Den flerkulturelle barnehagen og skolen Fokus på hverdagen

Presentasjon om: "Den flerkulturelle barnehagen og skolen Fokus på hverdagen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Den flerkulturelle barnehagen og skolen Fokus på hverdagen
SEVU-PPT 3. samling Den flerkulturelle barnehagen og skolen Fokus på hverdagen

2 Veiledning til barnehage- og skolehverdagen
Møtet med barnet / eleven Integrasjon Inkludering Lekser Samhandling Forventninger Skole/barnehage – hjem samarbeid Språk Møtet Lekser Informasjon Forventninger

3 Den flerkulturelle skolen
Integrert innhold: Fokus på valg av innhold fra ulike kulturer/grupper for å illustrere sentrale begreper, prinsipper, generaliseringer og teorier innenfor utvalgte tema Kunnskaps- konstruksjon: Fokus på lærernes innsatts til å hjelpe elevene til å forstå, undersøke og determinere hvordan kulturelle antagelser er med å konstruere kunnskap Redusering av fordommer: Fokus på opplæringsstrategier som har mål til å hjelpe elevene til å utvikle positive holdninger og realistiske syn på sin egen kulturelle bakgrunn og andre kulturer. | Bestryking av Barnehage- skolekultur og sosialstruktur Fokus rettes på å endre og justere kulturelle og sosiale strukturene slik at alle elevene uansett bakgrunn får likeverdig muligheter til oppleve mestring/suksess Pedagogikk som kulturell kapital/egen kapital Fokus på sosio-kulturell kontekst der opplæring og læring skjer, og valg av opplæringsstrategier som legger til rette skolefaglig og sosial mestring for minoritetsspråklige elever. Den flerkulturelle skolen

4 Etnisk minoritet – nedsatt funksjonsevne
Etnisk minoritet – nedsatt funksjonsevne På en del områder vet vi mye om innvandrergruppa, mens kunnskapen på andre områder er svært mangelfull. Et eksempel på det siste er kunnskap om barn og unge med nedsatt funksjonsevne (B.Berg 2012) Forekomst Oppvekstsvilkår Familienes opplevelse av møte med fagpersoner Systematisk underrepresentert i norske og utenlandske studier. Språkproblemer og kulturelle forskjeller ofte forklaring. – informasjonsproblemer, stigmatiserte holdninger, manglende kunnskap og erfaring med det norske sammfunnet.  usikkerhet.  tillitsproblemer Advarer mot å fremstille språklige minoriteter som en homogen gruppe – den ene eller andre veien. Kultursensitivitet. Døråpnere – fagpersoner med allerede tette relasoner til familiene  et utvalg Tilrettelegg språk, kultur og situasjon. VI vet lite om hvordan etniska minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn opplever sin situasjon – evt skiller seg fra norske.

5 Tverrkulturell fortolkningsmodell
Tverrkulturell fortolkningsmodell Individ Situasjon Kultur Kultur Situasjon Arbeidsinnvandrer norsk, gått på norsk skole, kjenner situasjonen, trygg   nyankommet flyktning traumatisert, svært sårbar Individ Røkenes og Hanssen 2010

6 Forsinket språkutvikling
Forsinket språkutvikling Antatte symptomer på nedsatt funksjonsevne kan også fra helsevesenet bli ”kulturforklart” Barn med psykiske lidelser eller autismespektertilstander blir ikke oppdaget fordi problemer ble forklart med kultur. Utviklingshemming, hørsel, vanskelig livssituasjon. Hva er unormal og normal reaksjon på en uforståelig og krevende livssituasjon hos barn? NB! Observer! - Og stol på dine observasjoner. Rapport s 21 øverst

7 Barnehagen Foreldre opplever ofte at barnets behov står i fokus i barnehagen. De ansatte legger forholdene til rette ift sosial inkludering og barnets utviklingspotensial.

8 OVERGANGEN TIL SKOLEN … beskrives av noen som BRUTAL. Nye personer
Begrensede ressurser … Morsmål i skolen?

9 Respekt for ulikhet Se på ulikheter som en ressurs
Ved å synliggjøre ulikhet, skapes kunnskap og respekt SE det enkelte barn Hvis det er vanskelig – våg å feile. Ingen gjorde en større feil enn enn han som ikke gjorde noe fordi han trodde an kunne gjøre så lite! Unni Helland, Fjell skole Shabanas takk til Thora og guden hennes.

10 Kunnskapsløftet – sosial kompetanseplan
Etnisk minoritet – nedsatt funksjonsevne Når er eleven inkludert? Skolens filosofi – sosial kompetanseplan – IOP Hva skal skolen være? Foreldrene som ressurs Spesialpedagogikk i eller utenfor læringsfellesskapet?

11 Tidlig veiledning i barnehagen
Tidlig dialog med foreldre i sorg og/eller krise Erfaringsdeling Foreldregrupper Bruk av tolk Familien kan hverdagsnorsk – det er ikke nok. Faguttrykk ifm helse og opplæring kan være ukjente for mange tolker. Hente – bringe situasjonen Mest sårbare for foreldre med lite norsk Liten grad av sykdomsinnsikt

12 Tidlig veiledning i barnehagen
Vi syntes vi hadde en god dialog med foreldrene. (…) Alle følte seg triste og enkelte av dem mente de selv var skyld i at barnet deres var hørselshemmet. Foreldrene fikk anledning til å dele erfaringer og ”sette ord på” følelser omkring det å ha blitt foreldre til et hørselshemmet barn. Familiene knyttet dessuten relasjoner til hverandre.

13 FORMELLE MØTER Fagpersonene må vise enighet
Forskjellige instanser/faggrupper må være tilgjengelige for hverandre. Noen opplever at de blir møtt med motstand. Må kjempe imot. Mye avhenger av saksbehandler/fagperson. Mye kommer an på om du blir forstått, om du blir vist tillit.

14 Når mye virker forskjellig …
… kan det være lett å miste sin egen faglighet. Minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn er først og fremst familier. Men - minoritetsbakgrunnen kan forsterke de generelle problemene. Betydningen av foreldrenes sosiale bakgrunn mindre på effektive skoler / hos dyktige lærere.

15 KONFERANSETIME / elevsamtale
Bruk god tid det første møtet Bli kjent Avslutt alltid med ny avtale

16 INFORMASJON Foreldrenes forståelse av funksjonsnedsettelsen kan være påvirket av tidspunkt og situasjon for informasjonen. Å motta informasjonen på et språk de ikke behersket, var den mest åpenbare barrieren for foreldrenes aksept. (Hatton m.fl. 2003)

17 Er informasjonen gitt når … ?
 foreldrene forstår ikke at de har fått informasjon, selv om andre opplever at de har gitt den. Foreldrene ikke gjort i stand til å motta informasjonen Å akseptere funksjonsnedsettelsen kan være en svært lang prosess. Underveis lite mottakelige for ny informasjon.  informasjonshemmet Avhengige av muntlig informasjon

18 Forventninger til samarbeidet
Skolen ønsker å få og gi informasjon Foresatte ønsker å få og gi informasjon Ønsker de det samme? Noen resultater fra hovedfagsoppgaven I dobbelt grenseland, E. Mikkelsen 2004 .

19 Forventninger til barnet
Utfordring for barnehage / skole: Noen foreldre/elever har for høye forventninger til barnet med nedsatt funksjonsevne/seg selv – og andre har ikke forventninger. Ønsker omsorg. Lekser – når foreldrene ikke kan norsk eller mener de av andre grunner ikke kan hjelpe. Erfaringer fra TV-serien: Xinxin og de fortabte indvandrere

20 UKEPLAN

21 Å møte folk ”i augehøgde”
Lytt til foreldrene – de er eksperter på eget barn - MEN ta profesjonelle beslutninger. Still realiserbare krav Forklar hvor viktige de er for barna Ha dialog Møt med verdighet (ring hjem også når det har skjedd noe godt)  relasjonsbygging Unni Helland, Fjell skole