Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Skriving Læringsdagene 6. oktober 2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Skriving Læringsdagene 6. oktober 2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skriving Læringsdagene 6. oktober 2014

2

3

4

5 Tre hovedtanker Skriving blir viktigere – i samfunnet – og i skolen Skriveundervisningen i skolen må bli bredere – omfatte flere fag og teksttyper enn i dag (og så må norsklæreren kanskje få lov til å holde på med sitt) Skriveundervisningen må bli mer konkret

6 Disposisjon 1.Hvorfor skriver vi? Skrivehjulet – en modell for å få oversikt over hva vi bruker skriving til. 2.Forskning om skriving – hva vet vi om skriving i norsk skole? 3.Tre modeller: prosessorientert skriving, sjangerpedagogikk og tenkeskriving 4.Kjennetegn på god skriveopplæring / gode skrivesituasjoner / skriveforløp  Skrive for å lære i alle fag  Underveisvurdering / respons  Skrivestrategier  Skriverammer  Diskuter tekster 5.Læringsstøttende skriveprøver ( Diskutere tekster med utgangspunkt i læringsstøttende prøver i skriving )

7 Hvorfor må vi skrive mer (i skolen) – Hentet fra «Skrivestien»

8 1) Samfunnet krever mer skriftlig kompetanse En gjennomgripende skriftliggjøring fører til økte krav til skriftkyndighet og komplekse språkferdigheter i alle sektorer av samfunnet. Det forutsetter at alle tilegner seg avanserte og krevende lese-, skrive- og muntlige ferdigheter. Skriving som grunnleggende ferdighet skal gi støtte og hjelp til å fremme læring i fagene Skriving som grunnleggende ferdighet skal gi tilgang til ressurser for demokratisk deltakelse Skriving som grunnleggende ferdighets skal gi tilgang til ressurser for deltakelse i yrkeslivet Skriving som grunnleggende ferdighet skal være en ressurs for utvikling av egen identitet Hentet fra Skrivestien

9 2) Kunnskapen utvikles og måles gjennom skriving Elevene bruker ofte skriving for å vise kunnskap og kompetanse i skolehverdagen så vel som på eksamen. Vi tror vi måler elevenes kunnskaper, men i realiteten måler vi elevenes evne til å uttrykke denne kunnskapen gjennom skrift. Vil en først få full uttelling for arbeid med leseferdigheten i det den kobles til skriving? Kan en se dette i de nasjonale prøvene? Er skåren de åpne oppgavene dårligere enn flervalgsoppgavene?

10 3) Skriving gir dybdelæring Når elevene formulerer seg skriftlig i fagrelevante tekster, må de bruke kunnskapen på en selvstendig måte gjennom at de reformulerer det de har lest, hørt eller snakket om i undervisningen. Slik blir kunnskapen internalisert. Det er først når du kan formidle noe til andre at du har lært det selv.

11 Dybdelæring handler om at elevene gradvis utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder. Dybdelæring innbærer at elevene bruker sin evne til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere helhetlig og varig forståelse. […] Dybdelæring beskrives ofte i kontrast til overflatelæring som legger vekt på innlæring av faktakunnskap uten at eleven setter kunnskapen i en sammenheng. Overflatelæring knyttes også til et syn på undervisning som kunnskapsoverføring. (fra NOU 2014: 7)

12

13 4) Skriveopplæring gir aktiv læring Skriveopplæring handler om å støtte elevene sin fagskriving gjennom modellering, lesing av modelltekster og gjennom å gi tydelige rammer for tekstene de skal skrive. Samtidig er det viktig å gi elevene respons mens de skriver. Det kan læreren gjøre gjennom å iscenesette skrivesituasjoner som lar elevene revidere og forbedre tekstene. En systematisk skriveopplæring i fagene vil gi en god læringskultur og et godt læringsfellesskap.

14 5) Bedre skriveferdigheter gir bedre leseferdigheter Forskning peker på en tydelig sammenheng mellom gode skriveferdigheter og gode leseferdigheter. En systematisk og god skriveopplæring fører også til en forbedring av elevenes leseferdigheter. Rapporten viser at det er særlig tre undervisningspraksiser i skriving som forbedrer elevenes leseferdigheter: Elevene skriver om en tekst de har lest. Elevene utfører ulike skrivestrategier og kjenner til de prosessene som inngår i det å skape en tekst. Elevene skriver mye! Øk mengden tekster eleven skal skrive i alle fag.

15 Hva bruker vi skriving til ?

16

17

18 Hva må du kunne Du må kunne snakke språket (ord og grammatikk) Du må kunne prinsippet for skriften (hos oss blir det kunne koble lyd (fonem) til bokstav (grafem )

19 Hva må du kunne Du må kunne bruke skriveredskaper beherske penn, tastatur osv. Du må kunne skape sammenheng, bruke forbindere, skilletegn avsnitt.

20 Hva kan skrift hjelpe oss med: Å holde kontakt / å samhandle Et sentralt formål med denne skrivehandlingen er å holde kontakt mellom mennesker og å uttrykke en mellommenneskelig relasjon. (På 1600 – tallet var det mange norske sjømenn i nederlandsk tjeneste – og blant disse var det skrivekunnskapen mer utbredt enn i befolkningen ellers – Amerikabrev fra utvandrerne på 1800 tallet var sannsynligvis også viktig for framveksten av ferdigheter i skriving )

21 Hva kan skrift hjelpe oss med: Å bli kjent med oss selv / reflektere Et typiske formål er gjerne identitetsdanning, men skrivehandlingen kan også ha andre formål, som for eksempel konstruksjon av tekstverdener (fiksjonstekster der egne tanker tematiseres.) Hvorfor skriver folk blogg og dagbok?

22 Hva kan skrift hjelpe oss med: Å lagre informasjon / å beskrive Formålet er ofte å systematisere, sortere, organisere og lagre kunnskap og det vi har blitt enige om. Alle lag og foreninger har en sekretær.

23 Hva kan skrift hjelpe oss med: Å utvikle kunnskap Formålet er primært å utvikle ny kunnskap og å utvikle ny forståelse av virkeligheten. I skolen så vil denne skrivemåten være knyttet til læring – dvs. å utvikle ny kunnskap for den enkelte.

24 Hva kan skrift hjelpe oss med: Å fantasere og forestille oss Formålet er å konstruere tekstverdener, lage nye tenkte, mulige, ønskede eller fiktive virkeligheter. Man vi skildre/ beskrive verdener som er ukjente for leseren, slik at leseren kan se disse for seg. Ikke bare skjønnlitteratur, men også utvikling av ulike teorier hører til her

25 Hva kan skrift hjelpe oss med: Å påvirke andre og å uttrykke meninger Formålet er ofte å få andre til å se et saksfelt på samme måte som en selv. Man vil påvirke (oppnå noe, framkalle en ønsket handling/reaksjon hos leseren. For at demokratiet skal fungere så er dette kanskje den viktigste av skrivemåtene spis is!

26 To spørsmål 1) Hvorfor skrev du det siste du skrev? Hvilket skriveformål hadde skrivingen? -samhandling -refleksjon / uttrykke deg personlig -ordne og lagre opplysninger -utforskning og læring -konstruksjon av noe / diktning -overtalelse / overbevisning 2) Hvor dekkende er disse formålene? Er det noen typer skriving som ikke passer inn?

27 Skrivehandlinger Skrivehandling = det vi gjør med skrift Skrivehandling har en viss likhet med sjangerbegrepet – begge er et forsøk på å lage system i og oversikt over teksttyper. (og det finnes noen definisjoner av sjanger som ligger nært opp til skrivehandlingsbegrepet - som hos «sjangerpedagogikken» ) Må ikke oppfattes som fast definerte teksttyper med faste regler (dvs. som tradisjonelle sjangere) – men som mulige framgangsmåter i gitte situasjoner – Funksjonen og kommunikasjon er satt i fokus – ikke faste regler (fordi verden utenfor skolen i stor grad er uten slike regler) Det er ikke «forbudt» å undervise i sjangre – men en må legge vekt på å forklare hvorfor den er som den er (dvs. funksjonen). En kan kanskje bruke skrivehandlinger som byggesteiner i en sjanger (en artikkel kan bestå av beskrivende, reflekterende og påvirkende avsnitt)

28 Skrivehandlinger og skriveformål vil normalt henge sammen, (dvs skrivehjulet i grunnposisjon). Men en kan også tenke seg at det blir flyttet – For eksempel: du vil påvirke – skriv en fortelling Og så er det selvsagt viktig å huske at dette er en forenklet modell – i virkeligheten er lar neppe tekster seg redusere til et formål og en skrivehandling

29 Reflekterende skrivehandling Den er rettet mot skriveren selv – jeg-orientert Å reflektere innebærer blant annet å rette oppmerksomheten mot seg selv, egne tanker og erfaringer, egne stemninger og følelser, eget arbeid og eget liv. Man funderer, tenker over, tenkeskriver, betrakter, vurderer, tenker fram og tilbake. Når man reflekterer bruker en ofte pronomenet jeg og man bruker ofte verb som tro, tenke føle Reflekterende skriving kan være ekspressiv. Reflekterende skriving kan gjerne ha islett av beskrivende og argumenterende skriving Eksempel på reflekterende teksttyper: logg, essay, dagboksnotat, selv- presenterende skjønnlitteratur, blogg.

30 Samhandlende skriving Den er du-orientert; den er mellommenneskelig orientert (rettet til en mottaker Å samhandle innebærer å henvende seg og kommunisere med andre mennesker. Når man samhandler utveksler man informasjon, meninger, oppfatninger, synspunkt, erfaringer, synspunkt, ønsker osv. med en kommunikasjonspartner (og dette vises ofte tydelig i teksten) En bruker ofte personlige pronomen som jeg/vi, og du/dere og mellompersonlige fraser og høflighetsmarkører. Tekstene vil også inneholde initiativ (spørsmål, forslag, oppfordring) og respons (svar tilbakemelding, vurdering) av ulike slag Skrivehandlingen «å samhandle» har en noe annen karakter enn de øvrige, da den er definert av å være relasjonsorientert og ofte opptrer sammen med andre skrivehandlinger. Eksempler på samhandlende tekster: brev, postkort, tekstmeldinger, chat, blogg m/ kommentarer

31 Overbevisende skrivehandling Den er du-orientert (rettet direkte til mottaker) Å overbevise innebærer blant annet å hevde meninger (påstå) uttrykke synspunkter og vurderinger, oppfordre, instruere, argumentere, diskutere – altså ulike ytringer som rettes direkte til en eller flere mottakere. Når man skriver overbevisende / overbevise, bruker man ofte oppfordringer (spørsmål, imperativer), eller argumenter (påstander, begrunnelser) som overbevisende strategier. I argumenterende tekster vil det være vanlig med forbindere (bindeord) som markerer årsak – virkning (derfor, fordi, altså, på grunn av) og motsetning (men, derimot, likevel til tross) Eksempler på overbevisende tekster: reklame, leserinnlegg

32 Forestillende skrivehandling Den er det- orientert. (rettet mot et fenomen som er skapt av den som skriver, presenterer en forestilling, noe tenkt) Å forestille seg innebærer blant annet å fortelle, dikte, fantasere, skildre, skape, gjenskape og uttrykke følelser. Det kan også innebære å filosofere, teoretisere og lage hypoteser. Disse skrivehandlingene kan realiseres både som fiksjonstekster og sakprosatekster. Hvis teksten er en fortelling, vil det være vanlig med bindeord som markerer tid (og så, deretter, plutselig, senere, om litt, endelig ) og bindeord som legger fakta til fakta (og, dessuten, også, i tillegg, for eksempel ). Når man forestiller seg i faktatekster kan man bruke uttrykk som sett at og hvis. Eksempler: Skjønnlitteratur (romaner og noveller, kanskje også poesi?) sakprosa (politiske tekster, utopier som sier noe om hvordan verden bør være. Dessuten tekster som presenterer hypoteser og nye teorier)

33 Utforskende skrivehandling Den er det-orientert (rettet mot et fenomen der kunnskapen er usikker og må sannsynliggjøres) Å utforske innebærer blant annet å undersøke, drøfte diskutere, tolke, resonnere og analysere kunnskap. Utforskende tekster er tekster der vi forsøker å diskutere kunnskap og stiller spørsmål for eksempel om naturen eller historiske sammenhenger. (Har det vært liv på Mars eller ikke? Hvem startet 1. verdenskrig) Gjennom utforskende skriving kan man bl.a. oppdage sammenhenger mellom ulike fagfelt, knytte etablert kunnskap til egne erfaringer, utvide og utvikle kunnskap. Når man utforsker, har man ofte behov for bindeord som markerer årsak – virkning (derfor, fordi, altså, på grunn av ) motsetning ( men, derimot, til tross for, selv om ) og betingelser (om, hvis når, under forutsetning av). Eksempler: Fagartikler, presentasjoner av prosjekter, utforskende tekster av ulikt slag

34 Beskrivende skrivehandling Den er det-orientert (rettet mot et fenomen) Å beskrive innebærer blant annet å gjengi, gjøre greie for, definere, eksemplifisere, dokumentere og strukturere kunnskap. Når man beskriver bruker man ofte presenterende, informerende setninger som f.eks «Det er ….», «X har …», «X består av …» «Den kan …» Man kategoriserer og strukturerer informasjon. Når man beskriver, kan man ofte ha behov for bindeord som legger fakta til fakta (og, dessuten, også, i tillegg, for eksempel ). Hvis man beskriver noe som foregår over kort eller lengre tid (f.eks i et referat) kan man ha behov for tidsbindere (så, deretter senere ) Eksempler: lærebøker, leksikonartikler, referater, sammendrag

35 Hva sier forskningen

36 Kvalitetssikring av læringsutbytte i norsk skriftlig (KAL) Gjorde en studie av 3300 eksamensbesvarelser i norsk fra årene 1998 – % av elevene valgte å skrive en fortellende eller en personlig preget tekst. Selv de svakeste av disse tekstene hadde en viss struktur og fikk formildet et innhold. De siste 15 % skrev mer sakpregede tekster – og her var selv de gode tekstene «nokså dårlige» Innenfor de skjønnlitterærere og personlige tekstene så skrev jentene mye bedre enn guttene.

37 Identitets- danning og selvrefleksjon, metakommunika- sjon og egen- vurdering Konstruksjon av tekstverdener (fantasiverdener el. andre virtuelle verdener, f.eks. teorier) Å reflektere over egne erfaringer, tanker og følelser; vurdere og reflektere over eget arbeid Å forestille seg, se for seg, fortelle, skape, underholde og teoretisere Skriftlig mediering Tekstene fra KAL-korpuset ligger tilgjengelig på al.html

38 Nasjonale prøver i skriving (2005) Prøvene avslørte at en i grunn visste lite om skriving og skriveopplæring i skolen Ikke noe fortolkningsfelleskap mellom lærere – stort sprik i hvordan tekster ble bedømt. Vurderingskompetanse var ofte taus kunnskap hos lærere – de var i liten grad i stand til å gjøre rede for kriteriene de brukte for å bedømme tekster. Evalueringen av disse prøvene ble oppstarten på Normprosjektet

39 SKRIV-prosjektet Ledet av Jon Smidt – ville undersøke skriveopplæringen som ble gitt i norske klasserom etter Kunnskapsløftet. Fant ut at mye av skrivingen var preget av korte oppgaver – og «småskriving» som ikke ble brukt til noe Skriveoppgavene ble gitt uten at formålet ble forklart godt nok – elvene fikk i liten grad vite hvorfor de skulle skrive

40 Skrivetrekanten- et utgangspunkt for meningsfulle skrivesituasjoner Oppgaver i skoleskriving angir ofte form og innhold. (skriv en artikkel om mobbing, Skriv ei novelle om et dyr) Mangel på formål skaper ofte «tomgangsskriving» = skriving for skrivingens skyld = skriving uten formål «Skrivinga må opplevast som viktig og meiningsfull her og no; skrivinga må ha eit formål» (Skrive i alle fag side 9)

41 Fagskriving som som formål Kanskje kan fagskriving være med på å skape formål – og skrivehjulet er en modell som kan hjelpe med å finne gode skrivesituasjoner Skrivingen blir del av læringen i et fag – og ikke bare tomgangsskirving «Forskerspiren» i naturfag – «Utforskeren» i samfunnsfag innbyr til mange ulike skrivesituasjoner Bordtale i mat og helse Sportsreferat av fotballkampen i en gymtime

42 Publikum som formål En reell mottaker utenfor skolen vil ofte virke motiverende og det finnes mange muligheter for «å åpne klasserommet» Skoleaviser, blogger, nettsider, utstillinger, hefter, utveksling med vennskapsklasser. Bok om fugler, fuglenavn på ulike språk – og tradisjoner knyttet til de ulike fuglene Storfjord språksenter

43 Formål med skrivinga manglet – dermed blir skrivingen hengende i løse lufta. Skrivehandlinger – ikke klart uttrykt Skriveopplæringen er nokså utydelig og vanskelig å få grep om

44

45

46 Tre modeller

47 1) Prosessorientert skriving - endring nedenfra Mange reformer i skoleverket kommer som pålegg ovenfra – men prosessorientert skriving kom fra norsklærere i praksis – og har nå fått (delvis) plass i læreplanene. Fra tidlig 80-tall – inspirasjon fra USA Kom som en reaksjon på gammeldags og fastlåst skriveundervisning – (der særlig de formelle sidene ved skriving ble vektlagt.) og ga lærerne en opplevelse av at undervisningen ble mer meningsfull Hadde sitt utspring i teorier som vektla kreativitet og frihet. (fra 60 og 70 tallet)

48 forarbeidFørsteutkast 1.responsrunde Leserreaksjon og omskriving Legg vekt på tanker ideer innhold, organisering struktur Andre utkast 2.responsrunde Leserreaksjon og omskriving Ferdig tekst Legg vekt på Setninger ordvalg, rettskriving,( evt fotnoter og litteraturreferanser )

49 Ferdig tekst Til hvem, hva skal de vite, hva trenger du å vite om emnet. Innhold Struktur Sjanger og Setninger Ordvalg Rettskriving Tegnsetting

50 To stjerner og et spørsmål til prosessorientert skriving  Kommentarene og veiledningen skal komme underveis i skrivingen – ikke etter at teksten er ferdig.  En deler opp skrivingen – fokus på de store ting først – rettskriving og tegnsetting til slutt. ? Kanskje passer denne best til nokså frie sjangere - skjønnlitterære/ reflekterende tekster(og noen tilhengere av sjangerpedagodikken mener at den passer best for de som allerede er gode til å skrive.)

51 2) Sjangerskolen / Eksplisitt sjangerundervisning (Skrivehandlingsskolen hadde muligens vært et mer korrekt navn slik vi bruker begrepene her ) Hovedtrekk (etter Frøydis Hertzberg) Elevene må få eksplisitt sjangerundervisning Undervisningen må gå på alle tekstnivåer (mikro og makro) All fokusering på form må være knyttet til sjangerens funksjon

52 Introduksjonsfasen En kan ta utgangspunkt i et formål (Du skal påvirke noen hva ville være lurt da …) Elevene leser ulike tekster (modelltekster ) – ut fra disse utarbeider de kjennetegn på teksttypen vurderingskriterier (jfr prinsippene i vurderings for læring) Viktig at dette blir en reell diskusjon – ikke bare at læreren deler ut et ferdig skjema med kjennetegn

53 Felles konstruksjon Eksplisitt modellering Læreren og elever skiver ei tekst sammen «på tavla» – diskuterer og tenker høyt underveis – bruker vurderingskriteriene, legger vekt på funksjon. Hvor nær lærerteksten skal være den teksten elevene skal skrive vil være avhengig av situasjonen / nivået på elevene, men så langt jeg kan se så er en her mindre «redd» for avskrift enn vi normalt har vært i norsk skole (i alle fall i innlæringen)

54 Selvstendig konstruksjon Elevene prøver å skrive selv (og får tilbakemelding ut fra kriteriene ) Ofte brukes også andre «konkrete» hjelpemidler lister med setningsstartere lister med typiske fraser lister med fagord som kan være aktuelle hjelpelister om tema skriverammer modelltekster

55 Fasene i sjangerpedagogikken (Frøydis Hertzberg) 1. Introduksjon av sjangeren (implisitt modellering ) 2. Fokusering på sjangeren (eksplisitt modellering) 3. Felles utarbeiding av tekst (læreren leder elevene gjennom skriveprosessen der og da) 4. Undersøkelser og materialinnsamling (om tema) 5. Skriving av individuelt førsteutkast 6. Sjangerfokusert respons fra lærer 7. Skriving av endelig versjon, publisering

56 Filmer om å skrive sammendrag – fagtekster/ fagtekster/ Om sjangerpedagoikk i Rinkebyskolen

57 To stjerner og et spørsmål  Gjør skrivingen mer konkret – gir hjelpemidler som gjør at flere vil mestre skriving.  Vil være en god måte å bruke prinsippene fra vurdering for læring (elvene får bedre medvirkning i og kjennskap til hva som skal vurderes.) ? Kan muligens overkjøre elevene – slik at de ikke får eierskap til teksten. En praktisk utfordring vil være å ha nok gode eksempeltekster (og her må nok lærerkollegier trå til med å skrive disse selv – som vil være en god måte å arbeide med å etablere en felles forståelse for skriving )

58 3) Uformell skriving som redskap for læring Tenkeskriving – uformell skriving brukt i læringssammenheng. Teksten er utprøvende – og kanskje ikke forståelig for andre enn skriveren selv. En metode å få i gang språket og tankene om et emne Presentasjonsskriving – ment for andre Begge disse skrivemåtene er viktige – og det er viktig at elvene blir klar over forskjellen mellom dem. L. Hoel «Utprøvande skriving i læringsprosessen» i Å skrive i alle fag. Universitetsforlaget 2008

59 Løkensgard Hoel bruker tenkeskriving systematisk - elevene får ofte beskjed om å skrive «alt de greier» ut fra et eller annet stikkord Viktig å gjøre dette til en vane. Løkensgard Hoel siterer i en elev «Dei 20 første gongane er verst» Bruker det som innledning til et tema eller time, avslutning på et tema eller time, oppstart på skriveoppgaver – og som forberedelse til muntlige aktiviteter

60 God skriveopplæring Fem prinsipper (Kringstad og Kvithyld )

61 1. Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen To forbedringsområder: Skriving må bli alle fags ansvar. Skriving blir (kanskje i større grad enn lesing) oppfattet som norsklærerens ansvar (? ) Skrivingen må brukes til noe (ikke bare forbli et løsrevet svar i kladdeboka, som ofte i dag.) Ei utfordring: skriving tar tid – stofftrengsel vs dybdelæring. for å dekke alle skriveområder trenger en felles planlegging, og den enkelte lærer trenger «ryggdekning» for sine prioriteringer (en rekker ikke å gå like grundig gjennom hele læreboka)

62 The writing revolutuion New Dorp High School Utgangspunkt: dårlige faglige prestasjoner Hva skyldtes dette : elevene greide ikke å uttrykke den kunnskapen de sitter inne med Tiltak: eksplisitt undervisning i skriving i alle fag. Resultat: bedring av resultatene i alle fag Mer om New Dorp Dagbladet /usa/kommentar/debatt/meninger/ / Dagbladet /usa/kommentar/debatt/meninger/ / The atlantic e/2012/10/the-writing-revolution/309090/ e/2012/10/the-writing-revolution/309090/

63 Å bygge språklige fagrom Alle fag har sine typiske uttrykksmåter - og det er viktig å klargjøre disse Lister og rammer(på Fronter eller som veggaviser) med fagbegreper med setningsstarter med typiske bindeord for ulike teksttyper med typiske argumentasjonsformer skriverammer for faget Å samle tekster som er skrevet tidligere i faget, og bruke disse i arbeid med nye

64 2. Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Fra sluttvurdering (summativ ) til vurdering for læring (formativ) Elever og lærlinger lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling (Fra «vurdering for læring» )

65 1. tese: Respons må gis underveis Retting av ferdig tekst har liten virkning (eller kan virke negativt inn på motivasjonen ) Skriving er en så kompleks aktivitet at det vil være vanskelig å overføre respons fra en situasjon til en annen. Elevrespons – en ferdighet som må øves på – fordel: utvikler metaspråk Lærerrespons: vil ha bedre oversikt Fra «Fem teser om funksjonell respons»

66 2. tese: Respons må være selektiv Læreren bør analysere alle sider av teksten – men velge ut hva som formidles til eleven. Ha særlig fokus der eleven er på «glid.» Hvis eleven bruker dobbelt konsonant noen steder – men ikke over alt vil det være naturlig å ha fokus på dette. Eleven har et saklig artikkelspråk i noen avsnitt … Dette var bra, kan du gjøre mer av det

67 3. tese: Respons må være en dialog mellom skriver og responsgiver Dialog vil være viktig i responsen – ellers så kan det fort bli at læreren overtar teksten God respons vil være en form av forhandlinger mellom den som gir respons og den som mottar. Målet er å bli enige om hvordan teksten kan forbedres.

68 4. tese: Respons må motivere for revidering av teksten Respons er effektiv så lenge tekst-bearbeidingen ikke oppfattes som en straff. Dette er holdninger en må arbeide med – en tekst er ikke ferdig uten bearbeiding Revisjonskompetanse: den evnen og viljen gode skribenter har til å revidere tekstene sine Peke på gode trekk og forsterke de

69 5. tese: Respons må være forståelig og læringsfremmende Eleven må forstå hva du mener Du og eleven må ha et felles metaspråk Kommentarer underveis i dokumentet er oftest bedre enn kommentarer til slutt Viktig å tenke balanse mellom ris og ros – men de fleste tåler kritikk så lenge den er konkret og du peker på løsninger.

70 3. Gjør elevene til strategiske skrivere Skrivestrategi: prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave Strategiene blir altså nyttige først i det de tas i bruk i arbeid med tekster En oppdeling i faser vil være nyttig

71

72 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving Skriverammer er et redskap som kan brukes for å dele inn skriveprosessen i håndterbare størrelser Vil sammen med modelltekster være et godt hjelpemiddel for å gjøre skriveopplæringen mer konkret. Å lage skriverammer i ulike fag vil være en konkret måte å arbeide med å bygge språklige fagrom Men også viktig å ha fokus på at den ferdige teksten er hovedsaken – skriverammene bare et hjelpemiddel på veien dit

73 er/

74

75

76

77 5. Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Å bruke tekstene som skrives, er viktig. De må ikke havne i «den store hemmelige boken ingen vet om» (fra Jon Smidt) Klasseromsstudier av gode skrivelærere viser at disse bruker mye tid på å diskutere tekster - både egenproduserte og andre typer tekster – Hva er bra med denne teksten? Hva gjør dette til en god innlending? Hvordan starter avsnittene i denne teksten? Hva gjør forfatteren for å binde sammen teksten osv.

78 Lærinsstøttende prøver i skriving

79 Læringsstøttende prøver i skriving for 5. og 8. trinn Prøvene måler hver for seg en del av skriving som grunnleggende ferdighet. Høsten 2014 har vi lansert to prøver på 5. trinn og to prøver på 8. trinn. Vi vil supplere med flere prøver høsten Ved å gjennomføre skriveprøvene kan du som lærer få et verktøy for å vurdere elevtekster og til å gi gode, læringsfremmende tilbakemeldinger. I vurderingen får du detaljerte resultater for dine elever som du kan bruke for å hjelpe dem til å bli bedre skrivere. Fra Udir

80 Tar utgangspunkt i Skrivehjulet og forventningsnormene (fra Normprosjektet ) For 5. klasse beskrive overbevise For 8. klasse overbevise reflektere Flere skrivehandlinger kommer Skriveprøven består av flere ulike dokumenter. Alle disse finner du i prøvebanken: Generell veiledning med informasjon om skriveprøven To oppgaver til elevene på 8. trinn med veiledning for gjennomføring Nivåbeskrivelser for 8. trinn Vurderingsveiledninger til hver oppgave Skjema for registrering av resultater (Excel-basert)

81 8. klasse Overbevise Oppgave: Skriv til rektor for å overbevise ham eller henne om at også skolen din skal starte et prosjekt der elevene får utlevert egne bærbare datamaskiner. Reflektere Oppgave: Skriv en tekst der du reflekterer over hva du kan bidra med for å redusere energiforbruket i familien din og hvordan det vil påvirke hverdagen din.

82 Mestringsnivåbeskrivelse Hva som kjennetegner tekster på ulike nivåer ( 1 – 5) Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving Tegnsetting Lærerveiledningen Hvordan en skal gjennomføre prøven Forslag til idemyldring Hvilke læreplanmål som er aktuelle

83 Vurderingsveiledningen til hver enkelt oppgave Tar for seg de seks ulike områdene Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving Tegnsetting Har kommenterte teksteksempler på hvert enkelt mestringsnivå

84 Arbeidsoppgaver Skrivetrekanten og skrivehjulet er to modeller som kan være til hjelp for å lage gode og motiverende skriveoppgaver. Ta utgangspunkt i beskrivelsen av hva det vil si «Å kunne skrive » i en fagplan, samt de to nevnte modellene og lag skriveoppgaver. (Oppgavebanken på normprosjektets hjemmesider vil en nyttig kilde i denne sammenhengen) Modelltekster kan være et godt arbeidsredskap i skriveopplæringen. Velg en av skrive- oppgavene dere laget i 1), og skriv (eller finn) en eller flere modelltekster elevene kan få utdelt sammen med oppgaven.


Laste ned ppt "Skriving Læringsdagene 6. oktober 2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google