Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO KONKURRANSERETT Førsteamanuensis dr juris Olav Kolstad.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO KONKURRANSERETT Førsteamanuensis dr juris Olav Kolstad."— Utskrift av presentasjonen:

1 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO KONKURRANSERETT Førsteamanuensis dr juris Olav Kolstad

2 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Norsk konkurranserett Konkurranseloven –Lov om konkurranse i ervervsvirksomhet av 11. juni 1993 nr 65 –Forslag til ny konkurranselov EØS-avtalens konkurranseregler –EF-traktatens konkurranseregler –Forordninger Norsk gjennomføringslovgivning –EØS-loven, lov av 27. nov 1992 nr 109 –EØS-konkurranseloven, lov av 27. nov 1992 nr 110 –Forskrift om materielle konkurranseregler I EØS-avtalen, AAD –Forskrift om prosessuelle konkurranseregler I EØS-avtalen, AAD

3 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskildebildet Konkurranseloven Forskrifter Rettspraksis Forvaltningspraksis (EF-traktatens konkurranseregler) EØS-loven EØS-konkurranseloven Forskrifter Rettspraksis EØS-avtalens konkurranseregler –EF-traktatens konkurranseregler Forordninger EFTA-Domstolen –EFD, FIR ESA –Kommisjonen

4 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Presentasjon av konkurransereglene Regulering av konkurransebegrensende atferd –Forbud mot konkurransebegrensende samarbeid »Konkurranselovens §3-1 til §3-10 »EØS artikkel 53 –Forbud mot misbruk av markedsmakt »Konkurranselovens §3-10 »EØS artikkel 54 Regulering av markedsstruktur –Fusjonskontroll –Konkurranselovens §3-11 og 3-12 –Artikkel 57 og Fusjonkontrollforordningen Prosessuelle konkurranseregler

5 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Parallell anvendelse Parallell anvendelse av konkurranselovens regler og EØS-avtalens artikkel 53 og 54 Fusjoner med EØS-dimensjon reguleres i utgangspunktet eksklusivt av fusjonskontrollforordningen

6 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Konkurranselovens formål §1-1: Lovens formål er å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse –Fområlsbestemmelsen sentral ved tolkningen av konkurranseloven –Gjør økonomiske argumenter sentrale for den rettslige argumentasjon

7 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Konkurransereglenes rolle i EØS Formål: å opprette et ensartet Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde (EØS) EØS virkeliggjøres gjennom –Reglene om de fire friheter (fri bevegelse) »Rettet mot stater »Berører deres myndighet som lovgiver –Konkurransereglene »Rettet mot private rettssubjekter »Griper inn i deres privatautonomi »I første rekke i friheten til å konkurrere og kontraktsfriheten

8 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Konkurransereglenes rolle i EØS Reglene om de fire friheter –Målsetning: Opprettelsen av et indre marked (EØS) –Virkemiddel: Fjerne nasjonale markedsbarrierer Konkurransereglene –Mål: Integrasjon og effektiv ressursbruk »Andre mål? –Virkemiddel I: Fjerne markedsskiller »Integrasjonsimperativet –Virkemiddel II: Virksom konkurranse

9 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EF-domstolens definisjon av virksom konkurranse Metro mot Kommisjonen (sak 26/76) –Kravet i EØF-traktatens artikel 3 og [81] om, at konkurrencen ikke må fordrejes, forudsætter, at der hersker effektiv konkurrence på markedet (workable competitiopn), hvilket vil sige, at der skal være så meget konkurrence, at traktatens grundlæggende krav overholdes, og at traktatens mål, navnlig dannelsen af et ehnedsmarked med hjemmemarkedslignende forhold, opfyldes; Dette krav indebærer dog ikke, at karakteren af og intensiteten i konkurrencen aldrig kan variere alt efter de pågældende produkter eller tjenester og den økonomiske struktur på de pågældende markedsområder;

10 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Felles eller uensartet formål? Konkurranseloven: Effektiv ressursbruk og virksom konkurranse EØS-avtalen: Virksom konkurranse og markedsintegrasjon Felles økonomisk formål –De samme økonomiske argumenter og modeller relevante Integrasjonsmålsetningen relevant i EØS men ikke i forhold til konkurranseloven

11 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Den teoretiske referanseramme Økonomisk teori som teoretiske referanseramme –Konkurranseteorien –Konkurransepolitikken –Konkurranseretten Plass for andre målsetninger? –EFT art 2, jfr 3 –Skillet tolkning og skjønnsutøvelse

12 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO De økonomiske modellene Det klassiske utgangspunkt –Frikonkurransemodellen »Den perfekte konkurranse –Monopol Markedstilpasning og ressursbruk –Pareto effektivitet –Kaldor Hicks kriteriet Modellene og virkeligheten

13 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fra perfekt til virksom konkurranse Fokus på markedsmodeller eller -prosessen? –Det umiddelbare og det middelbare mål Søken etter en praktisk atferdsmodell –Perfekt konkurranse på de viljeløses marked Konseptet ”virksom konkurranse” –Konseptet i den økonomiske teori –EF-domstolens og Førsteinstansrettens konsept –Et klart konsept?

14 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Markedsaktørenes frihet (1) Teknisk forutsetning eller egen verdi? Kommisjonens fokus på bindinger inter partes ved tolkningen av art 81(1) EF-domstolens syn –En avtale må analyseres i den rettslige og faktiske kontekst hvori den fungerer –Markedssituasjonen med og uten det tiltak som vurderes Konkurranseloven –Virksom konkurranse det umiddelbare målet –Effektiv ressursbruk det middelbare målet

15 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Markedsaktørenes frihet (2) Den økonomiske analysen av begrensninger i handlingsfriheten –Bindinger inter partes –Begrensninger i handlingsfriheten til konkurrenter og etterspørrere Handlingsfrihet og markedsmakt

16 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Markedsmakt Konkurranseretten primært fokusert på situasjoner hvor ett eller flere foretak besitter markedsmakt Definisjon av markedsmakt: –The term ”market power” refers to the ability of a firm (or a group of firms acting jointly) to raise price above the competitive level without losing so many sales so rapidly that the price increase is unprofitable and must be rescinded. »Landes/Posner

17 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Markedsmakt (2) Foretak som besitter markedsmakt kan nyte noen av de samme fordelene som et monopol –Merprofitt –Et ”stille” liv Markedsmakt og effektiv ressursbruk –Markedsmakt gir foretak muligheten til å øke prisene og redusere tilbudet, noe som gir en dårligere utnyttelse av ressursene

18 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Markedsmakt (3) Markedsmakt kan manifistere seg gjennom –Samarbeid eller samordnet atferd mellom konkurrenter –Ensidig atferd: Misbruk av dominerende stilling –Strukturelle endringer: Fusjonskontroll »Fisjon av monopoler Markedsmakt fra et politisk perspektiv –Ansamling av makt på få hender

19 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Den rettslige analyse av markedsmakt Skillet prestasjonsbetinget og restriktiv markedsmakt –Den rettslig utfordring ”Per se” eller ”rule of reason”? Markedsmakt og tolkningen av §3-1 til 3-3 Markedsmakt og tolkningen av artikkel 53 –De minimis/bagatellunntaket Markedsmakt og tolkningen av §3-11 og 3-12 Markedsmakt og tolkningen av artikkel 54

20 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO S-A-R modellen (1) Deskriptiv analysemodell –Årsaksmodell (Grunnleggende faktorer) –Teknologi, rettslig rammeverk, forretningsmoral, type produkt, etterspørsel, økonomisk vekst, kjøpernes atferd Struktur –Antall tilbydere og etterspørrere, etablerings- og avgangshindringer, produktdifferensiering, kostandsstrukturer, gjennomsiktighet

21 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO S-A-R modellen (2) Atferd –Prising, markedsføring, F&U, investeringer, etablering, strategier Resultat –Priser, profitt, produksjon, allokeringseffektivitet, dynamisk effektivitet, fordeling

22 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Det relevante marked Ved definisjonen av det relevante marked fastlegges de faktiske rammer for den rettslige analyse Et analytisk verktøy –Ikke en selvstendig, rettslig vurdering »Men kan ha implikasjoner for den normative vurdering »Viktigheten av en korrekt markedsdefinisjon »Betydningen av en bred eller snever markeds-definisjon

23 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Det relevante marked Konkurransetilsynets definisjon av det relevante marked –Retningslinjene for inngrep mot bedriftserverv EØS: Utviklet av EF-Domstolen gjennom praksis –FIR’s bidrag –ESAs/Kommisjonenens meddelelse(r) Økonomisk konsept –Økonomiske og økonometriske analyser retningsgivende

24 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO ESAs/Kommisjonens meddelelse Ekstrakt av Kommisjonen praksis Binder hverken Kommisjonen selv eller EFD eller FIR MEN: Av stor praktisk betydning –Kommisjonen tilstreber seg på å følge retningslinjen –Partene innretter seg i praksis på bakgrunn av denne –EFD og FIR noe mer avslappet Betydningen for Konkurransetilsynets avgrensning av det relevante marked

25 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Markedets dimensjoner Produktet av tre markedsdimensjoner –Det relevante produktmarked –Det relevante geografiske marked –Den temporære dimensjon »Sesongsvingninger?

26 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Definisjon av produktmarkedet ”Markedet for alle de produkter og/eller tjenesteydelser, som forbrugeren anser for indbyrdes substituerbare på grund af deres egenskaber, pris og anvendelsesformål”

27 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Definisjon av det geografiske marked ”Det område, hvor de deltagende virksomheder er involveret i udbud af og efterspørgsel efter produkter eller tjenesteydelser, og som har har tilstrækkelig ensartede konkurrencevilkår og kan skelnes fra de tilstøtende områder, fordi konkurrencevilkårene der er meget annerledes”

28 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Grunnleggende prinsipper Fokus på markedet slik det er i dag Tar i betraktning eksisterende konkurranse –Etterspørrersubstitusjon –Tilbydersubstitusjon Tar ikke høyde for potensiell konkurranse –Nyetablering en del av konkurransevurderingen –Blir først vurdert dersom de berørte foretaks stilling på det relevante marked gir grunn for bekymring

29 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Etterspørrersubstitusjon I hvilken grad vil etterspørrerne substituere et produkt med et annet? Testen: –Vil de involverte foretaks kunder skifte til ”lettilgængelige substitusjonsprodukter eller leverandører andre steder på grund af en hypotetisk, lille (i størrelsesorden 5-10%) varig stigning i den relative pris på de pågæledende produkter og i de pågældende områder”? –Gjeldende markedspris er utgangspunktet

30 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Tilbydersubstitusjon I hvilken grad vil tilbydere legge om produksjonen til det aktuelle produkt? Hvilke leverandører vil som en reaksjon på ”små, varige ændringer i de relative priser omgående … omstille produktionen til de relevante produkter og markedsføre dem på kort sigt, uden at det medfører betydelige ekstraomkostninger eller risici?”

31 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO I praksis De teoretiske modeller må underbygges med bevis; Substitusjonen ved prisøkninger tidligere Priselastsisteter, d v s mål på –i hvilken grad endrer etterspørselen av en vare seg ved endringer i pris? –i hvilken grad etterspørselen etter et produkt endrer seg ved endringer i noen andre produkters pris

32 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO I praksis Kunders og konkurrenters oppfatninger Markedsstudier og kundeundersøkelser Hindringer og kostnader forbundet med endret produksjon Ulike kategorier kunder? –Prisdiskriminering mulig? –Kan innsnevre produktmarkedet

33 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Konkurransereglenes subjekter Konkuranseloven: Ervervsdrivende –Saklig virkeområde er ervervsvirksomhet, §1-3 –Definert i §1-2 (a), som definerer de som driver ervervsvirksomhet som ”ervervsdrivende” EØS: Foretak –Artikkel 53, 54 og 57 Forskjell på ”ervervsdrivende” og ”foretak”?

34 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Foretaksbegrepet Art 53 og 54 rettet mot foretak Definisjonen på et foretak –Enhver enhet som er involvert i økonomisk virksomhet, uavhengig av enhetens juridiske status og finansieringen av denne Rettslig status irrelevant –Omfatter alle typer selskaper –Personer »”Frie yrker”

35 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Foretaksbegrepet Sammenslutninger av foretak –Interesseorganisasjoner Statlige enheter –Det skilles mellom »enheter innenfor staten som utøver offentlig myndighet »enheter som er engasjert i økonomisk virksomhet –Økonomisk virksomhet  foretak

36 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Foretaksbegrepet Art 53 og 54 kommer ikke til anvendelse på utøvelsen av offentlig myndighet –Utøvelsen av oppgaver som er typiske for en offentlig myndighet –Kan i en viss utstrekning være finansiert av gebyrer o l –Betydningen av doktrinen om en økonomisk enhet Konkurranseloven kommer ikke til anvendelse på ”offentlige tiltak”

37 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Samhandelskriteriet Et tiltak må ”påvirke handelen mellom avtalepartene” for at art 53 og 54 skal komme til anvendelse Trekker grensen mellom EØS-avtalen og nasjonale konkurranseregler –Dersom samhandelen ikke påvirkes reguleres forholdet eksklusivt av nasjonale konkurranseregler »Nasjonale regler kan håndheves parallelt Forholdet mellom konkurranselovens forbud og artikkel 53 og 54 regulert i §1-7 –Slår fast EØS-avtalens ”forrang”

38 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Samhandelskriteriet Samhandelskriteriet må tolkes på bakgrunn av EØS-avtalens målsetninger –Etableringen av et felles eller indre marked Utgangspunktet –It must be possible to foresee with a sufficient degree of probability on the basis of a set of objective factors of law or fact that it may have an influence, direct or indirect, actual or potential, on the pattern of trade between Member States

39 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Samhandelskriteriet Handelsstrømmene Mellom medlemsstatene –Foretak fra forskjellige medlemsstater involvert –Eksport og import mellom medlemsstater –Avtaler som dekker en medlemsstats hele territorium »Den tidligere per se regelen »Domstolens syn i dag

40 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Samhandelskriteriet Avtaler som dekker hele EØS –Per se regel Handel med tredjeland –Import til EØS –Eksport fra EØS

41 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Samhandelskriteriet ”kan påvirke” –Negativ innflytelse nødvendig? –Direkte eller indirekte –Faktisk eller potensiell Endringer i markedsstrukturen som en påvirkning av samhandelen

42 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Samhandelskriteriet En mer funksjonell tilnærming? –Fokus på det indre markeds funksjon? –Bare konkurransebegrensninger med EØS-dimensjon som faller inn under art 53 og 54? Merkbarhetskravet


Laste ned ppt "© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO KONKURRANSERETT Førsteamanuensis dr juris Olav Kolstad."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google