Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Faglig ledelse av studieprogrammer ved UiT – Norges arktiske universitet – En gjennomgang Gunnar Grepperud, Frank Holen og Ådne Danielsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Faglig ledelse av studieprogrammer ved UiT – Norges arktiske universitet – En gjennomgang Gunnar Grepperud, Frank Holen og Ådne Danielsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Faglig ledelse av studieprogrammer ved UiT – Norges arktiske universitet – En gjennomgang Gunnar Grepperud, Frank Holen og Ådne Danielsen

2 Bakgrunn I Universitetsstyresak S ”Styring og ledelse av studieprogrammene” ble det vedtatt at alle studieprogram skal være underlagt en faglig programledelse I forarbeidene til universitetsstyresaken ble det satt ned et utvalg som skulle se nærmere på en framtidig arbeids- og ansvarsdeling mellom ulike myndighetsnivåer i det nye fusjonerte universitetet. I sin innstilling foreslo utvalget at den framtidige strukturen burde finne sin form i en modell der tre alternativer til faglig ledelse ble lansert Modellen ble sendt ut på høring og stort sett applaudert Innstillingen ble uten større endringer vedtatt i den nevnte styresaken Vi finner ingen faglig begrunnelse for valg av de ulike modellene i forarbeidene og i styresaken – mer et spørsmål om de modellene som var i bruk kunne la seg videreføre etter fusjonen 2

3 Modellen 3

4 Hva er faglig programledelse? Faglig programledelse innebærer –ansvar for å fremme og koordinere en faglig utvikling av programmet –se til at det er etablert egnede evalueringsmetoder i emnene som inngår, ut fra en vurdering av helheten i programmet (hentet fra utvalgsarbeidet) I intervjuene vektlegges det at faglig programledelse handler om planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av studieprogrammer UTA sier at faglig programledelse innebærer strategisk ansvar, utvikle faglig helhet og sammenheng, personalansvar, økonomisk prioritering innenfor programmet, evaluering og kvalitetsutvikling, internasjonalisering og daglig drift og studentkontakt (verdier i spørreskjemaet) 4

5 Tanker om modellen Modellen som ble vedtatt tok hensyn til de eksisterende løsningene for faglig ledelse ved både Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø Et skille mellom bruk av studieledere eller bruk av programstyrer vektlegges –Studieledermodellen representerer en form for profesjonalisering av lederrollen. Man ansettes og får avsatt en prosentvis andel av stillingen til denne oppgaven (var den vanligste løsningen ved Høgskolen i Tromsø) –Programstyremodellen er mer kollegialt orientert. Ledelse på omgang Modellen som ble vedtatt er åpen. Det vil si at den er mindre spesifikk på hva slags organisering av faglig ledelse fakulteter og institutter bør/skal velge Modellen er ikke i nevneverdig presis med tanke på hva den egentlig tar opp i seg av tema og muligheter for ledelse, styring og organisering. Er det egentlig faglig ledelse av studieprogram som adresseres som tema? –Modellen er kanskje å forstå som en åpen instruks om struktur, mer enn en modell om faglig ledelse? 5

6 Kartlegging av praksis (ikke evaluering!) En spørreskjemaundersøkelse ble gjennomført i 2012 –Kartlegging av hvilken modell for faglig ledelse som anvendes på gjeldende studieprogrammer –Kartlegging av oppgaver som tilfaller programledelsen –Det er registrert inn 96 studieprogrammer. Disse er fordelt på 48 programstyrer. –Kvaliteten på svarene varierer Vi har fått i oppdrag å summere opp denne kartleggingen. –I tillegg har vi hatt samtaler med representanter for fakulteter/institutter og studieprogramledere for å få noe mer ”kjøtt på beinet” Fra NT-fak: Arvid Aanstad, Ann-Tove Eriksen, Trygve Johnsen, Arne O. Smalås og Inger Johanne Lurås Fra BFE: KathrineTveiterås, Geir Rudolfsen, John Derek Clark Fra HSL: Torunn Berg Johansen, Fredrik Fagertun, Anne Kjøsnes, Cathrine Theodorsen, og Olav Skare Fra Helsefak: Kirsti Hokland, Gunbjørg Svineng, Janne Erikke Mjelle og Marta Grongstad, 6

7 Modellens mulige varianter Modellen anvendes på flere måter. Følgende versjoner kan tenkes: Styringsmodell: Ledet av: Instituttstyre er programstyre Oppnevnt programstyre Ingen programstyre Instituttleder Oppnevnt programstyreleder Prodekan for undervisning Studieleder 7

8 Programstyremodellen der instituttleder/prodekan leder programstyret FakultetAntall programstyrer NT- fakultetet8 Helsefak*4 Kunstfak2 HSL-fak1 Juridisk fakultet**1 I alt16 8

9 Programstyremodellen med egen oppnevnt programstyreleder FakultetAntall programstyrer Helsefak4 (odontologi, IMB, telemed og ISM) BFE1 (Bachelor i matematikk og finans) HSL16 I alt21 9

10 Studieledermodellen I alt 20 studieprogrammer er registrert her. –HSL/lærerutdanning og pedagogikkfaget 100% hos førskolelærerutdanning, masterutdanning 5-10, allmennlærerudanning, praktisk-estetisk utdanning og EVU 50% hos pedagogikk, og master lærerutdanning 1-7 –NT/Ingeniørutdanning (IIS og flygerutdanningen) % stilling –Helsefak (profesjonsutdanningene) Master i helsefag, bachelor i helsefag, bachelor i tannpleie alle fra % studieleder Farmasi har en egen stilling som programkoordinator (Sykepleie har nå fått programstyre etter fusjon med Finnmark) De fleste fagene her kommer fra tidligere Høgskolen i Tromsø 10

11 Program som er flerfaglig Studier som gis på tvers av institutter, fakulteter og institusjoner –Erasmus mundus Master’s in Human Rights Practice –Lektorutdanning i realfag? –Sivilingeniørstudiet i energi, klima og miljø –Profesjonsstudiet i medisin –MBA - erfaringsbasert –Etc. 11

12 Oppgavekartleggingen Følgende oppgaver ble verdisatt i spørreskjemaundersøkelsen –Overordnet strategisk ansvar –Utvikle faglig helhet og sammenheng mellom delene/emnene i programmet –Personalansvar –Økonomiske prioriteringer innenfor programmet –Evaluering og kvalitetsutvikling –Internasjonalisering/utveksling i programmet –Daglig drift og studentkontakt –Annet 12

13 Oppgaver samlet Antall programstyrer/studieledereOppgaver 18Overordnet strategisk ansvar 38 Utvikle faglig helhet og sammenheng mellom delene/emnene i programmet 24Personalansvar 28 Økonomiske prioriteringer innenfor programmet 48Evaluering og kvalitetsutvikling 42 Internasjonalisering/utveksling i programmet 37Daglig drift og studentkontakt 2Annet 13

14 Oppgaver der programstyre ledes av instituttleder/prodekan (Samlet svar for alle) Antall programstyrerOppgave 9Overordnet strategisk ansvar 11Utvikle faglig helhet og sammenheng mellom delene/emner i programmet 6Personalansvar 9Økonomiske prioriteringer 12Evaluering og kvalitetsutvikling 10Internasjonalisering/utveksling i programmet 8Daglig drift 2Annet* (program oppgis å ha rådgivende funksjon (Ingeniør), Instituttleder har ansvar for alle oppgaver (kunstakademiet) 14

15 Oppgaver der programstyre ledes av oppnevnt person HSL: Antall programstyrerOppgave 7Overordnet strategisk ansvar 11Utvikle faglig helhet og sammenheng mellom delene/emner i programmet 0Personalansvar 1Økonomiske prioriteringer 13Evaluering og kvalitetsutvikling 9Internasjonalisering/utveksling i programmet 8Daglig drift 0Annet 15

16 Oppgaver der programstyre ledes av oppnevnt person Helsefak Antall programstyrerOppgave 0Overordnet strategisk ansvar 4Utvikle faglig helhet og sammenheng mellom delene/emner i programmet 0Personalansvar 1Økonomiske prioriteringer 4Evaluering og kvalitetsutvikling 4Internasjonalisering/utveksling i programmet 2Daglig drift 0Annet 16

17 Oppgaver ved bruk av studieledermodellen. Lærerutdanningene Antall studieledereOppgave 6Overordnet strategisk ansvar 6Utvikle faglig helhet og sammenheng mellom delene/emner i programmet 6Personalansvar 6Økonomiske prioriteringer 6Evaluering og kvalitetsutvikling 6Internasjonalisering/utveksling i programmet 6Daglig drift 0Annet 17

18 Oppgaver ved bruk av studieledermodellen. NT Fak : gjelder spesifikt IIS (videreført modell fra HiTØ) Antall studieledereOppgave 0Overordnet strategisk ansvar 9Utvikle faglig helhet og sammenheng mellom delene/emner i programmet 9Personalansvar 9Økonomiske prioriteringer 9Evaluering og kvalitetsutvikling 9Internasjonalisering/utveksling i programmet 9Daglig drift 0Annet 18 Studielederfunksjonen utgjør fra 20 til 50% stilling

19 Oppgaver ved bruk av studieledermodellen. Helsefak (4 studieprogram) Antall studieledereOppgave 2Overordnet strategisk ansvar 4Utvikle faglig helhet og sammenheng mellom delene/emner i programmet 3Personalansvar 2Økonomiske prioriteringer 4Evaluering og kvalitetsutvikling 4Internasjonalisering/utveksling i programmet 4Daglig drift 0Annet 19

20 Mer kjøtt på analysebeinet – intervjuene I hvor stor grad speiler de modellene som er i anvendelse en vektlegging av faglig ledelse? Hva kan forstås med faglig ledelse? –Strategisk faglig ledelse I hvor stor grad vies tid til å arbeide mer overordnet og strategisk med de studieprogrammer som gis, som burde gis, som det er interesse og et marked for? Etc. –Pedagogisk-didaktisk ledelse Hvor ofte settes problemstillinger om bruk av læremidler, pedagogiske metoder, bruk av IKT /digitale læremidler på dagsorden i de fora for faglig ledelse som er i bruk? –Administrasjon: I hvor stor grad har studieledere og programstyreledere hånd om daglig administrasjon? 20

21 Hva forklarer variasjon? Tradisjon, utviklingshistorie (arv fra gammelt av…) Kompleksitet (tverrfaglighet, flerfaglighet, praksis) Volum (studentantall) Kultur (Kultur for utdanning versus kultur for forskning) Ressurser (personell, økonomi, kompetanse) 21

22 Tanker om instituttleder som programstyreleder Best ved mindre og oversiktlige studieprogram Der det er lav faglig kompleksitet kan denne modellen fungere –Er da en god driftsmodell? Bidrar til koordinering og styring, god daglig drift… Stabilitet og langsiktighet avhenger av hvor lenge man er i stillingen (bedre enn oppnevnt…) Kan gi god dialog med fakultetsledelse Er personavhengig for å kunne virke godt Den fremste blant «likemenn» – er dette en god modell for utvikling og styring av undervisning? Kollegial lojalitet står i veien for de vanskelige beslutningene? Tids-, arbeids-, og ressursklemma er en tydelig svakhet her. 22

23 Tanker om oppnevnt programstyreleder Fungerer som koordinator der flere fag er involvert Kan avlaste instituttleder Begrensede vilkår for utøvelse av rollen – ingen meritterende opplegg Variabel interesse for posisjonen Emneansvarlige synes å ha større innflytelse på det som tilbys studentene i det daglige. Rollen ser ut til å være betydelig mindre framtredende enn hva modellens vektlegging av den indikerer Uklar rolleoppfatning –NB: her baserer vi oss på primært HSL-erfaringer. 23

24 Tanker om studielederløsningen Flere betegnelser brukes: studieleder/studiekoordinator/undervisningsleder/undervisningsansvarlig Utgjør gjerne % stillinger Gjelder undervisningsintensive profesjonsstudier (tidligere høgskoleutdanninger, samt farmasi og odontologi) Representer et helhetlig grep om studieprogrammer Studieleder kombinert med en fast gruppe undervisere gir positiv gevinst Er en profesjonalisering av faglig programledelse Bidrar til stabilitet og langsiktighet I varierende grad førstestillingskompetanse For stort totalansvar kan føre at funksjonen kan bli overbelastet, mer lik instituttlederrollen Sterke studieledere kan gå på bekostning av helhetsvurderinger på instituttnivået 24

25 Tanker om selve programstyret Et nødvendig fora der instituttstyrer ikke finnes Er primært opptatt av mer overordnede problemstillinger –Evaluering (questback…) –Studieplanarbeid –Koordinering ved flerfaglighet Møtes i snitt 1-2 ganger per semester (?) Fungerer ikke som fagforum Mest passiv/legitimerende minst dynamisk/styrende Programstyrets kompetanse synes begrenset ved flerfaglige og tverrfaglige program Et verv som det delvis er problematisk å rekruttere til – særlig studenter og ikke minst få studenter til å møte opp 25

26 Utfordringer Hva er idealer og hva er realiteter i den daglige ledelse, organisering og styring av studieprogrammer? Det er nødvendig å skille mellom formell og mer operativ faglig ledelse –Er modellene og de rammene de gir gode? –Finnes det bedre måter å praktisere modellene på, eller må man forandre på modellene? –Eller er dagens situasjon god nok? –Hva slags modell synes å fungere best ut fra våre definisjoner av faglig ledelse? Studieledermodellen? (Skårer best når vi spør, men vi har ikke evaluert!) Bør vi først se på hva slags hensyn vi vil ivareta, før vi sier noe om valg av modell/organisatoriske løsninger? –Hva skal vi gjøre for å bli bedre? 26

27 Eksempel på praksis (sykepleie) 27 Instituttleder Programstyre sykepleie (ledet av studieleder) Studieleder Nestleder (60%) Kullansvarlig (600/550 t) Kontaktlærere Praksisveiledere Internasjonalt ansvarlig (20%) Praksisansvarlig (100%)

28 Oppsummering og videre arbeid? Vi ser på dette som et forarbeid – modellene som er kartlagt byr på utfordringer Det bør utvikles noen grunnleggende prinsipper for hva vi ønsker å oppnå –Nærhet –Interesse –Kollektivitet –Kompetanse –Stabilitet –Økonomi Disse prinsippene må nedfelles og danne grunnlag for en revisjon av det systemet som er formalisert i dag Utdanningsledelse i høyere utdanning bør adresseres som eget tema ved UiT? Forholdet mellom sentralt belønningssystem/økonomisk incitament (studiepoengproduksjon) og faglig innsats bør vurderes? Hva slags meritterende systemer vil sikre UiT sine inntekter framover? Etc. Arbeide videre med utgangspunkt i noen utvalgte case? Kvalitet i utøvelse 28


Laste ned ppt "Faglig ledelse av studieprogrammer ved UiT – Norges arktiske universitet – En gjennomgang Gunnar Grepperud, Frank Holen og Ådne Danielsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google