Kap. 10 – Samfunn og stat i Norge i middelalderen

Presentasjon om: "Kap. 10 – Samfunn og stat i Norge i middelalderen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kap. 10 – Samfunn og stat i Norge i middelalderen
Du skal kunne: gjøre rede for sentrale øk., sosiale, pol. og kult. utv.trekk case – vise hvordan utv. er preget av brudd/kontinuitet samf.forhold, statsutv. i Norge mulig påvirkning fra andre kulturer, samf., stater sentrale trekk samisk historie forhold til stater m samisk bosetn fram til ca. 1800

2 Norge 1200-tallet etablert under Håkon Håkonsson
Fastlands-Norge + øyrike i N. Atlanteren personer, mest bønder små og få byer, men viktige for handel,håndver, adm. kongens oppgaver: ro og orden, lov og rett, lede forsvar mot ytre fiender samarbeid kirkelige og verdslige aristokratiet hvem hadde egentlig makten i denne staten? personlig styre med fordelte rettigheter/plikter mellom de ulike gruppene i samf? kongen kun rep for aristokratiet – sikret dem fordeler på bekostning av bondeflertallet i samf? er Norge del av eur. føydale samf.formen?

3 Norgesveldet – slutten av 1200-tallet
se kart s. 114 flate – befolkningstetthet rikssamling fullført under Håkon Håkonsson ( ) Magnus Lagabøte ( ) Eirik Magnusson ( ) Håkon 5. Magnusson ( ) rikssamlingsprosess 2 sider: pol. makt i kongens hender gradvis tydeligere hvilket geografiks område makten skulle gjelde for

4 1260 – islendinger godtar norsk konge
vikingtida ( ) nordmenn utvandret – britiske og nordatl. øyer ambisjon konge: kontroll over områder nordmenn bodde lyktes ikke fullstendig på De britiske øyer ingen makt i England, Irland unntak: Håkon Håkonsson – Man, Orknøyene, vestkyst Skottland + Hebridene 1270 – Man + Hebridene gitt til Skottland 1260 – islendinger godtar norsk konge leve etter egne gamle lover, men lovte å betale skatt samme på Grønland + Færøyene

5 Fastlands-Norge større enn nå i sør: nordgrensen:
grisgrendte Jemtland og Herjedalen tettbefolk Båhuslen nordgrensen: Malangen i Sør-Troms videre nordover og østover – sameland Salten til Vesterålen – blandet norsk/samisk bosetning samer i fjordene, nordmenn langs kysten høyfjellsområder sør til Trøndelag – samisk trykk av norsk migrasjon samiske fjordbyger i Nordland og Sør-Troms kysten av Nord-Troms og Finnmark – stripe av norske fiskevær motivasjon: befolkningsøkning i høymiddelalderen økt etterspørsel etter fisk i Europa, rikssamling, kristning

6 Kirker og festning i Vardø
norske kongens krav på overrherredømme og religiøs omvendelse realitet: makt deles med Sverige og gryende russisk stat avtaler fra tidlige 1300-tall – regulerte felles skattlegging alle tre inntekter fra Finnmark den norske stat på slutten av 1200-tallet Norgesveldet stat dekket stort område ytre del av riket sterkere innordnet den norske kongen

7 nordmenn langs kysten nord til Malangen samene i innlandet
Presset mot nord nordmenn langs kysten nord til Malangen jordbruk, fiske, organisert i høvdingdømmer samene i innlandet jakt, fangst, egalitær samfunnsstruktur omfattende varebytte mellom de 2 gruppen samisk pelsverk viktigste enkeltvare nordnorske høvdinger hevdet enerett på handel under rikssamling høvdingmakt brutt av kongemakt den nye rikskongen krevde rett til samehandel konsekvens: geografisk avstand førte til at kongene skjøttet varebyttet dårligere enn de lokale høvdingene samer handlet nå mer med finner i sør og russere i øst

8 kongemakten begynte å tenke politisk i forhold til samene
mål: bli kongens undersåtter og kristnes befolkningsøkning i Norge i høymiddelalderen nordmenn innvandret – flere norske fiskevær langs finnmarkskysten kongens styringsmenn kom, kirker og festninger reist kongen kunne nå skattlegge samene svenske kongemakt utvidet nordover i Sverige og inn i Finland bystaten Novgorod utvidet i vestre Russland sikret kontroll over Kvitsjøen og Kola-halvøya begge krevde tributt av samene

9 konflikt på Nordkalottren
forhandlinger og traktater i 1320-åra sameland deles Troms og Finnmark skattlegges av Norge, Sverige og Novgorod Kola felles for Norge og Novgorod stykke av Nord-Finland felles for Sverige og Novgorod se illustrasjon på side 116 De fleste hørte til bondesamfunnet vikingtid – 1850: bøndene største samfunnsgruppa ikke en ensartet gruppe, forskjell i inntekt og levekår, eiendomsrett avgjørende først ca kilder med oversikt på eiendomsrett i Norge

10 Et bondepar – les tekst på side 116-117 Mann og kvinne:
bøndene eide kun 1/3 av jorda i landet mindre enn ¼ av bøndene i Norge var selveiere det store flertallet: leilendinger Et bondepar – les tekst på side Mann og kvinne: – Like viktige i dagliglivet på gården. – Kvinner arbeidet inne, menn ute. – Foreldrene til gutter fant ektemaker til dem. – Arverett for både sønner og døtre i 1270-årene. – Kirken krevde samtykke fra begge partene ved giftermål.

11 – Ufrie, men kunne kjøpe seg fri.
Trellene  – Ufrie, men kunne kjøpe seg fri.  – Trelldommen forsvant i løpet av 1200-tallet.  – Svikt i rekrutteringen etter at vikingferdene tok slutt. Byer og byfolk   Handel (korn, tørrfisk, håndverk, trelast).   Administrative sentra.   Byloven av 1276 definerte faste grupper i bybefolkningen: «Husfaste menn» som eide egne bygårder Håndverkere, skippere Flertallet var arbeidere og småkårsfolk

12 norske konges ressurs på 1200-tallet
Kongemakten norske konges ressurs på 1200-tallet mennesker 95% bønder 5% byfolk høvdinger siden 800-tallet lov og rett, forsvar mot ytre fiender hadde kongen samme funksjon? Kongen og rettshåndhevelsen høvdinger – rettshåndhevelse på bygdetinget over bygdeting – fire lagting: Eidsivatinget - indre Østland, Borgaratinget – ytre Østlandet, Gulatinget- Agder og Vestlandet og Frostatinget – Trøndelag og Nord-Norge bygdeting og lagting begge allting – alle voksne menn kunne delta

13 Lagting – høyeste domstol i landet
kunne gi lover, laget hvert sitt lovverk kalt landskapslovene, skrevet på 1000-tallet kristenretten integrert på 1100-tallet gjaldt kirken, kristenlivet og de 10 bud kongen overtok gradvis den folkestyrte tingordningen overtok iverksettelsen av dommene, tok bøter, endret tingordning fra allting til nemndeting, dvs. utpekte representanter, ikke allment frammøte konge krevde så rett til å lage egne lover Magnus Lagabøte skiftet ut landskapslovene med 2 lovbøker for hele Norge Landsloven av 1274 for landdistriktene Byloven av 1276 for byene Lovene ble stående i 400 år

14 Kongen sikret egen stilling som lovgiver
tronfølge problem fra 800-tallet Håkon Håkonsson ønsket å bli kronet ville ikke gå med på tronfølgeordning av 1163 ble kronet i 1247 av pavens sendemann, uten motytelser til kirken 1270-åra, Magnus Lagabøte tronfølgeordning fastlagt i forhandlinger med kirken ingen arvinger, ny konge skal velges etter reglende fra 1163 Kongen og forsvaret 900-tallet – leidangen sjøforsvarsordning først Vestlandet, men utvidet til hele riket kystbygder delt inn i skipreider, hver skipreide plikt til å stille 1 skip med mannskap, våpen og proviant. innlandsbygder betalte skatt

15 konge la etter hvert også skatt på kystbygder i fredstid
eneste faste skatt i Norge i middelalderen kongens motstykke til tienden, som kirken krevde inn kongen bygde også opp militær styrke uavhengig av bøndene hirden – elitesoldater knyttet til kongen med spesielle troskapsbånd ble også organisasjon for alle som tjente konten i styringen av landet 1277 – ny europeisk inspirert rangering innført lendmenn ble nå baroner nivå under: riddere og våpnere ble snart oppfattet som adelen i Norge høvdinger/rikskonger tok seg av: religionsutøvelse, lov og orden, vern mot ytre fiender konge fikk gradvis kontroll over rettsvesen og forsvaret

16 Kirken som statsmakt – Kongen i spissen for kristning av Norge
- Kirken verktøy for kongen og samarbeidet med kongen i rikssamlingen. – Kirken på 1100-tallet mer økonomisk uavhengig gjennom store jordeiendommer og krav om tiende – Ledet av erkebiskopen i Nidaros, biskoper i Bergen, Stavanger, Oslo og Hamar – Ca «ansatte» (prester, nonner og munker).

17 Hva utrettet middelalderkirken?
-Uenighet om hvor mye kirken egentlig påvirket folk. Noen historikere og religionsforskere: kristendommen slo aldri dypt inn i middelaldermenneskene vold preget samfunnet etter trosskiftet, eksempel på kirkens manglende påvirkning? – Nordmenn ikke kristnet før Hans Nielsen Hauge og hans lekmannsbevegelse, ca Kirkelig umoral?  – Kristendommen preget dagliglivet til folk (gudstjenester, skriftemål, faste, pilegrimsreiser osv.).

18 Hva slags stat? var den norske middelalderstaten «føydal»?
 – Føydalismen i Europa var et hierarkisk system med kongen på toppen. – Kongen byttet jord mot vasallenes troskap. – Færre trinn i den norske «samfunnspyramiden». – Den norske adelen var statens tjenere. – Bøndene hadde en mer selvstendig posisjon i forhold til adelen