Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kap. 10 – Samfunn og stat i Norge i middelalderen Du skal kunne: gjøre rede for sentrale øk., sosiale, pol. og kult. utv.trekk case – vise hvordan utv.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kap. 10 – Samfunn og stat i Norge i middelalderen Du skal kunne: gjøre rede for sentrale øk., sosiale, pol. og kult. utv.trekk case – vise hvordan utv."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kap. 10 – Samfunn og stat i Norge i middelalderen Du skal kunne: gjøre rede for sentrale øk., sosiale, pol. og kult. utv.trekk case – vise hvordan utv. er preget av brudd/kontinuitet samf.forhold, statsutv. i Norge mulig påvirkning fra andre kulturer, samf., stater sentrale trekk samisk historie forhold til stater m samisk bosetn fram til ca. 1800

2 Norge 1200-tallet – etablert under Håkon Håkonsson Fastlands-Norge + øyrike i N. Atlanteren personer, mest bønder – små og få byer, men viktige for handel,håndver, adm. kongens oppgaver: – ro og orden, lov og rett, lede forsvar mot ytre fiender – samarbeid kirkelige og verdslige aristokratiet – hvem hadde egentlig makten i denne staten? personlig styre med fordelte rettigheter/plikter mellom de ulike gruppene i samf? kongen kun rep for aristokratiet – sikret dem fordeler på bekostning av bondeflertallet i samf? – er Norge del av eur. føydale samf.formen?

3 Norgesveldet – slutten av 1200-tallet – se kart s. 114 – flate – befolkningstetthet rikssamling fullført under – Håkon Håkonsson ( ) – Magnus Lagabøte ( ) – Eirik Magnusson ( ) – Håkon 5. Magnusson ( ) rikssamlingsprosess 2 sider: 1.pol. makt i kongens hender 2.gradvis tydeligere hvilket geografiks område makten skulle gjelde for

4 vikingtida ( ) – nordmenn utvandret – britiske og nordatl. øyer ambisjon konge: kontroll over områder nordmenn bodde – lyktes ikke fullstendig på De britiske øyer » ingen makt i England, Irland unntak: Håkon Håkonsson – Man, Orknøyene, vestkyst Skottland + Hebridene 1270 – Man + Hebridene gitt til Skottland 1260 – islendinger godtar norsk konge leve etter egne gamle lover, men lovte å betale skatt samme på Grønland + Færøyene

5 Fastlands-Norge – større enn nå i sør: grisgrendte Jemtland og Herjedalen tettbefolk Båhuslen – nordgrensen: Malangen i Sør-Troms – videre nordover og østover – sameland -Salten til Vesterålen – blandet norsk/samisk bosetning -samer i fjordene, nordmenn langs kysten -høyfjellsområder sør til Trøndelag – samisk -trykk av norsk migrasjon -samiske fjordbyger i Nordland og Sør-Troms -kysten av Nord-Troms og Finnmark – stripe av norske fiskevær -motivasjon: befolkningsøkning i høymiddelalderen -økt etterspørsel etter fisk i Europa, rikssamling, kristning

6 Kirker og festning i Vardø – norske kongens krav på overrherredømme og religiøs omvendelse – realitet: makt deles med Sverige og gryende russisk stat – avtaler fra tidlige 1300-tall – regulerte felles skattlegging alle tre inntekter fra Finnmark den norske stat på slutten av 1200-tallet – Norgesveldet stat dekket stort område ytre del av riket sterkere innordnet den norske kongen

7 Presset mot nord nordmenn langs kysten nord til Malangen – jordbruk, fiske, organisert i høvdingdømmer samene i innlandet – jakt, fangst, egalitær samfunnsstruktur omfattende varebytte mellom de 2 gruppen – samisk pelsverk viktigste enkeltvare – nordnorske høvdinger hevdet enerett på handel under rikssamling høvdingmakt brutt av kongemakt – den nye rikskongen krevde rett til samehandel – konsekvens: geografisk avstand førte til at kongene skjøttet varebyttet dårligere enn de lokale høvdingene samer handlet nå mer med finner i sør og russere i øst

8 kongemakten begynte å tenke politisk i forhold til samene – mål: bli kongens undersåtter og kristnes – befolkningsøkning i Norge i høymiddelalderen nordmenn innvandret – – flere norske fiskevær langs finnmarkskysten » kongens styringsmenn kom, kirker og festninger reist » kongen kunne nå skattlegge samene svenske kongemakt utvidet nordover i Sverige og inn i Finland bystaten Novgorod utvidet i vestre Russland – sikret kontroll over Kvitsjøen og Kola-halvøya begge krevde tributt av samene

9 konflikt på Nordkalottren – forhandlinger og traktater i 1320-åra – sameland deles Troms og Finnmark skattlegges av Norge, Sverige og Novgorod Kola felles for Norge og Novgorod stykke av Nord-Finland felles for Sverige og Novgorod se illustrasjon på side 116 De fleste hørte til bondesamfunnet vikingtid – 1850: – bøndene største samfunnsgruppa ikke en ensartet gruppe, forskjell i inntekt og levekår, eiendomsrett avgjørende først ca kilder med oversikt på eiendomsrett i Norge

10 bøndene eide kun 1/3 av jorda i landet mindre enn ¼ av bøndene i Norge var selveiere det store flertallet: leilendinger Et bondepar – les tekst på side Mann og kvinne: – Like viktige i dagliglivet på gården. – Kvinner arbeidet inne, menn ute. – Foreldrene til gutter fant ektemaker til dem. – Arverett for både sønner og døtre i 1270-årene. – Kirken krevde samtykke fra begge partene ved giftermål.

11 Trellene – Ufrie, men kunne kjøpe seg fri. – Trelldommen forsvant i løpet av 1200-tallet. – Svikt i rekrutteringen etter at vikingferdene tok slutt. Byer og byfolk Handel (korn, tørrfisk, håndverk, trelast). Administrative sentra. Byloven av 1276 definerte faste grupper i bybefolkningen: «Husfaste menn» som eide egne bygårder Håndverkere, skippere Flertallet var arbeidere og småkårsfolk

12 Kongemakten norske konges ressurs på 1200-tallet – mennesker 95% bønder 5% byfolk høvdinger siden 800-tallet – lov og rett, forsvar mot ytre fiender – hadde kongen samme funksjon? Kongen og rettshåndhevelsen høvdinger – rettshåndhevelse på bygdetinget – over bygdeting – fire lagting: Eidsivatinget - indre Østland, Borgaratinget – ytre Østlandet, Gulatinget- Agder og Vestlandet og Frostatinget – Trøndelag og Nord-Norge – bygdeting og lagting begge allting – alle voksne menn kunne delta

13 Lagting – høyeste domstol i landet – kunne gi lover, laget hvert sitt lovverk kalt landskapslovene, skrevet på 1000-tallet – kristenretten integrert på 1100-tallet » gjaldt kirken, kristenlivet og de 10 bud – kongen overtok gradvis den folkestyrte tingordningen overtok iverksettelsen av dommene, tok bøter, endret tingordning fra allting til nemndeting, dvs. utpekte representanter, ikke allment frammøte konge krevde så rett til å lage egne lover Magnus Lagabøte skiftet ut landskapslovene med 2 lovbøker for hele Norge – Landsloven av 1274 for landdistriktene – Byloven av 1276 for byene – Lovene ble stående i 400 år

14 Kongen sikret egen stilling som lovgiver – tronfølge problem fra 800-tallet – Håkon Håkonsson ønsket å bli kronet ville ikke gå med på tronfølgeordning av 1163 ble kronet i 1247 av pavens sendemann, uten motytelser til kirken – 1270-åra, Magnus Lagabøte tronfølgeordning fastlagt i forhandlinger med kirken – ingen arvinger, ny konge skal velges etter reglende fra 1163 Kongen og forsvaret 900-tallet – leidangen – sjøforsvarsordning først Vestlandet, men utvidet til hele riket kystbygder delt inn i skipreider, hver skipreide plikt til å stille 1 skip med mannskap, våpen og proviant. innlandsbygder betalte skatt

15 konge la etter hvert også skatt på kystbygder i fredstid – eneste faste skatt i Norge i middelalderen » kongens motstykke til tienden, som kirken krevde inn kongen bygde også opp militær styrke uavhengig av bøndene – hirden – elitesoldater knyttet til kongen med spesielle troskapsbånd » ble også organisasjon for alle som tjente konten i styringen av landet – 1277 – ny europeisk inspirert rangering innført » lendmenn ble nå baroner » nivå under: riddere og våpnere – ble snart oppfattet som adelen i Norge høvdinger/rikskonger tok seg av: – religionsutøvelse, lov og orden, vern mot ytre fiender » konge fikk gradvis kontroll over rettsvesen og forsvaret

16 Kirken som statsmakt – Kongen i spissen for kristning av Norge - Kirken verktøy for kongen og samarbeidet med kongen i rikssamlingen. – Kirken på 1100-tallet mer økonomisk uavhengig gjennom store jordeiendommer og krav om tiende – Ledet av erkebiskopen i Nidaros, biskoper i Bergen, Stavanger, Oslo og Hamar – Ca «ansatte» (prester, nonner og munker).

17 Hva utrettet middelalderkirken? -Uenighet om hvor mye kirken egentlig påvirket folk. – Noen historikere og religionsforskere: kristendommen slo aldri dypt inn i middelaldermenneskene -vold preget samfunnet etter trosskiftet, eksempel på kirkens manglende påvirkning? – Nordmenn ikke kristnet før Hans Nielsen Hauge og hans lekmannsbevegelse, ca Kirkelig umoral? – Kristendommen preget dagliglivet til folk (gudstjenester, skriftemål, faste, pilegrimsreiser osv.).

18 Hva slags stat? -var den norske middelalderstaten «føydal»? – Føydalismen i Europa var et hierarkisk system med kongen på toppen. – Kongen byttet jord mot vasallenes troskap. – Færre trinn i den norske «samfunnspyramiden». – Den norske adelen var statens tjenere. – Bøndene hadde en mer selvstendig posisjon i forhold til adelen


Laste ned ppt "Kap. 10 – Samfunn og stat i Norge i middelalderen Du skal kunne: gjøre rede for sentrale øk., sosiale, pol. og kult. utv.trekk case – vise hvordan utv."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google