Kulturskolene: har de noen verdi? Nina Scott Frisch KS-Nordland -årsmøte Bodø 19. Oktober 2010.

Presentasjon om: "Kulturskolene: har de noen verdi? Nina Scott Frisch KS-Nordland -årsmøte Bodø 19. Oktober 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kulturskolene: har de noen verdi? Nina Scott Frisch KS-Nordland -årsmøte Bodø 19. Oktober 2010

2 Kultur-kvaliteter nytter Det knytter sammen Det gir livskvalitet - trivsel Det sikrer bosetting Det fremmer læring Kan dette måles i budsjettene?

3 The WowFactor – UNESCO: FNs undervisning og kulturorganisasjon Ann Bamford 2006 ”Quality arts education tends to be characterized by a strong partnership between the schools and outside arts and community organisations. (In other words, it is teachers, artists and the communities which together share the responsibility for the delivery of the programmes.” Side 11.

4 Hva er særegent for Vega? Kunstskolen (kulturskolen) går inn i grunnskolen og gir et tilbud til ALLE elever. Lærere med høy faglig kompetanse. Lærer med lang pedagogisk erfaring og kompetanse Stabile relasjoner over tid – godt samarbeid med kunst- og håndverkslærerne på skolen. Kunstskolen går inn i prosjekt skolen definerer for eksempel Dun- prosjektet. Et likeverdighet mellom pedagoger og kunstutdannede ressurspersoner. Digranes, 2009 - Bamford, 2006,

5 Erfaringer i fra Vega - best-practice models

6 Kulturskolene i et samfunnsperspektiv Tegning er sosialt meningsbærende – vi bekrefter hverandre i et visuelt språk – ”vi hører til” Det demokratiske prosjekt – å forklare og å forstå en arkitekttegning av samfunnshuset – medbestemmelse (Nielsen) Tegning er livskvalitet – å oppleve og uttrykke det som betyr noe (Samuelsen) Tegning er symbol – og dermed pedagogikk – en inngang til læring (tegning, bokstaver, tall, noter, grafer)

7 Tegning er… Å fortelle en historie Å undervise Å lære Å forklare Å skape Å føle Å beskrive Å observere Å registrere Å undersøke Å knytte sammen Å kommunisere Å forestille seg Å utvikle Å huske Å tenke

8 Tegning på Vega: To kasus sammenlignes: formelt kasus/Vega uformelt kasus/Vega FORMELL EKSEMPLARISK UNDERVISNING I VISUELT KONTROLLERT TEGNING UFORMELL VISUELT KONTROLLERT TEGNING 8

9 Eks. August (5. klasse) tegner stilleben med keramikk. Lærer forklarer, tegner og viser på Augusts tegning, ellipsen og overlapping 9

10 Resultater: Overføringer

11 Spor av løpeild-effekten og semi-VK tegning, uformell tegning fire gutter i gruppe 11

12 Barbara og Annette sitter sammen, 5. klasse (FDFo. No.1_i) 12

13 Spor av uformell løpeild-effekt og semi- VK tegning, formell oppgave 7. klasse 13

14 “Røyker’n” – løpeild-effekt / modellering og semi-VK 14

15 ANDRE TENDENSER I DATAMATERIALET: EN TILNÆRMET SKAM OVER Å INNRØMME HERMING I gruppeintervjuene om uformell tegning kom det fram en undervurdering av bruken av VK- tegning og et tilnærmet uttrykk for skam over å “herme” når de snakket med meg. 15

16 Å herme – hermeneutics – å snu noe negativt ladet til noe positivt The term herme is suggested derived from the Greek mythological deity Hermes who was a messenger god between gods, and between gods and mortals (repeating and interpreting messages?) (found in at: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.ht ml). This is also a possible origin of the word hermeneutics (found at: http://en.wikipedia.org/wiki/Hermeneutic s#Etymology)

17 Takk for oppmerksomheten!