn… når hun ble psykotisk da. Men da, når vi kom i kontakt med hjelpeapparatet her(PART), så ble jo verden helt annerledes for oss.”

14 side nr 14 Nytte for samarbeidspartnere. H Samarbeid mellom nivåer og samarbeid rundt felles brukere. H Sykehus og DPS nivå og i mindre grad det kommunale nivået. H PART teamet har ressurser og nettverk til å gjennomføre de tiltak som brukeren trenger. H PARTs spesialistkompetanse og nettverk for formidling av behov fra kommune og spesialisthelsetjeneste viktig både for bruker, pårørende og samarbeidspartnere. Sykehuset ”Det er ikke bare at jeg kan skrive de ut far sykehuset og så kan de selv leve livet sitt og ha en aktivt liv og komme seg på jobb, dra på NAV osv. De trenger litt hjelp til å bli fulgt dit. Og det kunne vært andre instanser som kunne gjort det, men de som jobber i PART har en veldig stor grad av erfaring og kompetanse på nettopp disse pas. og de problemstillingene, hva som er vanskelig for dem, det er ofte snakk om pas som har alvorlige sinnslidelser, i hvert fall ei alvorlig funksjonshemming som følge av den psykiske lidelsen. Og personalet i PART vet at når jeg beskriver en pas. Og lidelsen skjønner de veldig godt behovene”.

15 side nr 15 PART sine arbeidsmetoder IP/ansvarsgruppe: H IP og ansvarsgruppe lite brukt/lite sentral plass i arbeidet. I praksis har teamet en planmessig, koordinerende rolle. H Fleksible avtaler og løpende evaluering med brukeren H Brukeren styrer informasjonsflyt. Viktig for brukermedvirkning og diskresjon. Andre tjenester kan oppleve det utfordrende. H ” Det er dette her med at den som – den fra Part som er inne hos den brukeren som – altså der fortsatt relasjonen er da, eksisterer, den Partpersonen har blitt noe flinkere til å ta kontakt med personalet, og det er noe vi har bedt om… Fordi at vi vil gjerne høre, vi også, hvis det er noen artige ting eller noe han ser vi kunne ha gjort annerledes, eller hva som helst – Så vil vi så gjerne høre om det. Men det har vi på en måte blitt nødt til å si fra om sjøl da. Ja…”

16 side nr 16 Arbeidsmetoder Relasjonsarbeid i et brukerperspektiv:: H Tar lang tid for brukerne å bli trygg på sin kontaktperson i teamet brukerne. Likestilt og trygg. H Samtaler, snakke uformelt med brukerne, er opptatt av det brukeren vil snakke om. Bruker seg selv som eksempel, gir av seg selv. H Problemløsning; når man snakker med bruker, balanse mellom positive og negative tilbakemelding på fremgang. Være direkte på tilbakemeldinger. ”Og det tok jo lang tid før jeg vart kjent med NN. Han NN – det er han som er hovedsakelig hjemme hos meg. Det tok jo lang tid det, så - brukte et år eller to på å bli trygg på han også(…)Var råredd i starten – livredd hver gang han kom da … Hva vil de? Hva er de ute etter? Mistenksom som bare det. Jeg var veldig dårlig i en periode da.”

17 side nr 17 Samtaleinnhold ” For at hun var også veldig usikker og utrygg på nye folk. Og satt og prata om alt og ingen ting. Altså det var ikke noen sånn som hadde med sykdom eller medisinering – ingen ting sånt, bare dagligdagse, hverdagslige ting. Sakte men sikkert så åpna pasienten seg mer og mer, og – ja, brukte noen uker bare på å prate og bli kjent… Og så nå er de hjemme i leiligheten til henne og – ja – Jeg vet ikke hvor mye – altså sånn miljøtera- - eller sånn terapeutisk eller hva jeg skal si – Altså om de kommer – har kommet så langt i forhold til det med å følge opp det med sykdom og sånne ting, men de har – den relasjonen er godt i gang, og da har de jo kommet langt … Men det tar litt tid”..

18 side nr 18 Innleggelse H Avverget innleggelse på gunn av lav terskel til teamet. H Ikke noe poeng med innleggelse fordi man har noen å snakke med. H ” Ja, de gjør jo det på en måte da. De forlenger i hvert fall.., de forlenger den perioden jeg klarer meg, det gjør de i hvert fall. Men om de klarer å stoppe det. Om det gjør til at jeg aldri mer blir innlagt, det vet jeg ikke. Men det er jo nesten dumt det og. Det blir sånn at en er for frisk til å bli lagt inn, men for dårlig til å fungere. Så jeg er i en gråsone, som er litt kjedelig da”.

19 side nr 19 Innleggelser i ansattes perspektiv Ansatt kommune: ”Det er i hvert fall – Det er i hvert fall – og jeg tror det er mye lettere for pasientene nå da, å … - at Part kan komme hjem til dem og motivere dem for en innleggelse … Og at enkelte innleggelser går smidigere av DEN grunn, altså.” Sykehus ansatte sier H ”Noen av de jeg samarbeider med PART om er nysyk, og vi vet ikke hvordan det hadde vært uten PART, men noen av dem har gått i veldig mange år og, ja, kommet inn på sykehuset og blitt hektet litt sammen der og sender de ut, og så blir de dårligere, inn og ut mange ganger, men når vi har PART til å følge dem opp, så blir ikke innleggelsene så hyppige og så dramatisk og så lenge.” H ”Pasientene får ikke hjelp når de trenger det – blir sykere, oftere dramatikk og tvang og lengre opphold. Men nå tas i forkant på grunn av bedre allianse med pasienten, mindre dramatisk og kortere fordi man har noe å skrive dem ut til…”

20 side nr 20 Behandling. H Behandling: H Brukernes erfaringer: –Oppfatter kontakten med teamet som behandling, praktisk trening og samtaler. –Mulighet til å følge opp andre behandlingstiltak, eks ved DPS, sykehus. H Sette behandling i system – sprikende forventninger fra samarbeidspartnere. At behandlingsmål blir fulgt opp i teamet. H Medisinskfaglig kompetanse, har ikke psykiater i teamet. H ”Jeg synes det. Jeg har fått mer hjelp til det med eventuelle medisiner og sånne ting, enn tidligere. Og hvorfor jeg ønsker å ville være med. Det har vært noen frivillige innleggelser i tillegg til tvangsinnleggelser, så de har hørt på mye hvorfor jeg vil være der og hva de kan hjelp meg med, og hva som skal til for at man skal få det bedre. Det synes jeg de har vært flinke til”.

21 side nr 21 Trening H Trening på det man behøver å trene på, på den måten man får til best. H ”I: Hva er det som er forskjellig da, med dette tilbudet og så det du har fått tidligere?Altså … den største forskjellen … H K:Det er litt mer sånn jobbing akkurat på … på de måtene jeg trenger det, tror jeg … Den derre – og så- sånn som for eksempel på biblioteket, på en kafeteria … Ja …

22 side nr 22 Selvbestemmelse og kontroll i eget liv: H PART respekterer stengt dør, men kommer tilbake. En bruker sier: ”Det er jeg som bestemmer, da. Hvis jeg ikke vil at... det skjer jo aldri da, men hvis jeg ikke vil at de skal komme eller noe sånt, så sier jeg bare at de ikke skal komme liksom. Men jeg vil jo at de skal komme da”. En annen sier I: Jeg gjør det … Og så lar de meg være i fred når jeg er nødt til å være i fred … Men det … Sier jo bestandig fra, ikke sant … Men … det er ikke ofte det skjer da, men en og annen gangen så … så …. Så orker jeg ikke å prate med noen. M:Ja, jeg føler ikke at de presser meg så mye – Prøver littegranne, men … De presser meg ikke så mye, nei, og det syns jeg er kjempebra da…”

23 side nr 23 Brukermedvirkning og frivillighet. H Brukermedvirkning er stor grad knyttet til høy grad av frivillighet i tilbudet. H Bistår brukere i å få formulert sine behov. H Faglig tyngde til å forhandle om tvangssituasjonen og ha løpende samtaler og evaluering. H Rammer, ressurser og fullmakter til å kunne innfri ønsker og behov fra brukerne. H Dersom antall brukere som teamet gir tilbud til øker, kan det påvirke forhold til brukermedvirkning. H Profesjonelle sier: ”Ja, nettopp fordi de får hjelp til å formidle hva som faktisk er behovene. De opplever at de møtene vi har så blir de godt ivaretatt av PART. PART hjelper dem til å formidle hva som er vanskelig og hva de IKKE vil ha hjelp til lenger og..” H Bruker sier Jeg har fått mer hjelp til det med eventuelle medisiner og sånne ting, enn tidligere. Og hvorfor jeg ønsker å ville være med. Det har vært noen frivillige innleggelser i tillegg til tvangsinnleggelser, så de har hørt på mye hvorfor jeg vil være der og hva de kan hjelp meg med, og hva som skal til for at man skal få det bedre. Det synes jeg de har vært flinke ti

24 side nr 24 Relasjonens betydning: H Relasjonen synes å være en forutsetning for at brukere ønsker å ha tilbudet. Organisering og ressurstilgang gir teamet rammer for å kunne bruke tid relasjonsbygging. H PART s rolle i etablering av tvang har vært tilbaketrukket, og dette er et element som bidrar til trygghet og tillit for brukeren.

25 side nr 25 Nettverksarbeid H Nettverksarbeid. –Brukerne har lite privat nettverk.Omfattende profesjonelt nettverk. Tiltak mot isolasjon. –Formidler av behov gjennom profesjonelle nettverk. –Pårørendearbeid i brukerens hjem. H Tvang. –Økt grad av frivillighet under tvang. –Tett oppfølging m/samtaler etter tvangsinnleggelser. –Bistand til videre utredning ut fra brukerens egne behov.

26 side nr 26 Oppfølging av behandling: H PART teamet erstatter ikke innleggelser og undersøkelsen. Til tross for omfattende er behovet for innleggelser fremdeles er tilstede for mange. H PART tilbudet fører til kortere, mindre traumatiske innleggelser for personer som har lang historie med innleggelser bak seg. H Målsetting om at en innleggelse gir aktiv behandling eller ”ansvarspause”. H ”Jeg ønsker å være hjemme.(…)Ja. Mest mulig å være hjemme, ja… Så … Enkelte – Men er det for mye så er det godt å komme inn igjen også … Hvis det blir alt, alt for mye”

27 side nr 27 ”Og da vart det egentlig verre enn hva det skulle – det skulle være, egentlig da … Det er noe med det å begynne å føle seg innlagt og dårlig og – enda dårligere enn hva en er, og komme på … Østmarka og … Haukåsen og – Jeg har Haukåsen langt oppi halsen – Det er jo – Men hva gjør man da, egentlig, når man HAR det sånn? Når det er sånn … Det – det er der de (PART) fyller tomrommet, Part. 100 % - I hvert fall 100 % for meg – Ikke til å begynne med. Men altså – det har gått over tid, hele tida, og de gir seg ikke, de står på. Og det er liksom … Det er vel det som gjør det, tror jeg …” Forhindre innleggelse

28 side nr 28 ”Nei, fordi at noen ganger har det vært ubegrunnet. Og når du først blir lagt inn der så – Det er jo tre dager uten lighter – plassen uten lightere – så får du roa deg littegranne så får du komme litt i fellesskap – Det er ingen som snakker med deg.(…)Så går det ei uke, så får du slippe ut igjen, med en pose i handa.” Innleggelse uten innhold.

29 side nr 29 Tilgjengelighet av tilbudet: H Tilbudet er evaluert med BSB, på en tid hvor antallet henvendelser ikke har vært så stort at PART teamet har måttet prioritere. H En begrensning i evalueringen er at det har ikke vært mulig å intervjue brukere som har avviser teamet. Eller hvor teamet ikke lykkes med å nå brukere.

30 side nr 30 Oppfølging av behandling, forventinger til teamet. H Forventninger om systematikk i behandlingen og større fokus på konkretisering av behandlingsmål i IP og felles behandlingsplaner. H Mer tydelig på oppfølging av sykehusets behandling, og en ulik oppfatning av definisjonen på hva som er behandling. H Klarere funksjon i behandling. Brukere oppfatter tilbudet i PART som behandling, som de har god nytte av. –Har ikke psykiater i teamet. Brukerne etterlyser dette. H PART bidrar til kortere behandlingsopphold,verdige innleggelser og funksjonsriktige innleggelser. PART teamet bidrar til at brukeren får sitt behov for bistand og innleggelser fremmet ovenfor sykehus / DPS.


Laste ned ppt "09.01.2015 side nr 1 Bruker Spør Bruker PART (2008/09) Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen, KBT Midt-Norge."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google