Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

09.01.2015 Side 1 Lyd Pensum: Lydisolerende skillevegger Lydisolerende etasjeskiller Andre områder: Romakustikk Isolering mot utendørs støy.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "09.01.2015 Side 1 Lyd Pensum: Lydisolerende skillevegger Lydisolerende etasjeskiller Andre områder: Romakustikk Isolering mot utendørs støy."— Utskrift av presentasjonen:

1 09.01.2015 Side 1 Lyd Pensum: Lydisolerende skillevegger Lydisolerende etasjeskiller Andre områder: Romakustikk Isolering mot utendørs støy

2 09.01.2015 Side 2 Lyd og lydtrykk (-styrke) Lyd er definert som trykkforandring (i luft) Trykkforandring gir bølgebevegelse mot ørets trommehinne Trykkvariasjoner må være hurtige (minst 20 ganger pr. sekund) for at øret skal oppfatte lyd Lydstyrke eller lydtrykket er den effektive trykkforskjellen (i Pa) fra det normale lufttrykket

3 09.01.2015 Side 3 Lydtrykk i desibel, dB Det svakeste lydtrykket vi kan oppfatte (høregrensen) er omkring 0,00002 Pa Et effektivt lydtrykk på 20 Pa gir smertefornemmelser i øret (smertegrensen) Ørets følsomhetsområde er meget stort, øret tåler 1 million ganger mer lyd enn ved høregrensen 20 Pa / 0,00002 Pa = 1 million Måleenhet i Pa er derfor uhensiktsmessig Det brukes en logaritmisk enhet, desibel (dB), som angir et lydnivå i forhold til lydtrykket ved høregrensen –Høregrensen: 0 dB –Smertegrensen: 120 dB

4 09.01.2015 Side 4 Eksempel lydtrykknivå

5 09.01.2015 Side 5 Frekvens Antall trykkvariasjon (svingninger) pr. sekund kalles frekvens. Enheten for frekvens er Hertz (Hz). Menneskets høreområde er fra ca. 20 Hz til opp mot 20 000 Hz. Lavfrekvent lyd (langsomme trykkvariasjoner) gir lave toner, bass Høyfrekvent lyd (hurtige trykkvariasjoner) gir høye eller lyse toner, diskant

6 09.01.2015 Side 6 Frekvens, forts. Med økende alder avtar evnen å oppfatte høye frekvenser Lavfrekvent lyd høres dårligere enn høyfrekvent lyd Lavfrekvent lyd må derfor ha høyere lydtrykknivå for at øret skal oppfatte lyden De fleste lydkilder er sammensatt av mange frekvenser og lydtrykknivåer (frekvensbånd) Det er derfor vanlig å angi lydnivået som et veid middeltall: dB(A)

7 09.01.2015 Side 7 Etterklangstid Når en lydkilde slås av, tar det tid før all lyd dør ut Etterklangstiden i sekunder angir hvor lang tid det tar før trykknivået er sunket med 60 dB I vanlige beboelsesrom er etterklangtiden omkring 0,5 sekunder I store steinkirker eller lignende er etterklangstiden opp til 5 –10 sekunder

8 09.01.2015 Side 8 Lydabsorpsjon Etterklangstiden er avhengig av lydabsorpsjonsegenskapene for overflater Harde glatte flater, (betongoverflater, glass) absorberer lite lyd Porøse materialer (mineralull, tekstiler) absorberer det meste av lydenergien

9 09.01.2015 Side 9 Lydisolasjon Luftlydisolasjon –Begrensning av luftlyd som går gjennom konstruksjonen Trinnlydnivå –Begrensning av lyd som går gjennom etasjeskiller ved gangtrafikk

10 09.01.2015 Side 10 Luftlydisolasjon Når en lydbølge treffer en veggflate, blir noe av lyden reflektert, og noe går gjennom Veggen blir satt i svingninger og fører lyden videre Differansen mellom lydtrykknivå i senderrom og mottakerrom kalles lydreduksjonstallet R’ (dB) R’ w er veid, feltmålt lydreduksjonstall for flere frekvensbånd

11 09.01.2015 Side 11 Trinnlydnivå Trinnlyd oppstår når gangtrafikk setter etasjeskilleren i svingninger Svingninger gir lydavstråling til rommet under Et spesielt hammerapparat er internasjonalt standardisert og brukes som lydkilde ved kontroll L’ n,w er veid, normalisert trinnlydnivå

12 09.01.2015 Side 12 Viktige momenter Det stilles ikke krav til skillekonstruksjonene internt i en og samme boenhet, men det anbefales med lydisolerende tiltak God lydisolering med lette trekonstruksjoner kun med dobbelte konstruksjoner Flytende golv gir god trinnlydisolasjon Flanketransmisjon har stor betydning Lufttetthet er svært viktig Vinduenes lydisolerende egenskap avgjørende mot utendørs støy

13 09.01.2015 Side 13 Krav til trinnlydnivå og luftlydreduksjon TEK §8-4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger, Lydklasser for ulike bygningstyper –Forenklet oppstilling se http://www.norgips.no/prosjektering/brannlydkrav http://www.norgips.no/prosjektering/brannlydkrav

14 09.01.2015 Side 14 Definisjoner og terminologi for luftlydsisolasjon og trinnlydnivå BetegnelseTerminologiSymbolEnhet LuftlydsisolasjonReduksjonstall (laboratorium)RdB Veid reduksjonstall (laboratorium)RwdB Reduksjonstall (feltmålt)R’dB Veid reduksjonstall ((feltmålt))R’w dB TrinnlydnivåTrinlydnivå (laboratorium)LndB Veid trinnlydnivå (laboratorium)Ln,wdB Trinnlydnivå ((feltmålt))L’ndB Veid trinnlydvivå ((feltmålt))L’n,w dB

15 09.01.2015 Side 15 Krav luftlydisolasjon i boliger iht. NS 8175 Finn en konstruksjon i byggdetaljblad eller datablad fra leverandør som har R’w større enn kravet

16 09.01.2015 Side 16 Krav trinnlydnivå boliger iht. NS 8175 Finn en konstruksjon i byggdetaljblad eller datablad fra leverandør som har L’n,w mindre enn kravet

17 09.01.2015 Side 17 Produktinformasjon www.norgips.no www.spenncon.no www.glava.no...

18 09.01.2015 Side 18 Flanketransmisjon For detaljer se byggdetaljblad 524.325 Lydisolasjonsegenskaper til lette innervegger

19 09.01.2015 Side 19 Byggdetaljblader 522.511 Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag 522.513 Lydisolerende tunge etasjeskillere 524.305 Skillevegg mellom rekkehusboliger 524.321 Lydisolasjonsegenskaper til tunge innervegger 524.325 Lydisolasjonsegenskaper til lette innervegger 523.422 Lydisolasjonsegenskaper til yttervegger

20 09.01.2015 Side 20 Utdypende byggdetaljblader 421.402 Romakustikk og lydisolering. Grunnbegreper 421.421 Støy i rom og foran fasade. Grenseverdier for lydnivå 421.425 Isolering mot utendørs støy - Beregningsmetode 421.431 Lydisolering av gjennomføringer


Laste ned ppt "09.01.2015 Side 1 Lyd Pensum: Lydisolerende skillevegger Lydisolerende etasjeskiller Andre områder: Romakustikk Isolering mot utendørs støy."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google