Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

09.01.2015 Side 1. 09.01.2015 Side 2 09.01.2015 Side 3 Hva er radon Usynlig, luktfri gass Radioaktivt Kreftfremkallende Norge ligger på verdenstoppen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "09.01.2015 Side 1. 09.01.2015 Side 2 09.01.2015 Side 3 Hva er radon Usynlig, luktfri gass Radioaktivt Kreftfremkallende Norge ligger på verdenstoppen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Side 1

2 Side 2

3 Side 3 Hva er radon Usynlig, luktfri gass Radioaktivt Kreftfremkallende Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder radon i bolighus Ca. 10 % av den norske boligmassen har en radonkonsentrasjon over 200 Bq/m3 Nest viktigste årsaken til lungekreft etter røyking Årlig får ca. 300 nordmenn lungekreft som følge av radon.

4 Side 4 Strålevernets anbefalinger Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3 I bygninger med oppholdsrom hvor radonnivåer ligger mellom 100 og 200 Bq/m 3 anbefaler Strålevernet at effektive radontiltak iverksettes. Dersom sluttverdien etter tiltak fremdeles ligger over 100 Bq/m 3 (og under 200 Bq/m 3 ), men ansees som så lav som mulig for den gitte bygningen, kan resultatet anses som tilfredsstillende for det tilfellet. Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. I de fleste tilfeller er det mulig å forebygge høye radonkonsentrasjoner i bygninger ved å konstruere bygningen med: –radonsperre og gasstett konstruksjon mot byggegrunnen (inkludert tette rørgjennomføringer i gulv og vegger) –aktiv eller passiv trykksenking av grunnen under bygget –balansert ventilasjonssystem

5 Side 5 Kilder Hovedkilde er byggegrunnen –Radonkonsentrasjonen i grunnen under en bygning avhenger av flere forhold: radiumkonsentrasjonen i bergartene og massene omkring konstruksjonen bergartenes og løsmassenes evne til å frigi radon til lufta i grunnen byggegrunnens evne til å transportere radon (strømning/diffusjon) –Innholdet av radium varierer mye mellom ulike bergarter –Alunskifer har generelt de høyeste radiumkonsentrasjonene Andre kilder (som regel neglisjerbar): –Bygningsmaterialer –Drikkevann

6 Side 6 Kommunekartlegginger Ca. halvparten av landets 431 kommuner har foretatt en kartlegging av radon i boliger Store geografiske variasjoner når det gjelder problemomfang. Stor variasjon over korte avstander, og selv to nabohus kan ha svært forskjellig radonkonsentrasjon. Det er utarbeidet egne radonrapporter i en del kommuner Kommunerapporter, se

7 Side 7 Tiltak ved nybygging Sikre god lufttetthet mot grunnen Tilrettelegge for trykkendring/ventilering av byggegrunnen Sørge for god ventilasjon Ved høy risiko, bruk av radonsperre Byggegrunnsundersøkelser ofte dyrere enn forebyggende tiltak

8 Side 8 Radonbrønn Enkleste tiltak Punktavsug Perforert i nedre del (0,2 m) En brønn per 100 m2 grunnflate Aktivering ved tilbobling av kanal som føres over tak, evt. med vifte (se Byggforvaltning

9 Side 9 Perforerte rør Ø ≥ 100 mm Plassering midt i pukklaget Hull vendes nedover 50 m rør per 100 m2 grunnflate Aktivering ved tilbobling av kanal som føres over tak, evt. med vifte (se Byggforvaltning

10 Side 10 Radonsperre Produktgodkjenning nødvendig iht. TEK SINTEF Byggforsk Teknisk godkjenning: –http://tjenester.byggforsk.no/default.asp x?innholdsID=57http://tjenester.byggforsk.no/default.asp x?innholdsID=57 Godkjenning i bruksgruppe avhengig av plassering

11 Side 11 Bruksgruppe A: ikke anbefalt B: Under påstøp C: Over påstøp

12 Side 12 Golv på grunnen, bruksgruppe B Gjennomføringer og skjøter må klebes eller sveises

13 Side 13 Golv på grunnen, bruksgruppe C Gjennomføringer og skjøter må klebes eller sveises Klebes og klemmes mot dampsperre i veggen

14 Side 14 Betongvegg mot terreng Bruksgruppe B Klebes og klemmes mot betong

15 Side 15 Murvegg mot terreng Klebes og klemmes mot puss Puss kritisk punkt

16 Side 16 Ventilasjon Ventilering fortynner radongass Balansert ventilasjon gir minst undertrykk i bygningen

17 Side 17 Radon i eksisterende bygg Radonkonsentrasjon bør måles for å se om tiltak er nødvendig I leiligheter fra to etasjer over bakken og oppover liten fare for høy konsentrasjon Tiltak –tetting mot grunnen –forbedring av ventilasjon –trykkendring/ventilering grunnen

18 Side 18 Måling radon i bygninger Innemiljøet er mest stabilt i vinterhalvåret Målinger bør derfor begrenses til tidsrommet fra midten av oktober til midten av april Måletiden minst to måneder Målingen foregår ved at huseier får tilsendt to eller flere målebrikker (sporfilmer) Sporfilmene plasseres i de rommene hvor målingen skal gjøres Etter to-tre måneder sendes sporfilmene til laboratoriet for analyse Kilde:

19 Side 19 Kontinuerlig måling

20 Side 20 Søk etter utettheter Transport ved diffusjon og konveksjon (luftstrøm) Konveksjon mest kritisk Søk vha. røykampulle eller myggspiral

21 Side 21 Vurdering av ventilasjon Undertrykk pga. skorsteinseffekt (varm luft stiger opp) Vind gir økt undertrykk Mekanisk avtrekk gir økt undertrykk Mulighet å redusere radonkonsentrasjon avhengig av luftskifte i utgangspunktet

22 Side 22 Betydning ventilasjon –Hus A: dårlig ventilasjon i utgangspunktet → stor effekt å øke ventilasjon –Hus B: god ventilasjon i utgangspunktet → liten effekt å øke ventilasjon

23 Side 23 Tetting mot grunnen Enkle tiltak: –Fuger og sprekker tettes –Evt. påstøp –Lettklinkerblokker pusses Omfattende tiltak –Radonsperre på golv

24 Side 24 Tilslutninger

25 Side 25 Forbedring ventilasjon Enkle tiltak –Øke ventilareal ved naturlig eller mekanisk ventilasjon –Avtrekksvifte i kjeller/krypkjeller (øker undertrykk, derfor viktig med tilluftsventiler) –Stenging ventiler nær grunn –Ventilhever –Tetting lysgrav foran kjellervindu Omfattende tiltak –Installering balansert ventilasjon –Oppbygging ventilert luftspalte (rom i rom)

26 Side 26 Trykkendring i grunnen Overtrykk vha. vifter i kjeller/kryperom som er atskilt fra resten av huset Overtrykk i boligrom frarådes pga. økt varmetap og fukttransport Radonbrønn

27 Side 27 Radonbrønn Som regel senkes lufttrykket i grunnen Avhengig av drenerende lag Evt. flere brønner Luftputeprinsipp: –Dersom sug ikke fungerer, f.eks. pga. dårlig drenerende lag, kan en prøve å blåse luft ned i grunnen –Lufta under golvet ventileres –Luftpute hinder luft nedenfra å komme opp

28 Side 28 Mer informasjon Temaveiledning –http://www.be.no/beweb/regler/meldinger/013r adon/radon.htmlhttp://www.be.no/beweb/regler/meldinger/013r adon/radon.html Statens strålevern –http://radon.nrpa.no/http://radon.nrpa.no/ Radon - Bygningstekniske tiltak Tiltak mot radon i eksisterende bygninger


Laste ned ppt "09.01.2015 Side 1. 09.01.2015 Side 2 09.01.2015 Side 3 Hva er radon Usynlig, luktfri gass Radioaktivt Kreftfremkallende Norge ligger på verdenstoppen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google