Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

25. februar 20091 Seminar KOPP onsdag 25. februar morsmålsundervisning – “bergensmodellen”

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "25. februar 20091 Seminar KOPP onsdag 25. februar morsmålsundervisning – “bergensmodellen”"— Utskrift av presentasjonen:

1 25. februar 20091 Seminar KOPP onsdag 25. februar morsmålsundervisning – “bergensmodellen”

2 25. februar 20092 Til ettertanke ! Innvandrergruppene endrer seg over tid. I det siste har det kommet stadig flere barn fra f. eks Russland og Polen. Barnehager og skoler lærer nye uttrykksformer og møter andre holdninger. Dette er både en utfordring og en berikelse. Man blir tryggere på seg selv i møtet med mennesker fra andre kulturer. I løpet av en generasjon har Norge endret seg vesentlig. Alle som arbeider med barns oppvekstvilkår må også forandre seg, tilpasse seg og lære. Våre holdninger og kunnskaper utfordres kontinuerlig og settes på prøve. Våre reaksjoner og handlinger må være forankret i eget verdisystem slik at vi fremstår som trygge, pålitelige, lyttende og aksepterende.

3 25. februar 20093 Målgruppe og opplæringslovens kriterier Grunnskoleelever fra språklige minoriteter representerer et etnisk, religiøst, kulturelt og språklig mangfold, og de kommer til skolen med svært ulike forutsetninger. Disse elevene, som alle andre elever i grunnskolen, har en generell rett til en opplæring som er tilpasset den enkeltes forutsetninger. I tillegg har den enkelte elev rett til særskilt norskopplæring inntil eleven har tilstrekkeleg dukleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa. Om nødvendig har eleven også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge deler. (§ 2-8 i opplæringsloven og § 3-5 i privatskoleloven) ---------------------- Minoritetsspråklige elever som har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen, har verken rett til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring

4 25. februar 20094 200520062007 Oslo Antall elever med særskilt norskopplæring 109861169311896 Oslo Antall elever med morsmålsopplæring 401640614285 Stavanger Antall elever med særskilt norskopplæring 105411331185 Stavanger Antall elever med morsmålsopplæring 637683775 Bergen Antall elever med særskilt norskopplæring 155117691783 Bergen Antall elever med morsmålsopplæring 129814261481 Trondheim Antall elever med særskilt norskopplæring 111411781208 Trondheim Antall elever med morsmålsopplæring 9719981045 Elever i målgruppen i storbyene

5 25. februar 20095 Minoritetsspråklige elever i Bergen GSI oktober 2008 NavnÅrEnheter E-1 Antall elever 1. E-1 Antall eleve r 2. E-1 Antall elever 3. E-1 Antall elever 4. E-1 Antall elever 5. E-1 Antall elever 6. E-1 Antall elever 7. E-1 Antall elever 8. E-1 Antall elever 9. E-1 Antall elever 10. E-1 Antall elever I alt Bergen200889,002102172352181991952081491511391 921 E-2 Sum Morsmålsoppl. E-2 Sum Morsmåls- o.. E-2 Sum Tospr. fago.. E-2 Sum Oppl. jfr... E-2 Sum I alt 6087731261271 634 Forklaring: Elever med bare morsmåls- opplæring Elever med både morsmåls- og tospråklig fagopplæring Elever med bare tospråklig fagopplæring Tilrettelagt opplæring, jf. opplæringsloven §2-8, 3. ledd 87 morsmålslærere med godkjent morsmålsutdanning. 5 uten godkjent utdanning. Undervisning i ca 60 ulike språk.

6 25. februar 20096 Noen nøkkeltall for bergensskolen pr oktober 2008 Språk med mange elever: Arabisk=210 Vietnamesisk=141 Polsk=132 Tamil=115 Engelsk=115 Somalisk =109 Kurdisk =101 Elever i Bergen pr okt =28 946 --------------------------------- Timer særskilt norsk= 61 407 Timer morsmål= 52 343129 150 Timer tospråklig fagopplæring= 1 226 Timer tilrettelagt opplæring når kom. ikke kan tilby mmund=14 174 ------------------------------- Årstimer spesund=204 360

7 25. februar 20097 Morsmålsopplæring Hovedformål (samme som i læreplanen for morsmål for språklige minoriteter): å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket og derved deres læringsmulighet gjennom utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet

8 25. februar 20098 Antall baseskoler Kriterier for utvelgelse av baseskoler - 1-8 lærere på en baseskole. Prinsipper: Elevgrunnlag på skolen eller på de nærmeste skolene Arbeidsplasser til lærerne Hjemmeadressen til morsmålslærer Spesielle ønsker fra morsmålslærerne Unntak: Nygård skole har plass til flere morsmålslærere enn vist til over og ønsker også å være en større baseskole Ny Krohnborg har stort elevgrunnlag og plass til lærerne og har derfor flere morsmålslærere. Utfordringen vedr antall baseskoler er arbeidsplasser til morsmålslærerne. Det er et krav som setter begrensninger. Pr i dag ca 30 baseskoler og 93 ansatte.

9 25. februar 20099 ”Bergensmodellen” Innføringsfase – Opplæringstilbudet for nyankommne elever blir gitt sentralt ved Nygård skole, Innføringssenter. Her får elevene sin første norskopplæring. Elevene går på Nygård skole i inntil ett år før de overføres til sin hjemmeskole. Overgangsfase – Morsmål- og fagopplæring er organisert ved Baseskoler. Baseskoler har tilsetting, personal og pedagogisk ansvar for morsmålslærer. Tjenestevei for skolene som mottar morsmål- og fagopplæring er baseskoler. Integrert fase

10 25. februar 200910 ”INNFØRINGSFASE” OPPLÆRINGSTILBUD PÅ NYGÅRD SKOLE INNFØRINGSSENTER: Tospråklige opplæringstilbud: Begynneropplæring i norsk / norsk som andrespråk ses i sammenheng (Læreplan for morsmål for språklige minoriteter) Morsmålsundervisning Tospråklig fagopplæring på morsmål

11 25. februar 200911 ”OVERGANGSFASE ” OPPLÆRINGSTILBUD PÅ HJEMMESKOLE (samarbeid og veiledning av Nygård skole i starten) Norsk som andrespråk (grunnleggende norsk) Morsmålsundervisning Tospråklige fagopplæring på morsmål

12 25. februar 200912 ”INTEGRERT FASE ” OPPLÆRINGSTILBUD PÅ HJEMMESKOLE: Kan velge morsmål som tilvalgsspråk Ser på muligheter for å kunne tilby flere fremmedspåk enn de tradisjonelle i bergensskolen.

13 25. februar 200913 Sentral eller desentralisert organisering Det var mange utfordringer ved å ha en sentralisert modell. Meldingen var at morsmålslærerne ikke tok del i skolens utviklingsarbeid og planlegging fordi de brukte tiden sin på sin egen arbeidsplass. De var lite synlige for skolen og ble lite integrert. Byrådet arbeider for at Bergen kommune skal være en inkluderende bedrift, der bl.a. arbeidstaker med minoritetsbakgrunn skal oppleve seg som likeverdig med øvrige ansatte. Morsmålsopplæring representerer en viktig del av arbeidsmuligheter til fremmedspråklige. En sentralisert organisering i en egen etat gir etter byrådets mening ikke det beste grunnlag for inkludering. Det er derfor viktig at alle opplever dem som likeverdige med det øvrige pedagogiske personalet. Med en desentralisert organisasjonsmodell vil elevene også kunne profittere på morsmålsopplæringen utover det å bruke språket som redskap for faglig utvikling. Morsmålsopplæringen vil på denne måten støtte det enkelte barns identitetsutvikling og kognitive utvikling. Med god timeplanlegging, klare rutiner og struktur, vil vi kunne oppfylle intensjonene i vår nye lærerplan.

14 25. februar 200914 Ressurser Elevene, som alle andre elever i grunnskolen, har en generell rett til en opplæring som er tilpasset den enkeltes forutsetninger. I tillegg har den enkelte elev rett til særskilt norskopplæring inntil eleven har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa. Derfor må ressursene fordeles slik at også disse får dekket sin "rett". Dersom vi ikke har kompetent lærer i elevens morsmål, får skolene ekstra midler til å sette i gang spesielle tiltak for disse elevene. Skolene får tildelt ressurs pr hode i forhold til innmeldte minoritetsspråklige elev (Extens). (En faktor for elever med gr.norsk og en for elever med morsmål. Adm. ressurs til baseskolen i tillegg)

15 25. februar 200915 Faglig og sosial integrering Mener vi med den nye organiseringen er på god vei. Morsmålslærerne er godt inkludert på de fleste skoler. Vi har noen skoler som det har tatt lengre tid for enn andre. Men tilbakemeldingene fra morsmålslærerne og de etnisk norske lærerne og rektor er positive. For å lykkes må vi bruke mer tid på å få etablert systemet (desentralisert organisering) slik at lærerne etter hvert føler de er med i teamene. Ting tar tid, og ROM ble ikke bygget på en dag.

16 25. februar 200916 Hvordan utnytte morsmålslærerne som en ressurs i det totale arbeidet med integrering Det er viktig med en helhetlig planlegging av opplæringen for den enkelte elev, slik at det blir sammenheng mellom morsmålsopplæring, tospråklig opplæring, særskilt norskopplæring og den øvrige opplæringen. Morsmållærere er viktige rollemodeller for barn med minoritetsbakgrunn. Det er derfor viktig at barna også opplever dem som likeverdige med det øvrige pedagogiske personalet. En del morsmålslærere er knyttet opp mot den ordinære undervisningen i grunnskolen, i hel eller delt stilling. Dette er med å styrke morsmålslærernes inkludering i arbeidslivet.

17 25. februar 200917 Hvilke kompetansekrav stilles til morsmålslærerne Morsmålslærer som underviser etter § 2-8 i opplæringsloven må enten ha lærerutdannning fra hjemlandet til elevene, godkjent av norske myndigheter, eller lærer med samme morsmål som eleven må ha minst 3 årig lærerutdanning, inklusiv pedagogisk utdanning etter § 14-1, hvor 1½ år av utdanningen må omfatte språket og kulturen. I tillegg må søkere dokumentere gode norskkunnskaper. (Se § 14-4, første og andre ledd) Det kan også tilsettes som morsmålslærer en norskspråklig lærer som ikke ha samme morsmål som eleven,men er godkjent som lærer etter § 14-1, og har minst 90 studiepoeng fra universitetet ellerhøyskoleutdanning i eleven sitt språk, og har god kjennskap til den kulturelle bakgrunn til eleven. ( Se Oppl.l § 14-4 tredje ledd). Bachelor i tospråklig opplæring er en 3 -årig faglærerutdanning for tospråklig lærer (morsmålslærer), som kan tilsettes i undervisningsstilling på 1.-4., 5.-7. og 8.- 10.trinn. Dette gjelder for fag eller fagområder hvor vedkommende har minst 30 studiepoeng (se §14-2) Ved utlysing av stillinger som morsmålslærer og det ikke melder seg søkere som oppfyller kompetansekravene, kan søkere som fyller de faglig krav, men mangler pedagogisk utdanning tilsettes på vilkår til utdanning blir gjennomført. Arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler lengden på vilkår. (Se § 14-5).

18 25. februar 200918 Hvordan skal Bergen Kommune sikre rekruttering av morsmålslærerne i framtiden Behovet for morsmålslærerne kan variere fra år til år i de ulike språkene. Det avhenger hele tiden av elevgrunnlaget. Dette varierer stort fra år til år; både når det gjelder språk og antall elever. De morsmålslærerne som har godkjent utdanning og godkjente norskkunnskaper, vil bli ansatt på like vilkår som andre. For å kunne rekruttere morsmålslærere, må de ha de kvalifikasjonene som kreves. Vi har i dag mangel på slik arbeidskraft - det er fortsatt elever som ikke får morsmål fordi vi ikke har lærere med godkjent kompetanse, og derfor er det vanskelig å lage en rekrutteringsstrategi på lang sikt. Vi prøver å beholde de som er ansatt og gi dem tilbud om å undervise i ordinære fag dersom de ytrer ønsker om det og elevgrunnlaget er til stede.

19 25. februar 200919 BEFO - Mål og hovedoppgaver Bergen kompetansesenter for flerkulturell opplæring - BEFO, ble formelt opprettet 22.10.07. (Nettside: https://www.bergen.kommune.no/tema/personalrommet?sectionId=1605 ) Kompetansesenterets overordnede mål er å implementere det flerkulturelle perspektivet i opplæringen, drive kompetanseutvikling (kompetanseoppbygging og videreutvikling) innenfor migrasjonspedagogikk i forhold til ansatte i barnehage og skole og norskopplæring for voksne. Kompetansesenteret viktigste arbeidsoppgaver er det pedagogiske utviklingsarbeidet. I vedtaket ligger også noen forvaltningsoppgaver som utløser noen driftsoppgaver. Eksempler på pedagogisk utviklingsarbeid: – Ivareta og videreføre de nasjonale føringer som gjelder språklige minoriteter i barnehage, skole og norskopplæring for voksne. – Bidra til at kompetanse i migrasjonspedagogikk inkluderes i større grad som en del av basiskompetansen ved den enkelte skole, barnehage og norskopplæring for voksne. – Drive utvikling av opplæringsmodeller og flerkulturell didaktikk. – Bidra til et helhetlig og sammenhengende opplæringsperspektiv: Barnehage,grunnskole og Norskopplæring for voksne. – Ha fokus på overgangene i opplæringsløpet. Kompetansesenteret skal bidra til holdningsskapende arbeid på feltet Gi faglige råd til ulike instanser. Bidra til at flere minoritetsspråklige tar fagutdanning.

20 25. februar 200920 Kartlegging av elevenes språk og faglige kompetanse. Skolen etablerer et migrasjonspedagogisk team for å kvalitetssikre arbeidet med kartlegging av elevers språksituasjon. Fortrinnsvis bør en bruke de lærerne som står eleven nærmest. Kontaktlærer, morsmålslærer og lærer som underviser i særskilt norskopplæring for elever fra språklige minoriteter. Skolen må skaffe seg informasjon om elevens språkferdigheter og faglige utvikling, slik at opplæringen kan tilpasses elevens forutsetninger og samtidig sikre retten til særskilt opplæring etter § 2-8 i opplæringsloven. En måte å skaffe slik informasjon på, er å kartlegge eleven kontinuerlig i den daglige opplæringen eller i spesielt tilrettelagte situasjoner med utvalgte kartleggingsverktøy. Innstilling til Stortinget nr. 110 98/99 gir føringer for kartleggingen av elevens kompetanse. Innstillingen legger vekt på at ”-norskferdighetene til et barn er et komplekst nettverk av integrerte delkunnskaper, og det bør derfor legges avgjørende vekt på en lærergruppebasert lokal kartlegging av barns språkferdigheter og skolefremgang”

21 25. februar 200921 Registreringsrutiner for nye elever Skoler som har elever fra språklige minoriteter orienterer de foresatte om rettighetene til de elevene som er berettiget til dette opplæringstilbudet. Dessuten samrår skolen seg med foreldrene om valg av det adekvate opplæringstilbudet. Kommunale skoler registrerer elevenes behov for særskilt språkopplæring i extens. Private skoler med rett til statstilskudd benytter seg av skjema ”Søknadsskjema for private skoler med rett til statstilskudd” i forbindelse med søknad om morsmålsopplæring, fagopplæring på morsmål og særskilt norskopplæring.

22 25. februar 200922 Registreringsrutiner for elever som blir overført fra en annen skole eller fra Nygård skole innføringssenteret. Innføringssenteret eller en annen skole sørger for at eleven står registrert i skolen sitt elevregister i Extens, innen registreringsfristen. Private skoler med rett til statstilskudd som får overført elever fra andre skoler benytter seg av det samme skjema som brukes for nye elever.

23 25. februar 200923 Registreringsrutiner for elever som allerede er registrert. Elever ved kommunale skoler som allerede er registrert som mottaker av tilbud i Extens for nåværende skoleår, blir automatisk meldt opp til neste skoleår. Skolene melder ut elever som ikke skal ha særskilt norskopplæring, morsmåls -og /eller tospråklig fagopplæring kommende skoleår direkte i Extens. Elever ved private skoler med rett til statstilskudd som allerede er registret for inneværende skoleår, meldes inn for nytt skoleår ved å returnere elevrapport som sendes ut fra Byrådsavdeling for barnehage og skole

24 25. februar 200924 Tildeling av timer Timer til særskilt norskopplæring for elever fra språklige minoriteter, morsmål og tospråklig fagopplæring blir tildelt av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Timer til særskilt norskopplæring blir tildelt direkte til den enkelte elevs skole. Timetildeling og gruppering av elevene som får morsmålsopplæring og fagopplæring på morsmål blir tildelt fra Byrådsavdeling for barnehage og skole til baseskolene. Baseskolene har tilsettingsansvar, personal og pedagogisk ansvar for tospråklige faglærere (morsmålslærer).

25 25. februar 200925 Klagebehandling. Det er rektor ved den enkelte skole som i første instans avgjør om en elev har rett til tospråklig opplæring ( norsk særskilte opplæring for elever fra språklige minoriteter, morsmålsopplæring eller fagopplæring på norsk etter paragraf 2-8 i opplæringsloven). Avslag på krav om tospråklig opplæring avgjørelsen er et enkeltvedtak med klagerett. I henhold til forvaltningsloven § 16 første ledd skal parten (elevens foresatte) varsles før enkeltvedtak treffes, og gis anledning til å uttale seg. Uttalefristen bør være 2 uker eller mer slik at foresatte kan ivareta sin rett. Når vedtak fattes, må det samtidig gis skriftlig begrunnelse. Det må også opplyses om klageretten. Klagefristen settes til tre uker fra vedtaket mottas.

26 25. februar 200926 Tilsettingsprosedyre nye lærere Fagavdelingen registrerer kontinuerlig innrapporterte endringer i elevgrunnlaget og kartlegger behov for å justere stillinger og nye morsmålsstillinger. Fagavdelingen går i dialog med baseskoler om endring i fht til å motta flere morsmålslærere eller å avvikle status som baseskole. Dette skjer i hht elevgrunnlag og ønsker både fra skoler og morsmålslærere. Ledige stillinger i fht til språk vil utlyses i april/mai. Etter frist for utlysning, lages søkerliste i fht. til språk. Brev til baseskolene med liste som inneholder oversikt over søkere, språk og elever blir sendt ut fra Fagavdelingen / seksjon skole Baseskolene foretar intervju og ansettelse. Morsmålslærerne som ansettes skal ha godkjent pedagogisk utdanning og gode norskkunnskaper (gjennomført Bergens- testen) og politiattest. Melding om tilsetting sendes til lønnskontoret og Fagavdelingen. Læreren registreres fagsystemet i Extens med tilsetting FRA dato. Når Fagavdelingen mottar melding om tilsetting,sendes skolen oversikt over elever og grupper. Planlegging kan starte umiddelbart. Undervisningen skal starte opp til samme tid som annen undervisning.

27 25. februar 200927

28 25. februar 200928


Laste ned ppt "25. februar 20091 Seminar KOPP onsdag 25. februar morsmålsundervisning – “bergensmodellen”"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google